Forkynneren 3:8

o3-mini KJV Norsk

En tid for å elske, og en tid for å hate; en tid for krig, og en tid for fred.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Luk 14:26 : 26 «Hvis noen kommer til meg og ikke hater sin far, mor, hustru, barn, brødre, søstre og selv sitt eget liv, kan han ikke være min disippel.»
  • Ef 5:25 : 25 Menn, elsk deres koner, slik Kristus elsket kirken og ofret seg selv for den.
  • Ef 5:28-29 : 28 Slik skal menn elske sine koner som sine egne kropper. Den som elsker sin kone, elsker seg selv. 29 For ingen har noensinne hatt hat til sin egen kropp, men pleier og verner den, slik Herren gjør med kirken.
  • Tit 2:4 : 4 For at de skal lære de unge kvinnene å være edru, elske sine ektemenn og sine barn,
  • Åp 2:2 : 2 Jeg kjenner dine gjerninger, ditt arbeid og din tålmodighet, og at du ikke tåler dem som er onde. Du har prøvd dem som utgir seg for å være apostler, men som ikke er det, og du har funnet dem å være løgnere.
  • Ef 3:19 : 19 og kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap, slik at dere blir fylt med all Guds fullhet.
  • 1 Mos 14:14-17 : 14 Da Abram hørte at hans bror var tatt til fange, bevæpnet han sine trente tjenere, født i hans husstand, tre hundre og atten, og forfulgte dem helt til Dan. 15 Han og hans tjenere angrep dem om natten, slo dem ned og forfulgte dem helt til Hobah, som ligger på venstre side av Damaskus. 16 Han hentet tilbake alt gods, og brakte også sin bror Lot, hans eiendeler, kvinnene og folket tilbake. 17 Kongen av Sodoma kom for å møte ham etter hans tilbakekomst fra slaktingen av Chedorlaomer og de kongene som var med ham, i Shaveh-dalen, som er kongens dal.
  • Jos 8:1-9 : 1 Og HERREN sa til Joshua: ”Frykt ikke, og la deg ikke skremme. Ta med deg alle krigerne, reis deg opp, og gå til Ai. Se, jeg har overgitt kongen av Ai, hans folk, hans by og hans land til dine hender.” 2 Og du skal behandle Ai og dens konge slik du gjorde for Jeriko og dens konge; men byttet og dyrene skal dere ta som bytte for dere. Legg et bakholdsangrep mot byen fra baksiden. 3 Da reiste Joshua seg opp sammen med alle krigerne for å angripe Ai, og han utvalgte tretti tusen modige menn som han sendte ut om natten. 4 Han befalte dem: ”Se, dere skal ligge i bakholdsangrep rett bak byen. Dra ikke altfor langt bort, men hold dere alle klare.” 5 Jeg, og alle som er med meg, vil nærme oss byen. Og når de kommer ut mot oss, slik de gjorde i begynnelsen, skal vi late som vi flykter foran dem, 6 (For de vil følge oss) helt til vi har trukket dem ut av byen, for da vil de si: ‘De flykter foran oss, slik de gjorde i begynnelsen’, og derfor vil vi flykte foran dem. 7 Da skal dere stige opp fra bakholdsangrepet og ta byen, for HERREN din Gud vil overgi den i dine hender. 8 Når dere har tatt byen, skal den settes i brann, etter HERRENS befaling. Se, jeg har bebudt dere det. 9 Joshua sendte dem derfor ut, og de gikk for å legge seg i bakholdsangrep. De slo leir mellom Betel og Ai på Ai sin vestside, mens Joshua selv overnattet midt iblant folket. 10 Joshua stod opp tidlig om morgenen, telte folket, og dro opp til Ai sammen med Israels eldste, foran folket. 11 Alle folket, inkludert krigerne som var med ham, dro opp og nærmet seg byen. De slo leir på Ai sin nordsiden, og det lå en dal mellom dem og Ai. 12 Han tok omtrent fem tusen menn og satte dem til bakholdsangrep mellom Betel og Ai, på byens vestside. 13 Da de hadde plassert folket, med all styrken på nordsiden av byen og de som lå i bakholdsangrep på vestsiden, gikk Joshua den natten inn midt i dalen. 14 Da kongen av Ai så dette, skyndte de seg og stod opp tidlig, og byens menn gikk ut for å kjempe mot Israel – han og alt hans folk – på et forhåndsbestemt tidspunkt foran sletten, uten å vite at det lå bakholdsangripere bak byen. 15 Joshua og hele Israel utga seg for å være beseiret og flyktet over ørkensletten. 16 Alle som var i Ai ble samlet for å forfølge dem, og de jaget etter Joshua, og ble derfor trukket vekk fra byen. 17 Ingen i Ai eller Betel gikk ikke ut etter Israel, og de lot byen være åpen mens de jaget etter dem. 18 Da sa HERREN til Joshua: ”Rist ut spydet du har i hånden mot Ai, for jeg vil overgi den i dine hender.” Og Joshua rakte spydet mot byen. 19 Bakholdsangrepet steg raskt opp fra sitt skjulested og løp så snart han hadde strukket ut hånden. De gikk inn i byen, tok den, og satte den straks i brann. 20 Da mennene i Ai så bak seg, merket de at røyk fra byen steg opp mot himmelen; de hadde ingen mulighet til å flykte verken hit eller dit, og de som hadde flyktet til ørkenen vendte om for å forfølge angriperne. 21 Da Joshua og hele Israel så at bakholdsangrepet hadde tatt byen og at røyk steg opp fra den, snudde de om og slo ned mennene i Ai. 22 Samtidig kom de andre ut av byen for å møte dem, og de befant seg midt blant israelittene – noen på den ene siden og noen på den andre. De slo dem så hardt at ingen overlevde eller klarte å unnslippe. 23 Kongen av Ai ble tatt i live og ført til Joshua. 24 Da Israel hadde fullført å drepe alle innbyggerne i Ai på marken – i ørkenen der de forfulgte dem – og da alle falt for sverdet inntil de var utslettet, vendte alle israelittene tilbake til Ai og slo den med sverdet. 25 Slik ble det at den dagen falt til sammen tolv tusen mennesker, både menn og kvinner – alt fra Ai. 26 For Joshua trakk ikke hånden tilbake med spydet før han hadde fullstendig ødelagt alle innbyggerne i Ai. 27 Israel tok kun dyrene og byttets gjenstander som erobring, slik HERREN hadde bebudt Joshua. 28 Joshua satte Ai i brann og gjorde den til en evig haug, en ødelagt ødemark til denne dag. 29 Kongen av Ai hengte han i et tre fram til skumring. Så snart solen hadde gått ned, befalte Joshua at de skulle ta ned liket hans fra treet, kaste det ved byporten og reise en stor steinhaug over den, som står den dag i dag.
  • Jos 11:23 : 23 Så tok Josva hele dette landet, i henhold til alt det Herren hadde sagt til Mose; og Josva ga det som arv til Israel etter deres slektskifter. Og landet fikk fred etter krigen.
  • 2 Sam 10:6-9 : 6 Da Ammonittene så at de hadde brakt skam over David, sendte de og leide inn syrianere fra Bethrehob og fra Zoba, tjue tusen infanterister, fra kong Maacah tusen mann, og fra Ishtob tolv tusen mann. 7 Da David fikk høre om dette, sendte han Joab og all hæren av de tapre krigerne. 8 Ammonittene gikk ut og stilte seg i kamp ved portens inngang, mens syrianerne fra Zoba, Rehob, Ishtob og Maacah stilte seg opp på marken. 9 Da Joab så at fienden var samlet både foran og bak ham, valgte han Israels beste menn og stilte dem opp mot syrianerne. 10 Resten av folket overlot han til hånden til sin bror Abishai, slik at han kunne stille dem opp mot Ammonittene. 11 Han sa: »Om syrianerne skulle være for mektige for meg, skal du hjelpe; men om Ammonittene blir for mektige for deg, da skal jeg komme og hjelpe deg.« 12 Vær modige, la oss kjempe for vårt folk og for Guds byer, så skal Herren gjøre det han anser som godt. 13 Joab og hans menn nærmet seg da for å kjempe mot syrianerne, og de flyktet for dem. 14 Da Ammonittene så at syrianerne hadde flyktet, flyktet de også for Abishai og trakk seg inn i byen. Slik vendte Joab fra Ammonittene og dro tilbake til Jerusalem. 15 Og da syrianerne så at de var blitt slått av Israel, samlet de seg. 16 Hadarezer sendte bud og førte ut de syrianerne som bodde på den andre siden av elven; de kom til Helam, og Shobach, hovedmannen i Hadarezers hær, gikk foran dem. 17 Da dette nådde David, samlet han hele Israel, krysset Jordan og dro til Helam, men syrianerne stilte seg opp mot David og kjempet imot ham. 18 Syrianerne flyktet for Israel; David drepte mennene i syv hundre syrianiske stridsvogner og førti tusen ryttere, og slo Shobach, hovedmannen i deres hær, som døde der. 19 Da alle kongene som tjente Hadarezer så at de var blitt overvunnet av Israel, inngikk de fred med Israel og tjente dem. Dermed fryktet syrianerne å bistå Ammonittene mer.
  • 1 Kong 5:4 : 4 Men nå har Herren, min Gud, gitt meg hvile på alle kanter, slik at det ikke finnes noen motstander eller ondskap.
  • 2 Krøn 19:2 : 2 Og Jehu, sønn av Hanani, seeren, gikk ut for å møte ham og sa til kong Jehoshaphat: Skal du hjelpe de gudløse og elske dem som hater HERREN? Derfor er vrede over deg fra HERREN.
  • 2 Krøn 20:1-9 : 1 Etter dette skjedde det også at moabittene, ammonittene og andre folk sammen med ammonittene kom for å kjempe mot Jehosjafat. 2 Så kom det noen som fortalte Jehosjafat: «En stor hær kommer mot deg fra den andre siden av havet, nærmere bestemt fra Syria; se, de er samlet i Hazazontamar, som også kalles Engedi.» 3 Jehoshjafat ble da grepet av frykt, og han søkte Herren, samtidig som han kunngjorde en faste gjennom hele Juda. 4 Så samlet hele Juda seg for å be om hjelp fra Herren; fra alle byene i Juda kom de for å søke Ham. 5 Jehoshjafat sto i forsamlingen av Juda og Jerusalem, i Herrens hus, foran den nye domstol. 6 Han sa: «Herre, vår fedres Gud, er du ikke Gud i himmelen, og hersker du ikke over alle hedningenes riker? Har du ikke makt og styrke i din hånd, slik at ingen kan motsette seg deg?» 7 Er du ikke vår Gud, som drev ut innbyggerne i dette landet foran ditt folk Israel, og som ga det til Abrahams ætt, din venn, for evig? 8 For de slo seg ned der og reiste et tempel til ære for ditt navn, og de sa: 9 «Om ondt skulle ramme oss – enten ved sverdets død, dom, pest eller hungersnød – og vi står her foran dette huset og i din nærhet (for ditt navn er i dette huset) og roper til deg i vår nød, da vil du uten tvil høre oss og hjelpe.» 10 «Se, nå kommer ammonittene, moabittene og fjellet Seir, som du ikke lot Israel angripe da de steg ut av Egypt, men som du lot være i fred med, uten å ødelegge dem. 11 Se, se hvordan de nå svarer oss ved å komme for å kaste oss ut av den eiendommen du har gitt oss til arv.» 12 «Herre, vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi har ingen makt mot denne enorme hærskaren som kommer mot oss, og vi vet ikke hva vi skal gjøre; våre øyne er kun vendt mot deg.» 13 Hele Juda sto da foran Herren, sammen med sine små, sine hustruer og sine barn. 14 Da kom Herrens Ånd over Jahasjel, sønn av Sakarja, sønn av Benaia, sønn av Jeiel, sønn av Mattanias, en levitt blant Asafs sønner, midt i forsamlingen. 15 Han sa: «Hør, hele Juda og dere som bor i Jerusalem, og du, kong Jehosjafat! Slik sier Herren til dere: Frykt ikke og bli ikke skremt av denne store hærskaren, for kampen er ikke deres, den er Herrens.» 16 «I morgen skal dere gå ut mot dem. Se, de kommer opp ved Ziz-klippen, og dere skal finne dem ved bekksluttningen, like foran Jeruels ødemark.» 17 «Dere skal ikke trenge å kjempe i denne striden. Stå i ro og se Herrens frelse komme med dere, Juda og Jerusalem. Frykt ikke eller la dere skremme; i morgen går dere ut mot dem, for Herren er med dere.» 18 Jehoshjafat bøyde hodet og vendte sitt ansikt mot jorden, og alt Juda og alle innbyggerne i Jerusalem falt ned for Herren og tilba Ham. 19 Levittene, både kohatittene og korhatittene, reiste seg og lovpriste Israels Gud med en høy og kraftig røst. 20 Tidlig neste morgen dro de ut til ørkenen i Tekoa. Mens de gikk, talte Jehosjafat: «Hør på meg, Juda og dere som bor i Jerusalem! Tro på Herren, deres Gud, så skal dere stå fast; ha tro på hans profeter, så skal dere få framgang.» 21 Etter å ha rådført seg med folket, utpekte han sangere for Herren, som skulle lovprise hans hellige prakt mens de gikk foran hæren, og som skulle si: «Lov Herren, for hans miskunn varer evig.» 22 Og idet de begynte å synge og lovprise, satte Herren feller over ammonittene, moabittene og fjellet Seir, som var kommet mot Juda, og slo dem. 23 For ammonittene og moabittene reiste seg mot folkene på fjellet Seir, for å fullstendig nedkjempe og ødelegge dem; og da de hadde gjort ferdig med sejernes folk, hjalp de hverandre med å ødelegge enda flere. 24 Da Juda nærmet seg utkikkstårnet i ørkenen, så de ned på hærskaren og oppdaget at de var døde kropper som lå strødd over jorden, uten at en eneste hadde unnsluppet. 25 Da Jehosjafat og folket hans gikk inn for å samle byttet, fant de en overflod av rikdom midt blant de døde, og verdifulle juveler som de tok med seg – langt mer enn de kunne bære. De samlet byttet over en periode på tre dager, for det var så overveldende mye. 26 På den fjerde dagen samlet de seg i Berachah-dalen, for der velsignet de Herren, og derfor har den blitt kalt Berachahs dal til denne dag. 27 Så vendte alle Juda og Jerusalem tilbake, med Jehosjafat i spissen, på vei tilbake til Jerusalem med glede, for Herren hadde gitt dem grunn til å fryde seg over sine fiender. 28 De kom til Jerusalem med salmekar, harper og trompeter til Herrens hus. 29 Og frykten for Gud falt over alle kongedømmene i de omkringliggende landene da de hørte at Herren kjempet mot Israels fiender. 30 Dermed var Jehosjafats rike i ro, for hans Gud ga ham fred på alle kanter.
  • Sal 139:21 : 21 Skal jeg ikke hate dem, o Herre, som hater deg? Er jeg ikke bedrøvet over dem som reiser seg imot deg?
  • Esek 16:8 : 8 Da jeg gikk forbi deg og så på deg, var tiden for kjærlighet inne for deg; jeg la mitt skjørt over deg og dekket din nøgenhet. Jeg sverget til deg og inngikk en pakt med deg, sier HERREN Gud, og du ble min.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Fork 3:1-7
    7 vers
    87%

    1 For alt har sin tid, og under himmelen finnes en tid for alle formål.

    2 En tid for å bli født, og en tid for å dø; en tid for å plante, og en tid for å rive opp det som er plantet.

    3 En tid for å drepe, og en tid for å lege; en tid for å rive ned, og en tid for å bygge opp.

    4 En tid for å gråte, og en tid for å le; en tid for å sørge, og en tid for å danse.

    5 En tid for å kaste bort steiner, og en tid for å samle steiner; en tid for å omfavne, og en tid for å avstå fra å omfavne.

    6 En tid for å få, og en tid for å miste; en tid for å beholde, og en tid for å kaste bort.

    7 En tid for å rive, og en tid for å sy; en tid for å tie, og en tid for å tale.

  • Fork 3:9-12
    4 vers
    75%

    9 Hvilken nytte har den som arbeider med det han jobber med?

    10 Jeg har sett den slitelsen som Gud har gitt menneskenes sønner, for at de skal prøve seg i den.

    11 Han har gjort alt vakkert til sin tid, og har lagt et hjerte til menneskene slik at ingen kan fatte hva Gud gjør fra begynnelse til ende.

    12 Jeg vet at det ikke kommer noen nytte av dem, annet enn at et menneske kan glede seg og gjøre godt i sitt liv.

  • Fork 8:9
    73%

    9 Alt dette har jeg sett, og mitt hjerte har lagt merke til alle gjerninger som utføres under solen: det finnes en tid da én hersker over en annen, til den andres skade.

  • Fork 3:15-17
    3 vers
    72%

    15 Det som var, er nå; og det som skal skje, har allerede skjedd; Gud krever det som er fortid.

    16 Jeg så under solen domstolens sted, der ondskap var til stede, og på det rettferdiges sted, at urett også rådet.

    17 Jeg sa i mitt hjerte: Gud skal dømme de rettferdige og de onde, for det finnes en tid for ethvert formål og enhver gjerning.

  • Fork 8:5-6
    2 vers
    71%

    5 Den som holder budet, vil ikke erfare ondt, og en vis mans hjerte forstår både tidspunkt og dom.

    6 Siden for hver hensikt finnes en tid og en dom, er menneskets elendighet stor.

  • Fork 9:1
    71%

    1 Alt dette vurderte jeg i mitt hjerte å forklare: at de rettferdige, de vise og deres gjerninger er i Guds hender; ingen kan forstå kjærlighet eller hat ut fra alt som ligger foran dem.

  • Sal 120:6-7
    2 vers
    67%

    6 Min sjel har lenge vært hos ham som hater fred.

    7 Jeg er for fred, men når jeg taler, er de for krig.

  • Fork 2:17-18
    2 vers
    67%

    17 Derfor hatet jeg livet, for alt arbeid under solen var meg byrdefullt; alt er tomhet og åndens slit.

    18 Ja, jeg hatet alt mitt arbeid som jeg gjorde under solen, fordi jeg måtte gi det videre til den som kom etter meg.

  • Fork 9:6
    67%

    6 Deres kjærlighet, hat og misunnelse har forsvunnet, og de har ikke lenger en del i noe som gjøres under solen for evig.

  • Fork 9:3
    67%

    3 Dette er en ondskap blant alle ting som gjøres under solen, at alle møter den samme skjebne. Ja, menneskenes hjerter er fulle av ondskap, og galskap bor i dem mens de lever, og følger dem når de dør.

  • Fork 7:14
    66%

    14 Vær glad i velstandens dag, men i motgangens stund bør du grunne – Gud har satt den ene opp mot den andre, slik at mennesket ikke skal etterlate noe.

  • Fork 9:11-13
    3 vers
    66%

    11 Jeg vendte tilbake og fant ut under solen at løpet ikke tilhører de raske, heller ikke slaget til de sterke, ikke brød for de vise, rikdom for de innsiktsfulle eller gunst for de dyktige; tid og tilfeldigheter rammer dem alle.

    12 For mennesket kjenner heller ikke sitt tidspunkt, slik som fisken som fanges i et ondt nett og fuglene som trekkes inn i en snare – slik fanges også menneskene i de uventede øyeblikk når alt plutselig rammer dem.

    13 Denne visdom har jeg også sett under solen, og den virket stor for meg.

  • Jak 3:18
    66%

    18 Og frukten av rettferdighet blir sådd i freden hos dem som skaper fred.

  • Fork 8:14
    66%

    14 Det finnes en tomhet på jorden; rettferdige menn kan lide på grunn av de onde handlingene, mens onde menn kan nyte godt av de rettferdiges gjerninger. Jeg sa at også dette er tomhet.

  • Fork 1:9-10
    2 vers
    66%

    9 Det som har vært, vil være, og det som blir gjort, vil fortsette å bli gjort; det finnes ingenting nytt under solen.

    10 Er det noe som med rette kan kalles nytt? Det som var i gamle dager, eksisterte allerede lenge før oss.

  • Jer 8:15
    65%

    15 Vi søkte fred, men intet godt kom; vi ventet på helbredelse, men se, trøbbel!

  • Amos 5:13
    65%

    13 Derfor skal de vise tie i den tiden, for det er en ond tid.

  • Sak 8:10
    65%

    10 For før disse dager fantes det ingen lønn for mann, ei heller for dyr; det var ingen fred for den som gikk inn eller ut på grunn av nød, for jeg lot alle mennesker stå mot sin neste.

  • Fork 3:22
    65%

    22 Derfor ser jeg at det ikke er noe bedre enn at et menneske kan glede seg over sine gjerninger, for det er hans del; for hvem kan vise ham hva som kommer etter?

  • Fork 6:1
    65%

    1 Det finnes en ondskap jeg har sett under solen, og den er utbredt blant mennesker:

  • Fork 12:8
    65%

    8 Forfengelighetens forfengelighet, sier preikeren; alt er tomhet.

  • 2 Tim 3:1
    65%

    1 Vit også at i de siste dager skal farlige tider komme.

  • Ordsp 8:13
    65%

    13 Å frykte Herren betyr å avsky det onde; jeg hater stolthet, arroganse, den onde vei og forvridd tale.

  • Fork 4:4
    65%

    4 Igjen betraktet jeg alt strevet og hvert rett arbeid, som gjør at en mann blir misunt av sin neste. Dette er også tomhet og tungsinn.

  • Fork 1:4
    65%

    4 En generasjon forsvinner, og en annen kommer, men jorden består for evig.

  • Fork 8:11
    65%

    11 Fordi dommen over ondt ikke blir iverksatt raskt, er menneskenes hjerter fullt innstilt på å utføre ondskap.

  • Fork 1:13
    65%

    13 Jeg vendte mitt hjerte til å søke visdom og granske alt som skjer under himmelen; denne tunge byrden har Gud gitt menneskene for å prøve seg med.

  • Ordsp 10:12
    65%

    12 Hat oppildner strid, men kjærlighet dekker alle synder.

  • Ordsp 8:36
    64%

    36 Men den som synder mot meg, skader sin egen sjel; alle som hater meg, omfavner døden.

  • Ordsp 17:17
    64%

    17 En venn elsker i alle tider, og en bror er født for motgang.

  • Mika 4:3
    64%

    3 Han skal dømme blant mange folk og irettesette mektige nasjoner langt borte. De skal smi om sine sverd til plogjern og sine spyd til beskjæringsgaffler; nasjoner skal ikke løfte sverd mot nasjoner, og de skal ikke lenger lære krig.

  • Jes 2:4
    64%

    4 Og han skal dømme blant folkeslagene og irettesette mange folk; de skal smi sine sverd om til plogskjær og sine spyd om til beskjæringskroker. Folkeslag skal ikke løfte sverd mot folkeslag, og de skal ikke lenger lære krig.

  • 2 Krøn 15:5
    64%

    5 I de dager var det ingen fred for den som dro ut, og ingen for den som kom inn; store trengsler rammet alle innbyggerne i landet.

Laget av Digify•Drevet av SQLExpert
© 2025 Bibelvers. Alle rettigheter forbeholdt.