2 Samuel 23:19
Var han ikke den mest ærefulle av de tre? Derfor ble han deres kaptein, men han kom ikke til å telle blant de aller tre aller fremste.
Var han ikke den mest ærefulle av de tre? Derfor ble han deres kaptein, men han kom ikke til å telle blant de aller tre aller fremste.
Var han ikke den mest ærede av de tre? Derfor ble han deres høvding. Likevel nådde han ikke opp til de første tre.
Han var mer æret enn de tretti og ble deres fører, men opp til de tre nådde han ikke.
Han var mer æret enn de tre og ble deres høvding, men til de tre første nådde han ikke.
Han var den mest respekterte av dem, og ble deres leder, men han kom ikke opp til de første tre.
Var han ikke mest æret av de tre? Derfor ble han deres leder: dog nådde han ikke opp til de første tre.
Var han ikke den mest ærefulle av de tre? Derfor var han deres kaptein; men han oppnådde ikke rangen til de første tre.
Var han ikke mer æret enn de? Derfor ble han deres leder, men han nådde ikke opp til de tre første.
Av de tre var han mest ansett og ble deres fører, men til de tre kom han ikke.
Var han ikke den mest ærefulle av de tre? Derfor var han deres kaptein, men han nådde ikke opp til de første tre.
Var han ikke den mest ærefulle av de tre? Derfor var han deres kaptein, men han nådde ikke opp til de første tre.
Han ble æret blant de trettisje, men han kom ikke opp mot de tre; likevel ble han satt over dem.
Was he not held in greater honor than the Three? He became their commander, even though he was not included among them.
Selv om han var mest aktet av de tre og ble deres leder, nådde han likevel ikke opp til de tre.
Var han (ikke) herligere end de Tre? og han var deres Øverste; men han kom ikke nær de (første) Tre.
Was he not most honourable of three? therefore he was their captain: howbeit he attained not unto the first three.
Var han ikke mest æret blant de tre? Derfor ble han kaptein over dem; men han nådde ikke opp til de første tre.
Was he not the most honorable of the three? Therefore he was their captain, however, he did not attain to the first three.
Var han ikke den mest ærefulle blant de tre? Derfor ble han gjort til deres leder, men han oppnådde ikke de [første] tre.
Blant de tre var han mest æret, og han ble deres leder, men han nådde ikke opp til de tre første.
Var han ikke den mest hederlige blant de tre? Derfor ble han gjort til deres leder, men han nådde ikke opp til de første tre.
Var han ikke den edleste av de tretti? Så han ble gjort til deres leder: men han var ikke lik de tre første.
Was he not most honorable{H3513} of the three?{H7969} therefore he was made their captain:{H8269} howbeit he attained{H935} not unto the [first] three.{H7969}
Was he not most honourable{H3513}{(H8737)} of three{H7969}? therefore he was their captain{H8269}: howbeit he attained{H935}{(H8804)} not unto the first three{H7969}.
& the noblest amonge thre, & was their ruler. But he came not vnto the thre.
For he was most excellent of the three, & was their captaine, but he attained not vnto the first three.
For he was most excellent of the three, and was their captayne: Howbeit he attayned not vnto the first three.
Was he not most honourable of three? therefore he was their captain: howbeit he attained not unto the [first] three.
Wasn't he most honorable of the three? therefore he was made their captain: however he didn't attain to the [first] three.
Of the three is he not the honoured? and he becometh their head; and unto the `first' three he hath not come.
Was he not most honorable of the three? therefore he was made their captain: howbeit he attained not unto the `first' three.
Was he not most honorable of the three? therefore he was made their captain: howbeit he attained not unto the [first] three.
Was he not the noblest of the thirty? so he was made their captain: but he was not equal to the first three.
Wasn't he most honorable of the three? therefore he was made their captain: however he didn't attain to the [first] three.
From the three he was given honor and he became their officer, even though he was not one of the three.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19 Han sa: «Min Gud, la det ikke være for meg å gjøre dette: Skal jeg drikke blodet til disse mennene, som har satt sine liv på spill for å hente det?» Derfor drakk han det ikke. Dette var de tre mektigstes gjerning.
20 Abishai, Joabs bror, var leder for dem av de tre, for han løftet sitt spyd og nedkjempet tre hundre, og ble kjent blant de tre.
21 Han var den mest ærverdige blant de tre, for han var deres kaptein, men likevel nådde han ikke opp til å være blant de aller tre øverste.
22 Benaia, Jehoiadas sønn, sønn av en tapper mann fra Kabzeel som hadde utført mange bragder, drepte to menn fra Moab som var like ville som løver. Han dro også ned og drepte en løve i en grop på en snøfylt dag.
23 Han drepte også en egypter, en mann med stor skikkelse, som var fem alen høy; egypteren bar et spyd som en vevers kloss. Med en stav gikk han til ham, rev spydet ut av hans hånd og drepte ham med hans eget spyd.
24 Disse bragdene tilhørte Benaia, Jehoiadas sønn, og han ble kjent blant de tre mektigste.
25 Se, han var hederlig blant de tretti, men nådde ikke opp til å bli blant de tre fremste, og David utpekte ham til å lede vaktstyrken.
20 Benaiah, sønn av Jehoiada – sønn av en tapper mann fra Kabzeel, som hadde utført mange gjerninger – slo ned to menn, som liknende løver, fra Moab. Han gikk også ned og drepte en løve midt i en grop under snøvær.
21 Han drepte også en egyptier, en vakker mann; egyptieren hadde en lans i hånden, men han nærmet seg med en stav, rev lans ut av hans hånd og drepte ham med hans egen lans.
22 Disse gjerningene utførte Benaiah, Jehoiadas sønn, og han vant seg et hedersnavn blant de tre mektige mennene.
23 Han var mer ærefull enn de tretti, men han ble ikke regnet blant de aller tre fremste. David satte ham over sin vakttjeneste.
24 Asahel, Joabs bror, var en av de tretti; Elhanan, sønn av Dodo fra Betlehem,
16 De tre mektige mennene brøt gjennom filisternes styrker og hentet vann fra Betlehems brønn ved porten, førte det til David; likevel ville han ikke drikke, men helte det ut for HERREN.
17 Han sa: «Måtte det være fjernt fra meg, HERRE, at jeg skal gjøre dette! Er ikke dette blodet fra menn som satte sine liv på spill? Derfor ville jeg ikke drikke det.» Slik gjorde de tre mektige mennene.
18 Abishai, Joabs bror og sønn av Zeruiah, var den fremste blant de tre; han løftet sin lans mot tre hundre, drepte dem og vant seg et hedersnavn blant de tre.
11 Og her er navnet på de mektige mennene som David hadde: Jashobeam, en Hachmonitt, som var oversten for kapteinene; han løftet sitt spyd og nedkjempet tre hundre på én gang.
5 For det tredje skift i den tredje måneden var Benaiah, Jehoiadas sønn, en yppersteprest; og i hans skift var det tolv tusen fire hundre menn.
6 Dette er den Benaiah, som var mektig blant de tretti og over de tretti; og i hans skift var Ammizabad, hans sønn.
23 Joab hadde overoppsyn med hele Israels hær, og Benaiah, sønn av Jehoiada, hadde ledelsen over kheretittene og pelethittene.
9 Ezer, den første; Obadiah, den andre; Eliab, den tredje.
17 Benaia, Jehoiada sin sønn, hadde ansvaret for kerethittene og pelethittene, og Davids sønner var blant de ledende mennene ved kongens side.
29 «La hevnen komme på Joabs hode og over hele hans fars hus; og fra Joabs hus skal det ikke mangle noen – verken den som har en arving, eller den som er spedalsk, eller den som trenger en stokk, eller den som faller for sverdet, eller den som mangler brød.»
30 Joab og hans bror Abishai drepte Abner fordi han hadde drept deres bror Asahel ved Gibea under striden.
29 Av Benjamins barn, som var Sauls slekt, var det 3 000; for de fleste av dem hadde hittil voktet Sauls hus.
6 David sa: «Den som først stikker til og nedkjemper jebusittene, skal bli leder og sjef.» Så gikk Joab, Zeruias sønn, først opp og ble utpekt som overhode.
3 Lederen var Ahiezer, deretter Joash, sønnene til Shemaah, den gibeatittiske; så var det Jeziel og Pelet, sønnene av Azmaveth; og Berachah og Jehu, Antothitten.
34 Etter Ahithophel kom Jehoiada, Benaiahs sønn, og Abiathar; og generalen for kongens hær var Joab.
15 David spurte: 'Er du ikke en tapper mann? Hvem er som deg i Israel? Hvorfor har du ikke voktet din herre kongen? En av folket trådte nemlig fram for å skade kongen, din herre.'
19 Av Hebrons sønner var Jeriah den første, Amariah den andre, Jahaziel den tredje og Jekameam den fjerde.
3 Kapitannen for femti, den ærede, rådgiveren, den listige håndverkeren og den veltalende taleren.
6 Men Levi og Benjamin ble ikke medtalt, for kongens befaling var avskyelig for Joab.
2 David sendte da en tredjedel av folket ut under ledelse av Joab, en tredjedel under Abishai, sønn av Zeruiah, Joabs bror, og en tredjedel under Ittai gittens hånd. Kongen sa til folket: «Jeg skal selvsagt gå ut med dere selv.»
14 For det ellevte skift i den ellevte måneden var Benaiah, en Piratonitt, av Efraims barn; og i hans skift var det tolv tusen fire hundre menn.
37 For hele folket og alt Israel forsto den dagen at det ikke var kongens sak å drepe Abner, Ners sønn.
38 Kongen sa til sine tjenere: «Er det ikke slik at en prins og en stor mann falt denne dagen i Israel?»
13 Tre av de tretti ledende mennene gikk ned og kom til David i innhøstningstiden ved Adullam-hulen, mens filisterne hadde slått leir i Refaims dal.
23 Da sa David: «Dere skal ikke gjøre det slik, mine brødre, med det Herren har gitt oss, som har bevart oss og overlevert den fiendtlige flokken til oss.»
3 Joab svarte: «Må Herren gjøre hans folk hundre ganger så tallrike som de er, men, min herre kongen, er de ikke alle hans tjenere? Hvorfor krever han dette? Hvorfor skulle han medføre synd for Israel?»
34 «Dine hender ble ikke bundet, og dine føtter ble heller ikke lagt i lenker; som en mann faller for de ugudelige, slik falt du.» Og hele folket gråt igjen over ham.
32 Og Herren skal la hans blod komme tilbake over hans eget hode. Han, som uten at min far David visste om det, drepte to menn som var mer rettferdige og bedre enn han – Abner, sønn av Ner, lederen for Israels hær, og Amasa, sønn av Jether, lederen for Judas hær.
13 De tre eldste sønnene til Jesse dro og fulgte Saul til slaget; de het Eliab, den førstefødte, deretter Abinadab, og så Shammah.
14 David var den yngste, mens de tre eldste fulgte Saul.
22 Se, Davids tjenere og Joab kom fra å forfølge en tropp og hadde med seg et stort bytte; men Abner var ikke lenger med David i Hebron, for han var sendt bort og dro i fred.
23 Da Joab og hele hans hærkompagni kom, fortalte de til Joab: «Abner, Ners sønn, har kommet til kongen, men han har blitt sendt bort og dratt i fred.»
18 Benaia, Jehojaias sønn, hadde ansvaret for både keretittene og pelethittene, og Davids sønner var de øverste lederne.
9 Etter ham kom Eleazar, sønn av Dodo den Ahohitt, en av Davids tre mektige menn, da de trosset filisterne som hadde samlet seg for kamp og Israels menn trakk seg tilbake.
31 Davids tjenere hadde imidlertid drept menn fra Benjamin og Abners følge, slik at tre hundre og seksti menn omkom.
8 Men presten Sadok, Benaia, Jehoiadas sønn, profeten Natan, Shimei, Rei og de tapre menn som tilhørte David, var ikke med Adonijah.
3 Utpek den beste og mest verdige blant din herres sønner, sett ham på sin fars trone, og kjemp for herrens hus.
13 Og han fortsatte: «Si til Amasa: Er du ikke av mitt blod og samme kjøtt? Måtte Gud straffe meg og enda mer om du ikke nå og da er leder for hæren, slik Joab pleide å være.»