2 Kongebok 2:21
Han gikk ut til kilden, kastet salt i vannet og sa: «Slik sier HERREN: Jeg har helbredet disse vann; herfra skal det ikke lenger være død eller øde land.»
Han gikk ut til kilden, kastet salt i vannet og sa: «Slik sier HERREN: Jeg har helbredet disse vann; herfra skal det ikke lenger være død eller øde land.»
Han gikk ut til vannkilden, kastet saltet i og sa: Så sier Herren: Jeg har gjort dette vannet friskt; herfra skal det ikke lenger komme død eller ufruktbarhet.
Så gikk han ut til vannkilden og kastet saltet der. Han sa: "Så sier Herren: Jeg har gjort dette vannet friskt. Herfra skal det ikke mer komme død eller barnløshet."
Han gikk ut til kilden, kastet saltet i og sa: Så sier Herren: Jeg har gjort dette vannet friskt. Herfra skal det ikke lenger komme død og barnløshet.
Så gikk han ut til kilden, kastet saltet ned i den og sa: 'Så sier Herren: Jeg har gjort dette vannet rent; det skal ikke lenger forårsake død eller ufruktbarhet.'
Han gikk ut til vannkilden og kastet salt i den og sa: "Så sier Herren, Jeg har helbredet disse vannene; det skal ikke være mer død eller ufruktbarhet fra dem."
Så gikk han ut til kilden og kastet saltet i vannet, og sa: «Slik sier Herren, jeg har helbredet dette vannet; det skal ikke lenger være død eller øde land fra nå av.»
Han gikk ut til vannkilden, kastet saltet i vannet og sa: Så sier Herren: Jeg har gjort dette vannet friskt. Det skal ikke mer komme død eller ufruktbarhet fra det.
Da gikk han til kilden og kastet det i vannet og sa: "Så sier Herren: Jeg har gjort dette vannet friskt. Det skal ikke mer komme død og ufruktbarhet fra det."
gikk han ut til vannkilden, kastet saltet i den og sa: «Så sier HERREN: Jeg har gjort disse vannene friske; det skal ikke mer komme død eller ubær høst fra dem.»
gikk han ut til vannkilden, kastet saltet i den og sa: «Så sier HERREN: Jeg har gjort disse vannene friske; det skal ikke mer komme død eller ubær høst fra dem.»
Så gikk han ut til vannkilden, kastet salt i den og sa: «Så sier Herren: Jeg har gjort dette vannet friskt. Aldri igjen skal det forårsake død eller ufruktbarhet.»
Then he went out to the spring and threw the salt into it, saying, 'This is what the LORD says: I have healed this water. Never again will it cause death or make the land unproductive.'
Så gikk han til kildens utspring, kastet saltet i den og sa: "Så sier Herren: Jeg har gjort dette vannet friskt. Aldri mer skal det føre til død eller ufruktbarhet."
Da gik han ud til Vandspringet, og han kastede Saltet derhen og sagde: Saa sagde Herren: Jeg haver gjort dette Vand sundt, at der skal ingen Død eller Ufrugtbarhed ydermere komme deraf.
And he went forth unto the spring of the waters, and cast the salt in there, and said, Thus saith the LORD, I have healed these waters; there shall not be from thence any more death or barren land.
Han gikk ut til kilden, kastet salt i den og sa: Så sier Herren: Jeg har gjort dette vannet trygt; det skal heretter ikke være død eller ufruktbar jord der.
And he went forth to the spring of the waters, and cast the salt in there, and said, Thus says the LORD, I have healed these waters; there shall not be from here any more death or barren land.
Han gikk ut til vannkilden, kastet saltet i den, og sa: Så sier Herren: Jeg har gjort dette vannet friskt; det skal ikke lenger forårsake død eller ufruktbarhet.
Han gikk ut til kilden for vannet, kastet salt i det og sa: 'Så sier Herren: Jeg har gjort dette vannet friskt; det skal ikke lenger komme død og sterilitet derfra.'
Han gikk ut til kilden av vannet, kastet salt i den og sa: Så sier Herren: Jeg har gjort dette vannet friskt, det skal ikke mer komme død eller ufruktbarhet derfra.
Så gikk han ut til kilden for vannet, strødde salt i den og sa: Herren sier: Nå har jeg gjort dette vannet friskt, og det skal ikke lenger føre til død eller ufruktbarhet.
And he went forth{H3318} unto the spring{H4161} of the waters,{H4325} and cast{H7993} salt{H4417} therein, and said,{H559} Thus saith{H559} Jehovah,{H3068} I have healed{H7495} these waters;{H4325} there shall not be from thence any more death{H4194} or miscarrying.{H7921}
And he went forth{H3318}{(H8799)} unto the spring{H4161} of the waters{H4325}, and cast{H7993}{(H8686)} the salt{H4417} in there, and said{H559}{(H8799)}, Thus saith{H559}{(H8804)} the LORD{H3068}, I have healed{H7495}{(H8765)} these waters{H4325}; there shall not be from thence any more death{H4194} or barren{H7921}{(H8764)} land.
Then wete he forth vnto the well of water, and cast the salt therin, & sayde: Thus sayeth the LORDE: I haue healed this water: from hence forth shal there no deed ner vnfrutefulnes come of it.
And he went vnto the spring of the waters, and cast there the salt, and said, Thus saith the Lorde, I haue healed this water: death shall no more come thereof, neither barennesse to the ground.
And he went vnto the spring of the waters, and cast the salt in thyther, and saide, thus saith the Lord: I haue healed these waters, there shall not come hencefoorth either death or barennesse.
And he went forth unto the spring of the waters, and cast the salt in there, and said, Thus saith the LORD, I have healed these waters; there shall not be from thence any more death or barren [land].
He went forth to the spring of the waters, and cast salt therein, and said, Thus says Yahweh, I have healed these waters; there shall not be from there any more death or miscarrying.
and he goeth out unto the source of the waters, and casteth there salt, and saith, `Thus said Jehovah, I have given healing to these waters; there is not thence any more death and sterility.'
And he went forth unto the spring of the waters, and cast salt therein, and said, Thus saith Jehovah, I have healed these waters; there shall not be from thence any more death or miscarrying.
And he went forth unto the spring of the waters, and cast salt therein, and said, Thus saith Jehovah, I have healed these waters; there shall not be from thence any more death or miscarrying. [
Then he went out to the spring from which the water came, and put salt in it, and said, The Lord says, Now I have made this water sweet; no longer will it be death-giving or unfertile.
He went out to the spring of the waters, and threw salt into it, and said, "Thus says Yahweh, 'I have healed these waters. There shall not be from there any more death or miscarrying.'"
He went out to the spring and threw the salt in. Then he said,“This is what the LORD has said,‘I have purified this water. It will no longer cause death or fail to produce crops.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22 Og vannene har blitt helbredet til denne dag, slik Elisa sa det.
18 Da de kom tilbake til ham (for han ble værende i Jeriko), sa han til dem: «Sa jeg ikke til dere: dra ikke ut?»
19 Byens menn sa til Elisa: «Se, jeg ber deg, byen ser fin ut slik min herre ser det, men vannet forsvinner og jorden er øde.»
20 Han sa: «Gi meg en ny krukke og fyll den med salt.» Så brakte de den til ham.
11 Men de gjørmete områdene og myrlendene skal ikke helbredes; de skal overlates til salt.
8 Han sa til meg: »Disse vannene strømmer ut mot østlandet, renner ned i ørkenen og inn i havet. Når de når havet, skal vannet helbredes.«
13 Han tok også Elias’ kappe som hadde falt, og vendte tilbake for å stå ved bredden av Jordan.
14 Da han tok Elias’ kappe som hadde falt, slo han på vannene og sa: «Hvor er Elias’ HERRE, hans Gud?» Da vannene delte seg, gikk Elisa over.
9 Så kom Naaman med sine hester og sin vogn, og han stanset ved inngangsdøren til Elishas hus.
10 Elisha sendte en budbringer til ham og sa: 'Gå og vask deg syv ganger i Jordan, så skal ditt kjøtt bli friskt igjen, og du skal være ren.'
11 Men Naaman ble oppbrakt og gikk sin vei. Han sa: 'Jeg trodde at han ville komme ut til meg, stå og påkalle Herrens navn, og legge hånden over stedet for å helbrede spedalsken.'
12 Er ikke Abana og Pharpar, elvene i Damaskus, bedre enn alle Israels farvann? Kan jeg ikke vaske meg der og bli ren? Med dette omvendte han seg og dro bort i raseri.
13 Så nærmet hans tjenere seg og sa: 'Far, hvis profeten hadde befalt deg å gjøre noe stort, ville du ikke ha gjort det? Hvor mye mer da han sier:
14 Da gikk han ned og dyppet seg syv ganger i Jordan, slik som Guds mann hadde sagt, og hans hud ble som hud på et lite barn; han var ren.
15 Så vendte han tilbake til Guds mann sammen med hele sitt følge og sto foran ham. Han sa: 'Se, nå vet jeg at det bare finnes en Gud på jorden – og han er i Israel. Derfor, ta imot en velsignelse fra din tjener.'
10 Elisa svarte ham: «Gå og si til ham: Du kan sannelig helbredes, men HERREN har vist meg at han uunngåelig skal dø.»
35 Vannet rant rundt alteret, og han fylte også grøften med vann.
41 Da sa Elisha: «Ta til deg mel.» Han kastet melet i gryten og sa: «Hell deretter ut til folket, så de kan spise.» Og straks var det ingen skade i gryten.
8 Elias tok sin kappe, brettet den sammen og slo på vannene, slik at de delte seg og lot de to gå over på tørr grunn.
17 Etter disse hendelsene ble enkemorens sønn syk, og sykdommen var så alvorlig at han ikke trakk et eneste pust.
14 Han dro deretter bort fra Elisa og kom tilbake til sin herre, som spurte ham: «Hva sa Elisa til deg?» Han svarte: «Han sa at du med rette skulle helbredes.»
2 Og HERRENS ord kom til ham og sa:
25 Deretter dro han til Karmel, og så vendte han tilbake til Samaria.
20 Elisha døde, og de begravde ham. Samtidig gikk moabittene inn i landet ved årets begynnelse.
21 Og det skjedde at mens de begravde en mann, fikk de øye på en hær; da kastet de mannen inn i Elishas grav, og da han ble senket ned og berørte Elishas knokler, fikk han liv og reiste seg opp på sine føtter.
11 Men Jehoshaphat spurte: 'Er det ikke en profet av Herren her, så vi kan henvende oss til ham?' En av Israels tjenere svarte: 'Her er Elisha, Shaphats sønn, som vasset Elijahs hender med vann.'
16 Han sa: 'Slik sier Herren: Fyll denne dalen med grøfter.'
5 Så han gikk og handlet etter HERRENS ord, og slo seg ned ved bekken Kerit, som ligger foran Jordan.
32 Da Elisha kom inn i huset, fant han barnet dødt og liggende på sengen.
21 Han ropte til Guds mann som kom fra Juda og sa: «Slik sier Herren: Fordi du har vært ulydig mot Herrens ord og ikke holdt den befaling som Herren din Gud gav deg,
22 men likevel vendte tilbake og spiste brød og drakk vann på det stedet hvor Herren hadde befalt deg: 'Spis verken brød eller drikk vann'; din levning skal ikke komme til dine fedres grav.
6 Han leverte brevet til Israels konge og sa: 'Når dette brevet når deg, se – jeg har sendt Naaman, min tjener, til deg, slik at du kan helbrede ham for hans spedalskhet.'
20 Så ropte han til HERREN og sa: «Å HERRE, min Gud, har du også påført denne enkemoren elendighet ved å ta hennes sønn?»
21 Han la seg over barnet tre ganger og ropte: «Å HERRE, min Gud, jeg ber deg, la barnets ånd komme tilbake til ham.»
25 Da ropte han til Herren, og Herren viste ham et tre, som han kastet i vannet, og vannet ble søtt. Derpå fastsatte Han en lov og et påbud for dem, og satte dem på prøve.
23 Presten skal nedtegne disse forbannelsene i en bok, og deretter viske dem ut med det bitre vannet.
3 Hun sa til sin herre: 'Ville min herre bare være hos profeten i Samaria! Da ville han helbrede ham for hans spedalskhet.'
4 Så gikk en av dem inn og meldte til sin herre: 'Slik sa jenta fra Israels land.'
27 Derfor skal Naamans spedalskhet ramme deg og din ætt for alltid. Og da Gehazi forlot hans nærvær, var han selv blitt spedalsk, hvit som snø.
4 Og Elias sa til ham: «Elisa, bli du her, jeg ber deg, for HERREN har sendt meg til Jeriko.» Han svarte: «Så sant som HERREN lever, og så sant som din sjel lever, vil jeg ikke forlate deg.» Dermed kom de til Jeriko.
34 en fruktbar jord blir forvandlet til et ødelagt land på grunn av ondskapen hos de som bor der.
20 Og det skjedde om morgenen, da brennofferet ble lagt fram, at se, vann kom via Edoms vei, og landet ble fylt med vann.
1 Da talte Elisa til kvinnen, hvis sønn han hadde vakt til live, og sa: Reis deg og dra du og ditt hus, og opphold dere der dere kan finne ly; for HERREN har forutsagt hungersnød, og den skal ramme landet i syv år.
8 Og HERRENS ord kom til ham og sa:
2 Og Elias sa til Elisa: «Bli du her, jeg ber deg, for HERREN har sendt meg til Betel.» Elisa svarte: «Så sant som HERREN lever, og så sant som din sjel lever, vil jeg ikke forlate deg.» Så dro de ned til Betel.
23 Elijah tok barnet, bar det ned fra rommet og inn i huset, og overleverte det til moren. Han sa: «Se, ditt barn lever!»
17 Da sa Naaman: 'Skulle ikke du da gi meg, din tjener, et lass jord lastet på to muldyr? For din tjener skal heretter verken ofre brennoffer eller andre offer til avguder, men bare til Herren.'
15 Og Elisha sa til ham: «Ta bue og piler.»