1 Mosebok 23:6
«Hør oss, min herre! Du er en mektig fyrste blant oss. Velg fritt blant våre gravsteder for å begrave den du har mistet; ingen av oss vil nekte deg sin grav.»
«Hør oss, min herre! Du er en mektig fyrste blant oss. Velg fritt blant våre gravsteder for å begrave den du har mistet; ingen av oss vil nekte deg sin grav.»
Hør oss, herre: Du er en mektig fyrste blant oss. I det beste av våre gravsteder kan du begrave din døde; ingen av oss vil nekte deg sin grav, så du kan begrave din døde.
Hør på oss, herre! Du er en Guds fyrste blant oss. Grav din døde i det beste av våre graver. Ingen av oss vil nekte deg sin grav, så du kan gravlegge din døde.
Hør oss, herre! En Guds fyrste er du blant oss. Begrav din døde i det beste av våre gravplasser. Ingen av oss vil nekte deg sin grav, så du ikke kan begrave din døde.
Hør på oss, herre. Du er en mektig fyrste blant oss. Begrav din døde i den beste av våre graver. Ingen av oss vil nekte deg sin grav for å gi din døde et verdig hvilested.
Hør oss, herre: du er en mektig fyrste blant oss: i det beste av våre gravsteder kan du begrave din døde; ingen av oss vil nekte deg sitt gravsted, så du kan begrave din døde.
Hør oss, min herre; du er en mektig fyrste blant oss. Begrav din avdøde i gravene våre; ingen vil hindre deg fra å begrave din avdøde der.
Hør oss, herre, du er en Guds fyrste blant oss. Begrav din avdøde i våre beste graver; ingen av oss skal nekte deg sin grav, så du kan begrave din avdøde.
"Hør på oss, herre. Du er en Guds fyrste blant oss. Gravlegg din døde i den beste av våre graver. Ingen av oss vil nekte deg sin grav for å gravlegge din døde."
«Hør oss, herre! Du er en mektig fyrste blant oss. Begravel deg dine døde på våre beste gravplasser. Ingen av oss vil nekte deg sin gravplass for at du skal begrave din døde.»
«Hør oss, herre! Du er en mektig fyrste blant oss. Begravel deg dine døde på våre beste gravplasser. Ingen av oss vil nekte deg sin gravplass for at du skal begrave din døde.»
"Hør oss, herre! Du er en Guds fyrste blant oss. Begrav din død blant våre beste graver; ingen av oss skal nekte deg sin grav for å begrave din død."
“Listen to us, my lord. You are a prince of God among us. Bury your dead in the best of our burial sites. None of us will withhold his burial site from you to bury your dead.”
"Hør oss, min herre. Du er en Guds fyrste blant oss. I en av våre beste gravplasser kan du begrave din avdøde. Ingen av oss vil nekte deg sitt gravsted for å begrave din avdøde."
Hør os, min Herre, du er en Guds Fyrste iblandt os, begrav din Døde i vore bedste Grave; Ingen af os skal formene dig sin Grav, at du jo maa begrave din Døde.
Hear us, my lord: thou art a mighty prince among us: in the choice of our sepulchres bury thy dead; none of us shall withhold from thee his sepulchre, but that thou mayest bury thy dead.
Hør oss, herre; du er en mektig fyrste blant oss. Begravel dine døde i våre utvalgte gravsteder; ingen av oss skal nekte deg sitt gravsted, slik at du kan begrave dine døde.
Hear us, my lord: you are a mighty prince among us; in the choice of our sepulchres bury your dead; none of us will withhold from you his sepulchre, that you may bury your dead.
"Hør oss, herre. Du er en Guds fyrste blant oss. Begrav dine døde i den beste av våre graver. Ingen av oss vil nekte deg sin grav, så du kan begrave dine døde."
«Hør oss, min herre; en Guds fyrste er du blant oss; gravlegg din døde i det beste av våre gravsteder: ingen av oss vil hindre deg i å gravlegge din døde.»
Hør oss, herre. Du er en Guds fyrste blant oss. Begrav din døde i det beste av våre graver. Ingen av oss skal nekte deg sin grav, så du kan begrave din døde.
«Herre, du er en fyrste blant oss; grav din døde i den beste av våre graver. Ingen av oss vil nekte deg sin grav, så du kan begrave din døde.»
Hear us,{H8085} my lord;{H113} thou art a prince{H5387} of God{H430} among us:{H8432} in the choice{H4005} of our sepulchres{H6913} bury{H6912} thy dead;{H4191} none{H3808} of us shall withhold{H3607} from thee his sepulchre,{H6913} but that thou mayest bury{H6912} thy dead.{H4191}
Hear us{H8085}{(H8798)}, my lord{H113}: thou art a mighty{H430} prince{H5387} among us{H8432}: in the choice{H4005} of our sepulchres{H6913} bury{H6912}{(H8798)} thy dead{H4191}{(H8801)}; none{H3808}{H376} of us shall withhold{H3607}{(H8799)} from thee his sepulchre{H6913}, but that thou mayest bury{H6912}{(H8800)} thy dead{H4191}{(H8801)}.
heare vs LORde thou art a prynce of God amonge vs. In the chefest of oure sepulchres bury thy dead: None of vs shall forbydd ye his sepulchre yt thou shuldest not bury thy deade therein.
O heare lorde, thou art a prynce of God amonge vs: bury thy dead in the best of oure sepulcres, there shall none of vs forbyd ye, that thou shuldest not bury thy deed in his sepulcre.
Heare vs, my lorde: thou art a prince of God among vs: in the chiefest of our sepulchres bury thy dead: none of vs shall forbid thee his sepulchre, but thou mayest bury thy dead therein.
Heare vs my Lorde, thou art a prince of God amongest vs, in the chiefest of our sepulchres bury thy dead: none of vs shall forbyd thee his sepulchre, but thou mayest bury thy dead therin.
Hear us, my lord: thou [art] a mighty prince among us: in the choice of our sepulchres bury thy dead; none of us shall withhold from thee his sepulchre, but that thou mayest bury thy dead.
"Hear us, my lord. You are a prince of God among us. In the choice of our tombs bury your dead. None of us will withhold from you his tomb, but that you may bury your dead."
`Hear us, my lord; a prince of God `art' thou in our midst; in the choice of our burying-places bury thy dead: none of us his burying-place doth withhold from thee, from burying thy dead.'
Hear us, my lord. Thou art a prince of God among us. In the choice of our sepulchres bury thy dead. None of us shall withhold from thee his sepulchre, but that thou mayest bury thy dead.
Hear us, my lord; thou art a prince of God among us: in the choice of our sepulchres bury thy dead; none of us shall withhold from thee his sepulchre, but that thou mayest bury thy dead.
My lord, truly you are a great chief among us; take the best of our resting-places for your dead; not one of us will keep back from you a place where you may put your dead to rest.
"Hear us, my lord. You are a prince of God among us. Bury your dead in the best of our tombs. None of us will withhold from you his tomb. Bury your dead."
“Listen, sir, you are a mighty prince among us! You may bury your dead in the choicest of our tombs. None of us will refuse you his tomb to prevent you from burying your dead.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3 Da reiste Abraham seg og talte til Hets sønner og sa:
4 «Jeg er en fremmed og tilflytter hos dere. La meg få et gravsted her hos dere, slik at jeg kan begrave min avdøde utenfor mitt syn.»
5 Hets sønner svarte Abraham og sa til ham:
7 Og Abraham reiste seg opp og bøyde seg for folket i landet, det vil si for Hets sønner.
8 Han talte videre til dem: «Om det er deres ønske at jeg skal begrave min avdøde utenfor mitt syn, så lytt til meg og tal min sak for Ephron, sønn av Zohar.»
9 «Be ham gi meg hulen i Machpelah, som tilhører ham og ligger ved enden av hans mark; for den prisen den er verdt, skal han gi den til meg som et gravsted her blant dere.»
10 Ephron, hettitten, bodde blant Hets sønner. I nærvær av Hets sønner, foran alle som måtte komme inn ved porten til hans by, svarte han Abraham og sa:
11 «Nei, min herre, hør meg! Jeg gir deg marken og hulen som er der; foran mine folks sønner overdrager jeg den til deg. Begrav derfor dine døde.»
12 Og Abraham bøyde seg for folket i landet.
13 Så talte han til Ephron, foran folket, og sa: «Men om du vil overlate den til meg, så hør meg: Jeg vil gi deg penger for marken. Ta dette fra meg, så skal jeg begrave mine døde der.»
14 Da svarte Ephron Abraham og sa til ham:
15 «Min herre, lytt til meg! Marken er verdt fire hundre sølveskler. Hva er det mellom deg og meg? Begrav dine døde, så skal du få den.»
16 Abraham lyttet til Ephron, og han overlot for ham de fire hundre sølveskler – det var den gjeldende mynten blant kjøpmenn, slik som ble fastsatt foran Hets sønner.
17 Ephrons mark i Machpelah, som lå ved Mamre, med hulen som var der, og alle trærne på marken innenfor alle grensene,
18 ble i nærvær av Hets sønner og foran alle som kom inn ved byporten, gjort til definitiv eiendom for Abraham.
19 Etter dette begravde Abraham sin hustru Sarah i hulen på Machpelah-marken ved Mamre – den samme byen kalles Hebron i Kanaan.
20 Dermed ble både marken og hulen gjort til Abraham som et fast gravsted, av Hets sønner.
29 Og han befalte dem og sa: «Jeg skal samles med mitt folk. Begrav meg sammen med mine fedre i hulen som ligger på Efrons mark, Hettitten,
30 i hulen på Machpelahs mark, foran Mamre, i Kanaan, som Abraham kjøpte med Efrons mark som en gravplass.
31 Der ble Abraham og hans hustru Sarah begravet; der ble Isak og hans hustru Rebekka begravet; og der ble Lea begravet.
32 Kjøpet av marken og hulen var fra hetittittene.
13 For hans sønner bar ham inn i Kanaan og begravde ham i hulen på Machpelahs mark, en eiendom som Abraham kjøpte fra Efron hittitten som gravsted, like ved Mamre.
9 Hans sønner Isaak og Ismael begravde ham i Machpelah-hulen, på Ephrons mark, sønn av Zohar, den hittittiske, som lå ved Mamre.
10 Det var på den marken som Abraham kjøpte av Hets-sønnene, at Abraham ble begravet, sammen med sin kone Sarah.
15 Og Abimelek sa: 'Se, mitt land er ditt: slå deg ned hvor du vil.'
23 Så sverg meg nå ved Gud at du ikke vil behandle meg, min sønn eller min sønnesønn urettferdig; men etter den godhet jeg har vist deg, skal du behandle meg og landet der du har oppholdt deg med samme troskap.
5 «Min far påla meg å sverge og sa: Se, jeg dør; og i graven jeg har gravd for meg i Kanaan, der skal du begrave meg. La meg derfor få gå opp og begrave min far, så vender jeg tilbake.»
37 «La din tjener, jeg ber deg, vende tilbake, så jeg kan dø i min egen by og bli begravet ved mine foreldres grav. Men se, din tjener Chimham – la ham reise med min herre, kongen, og gjør med ham det du synes er best.»
7 Og de svarte: 'Hvorfor sier vår herre disse ordene? Måtte ikke Gud la sine tjenere handle slik!'
16 Deretter ble de ført til Sikhem og lagt i sepulchret som Abraham hadde kjøpt for en pengesum av Emmors sønner, far til Sikhem.
28 De svarte: «Vi så tydelig at Herren var med deg. Vi tenkte at vi skulle inngå en pakt, en ed mellom oss og deg, og fastsette en allianse.»
3 Og han sa: «Min Herre, hvis jeg nå har funnet nåde i Deres øyne, så måtte De ikke vende bort fra Deres tjener.»
2 Og Abraham sa til sin eldste tjener i huset, som hadde ansvaret for alt han eide: «Legg, jeg ber deg, din hånd under mitt lår.»
3 Og jeg vil få deg til å avlegge ed ved Herren, himmelens Gud og jordens Gud, om at du ikke skal ta en hustru til min sønn blant kanaanittenes døtre, hos hvilke jeg bor.
10 «Dere skal bo sammen med oss; landet ligger åpnet for dere – bo, handel der, og skaff dere eiendom.»
30 «Nei, jeg vil hvile med mine fedre, og du skal føre meg ut av Egypt for å begrave meg i deres gravsted,» fortsatte han. Og Josef sa: «Jeg skal gjøre som du har bedt.»