Johannes 8:9
De som hørte ordene, overvunnet av sin egen samvittighet, forlot stedet en etter en, fra den eldste til den yngste; og Jesus ble stående alene med kvinnen midt i forsamlingen.
De som hørte ordene, overvunnet av sin egen samvittighet, forlot stedet en etter en, fra den eldste til den yngste; og Jesus ble stående alene med kvinnen midt i forsamlingen.
De som hørte det, ble truffet av sin samvittighet og gikk bort én etter én, fra de eldste til de yngste. Jesus ble alene igjen, og kvinnen sto der.
Da de hørte dette, gikk de bort én etter én, overbevist av sin samvittighet, de eldste først, helt til de siste. Jesus ble alene igjen, og kvinnen sto der midt foran ham.
Da de hørte dette, gikk de bort, én etter én, de eldste først, til sist de yngste. Jesus ble alene tilbake, og kvinnen ble stående der.
Og de som hørte det, ble anklaget av sin egen samvittighet, og gikk ut en og en, begynnende med de eldste, helt til de siste; og Jesus ble alene igjen, og kvinnen sto der midt i blant dem.
Da de hørte dette og følte seg dømt av sin egen samvittighet, gikk de bort, én etter én, fra de eldste til de yngste, og Jesus ble alene med kvinnen som stod der.
De som hørte det, ble overbevist av sin egen samvittighet, og gikk ut én etter én, fra de eldste til de yngste; og Jesus ble stående alene igjen med kvinnen som sto foran ham.
Da de hørte dette, gikk de bort, en etter en, overbevist av sin samvittighet, fra de eldste til de yngste; Jesus ble alene igjen med kvinnen stående der.
Men da de hørte dette og følte seg dømt av sin samvittighet, gikk de bort en for en, begynte med de eldste, til de siste, og Jesus ble alene tilbake med kvinnen som stod i midten.
Da de hørte dette, gikk de bort, én etter én, de eldste først, til bare Jesus var igjen, og kvinnen stod der fortsatt.
De som hørte det, gikk bort en etter en, skyldbetyngede, fra de eldste til de yngste, og Jesus ble igjen alene med kvinnen som fortsatt sto der.
Men da de hørte dette og ble overbevist av sin egen samvittighet, gikk de bort én etter én, fra de eldste helt til de siste. Og Jesus ble latt alene tilbake med kvinnen som sto der.
Men da de hørte dette og ble overbevist av sin egen samvittighet, gikk de bort én etter én, fra de eldste helt til de siste. Og Jesus ble latt alene tilbake med kvinnen som sto der.
Da de hørte dette, gikk de bort, én etter én, de eldste først. Jesus ble alene igjen med kvinnen som sto der.
When they heard this, they began to leave one by one, starting with the older ones, until only Jesus was left with the woman standing there.
Da de hørte dette, gikk de bort én etter én, begynner med de eldste. Og Jesus ble alene igjen med kvinnen som sto der.
Men der de hørte det og vare overbeviste af Samvittigheden, gik de ud, Een efter den Anden, og begyndte fra de Ældste indtil de Yngste; og Jesus blev alene ladt tilbage, og Qvinden staaende midt (paa Pladsen).
And they which heard it, being convicted by their own conscience, went out one by one, beginning at the eldest, even unto the last: and Jesus was left alone, and the woman standing in the midst.
Da de hørte dette, gikk de bort en etter en, overbevist av sin egen samvittighet, fra de eldste til de yngste, og Jesus ble stående igjen med kvinnen framfor seg.
And those who heard it, being convicted by their own conscience, went out one by one, beginning with the oldest, even to the last: and Jesus was left alone, and the woman standing in the middle.
Da de hørte dette, gikk de bort en etter en, overbeviste av sin samvittighet, fra de eldste til de yngste. Jesus ble igjen alene med kvinnen som sto der.
De som hørte dette, ble overbevist av sin samvittighet, og gikk bort én etter én, fra de eldste til de yngste, og Jesus ble alene igjen med kvinnen som stod der.
Da de hørte dette, gikk de bort én etter én, begynner med de eldste. Jesus var alene igjen med kvinnen, hvor hun var, midt i mengden.
Da de hørte dette, gikk de bort én etter én, de eldste først, og Jesus ble alene igjen med kvinnen stående foran seg.
And{G1161} they, when they heard{G191} it,{G2532} {G1651} {G5259} {G4893} went out{G1831} one{G1520} by{G5259} one,{G1520} beginning{G756} from{G575} the eldest,{G4245} [even] unto{G2193} the last:{G2078} and{G2532} Jesus{G2424} was left{G2641} alone,{G3441} and{G2532} the woman,{G1135} where she was,{G2476} in{G1722} the midst.{G3319}
And{G1161} they which heard{G191}{(G5660)} it,{G2532} being convicted{G1651}{(G5746)} by{G5259} their own conscience{G4893}, went out{G1831}{(G5711)} one by one{G1527}, beginning{G756}{(G5671)} at{G575} the eldest{G4245}, even unto{G2193} the last{G2078}: and{G2532} Jesus{G2424} was left{G2641}{(G5681)} alone{G3441}, and{G2532} the woman{G1135} standing{G2476}{(G5761)} in{G1722} the midst{G3319}.
And assone as they hearde that they went out one by one the eldest fyrst. And Iesus was lefte a lone and the woman stondynge in ye myddes.
But whan they herde that, they wente out, one after another: the eldest first, and left Iesus alone, and the woman stondinge before him.
And when they heard it, being accused by their owne conscience, they went out one by one, beginning at ye eldest euen to the last: so Iesus was left alone, and the woman standing in the mids.
And when they hearde this, beyng accused of their owne consciences, they went out one by one, begynnyng at the eldest, euen vnto the last: and Iesus was left alone, & the woman standyng in the myddes.
And they which heard [it], being convicted by [their own] conscience, went out one by one, beginning at the eldest, [even] unto the last: and Jesus was left alone, and the woman standing in the midst.
They, when they heard it, being convicted by their conscience, went out one by one, beginning from the oldest, even to the last. Jesus was left alone with the woman where she was, in the middle.
and they having heard, and by the conscience being convicted, were going forth one by one, having begun from the elders -- unto the last; and Jesus was left alone, and the woman standing in the midst.
And they, when they heard it, went out one by one, beginning from the eldest, `even' unto the last: and Jesus was left alone, and the woman, where she was, in the midst.
And they, when they heard it, went out one by one, beginning from the eldest, [even] unto the last: and Jesus was left alone, and the woman, where she was, in the midst.
And when his words came to their ears, they went out one by one, starting with the oldest even to the last, because they were conscious of what was in their hearts: and Jesus was there by himself with the woman before him.
They, when they heard it, being convicted by their conscience, went out one by one, beginning from the oldest, even to the last. Jesus was left alone with the woman where she was, in the middle.
Now when they heard this, they began to drift away one at a time, starting with the older ones, until Jesus was left alone with the woman standing before him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10 Da Jesus reiste seg og så at bare kvinnen var igjen, sa han til henne: «Kvinne, hvor er dine anklagere? Har ingen fordømt deg?»
11 Hun svarte: «Ingen, Herre.» Og Jesus sa til henne: «Jeg fordømmer deg ikke. Gå bort, og synd ikke mer.»
12 Deretter talte Jesus igjen til dem og sa: «Jeg er verdens lys. Den som følger meg, vil ikke vandre i mørket, men skal få livets lys.»
1 Jesus gikk til Oljeberget.
2 Tidlig om morgenen kom han tilbake til tempelet, og hele folket samlet seg rundt ham; han satte seg ned og underviste dem.
3 Skriverne og fariseerne førte fram en kvinne som var tatt for utroskap, og da de hadde stilt henne midt i forsamlingen,
4 sa de til ham: «Mester, denne kvinnen ble tatt i flagrant utroskap.»
5 Moses befalte i loven at slike skal steines, men hva sier du?
6 Dette sa de for å friste ham og få anledning til å anklage ham. Men Jesus bøyde seg ned og skrev med fingeren på bakken, som om han ikke hørte dem.
7 Da de fortsatte å spørre, reiste han seg opp og sa til dem: «Den blant dere som er uten synd, la ham først kaste en stein mot henne.»
8 Så bøyde han seg på nytt ned og skrev på bakken.
59 Da tok de opp steiner for å kaste på ham, men Jesus gjemte seg og forlot tempelet, og gikk midt forbi dem og dro derfra.
46 Og fordi jeg taler sannheten, tror dere meg ikke.
32 Så kikket han seg rundt for å finne den som hadde gjort dette.
8 Straks da de så seg omkring, var alle borte, bortsett fra Jesus som stod der med dem.
27 Da kom hans disipler, og de undret seg over at han snakket med kvinnen, men ingen spurte: 'Hva leter du etter?' eller 'Hvorfor snakker du med henne?'
28 Kvinnen forlot da vannkrukken sin og gikk inn i byen, og sa til mennene der:
29 'Kom og se, en mann som fortalte meg alt jeg noen gang har gjort. Er ikke han Kristus?'
30 Så gikk de ut fra byen og dro til ham.
37 Se, en kvinne fra byen, som var en synder, fikk vite at Jesus satt til bords i fariseerens hus. Hun tok med seg en alabastboks fylt med salve.
38 Hun stod bak ham ved føttene hans, gråt, vasket føttene hans med tårer, tørket dem med håret i hodet, kysset dem og salvet dem med salven.
39 Da fariseeren som hadde invitert ham så dette, tenkte han for seg selv: 'Denne mannen, hvis han var en profet, ville ha forstått hvem og hva slags kvinne dette er, som berører ham – for hun er en synder.'
5 De svarte: «Jesus fra Nasaret.» Jesus sa til dem: «Jeg er den.» Og Judas, som forrådte ham, sto sammen med dem.
6 Straks han hadde sagt «Jeg er den», trakk de seg tilbake og falt på bakken.
7 Jesus spurte dem igjen: «Hvem leter dere etter?» Og de svarte: «Jesus fra Nasaret.»
29 og de reiste seg, kastet ham ut av byen og førte ham til toppen av høyden der byen var bygd, for å kaste ham ned hodestups.
30 Men han gikk sin vei midt gjennom dem.
48 Han sa til henne: 'Dine synder er tilgitt.'
49 De som satt til bords med ham, begynte å undre seg blant seg: 'Hvem er denne som også tilgir synder?'
50 Han sa til kvinnen: 'Din tro har frelst deg, gå i fred.'
34 De svarte: «Du ble født i synd, og nå lærer du oss?» Og de kastet ham ut.
15 Disse viser lovens verk skrevet i deres hjerter; deres samvittighet vitner, og deres tanker enten anklager eller forsvarer hverandre;
47 Da kvinnen så at hun ikke lenger var gjemt, kom hun skjelvende fram, falt ned for ham og forklarte foran alle hvorfor hun hadde rørt ved ham, og hvordan hun straks var blitt helbredet.
53 Så vendte hver og en tilbake til sitt eget hjem.
39 Mange av byens samaritanere trodde på ham på grunn av kvinnens vitnesbyrd, som sa: 'Han fortalte meg alt jeg noen gang har gjort.'
52 Han kastet linnekledet og flyktet fra dem naken.
53 De førte Jesus til overpresten, og sammen med ham var alle de øverste prester, eldste og skriftlærde samlet.
27 Da de kom tilbake til Jerusalem, mens han gikk i tempelet, kom yppersteprester, skriftlærde og eldste til ham
50 Da forlot de ham alle og flyktet.
29 Pilatus gikk ut til dem og spurte: «Hvilke anklager fremsetter dere mot denne mannen?»
51 «Dømmer vår lov noen mann før den hører ham og kjenner hva han gjør?»
23 Etter at de var sluppet fri, dro de tilbake til sitt fellesskap og fortalte alt det overprestene og de eldste hadde sagt til dem.
12 De forsøkte å ta ham, men var redd for folket, for de visste at han hadde fortalt en lignelse mot dem, og de lot ham gå.
36 Simon og de andre som var med ham fulgte etter.
8 Da Simon Peter så dette, falt han ned for Jesu føtter og sa: «Bort fra meg, Herre, for jeg er en syndig mann.»
48 Alle som hadde samlet seg rundt, og som så alle disse ting, slo seg for brystet i sorg og dro derfra.
66 Så snart dagen grydde, kom folkets eldste, overprestene og skriftemannene sammen og førte ham inn i sitt råd, og sa:
8 Da Jesus med en gang forsto i sin ånd at de tenkte slike tanker for seg selv, spurte han dem: «Hvorfor grubler dere over dette i deres hjerter?»
6 Men noen av de skriftlærde som satt der, tenkte for seg selv:
36 Da stemmen stilnet, oppdaget de at Jesus var alene. De beholdt alt for seg selv og fortalte ingen om det de hadde sett den tiden.