Apostlenes Gjerninger 17:9
Når de hadde tatt sikkerhet for Jason og de andre, lot de dem gå.
Når de hadde tatt sikkerhet for Jason og de andre, lot de dem gå.
De tok da kausjon av Jason og de andre og lot dem gå.
De løslot dem etter å ha fått kausjon fra Jason og de andre.
De løslot dem etter at de hadde fått kausjon av Jason og de andre.
Og da de hadde tatt nødvendige sikkerhetsmidler fra Jason og de andre, lot de dem gå.
Og etter at de hadde mottatt et beløp fra Jason og de andre, slapp de dem.
Og da de hadde fått en kausjon fra Jason og de andre, slapp de dem.
Men da de hadde latt Jason og de andre stille kausjon, lot de dem gå.
Og da de hadde fått sikkerhet fra Jason og de andre, lot de dem gå.
Da de hadde tatt en sikkerhet fra Jason og de andre, løslot de dem.
Da de hadde fått sikkerhet fra Jason og de andre, lot de dem gå.
Og etter at de hadde krevd kausjon av Jason og de andre, lot de dem gå.
Og etter at de hadde krevd kausjon av Jason og de andre, lot de dem gå.
Men etter at de hadde fått en sikkerhet fra Jason og de andre, løslot de dem.
After receiving a pledge from Jason and the others, they released them.
De tok sikkerhet fra Jason og de andre, og slapp dem fri.
Dog der de havde ladet Jason og de Andre stille Borgen, lode de dem løs.
And when they had taken security of Jason, and of the other, they let them go.
De tok en garanti fra Jason og de andre, og slapp dem så fri.
And when they had taken security from Jason and the others, they let them go.
De krevde sikkerhet fra Jason og de andre før de lot dem gå.
Da de hadde fått kausjon fra Jason og de andre, slapp de dem fri.
De tok sikkerhet fra Jason og de andre, og slapp dem så.
De krevde en sikkerhet fra Jason og de andre for å holde freden, og så lot dem gå.
And{G2532} when they had taken{G2983} security{G2425} from{G3844} Jason{G2394} and{G2532} the rest,{G3062} they let{G630} them{G846} go.{G630}
And{G2532} when they had taken{G2983}{(G5631)} security{G2425} of{G3844} Jason{G2394}, and{G2532} of the other{G3062}, they let{G630} them{G846} go{G630}{(G5656)}.
And when they were sufficiently answered of Iason and of the other they let the goo.
And whan they had receaued a sufficient answere of Iason and of the other, they let them go.
Notwithstanding when they had receiued sufficient assurance of Iason and of the other, they let them goe.
And when they were sufficiently aunswered of Iason, and of the other, they let them go.
And when they had taken security of Jason, and of the other, they let them go.
When they had taken security from Jason and the rest, they let them go.
and having taking security from Jason and the rest, they let them go.
And when they had taken security from Jason and the rest, they let them go.
And when they had taken security from Jason and the rest, they let them go.
And having made Jason and the others give an undertaking to keep the peace, they let them go.
When they had taken security from Jason and the rest, they let them go.
After the city officials had received bail from Jason and the others, they released them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4 Noen av dem trodde og sluttet seg til Paulus og Silas, og blant de fromme grekerne var det et stort antall, og ikke få var de fremtredende kvinnene.
5 Men de jødene som ikke trodde, drevet av misunnelse, hentet noen usle menn fra de laveste skikkelser, samlet en skare og satte hele byen i opprør. De angrep huset til Jason og forsøkte å føre dem fram for folket.
6 Da de ikke fant dem, førte de Jason og enkelte brødre fram til byens ledere og ropte: 'De som har snudd verden på hodet, er også kommet hit!'
7 Jason har tatt imot disse, og alle disse trosser keiserens forordninger ved å si at det finnes en annen konge, en Jesus.
8 Da de hørte dette, forstyrret de både byens folk og ledere.
10 Straks sendte brødrene Paulus og Silas bort om natten til Berea, og da de kom dit, gikk de inn i jødenes synagoge.
35 Da dagen gryte, sendte magistratene sine tjenere og sa: 'La disse mennene få gå.'
36 Fangevakten fortalte dette til Paul: 'Magistratene har sendt for å la dere gå. Nå, dra i fred.'
37 Men Paul sa til dem: 'De har banket oss offentlig, uten å ha dømt oss, siden vi er romere, og kastet oss i fengsel. Skal de nå slippe oss ut i smug? Nei, la dem heller komme og hente oss selv!'
38 Tjenerne videreformidlet disse ordene til magistratene, som ble redde da de hørte at de var romere.
39 De kom, tryglet dem, førte dem ut og beordret at de skulle forlate byen.
40 De forlot fengselet og dro til Lydia sitt hus, hvor de, etter å ha møtt brødrene, trøstet dem før de tok farvel.
33 Etter et kort opphold ble de sendt i fred av brødrene til apostlene.
22 Folkemengden reiste seg mot dem, og magistratene rev av dem klærne og beordret at de skulle piskes.
23 Etter å ha gitt dem mange slag, kastet de dem i fengsel og ga fangevakten beskjed om å holde dem trygt.
24 Fangevakten, som fikk denne oppgaven, førte dem inn i den indre cellen og festet føttene deres i lenkene.
13 Men da jødene i Tessaloniki fikk vite at Paulus forkynte Guds ord i Berea, dro de også dit og rørte opp i folket.
14 Da sendte brødrene straks Paulus bort, som om han skulle videre mot havet, mens Silas og Timoteus ble igjen der.
15 De som ledet Paulus, førte ham til Athen, og etter å ha gitt en befaling til Silas og Timoteus om å skynda seg til ham, dro de.
1 Da de hadde passert gjennom Amphipolis og Apollonia, kom de til Tessaloniki, hvor det fantes en synagoge for jødene:
19 Da hennes herrer så at håpet om fortjeneste var borte, tok de tak i Paul og Silas og førte dem til markedsplassen for byens ledere.
20 De førte dem til magistratene og sa: 'Disse menn, som er jøder, bringer store vanskeligheter over vår by.'
29 For de hadde tidligere sett en efesier ved navn Trophimus sammen med ham i byen, og antok at Paulus hadde tatt ham med inn i tempelet.
30 Hele byen ble revet med, og folkemengden samlet seg; de tok Paulus og dro ham ut av tempelet, og straks ble portene lukket.
31 Da de var i ferd med å drepe ham, nådde nyheter hovedvaktsjefen om at hele Jerusalem var i opprør.
32 Han tok straks med seg soldater og senturioner, og skyndte seg ned til dem; da de så hovedvaktsjefen og soldatene, sluttet de å slå Paulus.
6 merket de hva som foregikk, og flyktet til Lystra og Derbe, byer i Lykaonia, og til de omkringliggende områdene.
33 Så forlot Paulus dem.
29 Straks trakk de seg unna den som skulle undersøke ham, og hovedkapteinen ble også redd da han fikk vite at han var romer, spesielt siden han allerede hadde bundet ham.
30 Neste dag, fordi han ønsket å få klarhet i hvorfor jødene anklaget ham, løste han ham fra lenkene, befalte at overprestene og hele rådet skulle møte, og førte Paulus ned for å stille ham for dem.
10 Da den store striden brøt ut, ble overhovedskapteinen redd for at Paulus skulle bli slagd i stykker av dem. Han befalte derfor soldatene å gå ned, ta ham med makt ut av mengden og føre ham inn til borgen.
23 Etter at de var sluppet fri, dro de tilbake til sitt fellesskap og fortalte alt det overprestene og de eldste hadde sagt til dem.
21 Da de truet dem videre, lot de dem gå, for de fant ingen måte å straffe dem på på grunn av folket, for alle lovpriste Gud for det som var gjort.
29 Hele byen ble fylt med forvirring, og da de grep Gaius og Aristarchus, to makedonske reisefølge av Paulus, stormet de enstemmig inn i teateret.
30 Da Paulus forsøkte å komme inn mot folket, tillot ikke disiplene det.
22 Men da vaktene kom og ikke fant dem i fengselet, dro de tilbake og rapporterte:
23 «Vi fant at fengselet var forsvarlig låst og bevoktet ved dørene; men da vi åpnet, fant vi ingen mennesker der inne.»
40 Og de gikk med på dette. Da de hadde hentet apostlene, slo de dem og befalte at de ikke skulle tale i Jesu navn, før de slapp dem fri.
16 Da vi kom til Roma, overleverte sentinellen fangene til vaktsjefen, men Paulus fikk bo for seg selv sammen med en soldat som vaktet ham.
17 Etter tre dager kalte Paulus inn de fremste jødene, og da de var samlet, sa han til dem: «Menn og brødre, selv om jeg ikke har gjort noe galt mot folket eller etter tradisjonene til våre forfedre, ble jeg likevel overlevert som fange fra Jerusalem til romerne.»
18 Etter å ha undersøkt meg, ønsket de å frigi meg, for det var ingen grunn til å dømme meg til døden.
30 Da brødrene fikk vite dette, førte de ham ned til Caesarea og sendte ham videre til Tarsus.
18 Med disse ordene lyktes det knapt å hindre folket fra å ofre til dem.
30 Da han hadde sagt dette, reiste kongen seg sammen med guvernøren, Bernice og de som satt med dem.
31 Så tok soldatene Paulus, slik de var beordret, og førte ham om natten til Antipatris.
12 Da Gallio var viseherre i Achaia, reiste jødene seg i fellesskap mot Paulus og førte ham til domssetet,
6 De svarte at de handlet etter Jesu befaling, og de lot dem fortsette.
7 Men hovedkapteinen Lysias kom til unnsetning og med stor vold tok han ham bort fra våre hender.
30 Han førte dem ut og spurte: 'Herrer, hva må jeg gjøre for å bli frelst?'
26 Da skjedde det et stort jordskjelv som rystet grunnvollene i fengselet. Med en gang åpnet alle dører seg, og alle lenker ble løsnet.