For han sendte brev til alle kongens provinser, til hver provins på det skriftspråket som de brukte, og til alle folkeslag på deres eget språk, med befaling om at enhver skal styre sitt eget hus, og at dette skal kunngjøres på hvert folks språk.
Han sendte brev til alle kongens provinser, til hver provins etter dens skrift og til hvert folk etter deres språk, at hver mann skulle være herre i sitt eget hus, og at det skulle kunngjøres på hvert folks språk.
Han sendte brev til alle kongens provinser, til hver provins etter dens skrift og til hvert folk på dets språk, at hver mann skulle være herre i sitt eget hus og tale sitt folks språk.
Han sendte brev til alle kongens provinser, til hver provins med dens skrift og til hvert folk på dets språk, om at hver mann skulle være herre i sitt hus og tale sitt folks språk.
Han sendte brev til alle kongens provinser, til hver provins på dens egen skrift og til hvert folk på deres eget språk, at hver mann skulle være herre i sitt eget hus og tale sitt folks språk.
For han sendte brev til alle kongens provinser, til hver provins etter dens skrivemåte, og til hvert folk etter deres språk, at hver mann skulle være herre i sitt eget hus, og at det skulle kunngjøres etter hver folkestams språk.
For han sendte ut brev til alle kongens provinser, til hver provins i henhold til skrivemåten der, og til hvert folk etter språket deres, at hver mann skulle herske i sitt eget hus, og at det skulle forkynnes etter språket til hvert folk.
Han sendte brev til alle kongens provinser, til hver provins med dens skriftspråk, og til hvert folk med deres tungemål: at hver mann skal være herre i sitt hus og snakke sitt folks språk.
Han sendte brev til alle kongens provinser, til hver provins i sin egen skrift og hvert folk i sitt eget språk, at hver mann skulle være herre i sitt eget hus, og tale språket til sitt eget folk.
For han sendte brev til alle kongens provinser, til hver provins etter dens skrift og til hvert folk etter deres språk, at hver mann skulle herske i sitt eget hus, og at dette skulle kunngjøres ifølge hvert folks språk.
For han sendte brev til alle kongens provinser, til hver provins etter dens skrift og til hvert folk etter deres språk, at hver mann skulle herske i sitt eget hus, og at dette skulle kunngjøres ifølge hvert folks språk.
Han sendte brev til alle kongens provinser, til hver provins i dens skrift og til hvert folk på deres språk, at hver mann skulle være herre i sitt eget hus og tale sitt folks språk.
He sent letters to all the provinces of the kingdom, to each province in its own script and to each people in their own language, announcing that every man should be ruler over his household and speak in his own language.
Han sendte brev til alle kongens provinser, til hver provins etter dens skrift og til hvert folk etter deres språk, at hver mann skulle være herre i sitt eget hus og tale sitt folks språk.
Og han udsendte Breve til alle Kongens Landskaber, i hvert Landskab efter dets Skrift, og til hvert Folk efter dets Tungemaal: at hver Mand skal have Herredømme i sit Huus og tale efter sit Folks Tungemaal.
For he sent letters into all the king's provinc, into every province according to the writing thereof, and to every people after their language, that every man should bear rule in his own house, and that it should be published according to the language of every people.
For han sendte brev til alle kongens provinser, til hver provins i henhold til dens skrift, og til hvert folk etter deres språk, at hver mann skulle være herre i sitt eget hus, og at det skulle kunngjøres etter hvert folks språk.
For he sent letters into all the king's provinces, into every province according to its writing and to every people according to their language, that every man should rule in his own house and that it should be published according to the language of every people.
For han sendte brev til alle kongens provinser, til hver provins etter dens skrift og til hvert folk etter deres språk, at hver mann skulle være herre i sitt eget hus og tale etter sitt folks språk.
Han sendte brev til alle provinsene i sitt rike, til hver provins på sitt eget skriftspråk, og til hvert folk på sitt eget språk, om at enhver mann skulle være herre i sitt eget hus og tale det språk hans folk brukte.
For han sendte brev inn i alle kongens provinser, til hver provins etter dens egen skrift og til hvert folk på deres eget språk, at hver mann skulle herske i sitt eget hus, og tale etter sitt folks språk.
Han sendte brev til alle rikets provinser, til hver provins med dens egen skrift og til hvert folk på deres eget språk, at hver mann skulle være herre i sitt eget hus, og at dette skulle bli kunngjort på alle folks tungemål.
for he sent{H7971} letters{H5612} into all the king's{H4428} provinces,{H4082} into every province{H4082} according to the writing{H3791} thereof, and to every people{H5971} after their language,{H3956} that every man{H376} should bear rule{H8323} in his own house,{H1004} and should speak{H1696} according to the language{H3956} of his people.{H5971}
For he sent{H7971}{(H8799)} letters{H5612} into all the king's{H4428} provinces{H4082}, into every province{H4082} according to the writing{H3791} thereof, and to every people{H5971} after their language{H3956}, that every man{H376} should bear rule{H8323}{(H8802)} in his own house{H1004}, and that it should be published{H1696}{(H8764)} according to the language{H3956} of every people{H5971}.
Then were there letters sent forth in to all the kynges londes, in to euery londe acordinge to the wrytinge ther of, and to euery people after their laguage, yt euery man shulde be lorde in his awne house. And this caused he be spoken after the language of his people.
For he sent letters into all the prouinces of the King, into euery prouince according to the writing thereof, and to euery people after their language, that euery man should beare rule in his owne house, and that he should publish it in the language of that same people.
For he sent letters foorth into all the kinges prouinces, into euery lande according to the wryting therof, and to euery people after their language, that euery man shoulde be lorde in his owne house: and this to be published after the language of his people.
For he sent letters into all the king's provinces, into every province according to the writing thereof, and to every people after their language, that every man should bear rule in his own house, and that [it] should be published according to the language of every people.
for he sent letters into all the king's provinces, into every province according to the writing of it, and to every people after their language, that every man should bear rule in his own house, and should speak according to the language of his people.
and sendeth letters unto all provinces of the king, unto province and province according to its writing, and unto people and people according to its tongue, for every man being head in his own house -- and speaking according to the language of his people.
for he sent letters into all the king's provinces, into every province according to the writing thereof, and to every people after their language, that every man should bear rule in his own house, and should speak according to the language of his people.
for he sent letters into all the king's provinces, into every province according to the writing thereof, and to every people after their language, that every man should bear rule in his own house, and should speak according to the language of his people.
And sent letters to all the divisions of the kingdom, to every division in the writing commonly used there, and to every people in the language which was theirs, saying that every man was to be the ruler in his house, and that this order was to be given out in the language of his people.
for he sent letters into all the king's provinces, into every province according to its writing, and to every people in their language, that every man should rule his own house, speaking in the language of his own people.
He sent letters throughout all the royal provinces, to each province according to its own script and to each people according to its own language, that every man should be ruling his family and should be speaking the language of his own people.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13 Da sa kongen til de vise, som forsto tidens gang (for slik var hans oppførsel overfor alle som kjente til lov og rett):
14 og rett etter ham satt Carshena, Shethar, Admatha, Tarshish, Meres, Marsena og Memucan, de syv fyrstene av Persia og Media, som hadde sett kongens ansikt og som innehadde de øverste embetene i riket.
15 «Hva skal vi gjøre med dronning Vashti etter loven, fordi hun ikke har adlydt kong Ahasuerus’ befaling via kammersjeferne?»
16 Memucan svarte for kongen og fyrstene: «Dronning Vashti har ikke bare gjort noe galt mot kongen, men også mot alle fyrster og mot alle folkeslagene i alle provinser i kong Ahasuerus’ rike.»
17 «For denne handlingen vil spre seg blant alle kvinner, slik at de vil forakte sine ektemenn, når det blir sagt: ‘Kong Ahasuerus befalte at dronning Vashti skulle føres fram for ham, men hun kom ikke.’»
18 «På samme måte vil kvinnene i Persia og Media i dag fortelle alle kongens fyrster, som har hørt om dronningens handling, at dette vil skape stor forakt og vrede.»
19 «Dersom det behager kongen, la han gi en kongelig befaling, og la den nedtegnes blant lovene til perserne og mederne, uforanderlig: at Vashti aldri mer skal føres fram for kong Ahasuerus, og at kongen må overføre hennes kongelige eiendom til en annen som er bedre enn henne.»
20 «Og når kongens dekret er kunngjort i hele hans rike (for det er stort), skal alle hustruer vise sine ektemenn ære, både de store og de små.»
21 Dette falt i kongens og fyrsternes gunst, og kongen handlet etter det ordet som Memucan hadde fremført.
11 Kongen sa til Haman: «Både sølvet og folket er gitt til deg; du skal gjøre med dem som du mener er riktig.»
12 Deretter ble kongens skriverier innkalt den trettende dagen i den første måneden, og alt det Haman hadde befalt, ble skrevet ned til kongens stabsledere, til guvernørene i hver provins, og til herskerne over hvert folk etter deres skriftspråk. Alt ble nedskrevet i kong Ahasverus’ navn og forseglet med hans ring.
13 Brevet ble så sendt med post til alle kongens provinser med ordre om å utslette, drepe og legge under døden alle jøder, både unge og gamle, små barn og kvinner, på én dag – den trettende dagen i den tolvte måneden, Adar – og å ta deres bytte som krigsbytte.
14 Kopi av denne befaling, som skulle kunngjøres i hver provins, ble utstilt for alle, slik at de kunne forberede seg mot den dagen.
15 Postbudene dro ut på oppdrag etter kongens befaling, og dekretet ble utstedt i palasset i Shushan. Samtidig satte kongen og Haman seg ned for å drikke, mens byen Shushan var i stor forvirring.
8 «Skriv også for jødene, slik det måtte falle dere inn, i kongens navn, og forsegl det med kongens ring! For et skrift skrevet i kongens navn og forseglet med hans ring kan ingen endre på.»
9 Da ble kongens skrivere innkalt den trettende dagen i den tredje måneden, som er måneden Sivan. Det ble skrevet etter alt det Mordokai hadde befalt til jødene, til offiserene, stattholderne og lederne for provinser fra India til Etiopia – totalt hundre og syttiåtte provinser. For hver provins ble det skrevet på deres måte, for hvert folk på deres eget språk, og for jødene etter deres skrift og språk.
10 Brev ble skrevet i kong Ahasveros navn, forseglet med kongens ring, og sendt ut med bud på hesteryggen, med ryttere på muldyr, kameler og unge dromedarer.
11 I brevet ga kongen jødene i hver by full rett til å samles og forsvare sine liv, til å ødelegge, drepe og utrydde all den styrke blant folkeslag og provinser som kunne angripe dem – både barn og kvinner – og til å ta deres bytte som erobring.
29 Så skrev dronning Esther, Abihails datter, og Mordehai, jøden, med full myndighet for å bekrefte dette andre brevet om Purim.
30 Og han sendte brev til alle jødene i de hundre og tjuesyv provinser i Ahasverus’ rike, med ord om fred og sannhet,
31 for å fastsette Purim-dagene til de gitte tidspunktene, slik Mordehai, jøden, og dronning Esther hadde påbudt dem, og slik de hadde bestemt for seg selv og sine etterkommere om fastens og ropets forhold.
8 Drikkingen skjedde etter loven; ingen ble tvunget, for kongen hadde befalt alle sine tjenestemenn at de skulle la enhver handle etter sin egen lyst.
9 Dronning Vashti holdt også et festmåltid for kvinnene i det kongelige huset som tilhørte kong Ahasuerus.
10 På den syvende dag, da kongens hjerte var beruset av vin, befalte han Mehuman, Biztha, Harbona, Bigtha, Abagtha, Zethar og Carcas, de syv kammersjefer som tjenestegjorde i kong Ahasuerus' nærvær,
13 Kopi av denne befaling, ment for hver provins, ble offentliggjort for alle folk, slik at jødene var klare til den dagen for å hevne seg på sine fiender.
14 Budene som red på muldyr og kameler dro straks ut, skyndende etter kongens befaling. Dekretet ble avsagt fra palasset i Shushan.
20 Mordehai skrev ned disse hendelsene og sendte brev til alle jødene i alle provinser i kong Ahasverus’ rike, både nær og fjern,
21 for å fastsette blant dem at de skal holde den fjortende og den femtende dagen i måneden Adar hvert år,
1 Det skjedde i dagene til Ahasuerus, (dette er Ahasuerus som regjerte, fra India helt til Etiopia, over hundre og tjuesyv provinser.)
2 På den tiden, da kong Ahasuerus satt på tronen i sitt rike, som lå i Shushan-palasset,
3 i det tredje året av hans regjering holdt han et festmåltid for alle sine fyrster og tjenere; de mektigste i Persia og Media, samt de adelige og fyrster i provinsene, var til stede for ham.
18 Deretter holdt kongen et stort festmåltid for alle sine fyrster og tjenere, også et festmåltid for Esther; han sendte ut kunngjøringer til provinsene og delte ut gaver i samsvar med kongens stand.
8 Han ga ham også et eksemplar av dekretet som i Shushan var utstedt for å ødelegge dem, slik at det skulle vises for Esther, forklares for henne, og at hun skulle pålegges å gå til kongen for å be om nåde og be om hjelp for sitt folk.
13 da kom hver jomfru til kongen, og alt hun ønsket, ble gitt henne slik at hun kunne forlate kvinners huset og tre inn i kongens hus.
2 Da sa kongens tjenere som tjente ham: La det søkes etter unge, vakre jomfruer til kongen.
3 La kongen utpeke tjenere i alle provinsene i hans rike, slik at de kan samle alle de unge, vakre jomfruene til Shushan, til palasset, til kvinners hus, under forvaltning av Hege, kongens kammerherre og vokter av kvinnene; og la dem få sitt renselsesutstyr.
4 Og la den jomfru som behager kongen, bli dronning i stedet for Vashti. Dette behaget kongen, og han handlet deretter.
8 Haman sa til kong Ahasverus: «Det finnes et bestemt folk, spredt og utslitt blant folkeslagene i alle provinser i ditt rike. Deres sedvane er annerledes enn andres, og de overholder ikke kongens lover. Derfor er det ikke til kongens fordel å la dem fortsette å eksistere.»
21 Jeg, Artaxerxes, kongen, gir samme pålegg til alle skattmestere utenfor elven: Alt som Ezra presten, skribenten i himmelens Guds lov, krever av dere, skal straks iverksettes,
5 Hun sa: «Om det behager kongen, og om jeg har funnet gunst i hans øyne, og om dette synes rett for ham, la det da skrives om for å oppheve de brev som Haman, sønn av Hammedata Agagitten, hadde laget, brevet han skrev for å utrydde jødene i alle kongens provinser.»
25 Kong Darius skrev deretter til alle folkeslag, nasjoner og språk som bor på hele jorden: 'Må freden bli økt for dere!'
36 De overlot deretter kongens befalinger til hans løytnanter og guvernører på denne siden av elven, og de gjorde tjeneste både for folket og for Guds hus.
23 Alt som blir befalt av himmelens Gud, skal iverksettes med omhu for himmelens Guds hus; for hvorfor skulle det tiltrekke seg vrede mot kongens rike og hans etterkommere?
26 Derfor ble disse dagene kalt Purim, etter navnet Pur. Og for alle ordene i dette brevet, og for alt de hadde sett angående denne saken, og som var kommet til dem,
18 Brevets innhold, slik dere sendte det til oss, har blitt klart og tydelig lest opp for meg.
7 Videre sa jeg til kongen: «Om det behager deg, la meg få brev til guvernørene på den andre siden av elven, slik at de kan frakte meg til Juda.»
4 Da ropte en budbringer høyt: 'Det er befalt dere, folk, nasjoner og språk...'
17 I hver provins og hver by, hvor enn kongens befaling og dekret nådde fram, var jødenes liv preget av glede og fest, for de opplevde en dag med stor jubel. Mange av landets folk ble jøder, for de ble grepet av frykt for jødene.
2 Og alle de gjerninger som vitner om hans makt og styrke, og erklæringen av Mordekaijs storhet, som kongen opphøyde ham med, er de ikke skrevet i krønikene om mediske og persiske konger?
1 Den dagen ga kong Ahasveros Haman, jødenes fiende, sitt hus til dronning Ester. Mordokai gikk også inn for kongen, for Ester hadde fortalt hvem han var for henne.