2 Krønikebok 33:13
Han bad til ham, og Gud hørte hans bønn, og han lot ham vende tilbake til Jerusalem og til sitt rike. Da forsto Manasseh at HERREN virkelig var Gud.
Han bad til ham, og Gud hørte hans bønn, og han lot ham vende tilbake til Jerusalem og til sitt rike. Da forsto Manasseh at HERREN virkelig var Gud.
og han ba til ham. Da lot Herren seg bevege, hørte hans bønn og førte ham tilbake til Jerusalem og til hans kongedømme. Da skjønte Manasse at Herren er Gud.
Han ba til ham, og Herren lot seg bønnhøre; han hørte hans bønn og førte ham tilbake til Jerusalem, til hans kongedømme. Da skjønte Manasse at Herren er Gud.
Han ba til ham, og Herren lot seg bønnfalle og hørte hans bønn. Han førte ham tilbake til Jerusalem, til hans kongedømme. Da skjønte Manasse at Herren er Gud.
Han ba til ham, og han lot seg ile til med sin bønn og hørte på hans rop om nåde. Og han førte ham tilbake til Jerusalem, til hans kongedømme. Da forsto Manasse at Herren er Gud.
Han ba til ham, og han lot seg overtale, og hørte hans bønn og førte ham tilbake til Jerusalem i hans kongedømme. Da forsto Manasse at Herren er Gud.
Og ba til ham; og Gud viste barmhjertighet over ham, hørte hans bønn, og førte ham tilbake til Jerusalem, inn i hans kongedømme. Da visste Manasse at Herren var Gud.
Han ba til ham, og Gud hørte bønnen og førte ham tilbake til Jerusalem og hans rike. Da visste Manasse at Herren var Gud.
Han ba til Gud, og Gud lot seg bevege og hørte hans bønn og førte ham tilbake til hans rike i Jerusalem. Da innså Manasse at Herren er Gud.
Og han ba til Ham, og Herren var nådig mot ham, hørte hans bønn og førte ham tilbake til Jerusalem og hans kongedømme. Da forstod Manasse at Herren er Gud.
Og han ba til Ham, og Herren var nådig mot ham, hørte hans bønn og førte ham tilbake til Jerusalem og hans kongedømme. Da forstod Manasse at Herren er Gud.
Han ba til ham, og Gud lot seg bevege av ham, hørte hans bønn og lot ham vende tilbake til sitt rike i Jerusalem. Da forsto Manasse at Herren var den sanne Gud.
He prayed to Him, and the LORD was moved by his entreaty and heard his plea. He brought Manasseh back to Jerusalem and to his kingdom. Then Manasseh knew that the LORD is God.
Han ba til ham, og Gud lot seg bevege av hans bønn, hørte hans anger og førte ham tilbake til Jerusalem og til hans rike. Da visste Manasse at Herren er Gud.
Ja han bad til ham, og han bønhørte ham og hørte hans Bøn, og førte ham tilbage til Jerusalem, til hans Rige; da kjendte Manasse, at Herren han var Gud.
And prayed unto him: and he was intreated of him, and heard his supplication, and brought him again to Jerusalem into his kingdom. Then Manasseh knew that the LORD he was God.
Han ba til Herren, og Gud lot seg bevege av hans bønn, hørte hans bønn og førte ham tilbake til Jerusalem til sitt rike. Da forstod Manasse at Herren virkelig er Gud.
And he prayed to him, and he was entreated of him and heard his supplication, and brought him back to Jerusalem into his kingdom. Then Manasseh knew that the LORD was God.
Han bad til ham; og Gud ble beveget av hans bønn og hørte hans inntrengende bønn, og førte ham tilbake til Jerusalem og hans kongedømme. Da innså Manasse at Herren er Gud.
Han ba til Ham, og Han ble beveget av hans bønn og hørte hans ydmyke rop og førte ham tilbake til Jerusalem, til hans kongedømme. Da innså Manasse at Herren er Gud.
Han ba til Ham, og Han lot seg bevege av ham, hørte hans bønn, og førte ham tilbake til Jerusalem i sitt rike. Da forsto Manasse at Herren var Gud.
Han bad til Gud, og i svar på hans bønn lot Gud ham vende tilbake til Jerusalem og til sitt rike. Da forstod Manasse at Herren var Gud.
And he prayed{H6419} unto him; and he was entreated{H6279} of him, and heard{H8085} his supplication,{H8467} and brought him again{H7725} to Jerusalem{H3389} into his kingdom.{H4438} Then Manasseh{H4519} knew{H3045} that Jehovah{H3068} he was God.{H430}
And prayed{H6419}{(H8691)} unto him: and he was intreated{H6279}{(H8735)} of him, and heard{H8085}{(H8799)} his supplication{H8467}, and brought him again{H7725}{(H8686)} to Jerusalem{H3389} into his kingdom{H4438}. Then Manasseh{H4519} knew{H3045}{(H8799)} that the LORD{H3068} he was God{H430}.
and prayed and besoughte him. Then herde he his prayer, and broughte him agayne to Ierusalem to his kyngdome. And Manasses knewe that the LORDE is God.
And prayed vnto him: and God was entreated of him, and heard his prayer, and brought him againe to Ierusalem into his kingdome: then Manasseh knewe that the Lorde was God.
And made intercession to him: and God was intreated of him, and hearde his prayer, and brought him againe to Hierusalem into his kingdome: and then Manasse knewe that the Lorde was God.
And prayed unto him: and he was intreated of him, and heard his supplication, and brought him again to Jerusalem into his kingdom. Then Manasseh knew that the LORD he [was] God.
He prayed to him; and he was entreated of him, and heard his supplication, and brought him again to Jerusalem into his kingdom. Then Manasseh knew that Yahweh he was God.
and prayeth unto Him, and He is entreated of him, and heareth his supplication, and bringeth him back to Jerusalem, to his kingdom, and Manasseh knoweth that Jehovah -- He `is' God.
And he prayed unto him; and he was entreated of him, and heard his supplication, and brought him again to Jerusalem into his kingdom. Then Manasseh knew that Jehovah he was God.
And he prayed unto him; and he was entreated of him, and heard his supplication, and brought him again to Jerusalem into his kingdom. Then Manasseh knew that Jehovah he was God.
And made prayer to him; and in answer to his prayer God let him come back to Jerusalem and to his kingdom. Then Manasseh was certain that the Lord was God.
He prayed to him; and he was entreated by him, and heard his supplication, and brought him again to Jerusalem into his kingdom. Then Manasseh knew that Yahweh was God.
When he prayed to the LORD, the LORD responded to him and answered favorably his cry for mercy. The LORD brought him back to Jerusalem to his kingdom. Then Manasseh realized that the LORD is the true God.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9 Så førte Manasseh Juda og innbyggerne i Jerusalem på villspor, og de gjorde enda verre enn hedningene, som HERREN hadde utslettet foran Israels barn.
10 Og HERREN talte til Manasseh og hans folk, men de ville ikke høre etter.
11 Derfor sendte HERREN over dem ledende offiserer fra Assyriens hær, som tok Manasseh midt blant tornebuskene, bandt ham med lenker og førte ham til Babylon.
12 Og da han var i nød, vendte han seg til HERREN, sin Gud, og ydmyket seg sterkt for sine fedres Gud.
17 Likevel fortsatte folket å ofre ved de høye stedene, men de ofret kun til HERREN, deres Gud.
18 Resten av Manasses gjerninger, hans bønn til sin Gud, og ordene til profetene som talte til ham i navnet til HERREN, Israels Gud, er skrevet ned i Israels kongers bok.
19 Også hans bønn, hvordan Gud lot seg formane av ham, og alle hans synder, overtredelser og stedene der han hadde reist høye steder, satt opp lunde og billedstøtter, før han ble ydmyket – se, disse er skrevet blant profetenes ord.
20 Slik hvilte Manasseh med sine forfedre, og de begravde ham i sitt eget hus; hans sønn Amon regjerte deretter i hans sted.
15 Og Hiskia bad til Herren og sa:
6 Kongen svarte Guds mann: «Be nå for Herrens ansikt, din Gud, og be for meg, så jeg kan få hånden min tilbake.» Guds mann bed til Herren, og kongens hånd ble straks gjenopprettet, slik som den var før.
20 «Derfor, Herre vår Gud, frels oss fra hans hånd, så alle jordens riker kan få vite at du, og du alene, er Herren.»
21 Da sendte Jesaja, Amoss' sønn, til Hiskia og sa: «Slik sier Herren, Israels Gud: Siden du har bedt til meg mot Sennacherib, assyrerkongen,
2 Da vendte han ansiktet mot veggen og bad til HERREN, og sa:
3 «Jeg ber deg, HERREN, husk nå hvordan jeg har vandret foran deg i sannhet og med et upåklagelig hjerte, og har gjort det som er godt i dine øyne.» Og Hiskia gråt bittert.
26 Likevel avsto ikke Herren fra sin intense vrede, med hvilken hans sinne var tent mot Juda på grunn av alle de fornærmelser Manasseh hadde påført ham.
19 Derfor, o HERRE, vår Gud, bønnfaller jeg deg: Frel oss fra hans hender, så alle jordens riker kan få vite at du, og du alene, er HERRENS Gud.
20 Da sendte Jesaja, Amoz’ sønn, et bud til Esekias og sa: «Slik sier HERREN, Israels Gud: Det du har bedt meg om angående Sennakeryb, den assyriske kongen, har jeg hørt.»
23 Så vi fastet og bønnfalt vår Gud om dette, og han hørte oss.
1 Manasseh var tolv år da han begynte å regjere, og han regjerte i femtifem år i Jerusalem:
2 Men han gjorde det som var ondt i HERRENS øyne, lik hedningenes grufullheter, de samme som HERREN hadde kastet ut foran Israels barn.
2 Da vendte Hiskia ansiktet mot veggen og ba til HERREN,
3 og sa: «Husk nå, HERREN, jeg ber deg, hvordan jeg har vandret for deg med oppriktighet og et rent hjerte, og handlet etter alt som er godt i dine øyne.» Hiskia gråt sterkt.
3 Sannelig, etter Herrens befaling kom dette over Juda, for å fjerne dem fra hans åsyn, på grunn av Manasses synder, alt etter alt han gjorde.
37 Hør meg, Herre! Hør meg, så dette folket kan få vite at du er Herren Gud og at du har vendt deres hjerter tilbake til deg.
17 Er ikke resten av Manasses gjerninger, alt det han gjorde, og hans synder, nedtegnet i krønikene om kongene i Juda?
15 Så vendte han tilbake til Guds mann sammen med hele sitt følge og sto foran ham. Han sa: 'Se, nå vet jeg at det bare finnes en Gud på jorden – og han er i Israel. Derfor, ta imot en velsignelse fra din tjener.'
9 Han sa til dem: «Slik taler Herren, Israels Gud, for hvem dere sendte meg for å fremsette deres bønn for ham:
4 Men da de, midt i sin nød, vendte seg til HERREN, Israels Gud, og søkte ham, ble han funnet av dem.
20 Av den grunn bad kong Hiskia og profeten Jesaja, Amoz' sønn, og ropte til himmelen.
5 Jeg sa: 'Jeg ber deg, Herre, himmelens Gud, den store og fryktinngytende Gud, som holder sin pakt og utøver barmhjertighet mot dem som elsker ham og følger hans bud:'
15 Esekias ba for HERREN og sa: «O HERRE, Israels Gud, du som bor mellom keruber, du er den eneste Gud i alle jordens riker; du har skapt himmel og jord.»
4 Men Jehoahaz vendte seg til Herren i bøn; og Herren hørte ham, for han så den undertrykkelse Israel led på grunn av den syriske kongens makt.
30 da, hør fra din bolig i himmelen, og tilgi, og døm hver enkelt etter alt det gode og onde i hans hjerte, for du alene kjenner menneskenes hjerter.»
12 Da han ydmyket seg, tok Herrens vrede fra ham, slik at han ikke ble fullstendig ødelagt; også i Juda gikk det bra.
14 Etter dette bygde han en mur utenfor Davids by, på vestsiden av Gihon, i dalen, helt fram til inngangen ved Fiskelukten. Han omkranset Ophel, reiste en mur av meget stor høyde, og satte krigsledere i alle de inngjerdede byene i Juda.
27 «Fordi ditt hjerte var ømt, og du ydmyket deg for Gud da du hørte hans ord mot dette stedet og dets innbyggere, og du rev dine klær og gråt for meg, har jeg hørt deg, sier Herren.»
8 Da bad Manoah til Herren og sa: 'Herre min, la den mann av Gud du sendte, komme tilbake til oss og lære oss hva vi skal gjøre med barnet som skal bli født.'
19 «Drepte Hiskia, konge i Juda, og hele Juda ham da? Fryktet han ikke HERREN og ba ham om nåde, slik at HERREN omvendte seg fra det onde han hadde talt imot dem? Slik kunne vi selv tiltrekke oss stor ulykke.»
39 da, hør fra himmelen, fra din bolig, deres bønn og påkallelser, stå opp for deres sak, og tilgi ditt folk som har syndet mot deg.»
23 Og den gangen ba jeg Herren og sa:
19 «Se derfor til bønnene og anropene fra din tjener, å, Herren, min Gud, og lytt til den bønn og det rop din tjener retter mot deg.»
33 «Når ditt folk Israel blir slått ned for fienden, fordi de har syndet mot deg, og når de vender tilbake til deg, bekjenner ditt navn, ber og fremfører sin bønn for deg i dette huset:
34 da, hør i himmelen og tilgi synderne til ditt folk Israel, og før dem tilbake til det landet du gav deres fedre.»
20 Og Herren hørte Hiskia og helbredet folket.
18 «Men til kongen av Juda som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Slik sier Herren, Israels Gud, om ordene du har hørt:
19 «Fordi ditt hjerte var inderlig, og du ydmyket deg for Herren da du hørte det jeg sa mot dette stedet og dets innbyggere, om at de skulle bli en ødeleggelse og en forbannelse, og fordi du rev dine klær og gråt for meg; jeg har hørt deg, sier Herren.»
11 Deretter samlet disse mennene seg og fant Daniel i bønn, idet han på nytt fremstilte sin anmodning til sin Gud.
25 da, hør fra himmelen og tilgi synder for ditt folk Israel, og før dem tilbake til landet du ga dem og deres fedre.»
9 Men de lyttet ikke, og Manasses forledet dem til å gjøre enda mer ondt enn de folkeslag som HERREN hadde ødelagt for Israels barn.