Jesaja 12:6
Rop ut og syng det med jubel, du som bor i Sion, for Israels Hellige er stor midt iblant deg.
Rop ut og syng det med jubel, du som bor i Sion, for Israels Hellige er stor midt iblant deg.
Rop høyt og juble, du som bor i Sion, for stor er Israels Hellige midt iblant deg.
Rop og juble, du som bor i Sion! For stor er Israels Hellige i din midte.
Rop av fryd og juble, du som bor på Sion! For stor er Israels Hellige i din midte.
Rop høyt og juble, du som bor på Sion, for stor er Israels Hellige iblandt deg.
Rop høyt og juble, du datter av Sion, for stor er Israels Hellige midt iblant deg.
Rop høyt og gled deg, du som bor i Sion; for stor er den Hellige i Israel midt iblant deg.
Rop høyt og syng med glede, du som bor i Sion, for Israels Hellige er stor blant deg.
Rop høyt og juble, du som bor på Sion, for stor er Israels Hellige blant deg!»
Rop høyt og juble, du som bor i Sion, for stor er Israels Hellige midt iblant deg.
Rop høyt og juble, du som bor i Sion, for stor er Israels Hellige midt iblant deg.
Rop høyt og syng av glede, dere som bor i Sion, for stor er den Hellige i Israel i deres midte.
Shout aloud and sing for joy, O inhabitant of Zion, for great among you is the Holy One of Israel.
Bryt ut i jubel og rop, du som bor på Sion, for stor er Israels Hellige midt iblant deg.
Raab høit og syng (med Fryd), du Indbyggerske i Zion! thi den Hellige i Israel er stor midt udi dig.
Cry out and shout, thou inhabitant of Zion: for great is the Holy One of Israel in the midst of thee.
Rop høyt og juble, du som bor på Sion, for stor er Israels Hellige midt iblant dere.
Cry out and shout, inhabitant of Zion: for great is the Holy One of Israel in the midst of you.
Rop høyt og juble, du som bor på Sion; for stor er Israels Hellige midt iblant dere!"
Rop høyt og syng, du som bor i Sion, for stor er Israels Hellige midt iblant deg!'
Rop høyt og juble, du som bor på Sion; for stor er Israels Hellige midt iblant deg.
La din stemme lyde i et rop av glede, Sions datter, for stor er Israels Hellige blant dere.
Cry aloud and shout, thou inhabitant of Zion; for great in the midst of thee is the Holy One of Israel.
Cry out and shout, thou inhabitant of Zion: for great is the Holy One of Israel in the midst of thee.
Crie out, and be glad, thou that dwellest in Sion, for greate is thy prince: the holy one of Israel.
Crie out, and shoute, O inhabitant of Zion: for great is ye holy one of Israel in the middes of thee.
Crye out, and sing thou that dwellest in Sion: for great is the holy one of Israel in the middest of thee.
Cry out and shout, thou inhabitant of Zion: for great [is] the Holy One of Israel in the midst of thee.
Cry aloud and shout, you inhabitant of Zion; for great in the midst of you is the Holy One of Israel!"
Cry aloud, and sing, O inhabitant of Zion, For great in thy midst `is' the Holy One of Israel!'
Cry aloud and shout, thou inhabitant of Zion; for great in the midst of thee is the Holy One of Israel.
Cry aloud and shout, thou inhabitant of Zion; for great in the midst of thee is the Holy One of Israel.
Let your voice be sounding in a cry of joy, O daughter of Zion, for great is the Holy One of Israel among you.
Cry aloud and shout, you inhabitant of Zion; for the Holy One of Israel is great in the midst of you!"
Cry out and shout for joy, O citizens of Zion, for the Holy One of Israel acts mightily among you!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Syng, o datter av Sion; rop ut, o Israel; vær glad og fryd deg av hele ditt hjerte, o datter av Jerusalem.
15HERREN har fjernet dine dommer og fordrevet dine fiender; Israels konge, ja, HERREN selv, er midt iblant deg. Du skal ikke lenger se noe ondt.
16Den dagen skal man si til Jerusalem: 'Frykt ikke'; og til Sion: 'La ikke dine hender bli trette.'
17HERREN, din Gud, som er midt iblant deg, er mektig; han vil redde deg, han vil fryde seg over deg med glede, han vil hvile i sin kjærlighet og juble over deg med sang.
16HERREN skal brøle ut fra Sion og avgi sin røst fra Jerusalem; himlene og jorden skal skjelve, men HERREN skal være håpet for sitt folk og styrken til Israels barn.
17Så skal dere vite at jeg er HERREN, deres Gud, som bor i Sion, mitt hellige fjell; da skal Jerusalem være hellig, og ingen fremmede skal lenger ferdes gjennom den.
4Og på den dagen skal dere si: Pris HERREN, kall på hans navn, forkynn hans gjerninger blant folket, og fortell at hans navn er opphøyet.
5Syng for HERREN, for han har gjort store ting, og det er kjent over hele jorden.
10Syng og gled deg, du Sions datter; for se, jeg kommer, og jeg skal bo midt iblant deg, sier Herren.
12Lov Herren, Jerusalem, og lov din Gud, du Zion.
11Syng lovsang til Herren, som bor i Sion, og forkynn blant folkeslagene hva han har gjort.
3Men du er hellig, du som bor blant Israels lovsang.
5Herren blir opphøyet, for han bor på høye tinder; han har fylt Sion med rettferdighet og dom.
9O Sion, du som bringer gode nyheter, stig opp til det høye fjellet; o Jerusalem, du som bringer gode nyheter, løft opp stemmen med kraft; løft den, og vær ikke redd; si til Judas byer: «Se, deres Gud!»
9Bryt ut i jubel, syng sammen, dere ødelagte byer av Jerusalem, for Herren har trøstet sitt folk og har forløst Jerusalem.
2Herren er stor i Sion, og han er opphøyet over alle mennesker.
22Hvem har du irettesatt og frektet mot? Mot hvem har du opphøyet din røst og løftet dine øyne i høyden? Jo, mot Israels Hellige.
1Blås horn i Sion, og løft et varsel på mitt hellige fjell: la alle innbyggerne i landet skjelve, for Herrens dag kommer, den er nær.
1I Juda er Gud kjent; hans navn er storslått i Israel.
23«Mot hvem har du irettesatt og vanhelliget? Mot hvem har du løftet opp din røst og løftet dine øyne? Det har du gjort mot Israels Hellige.»
14Også sønnene til dem som har forfulgt deg, skal komme bøyd mot deg; og alle som har foraktet deg, skal bøye seg ned ved føttene dine, og de skal kalle deg: Herrens by, Sion til Israels Hellige.
6For det skal komme en dag da de som holder vakt på Efraims fjell roper: «Stå opp, la oss gå til Sion, til HERREN vår Gud!»
7For slik sier HERREN: Syng gledelig for Jakob, og rop med jubel blant nasjonenes ledere; forkynn, lovpris og si: «O HERRE, frels ditt folk, Israels rester!»
3Én ropte til en annen og sa: «Hellig, hellig, hellig er Herren Sebaot, for hele jorden er fylt med hans herlighet.»
2La Israel glede seg over ham som skapte det, la Sions barn fryde seg over sin Konge.
1Våk opp, våk opp! Ta på deg din styrke, Sion; kle deg i dine vakre klær, Jerusalem, den hellige by! For heretter skal de uomskårne og uren ikke lenger komme inn i deg.
2Rist støvet av deg; reis deg og sett deg ned, Jerusalem; løs deg fra lenkene om nakken, du fangede datter av Sion.
12Og de skal kalles: Det hellige folk, Herrens forløsning; og du skal kalles: Den ettertraktede, en by som ikke er forlatt.
21Velsignet være Herren fra Sion, han som bor i Jerusalem. Lov Herren.
17Men på Sions fjell skal frelse komme, og der skal det være hellighet; Jakobs hus skal få beholde sine eiendommer.
2Jeg har sammenlignet Sions datter med en vakker og yndig kvinne.
17Sion strekker ut hendene sine, men ingen er der til å trøste henne; HERREN har befalt at Jakobs motstandere skal samles rundt ham. Jerusalem er som en menstruerende kvinne midt blant dem.
19På forhofene til Herrens hus, midt i deg, o Jerusalem. Lov Herren.
7Fri deg, o Sion, du som bor med Babylon-døtrene.
11Nå er det også mange nasjoner samlet mot deg, som sier: 'La henne bli fornedret, og la vårt blikk se på Sion!'
5Og dere skal se, og dere skal si: 'Herren blir forherliget helt ut til Israels yttergrenser.'
3Og det skal skje at den som blir værende i Sion og den som forblir i Jerusalem, skal kalles hellige, hver eneste en som er nedtegnet blant de levende i Jerusalem.
12Derfor skal Sion for deres skyld pløyes som en åker, Jerusalem bli til hauger, og husets fjell bli som de høye stedene i skogen.
1Ve over dem som hviler trygt i Sion og stoler på Samarias fjell, de som kalles fremste blant folkeslagene, til hvem Israels hus kom!
1Stor er Herren, og stor er hans pris i vår Guds by, på hans hellighetsfjell.
21For å forkynne Herrens navn i Sion og hans pris i Jerusalem.
19For folket skal bo i Sion, i Jerusalem; du skal ikke lenger gråte. Han vil være overmåte nådig mot deg når han hører din bønn, og han vil svare deg.
6Å, om frelsen for Israel skulle komme ut fra Sion! Når Gud fører sitt folk tilbake fra fangenskapet, vil Jakob fryde seg, og Israel bli glad.
32Hva skal man da svare nasjonens budbringere? At Herren har grunnlagt Sion, og de fattige i hans folk skal sette sin lit til den.
8Sion hørte og ble glad; Judas døtre jublet over dine dommer, Herre.
2Israel skal rope til meg: 'Min Gud, vi kjenner deg.'
17Samle sammen dine varer fra landet, o du som bor i befestningen.
16Når Herren gjenoppbygger Sion, skal han vise seg i sin herlighet.
6For slik har HERRENS hærherre talt: Hugg ned trærne og reis en haug mot Jerusalem; dette er byen som skal få sin straff, for den er fullstendig preget av undertrykkelse.
19Se, jeg hører ropet fra min folkes datter over dem som bor i et fjernt land: Er ikke HERREN i Sion? Er ikke hennes konge der? Hvorfor har de opprørt meg med sine avgudsbilder og fremmede dårskap?