Apostlenes gjerninger 27:16
Vi kom forbi en øy som kalles Clauda, og der ble vi satt til hardt arbeid med båten.
Vi kom forbi en øy som kalles Clauda, og der ble vi satt til hardt arbeid med båten.
Vi kom i le av en liten øy som kalles Kauda, og med stort strev klarte vi å få lettbåten om bord.
Vi kom i le av en liten øy som heter Kauda og klarte med nød og neppe å få kontroll over livbåten.
Under lesiden av en liten øy som heter Kauda, klarte vi med nød og neppe å få kontroll over lettbåten.
Og da vi seilte under en viss øy som heter Klauda, hadde vi stor vanskelighet med å få tak i båten.
Og da vi kom til en liten øy som het Klauda, hadde vi nesten ikke styrke til å kontrollere skipet.
Og under en viss øy som heter Klauda, hadde vi mange oppgaver med å klare båten:
Vi seilte under en liten øy kalt Klauda og hadde knapt styrke til å berge livbåten.
Og da vi streifet under en viss øy som kalles Klauda, hadde vi mye arbeid med å få båten skikkelig
Vi kom i ly av en liten øy som heter Klauda, og med stort besvær klarte vi å sikre livbåten.
Vi kom under en viss øy kalt Kauda, og med stor anstrengelse klarte vi å sikre livbåten.
Vi kom i le av en liten øy som heter Klauda, og med stort strev fikk vi kontroll over livbåten.
Vi kom i le av en liten øy som heter Klauda, og med stort strev fikk vi kontroll over livbåten.
Vi kom under en liten øy kalt Klauda og med vanskelighet klarte vi å sikre livbåten.
As we passed to the lee of a small island called Clauda, we were barely able to secure the ship's lifeboat.
Da vi kom i le for en liten øy som heter Klauda, hadde vi store vanskeligheter med å sikre livbåten.
Men vi løb under en liden Ø, som kaldes Claude, og kunde neppe faae fat paa Baaden.
And running under a certain island which is called Clauda, we had much work to come by the boat:
Mens vi drev under en øy som heter Klauda, slet vi hardt for å få kontroll over livbåten.
And running under a certain island called Clauda, we had much work to secure the boat:
Mens vi drev i ly av en liten øy kalt Kauda, klarte vi med vanskelighet å sikre livbåten.
Mens vi drev under en liten øy kalt Klauda, var vi med nød og neppe i stand til å sikre båten.
Vi kom i le av en liten øy kalt Kauda, og med nød og neppe klarte vi å sikre livbåten.
Idet vi seilte nær en liten øy som heter Kauda, klarte vi med nød og neppe å sikre skipets livbåt.
And we came vnto an yle named Clauda and had moche worke to come by abote
But we came to an Ile named Claudia, where we coulde scarce get a bote.
And we ran vnder a litle Yle named Clauda, and had much a doe to get the boat.
But we were caryed into an Ile which is named Clauda, and had much worke to come by a boate,
And running under a certain island which is called Clauda, we had much work to come by the boat:
Running under the lee of a small island called Clauda, we were able, with difficulty, to secure the boat.
and having run under a certain little isle, called Clauda, we were hardly able to become masters of the boat,
And running under the lee of a small island called Cauda, we were able, with difficulty, to secure the boat:
And running under the lee of a small island called Cauda, we were able, with difficulty, to secure the boat:
And, sailing near the side of a small island named Cauda, we were able, though it was hard work, to make the ship's boat safe:
Running under the lee of a small island called Clauda, we were able, with difficulty, to secure the boat.
As we ran under the lee of a small island called Cauda, we were able with difficulty to get the ship’s boat under control.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Da de hadde samlet utstyret, benyttet de hjelpemidler for å forsterke skipet; og, i frykt for at det skulle drive inn i de skjulte sandbankene, satte de full seil, og slik ble vi ytterligere drevet.
18Vi ble svært kastet med av stormen, og neste dag lettet de skipet ved å redusere lasten.
19Den tredje dagen kastet vi med egne hender skipets utstyr overbord.
20Etter mange dager uten at verken sol eller stjerner viste seg, og med en voldsom storm over oss, forsvant alt håp om at vi skulle bli frelst.
21Etter lang fastetid trådte Paulus fram midt blant dem og sa: 'Mine herrer, dere skulle ha lyttet til meg og ikke latt oss forlate Kreta, slik at vi nå pådrar oss denne skade og tap.'
4Da vi la ut derfra, seilte vi forbi Kypros fordi vinden var motstrøms.
5Etter å å ha seilt over havet ved Cilicia og Pamfyla, kom vi til Myra, en by i Lykia.
6Der fant senturionen et skip fra Alexandria som seilte til Italia, og han la oss ombord.
7Etter å ha seilt i et langsomt tempo i mange dager, og knapt vært forbi Cnidus fordi vinden ikke tillot det, seilte vi forbi Kreta, forbi Salmone.
8Knapt hadde vi passert dette, enn kom vi til et sted som kalles De Vakre Havner; nær dette lå byen Lasea.
9Da det hadde gått lang tid, og seilasen ble farlig ettersom fasten var over, advarte Paulus dem.
10Han sa til dem: 'Mine herrer, jeg ser at denne reisen vil bringe skade og store tap, ikke bare på lasten og skipet, men også på våre liv.'
11Likevel stolte senturionen mer på skipets kaptein og eier enn på det Paulus hadde sagt.
12Og ettersom havnen ikke var egnet for vinteropphold, foreslo de fleste å forlate den, dersom de på noen måte kunne nå Fenice for å vintersette seg; denne havnen ligger på Kreta, mot sørvest og nordvest.
13Da den sørlige vinden blåste mykt, antok de at de hadde oppnådd sitt mål, slapp de anker og seilte nær Kreta.
14Men ikke lenge etter oppsto det en stormfull vind, kalt Euroklydon.
15Da skipet ble fanget og ikke kunne drive mot vinden, lot vi det drive med strømmen.
37Totalt var vi to hundre og syttiseks sjeler ombord på skipet.
38Etter at de hadde spist seg mette, lettet de skipet og kastet hveten overbord for å gjøre det lettere.
39Da daggryet kom, kjente de ikke igjen landet, men de fant en bukt med kyst, og om mulig ønsket de å legge skipet opp der.
40Da de hadde hevet ankeret, overlot de seg til havet, løsnet rorskinene, heiste storseilet mot vinden og satte kursen mot land.
41Da de nådde et sted der to hav møttes, strandet de skipet; forstavnen ble fastkjørt og lå stille, mens akterenden ble knust av bølgenes vold.
42Soldatenes råd var å drepe fangene, slik at ingen skulle klare å svømme unna og unnslippe.
43Men senturionen, som ønsket å redde Paulus, hindret dem i å gjennomføre planen og beordret at de som kunne svømme, straks kastet seg i havet for å nå land.
44De andre, noen på planker og noen på vrakdeler fra skipet, kom seg også til land, og således ble alle frelst trygt.
26Men vi må nå bli strandet på en bestemt øy.
27Da den fjortende natten kom, mens vi ble drevet opp og ned i Adriaterhavet, antok skipsmannene midt på natten at vi nærmet oss land.
28De målte dybden og fant den til tjue favner; da de kom litt lenger, målte de igjen og fant den til femten favner.
29I frykt for at vi skulle segle mot steiner, kastet de fire ankre fra akterenden og håpet at dagen snart ville gry.
30Mens skipsmannene var i ferd med å forlate skipet – etter at de hadde senket båten i havet, i en oppstilling som om de skulle kaste ankre fra forstavnen –
31sa Paulus til senturionen og soldatene: 'Med mindre disse forblir ombord, vil dere ikke bli frelst.'
32Da kuttet soldatene tauene på båten og lot den falle til siden.
11De spurte deretter: «Hva skal vi gjøre med deg, for at havet skal stille seg? For havet raste med voldsom kraft.»
12Han svarte: «Ta meg opp og kast meg ut i havet, så skal havet roes for dere; for jeg vet at denne store stormen har oppstått for min skyld.»
13Mennene rodde så hardt de kunne for å få skipet nærmere land, men det var forgjeves, for havet raste voldsomt mot dem.
1Og det skjedde at etter at vi hadde skilt oss fra dem og lagt ut seil, fulgte vi en rett kurs mot Coos, og den følgende dagen mot Rhodes, og derfra videre til Patara:
2Da vi så et skip som seilte til Fenisia, gikk vi ombord og satte seil.
3Da vi hadde oppdaget Kypros, lot vi den ligge til vår venstre og seilte inn i Syria, og gikk i land ved Tyre, for der skulle skipet losse sin last.
1Da de hadde unnsluppet faren, fikk de vite at øya het Melita.
10De viste oss stor respekt, og da vi dro, forså oss med alt vi trengte.
11Etter tre måneder dro vi med et skip fra Alexandria, som hadde overwinteret på øya og som var merket med Castor og Pollux.
12Vi gikk i land ved Syrakus, og vi ble der i tre dager.
13Derfra fikk vi tak i et skip og seilte til Rhegium; og etter at sørvinden hadde blåst i en dag, kom vi den neste dag til Puteoli.
2Da vi steg ombord på et skip fra Adramyttium, la vi ut med å seile langs Asias kyst, og vi hadde med oss Aristarchus, en makedoner fra Tessalonika.
11Så forlot vi Troas og dro direkte til Samothracia, og neste dag til Neapolis.
24Men båten befant seg nå midt i havet, slått opp av bølgene fordi vinden var imot.
15Vi seilte derfra, og den neste dagen nådde vi Chios; dagen etter ankom vi Samos og oppholdt oss i Trogyllium, og den påfølgende dagen kom vi til Miletus.
37Plutselig brøt en voldsom storm ut, og bølgene slo inn i båten så den ble fylt til randen.
6Da vi tok farvel med hverandre, gikk vi ombord på et nytt skip, og de vendte tilbake til sitt hjem.
23Mens de seilte, la han seg til å sove, og en voldsom storm brøt ut over sjøen. Båten fyltes med vann, og de var i stor fare.