Apostlenes Gjerninger 23:14
Deretter gikk de til yppersteprestene og de eldste, og sa: «Vi har pålagt oss en stor forbannelse, og vil ikke spise noe før vi har drept Paulus.»
Deretter gikk de til yppersteprestene og de eldste, og sa: «Vi har pålagt oss en stor forbannelse, og vil ikke spise noe før vi har drept Paulus.»
De kom til øversteprestene og de eldste og sa: Vi har forpliktet oss med en streng ed på ikke å spise noe før vi har drept Paulus.
De gikk til øversteprestene og de eldste og sa: «Med en forbannelse har vi forpliktet oss til ikke å smake noe før vi har drept Paulus.»
De gikk til overprestene og de eldste og sa: Med en forbannelse har vi bundet oss til ikke å smake noe før vi har drept Paulus.
Og de gikk til de høyeste prester og de eldste og sa: "Vi har bandt oss selv under en stor ed om at vi ikke vil spise noe inntil vi har drept Paulus."
De gikk til øversteprestene og de eldste og sa: "Vi har bandt oss selv med en ed om at vi ikke vil spise før vi får drept Paul."
Og de kom til yppersteprestene og de eldste og sa: Vi har bundet oss med en stor ed, at vi ikke vil spise noe før vi har drept Paulus.
De gikk til yppersteprestene og eldste og sa: Vi har sverget oss under en forbannelse for ikke å spise noe før vi har drept Paulus.
De gikk til yppersteprestene og de eldste og sa: Vi har bundet oss med en stor ed til å ikke smake noe før vi har slått Paulus ihjel.
De gikk da til yppersteprestene og de eldste og sa: «Vi har sverget med en forbannelse at vi ikke vil smake noe før vi har drept Paulus.»
De gikk til yppersteprestene og de eldste og sa: Vi har satt oss under en stor forbannelse, at vi ingenting skal spise før vi har drept Paulus.
De gikk til yppersteprestene og de eldste, og sa: «Vi har bundet oss med en streng ed til ikke å smake mat før vi har drept Paulus.
De gikk til yppersteprestene og de eldste, og sa: «Vi har bundet oss med en streng ed til ikke å smake mat før vi har drept Paulus.
De gikk til yppersteprestene og de eldste og sa: «Vi har forpliktet oss med en forbannelse om ikke å smake noe før vi har drept Paulus.»
They went to the chief priests and elders and said, 'We have bound ourselves under a solemn curse not to eat anything until we have killed Paul.'
De gikk til yppersteprestene og de eldste og sa: «Vi har viet oss ved en ed til ikke å smake noe før vi har drept Paulus.»
Disse gik til de Ypperstepræster og de Ældste og sagde: Vi have under Forbandelse forpligtet os til, ikke at smage Noget, førend vi have slaget Paulus ihjel.
And they came to the chief priests and elders, and said, We have bound ourselves under a great curse, that we will eat nothing until we have slain Paul.
De gikk til yppersteprestene og de eldste og sa: Vi har sverget en stor ed på at vi ikke vil spise noe før vi har drept Paulus.
They came to the chief priests and elders and said, We have bound ourselves under a great oath that we will eat nothing until we have killed Paul.
De kom til yppersteprestene og de eldste og sa: "Vi har bundet oss med en stor ed om ikke å smake noe før vi har drept Paulus.
De kom til yppersteprestene og de eldste og sa: 'Vi har med en ed forpliktet oss til ikke å smake noe før vi har drept Paulus.
De gikk til yppersteprestene og de eldste og sa: Vi har sverget en høytidelig ed om ikke å smake noe før vi har drept Paulus.
De kom til yppersteprestene og lederne og sa: Vi har sverget en stor ed på ikke å spise noe før vi har drept Paulus.
And they{G3748} came{G4334} to the chief priests{G749} and{G2532} the elders,{G4245} and said,{G2036} We have bound{G332} ourselves{G1438} under a{G3739} great curse,{G331} to taste{G1089} nothing{G3367} until{G2193} we have killed{G615} Paul.{G3972}
And they{G3748} came to{G4334}{(G5631)} the chief priests{G749} and{G2532} elders{G4245}, and said{G2036}{(G5627)}, We have bound{G332}{(G5656)} ourselves{G1438} under a great curse{G331}, that we will eat{G1089}{(G5664)} nothing{G3367} until{G2193}{G3739} we have slain{G615}{(G5725)} Paul{G3972}.
And they cam to ye chefe prestes and elders and sayde: we have boude oure selves with a vowe that we will eate nothinge vntill we have slayne Paul.
These came to the hye prestes and Elders, and sayde: We haue bounde oure selues wt a vowe, that we wil eate nothinge, tyll we haue slayne Paul.
And they came to the chiefe Priestes and Elders, and said, We haue bound our selues with a solemne curse, that wee will eate nothing, vntill we haue slaine Paul.
And they came to the chiefe priestes and elders, and sayde: We haue bounde our selues with a vowe, that we wyll eate nothyng vntyll we haue slayne Paul.
And they came to the chief priests and elders, and said, We have bound ourselves under a great curse, that we will eat nothing until we have slain Paul.
They came to the chief priests and the elders, and said, "We have bound ourselves under a great curse, to taste nothing until we have killed Paul.
who having come near to the chief priests and to the elders said, `With an anathema we did anathematize ourselves -- to taste nothing till we have killed Paul;
And they came to the chief priests and the elders, and said, We have bound ourselves under a great curse, to taste nothing until we have killed Paul.
And they came to the chief priests and the elders, and said, We have bound ourselves under a great curse, to taste nothing until we have killed Paul.
And they came to the chief priests and the rulers and said, We have taken a great oath to take no food till we have put Paul to death
They came to the chief priests and the elders, and said, "We have bound ourselves under a great curse, to taste nothing until we have killed Paul.
They went to the chief priests and the elders and said,“We have bound ourselves with a solemn oath not to partake of anything until we have killed Paul.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12 Da dagen kom, samlet noen jøder seg og påla seg selv en forbannelse, og sa at de verken ville spise eller drikke før de hadde drept Paulus.
13 Det var over førti menn som hadde inngått denne sammensvergelsen.
20 Han svarte: «Jødene har avtalt at de ønsker at du skal føre Paulus ned til rådet i morgen, som om de ville stille ham ytterligere spørsmål.»
21 Men overgi deg ikke til dem, for det er over førti menn som med ed har forpliktet seg til verken å spise eller drikke før de har drept ham, og nå er de klare og venter på en bekreftelse fra deg.
15 Fortell derfor, sammen med rådet, til overhovedskapteinen at han skal føre Paulus ned til dere i morgen, som om dere ønsket å undersøke ham nærmere; for vi er klare til å drepe ham så snart han nærmer seg.
16 Da Paulus' søstersønn fikk høre om bakholdsangrepet, dro han til borgen og varslet Paulus.
6 Han har også gått omkring og profanert tempelet; og vi tok ham til fange og ville ha dømt ham etter vår lov.
7 Men hovedkapteinen Lysias kom til unnsetning og med stor vold tok han ham bort fra våre hender.
2 Da orienterte ypperstepresten og de ledende jødene ham med en sak mot Paul, og tryglet ham.
3 De ønsket hans velvilje ved at han skulle sende Paul til Jerusalem, slik at de kunne legge en snare for å drepe ham.
33 Da dagen nærmet seg, ba Paulus alle om å spise noe, og sa: 'I dag er den fjortende dag av deres faste, hvor dere ikke har spist noe.'
23 Gjør derfor dette som vi sier til deg: Vi har fire menn som har et edsløfte over seg;
12 Og de sa til ham: «Vi er kommet for å binde deg, slik at vi kan levere deg i filisternes hender.» Men Samson sa: «Sverget dere meg at dere ikke selv vil angripe meg?»
13 De svarte: «Nei, vi vil knytte deg fast og levere deg i deres hender, men vi skal absolutt ikke drepe deg.» Og de bandt ham med to nye tau og førte ham opp fra fjellet.
30 Neste dag, fordi han ønsket å få klarhet i hvorfor jødene anklaget ham, løste han ham fra lenkene, befalte at overprestene og hele rådet skulle møte, og førte Paulus ned for å stille ham for dem.
17 Etter tre dager kalte Paulus inn de fremste jødene, og da de var samlet, sa han til dem: «Menn og brødre, selv om jeg ikke har gjort noe galt mot folket eller etter tradisjonene til våre forfedre, ble jeg likevel overlevert som fange fra Jerusalem til romerne.»
11 Da han kom til oss, tok han Paulus’ belte, bandt sine egne hender og føtter, og sa: «Slik sier Den Hellige Ånd: Slik skal jødene i Jerusalem binde mannen som eier dette belte og overlevere ham til hedninger.»
12 Da vi hørte dette, bad både vi og de i den byen ham om ikke å dra opp til Jerusalem.
13 Da svarte Paulus: «Hva betyr det at dere gråter og knuser mitt hjerte? Jeg er beredt ikke bare på å bli bundet, men også å dø i Jerusalem for Herrens Jesu navn.»
15 om ham, da jeg var i Jerusalem, orienterte de øverste prestene og de eldste jødene meg, og ønsket at han skulle stilles for retten.»
24 Israelittene var fortvilet den dagen, for Saul hadde pålagt folket en streng ed: «Forbannet den som spiser noe mat før kveld, for at jeg skal få hevn over mine fiender.» Derfor smakte ingen på noe.
3 Så samlet yppersteprestene, skriftlærde og folkets eldste seg i yppersteprestens palass, som het Kajafas.
4 De overlagde seg for å finne en snedig måte å ta Jesus på og drepe ham.
19 Da sa alle lederne til forsamlingen: 'Vi har sverget overfor dem ved Herren Israels Gud; derfor kan vi ikke gjøre dem vondt.'
30 «Da jeg ble fortalt at jødene hadde lagt en bakholdsplan mot ham, sendte jeg straks til deg og befalte også hans anklagere å forklare hva de hadde mot ham. Farvel.»
18 Med disse ordene lyktes det knapt å hindre folket fra å ofre til dem.
14 Og skulle dette komme til guvernørens øre, vil vi overtale ham og sikre dere.
12 Og de oppildnet folket, de eldste og de skriftlærde, og konfronterte ham, grep ham og førte ham inn for rådet.
9 Så oppsto det et stort opprør, og de skriftlærde som stod på fariseernes side reiste seg og hevdet: «Vi finner ingen skyld hos denne mannen; men om en ånd eller en engel har talt til ham, bør vi ikke kjempe mot Gud.»
10 Da den store striden brøt ut, ble overhovedskapteinen redd for at Paulus skulle bli slagd i stykker av dem. Han befalte derfor soldatene å gå ned, ta ham med makt ut av mengden og føre ham inn til borgen.
31 Da de var i ferd med å drepe ham, nådde nyheter hovedvaktsjefen om at hele Jerusalem var i opprør.
4 Og de som sto der, sa: «Fornalter du Guds yppersteprest?»
27 Da de syv dagene nærmet seg slutten, begynte jøder fra Asia, som så ham i tempelet, å opprøre folkemengden og la hendene på ham.
23 Etter at mange dager hadde gått, la jødene planer om å drepe ham.
24 Men Saul fikk vite om deres planer, og de holdt vakt ved portene dag og natt for å drepe ham.
16 Ved å nekte oss å tale til hedningene for at de skulle bli frelst, for å la deres synder overfylles, har vreden kommet over dem til det ytterste.
21 Av disse årsakene grep jødene meg i templet og forsøkte å drepe meg.
1 Etter to dager var det påske- og usyret brødhøytid, og de øverste prester og de skriftlærde la planer om med list å arrestere ham og henrette ham.
21 De underviser i skikker som ikke er lovlige for oss å motta eller følge, siden vi som romere har andre seder.
1 Og Paulus, som nøye betraktet rådet, sa: «Menn og brødre, jeg har levd med full god samvittighet for Gud helt til denne dag.»
1 Da morgenen kom, samlet alle overste prestene og folkets eldste seg for å rådslå om å få Jesus henrettet:
25 Når det gjelder de hedninger som tror, har vi skrevet og bestemt at de ikke skal pålegges noe slikt, men bare holde seg unna det som er ofret til avguder, blod, strupet kjøtt og umoral.
14 For vi har hørt ham si at Jesus fra Nasaret skal ødelegge dette stedet og endre de sedvaner som Moses overlot oss.
27 Etter å ha ført dem inn, stilte de dem for rådet, og ypperstepresten spurte dem:
28 «Har vi ikke strengt beordret dere til at dere ikke skal undervise i dette navnet? Se, dere har fylt Jerusalem med deres lære, og nå har dere til hensikt å utgyte denne mannens blod over oss.»
40 For vi risikerer å måtte forklare oss for dagens opptøyer, siden det ikke finnes noen grunn til at vi skal kunne redegjøre for denne forsamlingen.
7 Så kom dagen for usyret brød, da påskelammet skulle slaktes.
2 Overprestene og skriftemannene lette etter en måte å drepe ham på, for de fryktet folket.
5 De ble glade og inngikk en pakt om å gi ham penger.