Esekiel 15:5
Da det var helt, var det ikke egnet til noe arbeid; hvor mye mindre er det nå, når ilden har fortært det og det er brent?
Da det var helt, var det ikke egnet til noe arbeid; hvor mye mindre er det nå, når ilden har fortært det og det er brent?
Se, da den var hel, var den ikke brukbar til noe arbeid; hvor mye mindre er den egnet til noe arbeid nå, når ilden har fortært den og den er brent?
Se, da den var hel, ble den ikke brukt til arbeid; hvor mye mindre når ilden har fortært den og den er forkullet — skulle den da fortsatt kunne brukes til arbeid?
Se, da det var helt, ble det ikke brukt til arbeid. Hvor mye mindre når ilden har fortært det og det er svidd! Skulle det så kunne brukes til arbeid?
Se, da det var helt, ble det ikke brukt til noe. Hvor mye mindre kan det da brukes når ilden har fortært det, og det nå er forkullet?
Se, når det var helt, var det ikke brukbart til noe arbeid; hvor mye mindre er det nå brukbart etter at ilden har fortært det, og det er brent?
Se, når det var helt, var det ikke egnet til noe; hvor mye mindre kan det da være nyttig når ilden har fortært det?
Se, da det var helt, kunne det ikke brukes til noe nyttig; hvor mye mindre nå, etter at ilden har fortært det og det er brent?
Selv når det var helt, var det ikke brukbart til noe arbeid. Hvor mye mindre nå, når ilden har fortært det og det er brent, kan det brukes til arbeid?
Se, da det var helt, var det ikke brukelig til noe arbeid. Hvor mye mindre skal det da brukes til noe arbeid når ilden har fortært det, og det er brent opp?
Se, da det var helt, var det ikke brukelig til noe arbeid. Hvor mye mindre skal det da brukes til noe arbeid når ilden har fortært det, og det er brent opp?
Se, mens det fortsatt var uskadd, var det ikke brukbart til noe arbeid. Hva da når ilden har ødelagt det så det er svidd, kan det da brukes til noe arbeid?
Even when it was whole, it could not be made into anything useful. How much less can it be used after the fire has consumed it and it is charred!
Selv når det var helt, var det ikke brukendes til noe nyttig. Hvor mye mindre vil det være når ilden har fortært det og det har blitt forkullet; kan det da lage noe nyttig?
See, den Tid det var heelt, da kunde ingen Gjerning gjøres deraf; hvor meget mindre kan herefter gjøres (nogen) deraf (naar) Ilden haver fortæret det, og det er brændt?
Behold, when it was whole, it was meet for no work: how much less shall it be meet yet for any work, when the fire hath devoured it, and it is burned?
Se, da det var helt, var det uegnet til noen arbeid. Hvor mye mindre er det egnet etter at ilden har fortært det og det er brent?
Behold, when it was whole, it was not fit for any work: how much less shall it be fit for any work when the fire has devoured it, and it is burned?
Se, selv når det var helt, var det ubrukelig til noe arbeid: hvor mye mindre nå når ilden har fortært det, og det er brent, skal det være godt for noe arbeid!
Se, selv når den er hel, brukes den ikke til arbeid, hvor mye mindre når ilden har fortært den og den er svidd, kan den ennå brukes til arbeid?
Se, da det var helt, var det ikke brukbart til noe arbeid: hvor mye mindre skal det være brukbart til noe arbeid når ilden har fortært det, og det er brent?
Før det ble kuttet ned, var det ikke brukt til noe; hvor mye mindre vil det da brukes nå som det har blitt forbrent?
Behold, when it was whole,{H8549} it was meet{H6213} for no work:{H4399} how much less, when the fire{H784} hath devoured{H398} it, and it is burned,{H2787} shall it yet be meet{H6213} for any work!{H4399}
Behold, when it was whole{H8549}, it was meet{H6213}{(H8735)} for no work{H4399}: how much less shall it be meet{H6213}{(H8738)} yet for any work{H4399}, when the fire{H784} hath devoured{H398}{(H8804)} it, and it is burned{H2787}{(H8735)}?
Seinge then, that it was mete for no worke, beinge whole: moch lesse maye there eny thinge be made of it, when the fyre hath consumed and brent it.
Behold, when it was whole, it was meete for no worke: how much lesse shall it bee meete for any worke, when the fire hath consumed it, and it is burnt?
Seeing then that it was meete for no worke beyng whole, muche lesse may there any thing be made of it when the fire hath consumed and brent it.
Behold, when it was whole, it was meet for no work: how much less shall it be meet yet for [any] work, when the fire hath devoured it, and it is burned?
Behold, when it was whole, it was meet for no work: how much less, when the fire has devoured it, and it is burned, shall it yet be meet for any work!
Lo, in its being perfect it is not used for work, How much less, when fire hath eaten of it, And it is scorched, Hath it been used yet for work?
Behold, when it was whole, it was meet for no work: how much less, when the fire hath devoured it, and it is burned, shall it yet be meet for any work!
Behold, when it was whole, it was meet for no work: how much less, when the fire hath devoured it, and it is burned, shall it yet be meet for any work!
Truly, before it was cut down, it was not used for any purpose: how much less, when the fire has made a meal of it and it is burned, will it be made into anything?
Behold, when it was whole, it was meet for no work: how much less, when the fire has devoured it, and it is burned, shall it yet be meet for any work!
Indeed! If it was not made into anything useful when it was whole, how much less can it be made into anything when the fire has burned it up and it is charred?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Og Herrens ord kom til meg og sa:
2 Menneskesønn, er vindrreet mer enn et hvilket som helst tre, eller en gren blant skogens trær?
3 Skal man hente trevirke av det til noe arbeid, eller vil noen ta en liten pinne av det for å henge opp et kar?
4 Se, det er kastet inn i ilden for å brukes som brensel; ilden fortærer både endene, og midten er brent. Er det da egnet til noe arbeid?
6 Derfor sier Herren Gud: Som vindrreet blant skogens trær, som jeg har gitt til ilden for brensel, vil jeg gi folket i Jerusalem.
7 Og jeg vil rette mitt ansikt mot dem; de skal flykte fra en ild, men en annen ild vil fortære dem. Og dere skal få vite at jeg er Herren når jeg retter mitt ansikt mot dem.
4 Deretter skal du ta noen igjen, kaste dem midt i ilden og la dem brenne opp; for fra dem vil en ild komme ut over hele Israels hus.
20 Mens vår eiendom ikke blir kuttet ned, blir restene deres fortært av ilden.
14 Se, de skal bli som halm; ilden vil fortære dem, og de vil ikke kunne rømme fra flammens kraft; det vil ikke finnes noe kull å varme seg ved, eller ild å sitte foran.
10 Likevel skal den befestede byen bli øde, og boligene forlates, liggende som en ødemark; der skal kalven beite, der skal den legge seg, og forbruke grenene.
11 Når grenene visner, skal de brytes av; kvinnene vil komme og sette dem i brann, for dette er et folk uten forstand. Derfor vil den som skapte dem ikke vise dem barmhjertighet, og den som formet dem vil ikke vise dem gunst.
15 Da blir treverket til brensel for mennesker, for de tar det til å varme seg; de antenner det, baker brød over glørne, lager en gud og tilber den, støper et utskåret bilde og faller ned for det.
16 De brenner en del av det i ilden; med en del spiser de kjøtt, steker et måltid og blir mette; de varmer seg og sier: 'Ah, jeg er varm, jeg har sett ilden!'
14 Derfor sier Herreens Gud, Hærskarers Herre: «Fordi dere forkynner disse ord, se, jeg vil gjøre mine ord i deres munn til ild, og dette folk til ved, som skal fortære dem.»
18 For ondskapen brenner som ild; den vil fortære tornebusker og torner, og antenne i skogens tette kratt, så de stiger opp som røyk.
19 Ingen reflekterer over det i sitt hjerte; det finnes verken visdom eller forståelse til å si: 'Jeg har brent en del av det i ilden, bakt brød på asken, stekt kjøtt og spist det – skal jeg gjøre resten til noe avskyelig? Skal jeg bøye meg ned for et trestokk?'
10 Stabel ved, tenn opp ilden, fortær kjøttet, krydre det nøye, og la benene brenne.
11 Legg det deretter tomt over kullene, slik at metallet blir hett og brenner, og at urenheten smelter, sånn at avskumet forsvinner.
31 De sterke skal være som tovbiter, og den som antenner dem som en gnist – og begge vil brenne sammen, uten at noen kan slukke ilden.
24 Derfor, slik som ilden fortærer halm og flammen brenner opp agnet, skal deres røtter råtne og deres blomstring bli til støv; for de har forkastet Herrens hær sitt lov og foraktet ordet til Israels Hellige.
14 Ilden har brent gjennom en av stengene i hennes grener, som hadde fortært hennes frukt, slik at hun ikke har en sterk stang å være et herskerscepter med. Dette er en sørgesang og skal forbli en sørgesang.
15 Skal øksa skryte mot den som hugger med den? Eller skal sagen rose seg over den som svinger den? Som om staven selv skulle riste seg mot dem som løfter den, eller som om stokken kunne løfte seg opp av seg selv, som om den ikke var tre.
16 Derfor vil Herren, Herre over hærskarene, bringe tynnskap blant sine fete, og under hans herlighet vil han antenne en ild som flammer opp.
17 Israels lys skal bli til en ild, og hans Hellige til en flamme; den skal brenne opp og fortære hans torner og tornebusker på én dag.
18 Den skal fortære praktfullheten til hans skog og hans fruktbare mark – både liv og legeme – og de vil være som en fanebærer som svikter.
12 Folket skal være som kalk som brennes; som torner kuttet i småbiter, skal de bli brent i ilden.
16 Den er brent opp, den er hugget ned; de går til grunne ved den irettesettelse ditt ansikt utstråler.
7 Og jeg skal reise opp ødeleggere mot deg, alle bevæpnet, som skal hugge ned dine utvalgte sedertrær og kaste dem i ilden.
27 Men hvis dere neker å lytte til meg for å helliggjøre sabbatsdagen og unngår å bære byrder når dere kommer inn gjennom Jerusalems porter på sabbatsdagen, da vil jeg tenne en ild i portene, som skal fortære Jerusalems palasser, og den skal ikke slukkes.
6 Hvis en gren ikke blir i meg, blir den kastet bort som en visnet gren; den samles, kastes i bålet, og brennes.
47 Og si til Sørmarkens skog: Hør Herrens ord! Slik sier Herren Gud: Se, jeg vil tenne en ild i deg som skal fortære hvert grønt tre og hvert tørt tre; den flammende ilden skal ikke slukkes, og alle land fra sør til nord skal brennes i den.
48 Og alt levende skal se at jeg, Herren, har tent den. Den skal ikke slukkes.
14 Og han skal knuse det som en pottekrukke hos en pottemaker, knust i biter; han vil ikke spare noe, slik at det ikke skal bli funnet en eneste flis til å ånder opp ilden ved ovnen eller hente vann fra grøften.
5 Men jeg vil sende ild over Juda, og den skal fortære palassene i Jerusalem.
12 For det er en ild som fortærer alt, og som vil slå roten ut av alt mitt overskudd.
20 Derfor sier Herren, Gud: Se, min vrede og mitt raseri skal utgytes over dette stedet – over menneske og dyr, over markens trær og jordens frukter – og ilden skal brenne uten å slukkes.
14 Som ilden fortærer veden og flammen setter fjellene i brann,
13 Se, er det ikke fra HERRENS hær at folket skal streve midt i ilden, og at de skal utmatte seg for ingenting?
4 Hva kunne jeg ellers ha gjort med min vingård som jeg ikke allerede har gjort? Derfor, da jeg så at den skulle bære druer, bærte den ut ville druer.
5 Hør her: Jeg vil fortelle dere hva jeg skal gjøre med min vingård. Jeg vil fjerne den beskyttende hekk, slik at den blir fortært, og rive ned muren rundt den, slik at den blir tråkket ned.
10 De skal verken hente trevirke fra markene eller hugge ned noe fra skogene, for de skal brenne våpnene med ild; de skal hente tilbake det som er stjålet, og ta tilbake det som er tappet, sier Herren, Gud.
5 For før innhøstingen, når knoppen er fullkommen og den sure druen modnes i blomsten, vil han både kutte av skuddene med beskjæringsredskaper og fjerne og hugge ned grenene.
14 For Israel har glemt sin Skaper og bygger templer, og Juda har mangfoldiggjort sine inngjerdede byer; men jeg vil sende ild over byene deres, og den skal fortære palassene deres.
12 Men hun ble revet opp i raseri, kastet ned til jorden, og østvinden tørket ut hennes frukt; hennes sterke stenger ble brutt og visnet, og ilden fortærte dem.
15 Men om en manns arbeid brennes opp, vil han lide tap; dog skal han selv bli frelst, om enn slik gjennom ild.
18 Du har vanhelliget dine helligdommer med mengden av dine misgjerninger og uretten i dine forretninger; derfor vil jeg sende ild ut fra midt i deg, den skal fortære deg, og jeg vil gjøre deg til aske på jorden foran alle som ser deg.
15 Der vil ilden fortære deg; sverdet skal kutte deg ned, og det vil spise deg opp som en kankerorm; gjør deg tallrik som kankerormen, gjør deg tallrik som gresshopper.
4 Slik har Herren, Gud, vist meg; og se, Herren, Gud, kalte til kamp med ild, og ilden slukte det store dypet og åt opp en del.
32 Du skal bli til brensel for ilden; ditt blod skal flyte midt i landet, og du skal ikke lenger bli husket, for jeg, Herren, har talt det.
16 Og Libanon er ikke nok til å brenne, heller ikke dyrene derfra til et brennoffer.