Esra 8:23
Så vi fastet og bønnfalt vår Gud om dette, og han hørte oss.
Så vi fastet og bønnfalt vår Gud om dette, og han hørte oss.
Så fastet vi og ba vår Gud om dette, og han bønnhørte oss.
Så fastet vi og ba vår Gud om dette, og han bønnhørte oss.
Så fastet vi og ba vår Gud om dette, og han bønnhørte oss.
Så vi fastet og ba vår Gud om dette, og Han hørte vår bønn.
Så vi fastet og bad til vår Gud om dette, og han bønnhørte oss.
Så fastet vi og ba vår Gud om dette: og han lot seg bønnhøre av oss.
Så vi fastet og ba til Gud om dette, og han hørte vår bønn.
Så vi fastet og ba til vår Gud for dette, og Han hørte våre bønner.
Så vi fastet og bad vår Gud for dette, og han bønnhørte oss.
Så vi fastet og bad vår Gud for dette, og han bønnhørte oss.
Så fastet vi og bønnfalt vår Gud om dette, og han bønnhørte oss.
So we fasted and prayed to our God about this, and He answered our prayer.
Så vi fastet og ba til vår Gud om dette, og han hørte oss.
Saa fastede vi og søgte Saadant hos vor Gud, og han bønhørte os.
So we fasted and besought our God for this: and he was intreated of us.
Så vi fastet og ba vår Gud om dette, og han bønnhørte oss.
So we fasted and prayed to our God for this, and he answered us.
Så fastet vi og ba til vår Gud om dette, og han hørte vår bønn.
Og vi fastet og søkte vår Gud for dette, og Han bønnhørte oss.
Så vi fastet og bad til vår Gud om dette, og han bønnhørte oss.
Så fastet vi og ba til vår Gud om dette, og han hørte vår bønn.
So we fasted{H6684} and besought{H1245} our God{H430} for this: and he was entreated{H6279} of us.
So we fasted{H6684}{(H8799)} and besought{H1245}{(H8762)} our God{H430} for this: and he was intreated{H6279}{(H8735)} of us.
So we fasted, and soughte this at oure God, and he herde us.
So we fasted, aud besought our God for this: and he was intreated of vs.
So we fasted, and besought our God for this, and he was entreated of vs.
So we fasted and besought our God for this: and he was intreated of us.
So we fasted and begged our God for this: and he was entreated of us.
And we fast, and seek from our God for this, and He is entreated of us.
So we fasted and besought our God for this: and he was entreated of us.
So we fasted and besought our God for this: and he was entreated of us.
So we went without food, requesting our God for this: and his ear was open to our prayer.
So we fasted and begged our God for this: and he was entreated of us.
So we fasted and prayed to our God about this, and he answered us.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21 Da kunngjorde jeg en faste ved Ahava-elven, for at vi skulle ydmyke oss for vår Gud og søke etter hans rette vei for oss, våre små og alt vårt gods.
22 For jeg var flau for å be kongen om en styrke av soldater og ryttere for å hjelpe oss mot fienden underveis, siden vi hadde fortalt ham: Vår Guds hånd er over de som søker ham for det gode, men hans makt og vrede er mot dem som forlater ham.
9 Likevel vendte vi oss til vår Gud i bønn, og vi satte vakt dag og natt mot dem.
4 Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned, gråt og sørget i flere dager, fastet og bad for den himmelske Gud.
5 Jeg sa: 'Jeg ber deg, Herre, himmelens Gud, den store og fryktinngytende Gud, som holder sin pakt og utøver barmhjertighet mot dem som elsker ham og følger hans bud:'
13 Som det står skrevet i Moses’ lov, har alt dette ondt rammet oss; likevel vendte vi oss ikke til Herren, vår Gud, i bønn for å vende om fra våre synder og fatte din sannhet.
3 Jeg vendte mitt ansikt mot Herren, min Gud, for å søke ham gjennom bønn og påkallelser, med faste, sekkklær og aske.
8 Og nå, et kort øyeblikk, har HERREN, vår Gud, vist oss nåde ved å la en rest overleve som kan unnslippe og gi oss et feste i hans hellige sted, slik at vår Gud kan opplyse våre øyne og gi oss en oppvåkning midt i vårt fangenskap.
9 For vi var treller, men vår Gud har ikke forlatt oss i vårt fangenskap; han har vist oss nåde for Persias kongers øyne, for å gi oss livskraft, gjenreise Guds hus, reparere ruinene og sette opp en mur i Juda og i Jerusalem.
10 Og nå, o vår Gud, hva skal vi si videre? For vi har forlatt dine bud,
4 Kongen spurte meg: «Hva er det du ber om?» Og jeg vendte meg til himmelens Gud i bønn.
31 Vi dro da fra Ahava-elven den tolvte dagen i den første måneden for å gå til Jerusalem. Vår Guds hånd var over oss, og han frelste oss fra fiendens hender og fra de som lurte langs veien.
32 Vi kom til Jerusalem og oppholdt oss der i tre dager.
17 Derfor, Herre, vår Gud, hør din tjeners bønn og påkallelser, og la ditt ansikt skinne over ditt øde helligdom, for Herrens skyld.
18 Å, min Gud, bøy ditt øre og hør; åpne dine øyne og se våre ødelagte tilstander og den by som bærer ditt navn; for vi fremlegger ikke våre påkallelser for deg på grunn av vår egen rettferdighet, men på grunn av din store miskunn.
24 Deretter utpekte jeg tolv av de øverste prestene, Sherebiah, Hashabiah og ti av deres brødre.
4 de ba oss inderlig om at vi skulle motta gaven og delta i fellesskapet med tjenesten for de hellige.
23 Og den gangen ba jeg Herren og sa:
2 De sa til profeten Jeremias: «La vår bønn bli hørt av deg, og be for oss til Herren, din Gud, for dette gjenværende fåtalet – for slik dine øyne ser, er vi bare noen få igjen av mange.»
3 At Herren, din Gud, skal vise oss den vei vi skal gå, og hva vi bør gjøre.
13 Og til tross for alt som har rammet oss på grunn av våre onde gjerninger og vår store synd, ser vi at du, vår Gud, har straffet oss mildere enn det våre overtredelser fortjente, og du har gitt oss en slik utløsing som dette;
32 Nå, vår Gud, den store, den mektige og den fryktinngytende, som holder sin pakt og sin miskunn, la ikke all den elendighet som har rammet oss – våre konger, prinser, prester, profeter, fedre og alt ditt folk, siden kongene i Assyria til i dag – virke liten for deg.
33 Du er imidlertid rettferdig i alt som har rammet oss; for du handlet rett, mens vi handlet ondt.
12 Og da han var i nød, vendte han seg til HERREN, sin Gud, og ydmyket seg sterkt for sine fedres Gud.
13 Han bad til ham, og Gud hørte hans bønn, og han lot ham vende tilbake til Jerusalem og til sitt rike. Da forsto Manasseh at HERREN virkelig var Gud.
9 Og nå, jeg ber dere, anmod Gud om at han vil være nådig mot oss – dette er på grunn av dere. Vil han ta dere til sitt hjerte? Slik sier Herren Hærskarers Herre.
1 Nå, på den tjugofjerde dagen i denne måneden, samlet Israels barn seg med faste, iført sekkeklær og med jord over seg.
8 La det være kjent for kongen at vi har ankommet Judea-provinsen, til det store Guds hus, som er bygget med store steiner og der treverk er lagt i murene, og at dette arbeidet skrider raskt frem og trives i deres hender.
9 Da spurte vi de eldste og sa: 'Hvem har beordret dere å bygge dette huset og å reise disse murene?'
18 Jeg fortalte dem om min Guds gode hånd over meg, og om kongens ord til meg. De svarte: «La oss reise oss og bygge!» og samlet seg for å sette i gang med det gode arbeidet.
9 Til Herren, vår Gud, tilhører miskunn og tilgivelse, selv om vi har gjort opprør mot ham.
20 Og mens jeg talte, ba og bekjente min synd og mitt folks synd, Israel, og fremla min påkallelse for Herren, min Gud, for mitt Guds hellige fjell;
47 men om de, mens de er i fangenskap, grunner over sin situasjon, angrer og ber deg med oppriktig hjerte, og sier: ‘Vi har syndet, vi har handlet ondt, vi har gjort det som er galt,’
28 og som har vist meg miskunn for kongen, hans rådgivere og alle kongens mektige fyrster. Jeg ble styrket da Herrens hånd hvilte over meg, og jeg samlet ledende menn fra Israel til å dra opp med meg.
15 Og nå, Herre, vår Gud, som med sterk hånd førte ditt folk ut av landet Egypt og gjorde deg berømt slik det er til i dag, har vi syndet; vi har handlet ondt.
2 Spør, jeg ber deg, HERREN for oss; for Nebukadnesar, kongen av Babylon, fører krig mot oss, om det viser seg at HERREN vil handle med oss i overensstemmelse med alle sine underfulle gjerninger, slik at han kan reise seg mot oss.
2 Da gikk de bort til Zerubbabel og de ledende fedrene, og sa til dem: 'La oss bygge sammen med dere, for vi søker deres Gud slik som dere gjør, og vi har ofret til ham helt siden kong Esarhaddon av Assur, som førte oss hit.'
6 Og jeg sa: «O min Gud, jeg skammer meg og rødmer for å løfte mitt ansikt mot deg, for våre synder har vokst over oss, og våre overtredelser har nådd himmelen.»
1 Da Ezra hadde bedt og bekjent sine synder, mens han gråt og falt ned for Guds hus, samlet det seg en stor forsamling av menn, kvinner og barn fra Israel, for folket gråt inderlig.
11 Herre, jeg ber deg, la ditt øre nå lytte til bønnen til din tjener og til bønnene til dine tjenere som frykter ditt navn. Velgjøren, jeg ber deg, din tjener i dag, og vis ham din miskunn for denne mannens øyne, for jeg var kongens vinkeeper.
12 «Herre, vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi har ingen makt mot denne enorme hærskaren som kommer mot oss, og vi vet ikke hva vi skal gjøre; våre øyne er kun vendt mot deg.»
9 Han sa til dem: «Slik taler Herren, Israels Gud, for hvem dere sendte meg for å fremsette deres bønn for ham:
18 Ved den gode hånd til vår Gud over oss, førte de en innsiktsfull mann, av Mahlis sønner, en sønn av Levi, Israels sønn; og Sherebiah med sine sønner og brødre, til sammen 18.
8 Husk ikke våre tidligere overtramp mot oss; la din milde miskunn raskt komme oss til unnsetning, for vi har falt meget ned.
4 Hør, vår Gud, for vi er foraktet; vend deres forakt mot dem selv, og la dem bli tatt som bytte i fangenskapets land.
9 «Om ondt skulle ramme oss – enten ved sverdets død, dom, pest eller hungersnød – og vi står her foran dette huset og i din nærhet (for ditt navn er i dette huset) og roper til deg i vår nød, da vil du uten tvil høre oss og hjelpe.»
11 Deretter samlet disse mennene seg og fant Daniel i bønn, idet han på nytt fremstilte sin anmodning til sin Gud.
20 «For dere var troløse i deres hjerter da dere sendte meg til Herren, deres Gud, og sa: 'Be for oss til Herren, vår Gud, og la oss få høre alt Herren, vår Gud, måtte si, så vi kan handle etter det.'»
12 De svarte: 'Vi skal gjenopprette alt og kreve ingenting av dem; vi vil gjøre som du sier.' Deretter kalte jeg til meg prestene og lot dem avlegge en ed om å holde dette løftet.