Apostlenes Gjerninger 27:15
Da skipet ble fanget og ikke kunne drive mot vinden, lot vi det drive med strømmen.
Da skipet ble fanget og ikke kunne drive mot vinden, lot vi det drive med strømmen.
Skipet ble tatt av vinden og kunne ikke holdes opp mot den, så vi lot det drive.
Skipet ble revet med, og siden vi ikke kunne holde opp mot vinden, ga vi etter og lot oss drive.
Skipet ble revet med, og fordi vi ikke maktet å holde opp mot vinden, ga vi etter og lot oss drive.
Og da skipet ble fanget, og ikke kunne holde mot vinden, lot vi det drive.
Da skipet ble drevet av stormen og de ikke kunne motstå vinden, lot de skipet flyte med strømmen.
Og da skipet ble fanget, og ikke kunne holde opp mot vinden, lot vi det drive av gårde.
Skipet ble drevet med vinden, og vi kunne ikke holde kursen mot vinden, så vi overgav oss og ble drevet av sted.
Og da skipet ble fanget, og ikke kunne bære opp mot vinden, lot vi det drive.
Skipet ble ført med, og vi klarte ikke å styre mot vinden. Uten styring lot vi skipet bli drevet av.
Da skipet ble fanget i vinden og ikke kunne stå imot, lot vi det drive.
Da skipet ble fanget av vinden og ikke kunne holde opp mot den, lot vi oss drive.
Da skipet ble fanget av vinden og ikke kunne holde opp mot den, lot vi oss drive.
Da skipet ble revet med og ikke kunne holde seg opp mot vinden, overgav vi oss til den og lot oss drive.
The ship was caught by the storm and could not head into the wind, so we gave way to it and were driven along.
Skipet ble tatt av stormen og kunne ikke holde opp mot vinden, så vi måtte gi opp og bli drevet av den.
Men der Skibet blev revet hen og kunde ikke holde sig op mod Vinden, gave vi det over og dreve saa.
And when the ship was caught, and could not bear up into the wind, we let her drive.
Da skipet ble fanget av vinden og ikke kunne holde opp mot den, lot vi det drive.
And when the ship was caught, and could not face the wind, we let her be driven.
Skipet ble grepet, og da vi ikke kunne motstå vinden, måtte vi la det drive.
og skipet ble grepet og klarte ikke å stå imot vinden, så vi overgav oss og lot oss drive.
Da skipet ble tatt av vinden og ikke kunne holde kursen, gav vi etter og ble drevet av gårde.
Da skipet ble fanget i vinden og ikke kunne holde mot den, lot vi oss drive med den.
and{G1161} when the ship{G4143} was caught,{G4884} and{G2532} could{G1410} not{G3361} face{G503} the wind,{G417} we gave way{G1929} [to it,] and were driven.{G5342}
And{G1161} when the ship{G4143} was caught{G4884}{(G5685)}, and{G2532} could{G1410}{(G5740)} not{G3361} bear up into{G503}{(G5721)} the wind{G417}, we let her drive{G1929}{(G5631)}{G5342}{(G5712)}.
And when the ship was caught and coulde not resist the wynde we let her goo and drave with the wether.
And whan the shippe was caught, and coulde not resist ye wynde, we let her go, and draue with the wedder.
And when the ship was caught, and could not resist the winde, we let her goe, and were caried away.
And when the shippe was caught, and coulde not resist the wynde, we let her go, and were dryuen with the weather.
And when the ship was caught, and could not bear up into the wind, we let [her] drive.
When the ship was caught, and couldn't face the wind, we gave way to it, and were driven along.
and the ship being caught, and not being able to bear up against the wind, having given `her' up, we were borne on,
and when the ship was caught, and could not face the wind, we gave way `to it,' and were driven.
and when the ship was caught, and could not face the wind, we gave way [to it], and were driven.
And when the ship got into the grip of it, and was not able to make headway into the wind, we gave way, and went before it.
When the ship was caught, and couldn't face the wind, we gave way to it, and were driven along.
When the ship was caught in it and could not head into the wind, we gave way to it and were driven along.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16 Vi kom forbi en øy som kalles Clauda, og der ble vi satt til hardt arbeid med båten.
17 Da de hadde samlet utstyret, benyttet de hjelpemidler for å forsterke skipet; og, i frykt for at det skulle drive inn i de skjulte sandbankene, satte de full seil, og slik ble vi ytterligere drevet.
18 Vi ble svært kastet med av stormen, og neste dag lettet de skipet ved å redusere lasten.
19 Den tredje dagen kastet vi med egne hender skipets utstyr overbord.
20 Etter mange dager uten at verken sol eller stjerner viste seg, og med en voldsom storm over oss, forsvant alt håp om at vi skulle bli frelst.
21 Etter lang fastetid trådte Paulus fram midt blant dem og sa: 'Mine herrer, dere skulle ha lyttet til meg og ikke latt oss forlate Kreta, slik at vi nå pådrar oss denne skade og tap.'
4 Da vi la ut derfra, seilte vi forbi Kypros fordi vinden var motstrøms.
5 Etter å å ha seilt over havet ved Cilicia og Pamfyla, kom vi til Myra, en by i Lykia.
6 Der fant senturionen et skip fra Alexandria som seilte til Italia, og han la oss ombord.
7 Etter å ha seilt i et langsomt tempo i mange dager, og knapt vært forbi Cnidus fordi vinden ikke tillot det, seilte vi forbi Kreta, forbi Salmone.
8 Knapt hadde vi passert dette, enn kom vi til et sted som kalles De Vakre Havner; nær dette lå byen Lasea.
9 Da det hadde gått lang tid, og seilasen ble farlig ettersom fasten var over, advarte Paulus dem.
10 Han sa til dem: 'Mine herrer, jeg ser at denne reisen vil bringe skade og store tap, ikke bare på lasten og skipet, men også på våre liv.'
11 Likevel stolte senturionen mer på skipets kaptein og eier enn på det Paulus hadde sagt.
12 Og ettersom havnen ikke var egnet for vinteropphold, foreslo de fleste å forlate den, dersom de på noen måte kunne nå Fenice for å vintersette seg; denne havnen ligger på Kreta, mot sørvest og nordvest.
13 Da den sørlige vinden blåste mykt, antok de at de hadde oppnådd sitt mål, slapp de anker og seilte nær Kreta.
14 Men ikke lenge etter oppsto det en stormfull vind, kalt Euroklydon.
37 Totalt var vi to hundre og syttiseks sjeler ombord på skipet.
38 Etter at de hadde spist seg mette, lettet de skipet og kastet hveten overbord for å gjøre det lettere.
39 Da daggryet kom, kjente de ikke igjen landet, men de fant en bukt med kyst, og om mulig ønsket de å legge skipet opp der.
40 Da de hadde hevet ankeret, overlot de seg til havet, løsnet rorskinene, heiste storseilet mot vinden og satte kursen mot land.
41 Da de nådde et sted der to hav møttes, strandet de skipet; forstavnen ble fastkjørt og lå stille, mens akterenden ble knust av bølgenes vold.
42 Soldatenes råd var å drepe fangene, slik at ingen skulle klare å svømme unna og unnslippe.
43 Men senturionen, som ønsket å redde Paulus, hindret dem i å gjennomføre planen og beordret at de som kunne svømme, straks kastet seg i havet for å nå land.
44 De andre, noen på planker og noen på vrakdeler fra skipet, kom seg også til land, og således ble alle frelst trygt.
26 Men vi må nå bli strandet på en bestemt øy.
27 Da den fjortende natten kom, mens vi ble drevet opp og ned i Adriaterhavet, antok skipsmannene midt på natten at vi nærmet oss land.
28 De målte dybden og fant den til tjue favner; da de kom litt lenger, målte de igjen og fant den til femten favner.
29 I frykt for at vi skulle segle mot steiner, kastet de fire ankre fra akterenden og håpet at dagen snart ville gry.
30 Mens skipsmannene var i ferd med å forlate skipet – etter at de hadde senket båten i havet, i en oppstilling som om de skulle kaste ankre fra forstavnen –
31 sa Paulus til senturionen og soldatene: 'Med mindre disse forblir ombord, vil dere ikke bli frelst.'
32 Da kuttet soldatene tauene på båten og lot den falle til siden.
11 De spurte deretter: «Hva skal vi gjøre med deg, for at havet skal stille seg? For havet raste med voldsom kraft.»
12 Han svarte: «Ta meg opp og kast meg ut i havet, så skal havet roes for dere; for jeg vet at denne store stormen har oppstått for min skyld.»
13 Mennene rodde så hardt de kunne for å få skipet nærmere land, men det var forgjeves, for havet raste voldsomt mot dem.
24 Men båten befant seg nå midt i havet, slått opp av bølgene fordi vinden var imot.
37 Plutselig brøt en voldsom storm ut, og bølgene slo inn i båten så den ble fylt til randen.
1 Og det skjedde at etter at vi hadde skilt oss fra dem og lagt ut seil, fulgte vi en rett kurs mot Coos, og den følgende dagen mot Rhodes, og derfra videre til Patara:
2 Da vi så et skip som seilte til Fenisia, gikk vi ombord og satte seil.
3 Da vi hadde oppdaget Kypros, lot vi den ligge til vår venstre og seilte inn i Syria, og gikk i land ved Tyre, for der skulle skipet losse sin last.
32 Da de kom inn i båten, la vinden seg.
1 Da de hadde unnsluppet faren, fikk de vite at øya het Melita.
4 Men Herren sendte ut en voldsom vind over havet, og det oppstod en kraftig storm, slik at skipet nærmest brast sammen.
18 Sjøen ble opprørt på grunn av en kraftig vind som blåste.
23 Mens de seilte, la han seg til å sove, og en voldsom storm brøt ut over sjøen. Båten fyltes med vann, og de var i stor fare.
24 Se, en voldsom storm reiste seg på sjøen, såpass at båten ble dekket av bølgene. Men han sov.
13 Derfra fikk vi tak i et skip og seilte til Rhegium; og etter at sørvinden hadde blåst i en dag, kom vi den neste dag til Puteoli.
4 Se, også skipene – de er store, og selv om de drives av sterke vinder, styres de med et svært lite ror, hvor enn kapteinen ønsker.
26 Dine årere førte deg inn i store farvann; østvinden knuste deg midt i havene.
14 Og da han ikke lot seg overtale, lot vi det ligge og sa: «La Herrens vilje skje.»