Dommerne 13:8
Da bad Manoah til Herren og sa: 'Herre min, la den mann av Gud du sendte, komme tilbake til oss og lære oss hva vi skal gjøre med barnet som skal bli født.'
Da bad Manoah til Herren og sa: 'Herre min, la den mann av Gud du sendte, komme tilbake til oss og lære oss hva vi skal gjøre med barnet som skal bli født.'
Da ba Manoa til Herren og sa: Å, Herre, la den gudsmannen du sendte, komme til oss igjen og lære oss hva vi skal gjøre med barnet som skal bli født.
Da ba Manoa til Herren og sa: Herre, jeg ber deg: La den Guds mann du sendte, komme til oss igjen og lære oss hva vi skal gjøre med gutten som skal bli født.
Da ba Manoah til Herren og sa: Å, Herre, måtte Guds mann som du har sendt, komme til oss igjen og lære oss hva vi skal gjøre med gutten som skal fødes.
Da ba Manoah til Herren og sa: 'Herre, la den Guds mann du sendte, komme tilbake til oss og lære oss hva vi skal gjøre med gutten som skal fødes.'
Da bad Manoah til Herren og sa: Å, min Herre, la Guds mann som du sendte, komme igjen til oss og lære oss hva vi skal gjøre med barnet som skal fødes.
Da ba Manoah til Herren og sa: Å, min Herre, la Guds mannen som du sendte komme til oss igjen og lære oss hva vi skal gjøre med barnet som skal fødes.
Da ba Manoah til Herren og sa: "Herre, la den Guds mann som du har sendt, komme til oss igjen og lære oss hva vi skal gjøre med gutten som skal fødes."
Da ba Manoah til Herren og sa: «Herre, la den Guds mann du sendte komme til oss igjen for å lære oss hva vi skal gjøre med barnet som skal fødes.»
Da ba Manoah Herren og sa: «Å, Herre, la den gudsmannen du sendte, komme igjen til oss og lære oss hva vi skal gjøre med barnet som skal fødes.»
Da ba Manoah Herren og sa: «Å, Herre, la den gudsmannen du sendte, komme igjen til oss og lære oss hva vi skal gjøre med barnet som skal fødes.»
Manoah ba til Herren og sa: «Herre, la gudsmannen du sendte komme til oss igjen og lære oss hva vi skal gjøre med gutten som skal fødes.»
Then Manoah prayed to the Lord, saying, "Please, Lord, let the man of God you sent come back to us and teach us what we are to do with the boy who is to be born."
Da ba Manoah til Herren og sa: «Herre, la den Guds mann som du sendte, komme tilbake til oss og lære oss hva vi skal gjøre med gutten som skal bli født.»
Da bad Manoah til Herren og sagde: (Hør) mig, Herre! Kjære, lad den Guds Mand komme atter til os, som du udsendte, at han kan lære os, hvad vi skulle gjøre ved Drengen, som skal fødes.
Then Manoah intreated the LORD, and said, O my Lord, let the man of God which thou didst send come again unto us, and teach us what we shall do unto the child that shall be born.
Da ba Manoah til Herren og sa: Å, min Herre, la Guds mann som du har sendt komme igjen til oss og lære oss hva vi skal gjøre med det barnet som skal fødes.
Then Manoah entreated the LORD, and said, O my Lord, let the man of God whom you did send come again to us, and teach us what we shall do for the child who shall be born.
Da ba Manoah til Herren og sa: Å Herre, la Guds mann som du sendte, komme til oss igjen og lære oss hva vi skal gjøre med barnet som skal fødes.
Manoah ba til Herren og sa: 'Å, Herre, la den Guds mann som du sendte komme til oss igjen for å lære oss hva vi skal gjøre for gutten som skal bli født.'
Da ba Manoah til Herren og sa: «Herre, la den Guds mann som du sendte, komme til oss igjen og lære oss hva vi skal gjøre med det barnet som skal fødes.»
Så ba Manoah til Herren og sa: O Herre, la den gudsmannen du sendte komme til oss igjen og klargjøre for oss hva vi skal gjøre for barnet som skal komme.
Then Manoah{H4495} entreated{H6279} Jehovah,{H3068} and said,{H559} Oh,{H994} Lord,{H3068} I pray thee, let{H4994} the man{H376} of God{H430} whom thou didst send{H7971} come again{H935} unto us, and teach{H3384} us what we shall do{H6213} unto the child{H5288} that shall be born.{H3205}
Then Manoah{H4495} intreated{H6279}{(H8799)} the LORD{H3068}, and said{H559}{(H8799)}, O{H994} my Lord{H136}, let{H4994} the man{H376} of God{H430} which thou didst send{H7971}{(H8804)} come again{H935}{(H8799)} unto us, and teach{H3384}{(H8686)} us what we shall do{H6213}{(H8799)} unto the child{H5288} that shall be born{H3205}{(H8795)}.
Then Manoah prayed the LORDE, & sayde: Oh LORDE, let ye man of God whom thou hast sent, come to vs agayne, yt he maye enfourme vs what we shall do vnto the childe which shalbe borne.
Then Manoah prayed to the Lorde and saide, I pray thee, my Lorde, Let the man of God, whome thou sentest, come againe nowe vnto vs, and teach vs what we shall doe vnto the child when he is borne.
Then Manoah made intercession to the Lorde, and sayde: I pray thee my Lorde, let the man of God whiche thou sendedst, come agayne vnto vs, & teache vs what we shal do vnto the ladde whe he is borne.
¶ Then Manoah intreated the LORD, and said, O my Lord, let the man of God which thou didst send come again unto us, and teach us what we shall do unto the child that shall be born.
Then Manoah entreated Yahweh, and said, Oh, Lord, please let the man of God whom you did send come again to us, and teach us what we shall do to the child who shall be born.
And Manoah maketh entreaty unto Jehovah, and saith, `O, my Lord, the man of God whom Thou didst send, let him come in, I pray thee, again unto us, and direct us what we do to the youth who is born.'
Then Manoah entreated Jehovah, and said, Oh, Lord, I pray thee, let the man of God whom thou didst send come again unto us, and teach us what we shall do unto the child that shall be born.
Then Manoah entreated Jehovah, and said, Oh, Lord, I pray thee, let the man of God whom thou didst send come again unto us, and teach us what we shall do unto the child that shall be born.
Then Manoah made prayer to the Lord, and said, O Lord, let the man of God whom you sent come to us again and make clear to us what we are to do for the child who is to come.
Then Manoah entreated Yahweh, and said, "Oh, Lord, please let the man of God whom you did send come again to us, and teach us what we shall do to the child who shall be born."
Manoah prayed to the LORD,“Please, Lord, allow the man sent from God to visit us again, so he can teach us how we should raise the child who will be born.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9 Og Gud hørte Manohas bøn; Guds engel kom igjen til kvinnen mens hun satt på marken, men hennes mann var ikke med henne.
10 Da skyndte kvinnen seg, løp og viste sin mann, og sa: 'Se, mannen som kom til meg den andre dagen, har kommet igjen.'
11 Manoah reiste seg og fulgte etter sin kone, og da han kom til mannen spurte han: 'Er du den som talte til kvinnen?' Og han svarte: 'Ja, det er jeg.'
12 Da sa Manoah: 'La da dine ord bli oppfylt! Hvordan skal vi oppdra barnet, og hva skal vi gjøre med ham?'
13 Herrens engel sa til Manoah: 'La henne være oppmerksom på alt det jeg har sagt til henne.'
14 Hun skal ikke spise noe som kommer fra vintreet, verken drikke vin eller brennevin, eller spise noe uren kost; alt jeg har befalt henne, skal hun holde fast ved.
15 Manoah sa til Herrens engel: 'La oss holde deg her inntil vi får klar en bukk for deg.'
16 Men engelen svarte: 'Selv om du holder meg her, vil jeg ikke spise ditt brød, og om du vil ofre et brennoffer, må du tilby det til Herren.' For Manoah visste ikke at han var en Guds engel.
17 Manoah spurte Herrens engel: 'Hva er ditt navn, slik at vi kan vise deg ære når ditt ord går i oppfyllelse?'
18 Men engelen sa: 'Hvorfor spør du om mitt navn, når det er en hemmelighet?'
19 Så tok Manoah en bukk og et kjøttoffer, og ofret det på en stein for Herren. Og engelen utførte et under; både Manoah og hans kone så til.
20 For det skjedde at da flammen steg opp mot himmelen fra alteret, steg Herrens engel opp i flammen. Manoah og hans kone så på, og falt med ansiktet mot bakken.
21 Men Herrens engel viste seg ikke mer for Manoah og hans kone. Da forsto Manoah at han var en Guds engel.
22 Da sa Manoah til sin kone: 'Vi skal sikkert dø, fordi vi har sett Gud.'
23 Men hans kone svarte: 'Hvis Herren hadde ønsket å ta livet av oss, ville han ikke ha tatt imot vårt brennoffer og kjøttoffer, heller ikke vist oss alt dette eller fortalt oss slike ting akkurat nå.'
24 Kvinnen fødte en sønn, og de kalte ham Samson. Barnet vokste, og Herren velsignet ham.
2 Det var en mann fra Zorah, av danittenes slekt, som het Manoah; og hans kone var ufruktbar og hadde ingen barn.
3 Herrens engel viste seg for kvinnen og sa til henne: Se, du er ufruktbar og har ingen barn, men du skal bli gravid og føde en sønn.
4 Vær derfor på vakt, ber jeg deg, og drikk verken vin eller brennevin, og spis ikke noe uren kost.
5 For se, du skal bli gravid og føde en sønn, og ingen barberhøvel skal berøre hans hode; for barnet skal være en nazirit til Gud fra mors liv, og han skal begynne å befri Israel fra filisternes hender.
6 Da gikk kvinnen til sin mann og fortalte: 'En mann av Gud kom til meg, og hans ansikt var som et Guds engel, fryktinngytende; men jeg spurte ham ikke hvor han kom fra, og han fortalte meg ikke sitt navn.'
7 Men han sa til meg: 'Se, du skal bli gravid og føde en sønn, og nå skal du verken drikke vin eller brennevin, eller spise noe uren kost; for barnet skal være en nazirit til Gud fra mors liv til sin død.'
26 Hun sa: «Å, min herre, så sant du lever, vet at jeg er kvinnen som sto her ved siden av deg og bad til HERREN.»
27 For dette barnet har jeg bedt, og HERREN har oppfylt min bønn.
11 Hun avla en ed og sa: «Herre, hærguedes Herre, hvis du virkelig vil skue på din tjeners nød og huske meg, og ikke glemme din tjener, men vil gi meg et barn, en sønn, da vil jeg vie ham til HERREN alle dagene i hans liv, og ingen barberkniv skal berøre hans hode.»
20 Derfor, da tiden kom etter at Hannah hadde blitt gravid, fødte hun en sønn og kalte ham Samuel, og sa: «Fordi jeg har bedt om ham fra HERREN.»
12 Herrens engel viste seg for ham og sa: ‘Herren er med deg, du tapre kriger.’
13 Men engelen sa til ham: «Frykt ikke, Sakarias, for din bønn er hørt; din kone Elisabeth skal føde deg en sønn, og du skal kalle ham Johannes.»
22 Men Hannah dro ikke med, for hun sa til sin mann: «Jeg skal ikke dra før barnet er avvennet. Da vil jeg bringe ham med, slik at han kan vise seg for HERREN og få bo der for alltid.»
23 Elkanah svarte: «Gjør som du synes er best; vent med å dra til barnet er avvennet – det viktigste er at HERREN holder sitt ord.» Så forble hun hjemme og lot sin sønn amme til han var avvennet.
18 Da spurte Sakarias engelen: «Hvordan skal jeg vite dette? For jeg er gammel, og min kone er godt forløpt i årene.»
13 Han bad til ham, og Gud hørte hans bønn, og han lot ham vende tilbake til Jerusalem og til sitt rike. Da forsto Manasseh at HERREN virkelig var Gud.
5 De sa til ham: «Be om råd fra Gud, så vi kan få vite om veien vi har valgt vil føre til suksess.»
36 Hun svarte: 'Min far, om du har holdt ditt ord til Herren, la da det skje med meg slik det er lovet, ettersom Herren har hevnet deg mot dine fiender, selv ammonittene.'
18 Og hun sa til Elijah: «Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Har du kommet for å minne meg om min synd og for å ta livet av min sønn?»
16 Elisha sa: «I denne tiden, etter livets naturlige gang, skal du få en sønn.» Men hun svarte: «Nei, Herre, du Guds mann, lyv ikke for din tjener.»
7 Han spurte dem: 'Hvilken slags mann var det som møtte dere og ga dere disse ordene?'
22 Da Gideon forsto at han hadde sett Herrens engel ansikt til ansikt, utbrøt han: ‘Å, Herre Gud, jeg er tapt, for jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.’
28 Da sa hun: «Har jeg virkelig etterspurt en sønn, min herre? Har jeg ikke sagt: 'Bedragersk ikke meg'?»
17 Så sa din tjener: 'La nuordenen fra min herre kongen være betryggende, for han er som en Guds engel som skjelner mellom rett og galt. Derfor vil Herren, din Gud, være med deg.'
8 Og HERRENS ord kom til ham og sa:
17 Da svarte Eli: «Gå i fred, og måtte Israels Gud oppfylle den bønn du har fremsatt.»
18 ‘Ikke dra herfra, jeg ber deg, før jeg kommer til deg med min gave og legger den fram for deg,’ svarte engelen, ‘jeg vil vente til du kommer tilbake.’
12 Kvinnen sa videre: 'La meg få si et ord til min herre, kongen.' Og han svarte: 'Snakk.'
23 Så vi fastet og bønnfalt vår Gud om dette, og han hørte oss.
12 Da spurte faren sine sønner: «Hvilken vei gikk han?» For de hadde sett hvilken vei Guds mann, som kom fra Juda, hadde tatt.
3 At Herren, din Gud, skal vise oss den vei vi skal gå, og hva vi bør gjøre.
20 Så ropte han til HERREN og sa: «Å HERRE, min Gud, har du også påført denne enkemoren elendighet ved å ta hennes sønn?»
15 Da sa han: «Kom hjem med meg og spis brød.»
20 Eli velsignet Elkanah og hans kone og sa: «Må Herren gi deg frukten av denne kvinnen som en gave til Herrens tjeneste.» Deretter dro de tilbake til sitt hjem.