Josva 18:14
Derfra ble grensen trukket og fulgte kysten sørover fra bakken foran Betoron; dens ytterpunkt lå ved Kirjathbaal, det vil si Kirjathjearim, en by for Juda. Dette var den vestlige delen.
Derfra ble grensen trukket og fulgte kysten sørover fra bakken foran Betoron; dens ytterpunkt lå ved Kirjathbaal, det vil si Kirjathjearim, en by for Juda. Dette var den vestlige delen.
Derfra ble grensen trukket videre og bøyde av mot sør ved den vestlige siden, fra høyden som ligger foran Bet-Horon mot sør, og den endte ved Kirjat-Ba'al (det er Kirjat-Jearim), en by i Juda-folket. Dette var vestsiden.
Så ble grensen trukket og bøyd mot vestsiden sørover, fra fjellet som ligger foran Bet-Horon i sør, og den endte ved Kirjat-Ba’al – det er Kirjat-Jearim – en by i Judas barn. Dette er vestsiden.
Grensen ble trukket og dreide vestover mot sør fra fjellet som ligger rett foran Bet-Horon mot sør, og endepunktene var ved Kirjat-Ba’al – det er Kirjat-Jearim – en by som tilhører Judas barn. Dette er vestsiden.
Grensen svingte mot vest og endte i Kirjat-Baal (det er Kirjat-Je'arim), en by som tilhører Judas barn. Dette var deres vestside.
Grensen ble trukket mot sørvest fra fjellet foran Bet-Horon, og utløpene var ved Kirjat-Baal, som er Kirjat-Jearim, en by tilhørende Judas barn. Dette var vestsiden.
Og grensen ble trukket derfra og omfattet hjørnet av havet sørover, fra høyden som ligger foran Bet-Horon sørover; og utgangen av den var ved Kirjathbaal, som er Kirjathjearim, en by blant Judas barn: dette var den vestlige grensen.
Deretter bøyde grensen seg rundt vestover til sørskråningen av fjellet som ligger rett overfor Beth-Horon mot sør, med avslutning ved Kirjat-Baal, som er Kirjat-Jearim, byen til Judafolket; dette var deres vestlige grense.
Så bøyde grensen seg og svingte mot vest fra fjellet som ligger sør for Bet-Horon, og endte ved Kirjat-Ba'al, det er Kirjat-Jearim, en by i Judas barns land, og dette er vestgrensen.
Derfra ble grensen trukket og svingte mot havet sør for fjellet som ligger sør for Bet-Horon, og endte ved Kirjat-Baal, som er Kirjat-Jearim, en by av Judas barn; dette var vestsiden.
Derfra ble grensen trukket og svingte mot havet sør for fjellet som ligger sør for Bet-Horon, og endte ved Kirjat-Baal, som er Kirjat-Jearim, en by av Judas barn; dette var vestsiden.
Grensen svingte deretter vestover til den vestlige siden av fjellet nær Bet-Horon, og endte ved Kirjat-Ba’al (det er Kirjat-Jearim), byen tilhørende Gideons folk. Dette er den vestlige siden.
The boundary turned around on the western side, curving to the south, facing the mountain that lies in front of Beth-horon to the south, and ended at Kiriath-baal (that is, Kiriath-jearim), a town of the sons of Judah. This was the western boundary.
Grensen vendte så og omsluttet seg mot vest sørover fra fjellet som ligger foran Bet-Horon sørover. Avslutningen var ved Kirjat-Baal, det er Kirjat-Jearim, en by tilhørende Judas barn. Dette var vestgrensen.
Siden bøier Landemærket sig og vender omkring til det vestre Hjørne Sønden for Bjerget, som ligger tvert over for Beth-Horon mod Sønden, og Udgangen derpaa er til Kirjath-Baal, det er Kirjath-Jearim, Judæ Børns Stad; dette er det vestre Hjørne.
And the border was drawn thence, and compassed the corner of the sea southward, from the hill that lieth before Beth-horon southward; and the goings out thereof were at Kirjath-baal, which is Kirjath-jearim, a city of the children of Judah: this was the west quarter.
Grensen ble trukket derfra og svingte seg om til havets side mot sør, fra fjellet foran Bet-Horon mot sør. Utgangspunktet derfra endte ved Kirjat-Ba'al, som er Kirjat-Jearim, en by tilhørende Judas barn. Dette var vestsiden.
The border was drawn there and encompassed the corner of the sea southward, from the hill before Bethhoron southward, and ended at Kirjathbaal, which is Kirjathjearim, a city of the children of Judah. This was the west quarter.
Grensen strakte seg derfra og svingte vestover sør mot fjellet før Bet Horon, sør, og endte ved Kirjat Baal (som er Kirjat Jearim), en by i Judas barns område: dette utgjorde den vestlige grensen.
Grensen går videre og omgår spissen av havet mot sør fra høyden foran Bet-Horon mot sør, og ender i Kirjat-Ba'al (det er Kirjat-Jearim), en by for Judas sønner. Dette er vestsiden.
Grensen snudde seg derfra og gikk vestover sørover, fra fjellet foran Bet-Horon sør for, og endte ved Kirjat-Ba'al (som er Kirjat-Jearim), en by tilhørende Judas barn: dette var vestgrensen.
Og grensen er merket til å komme rundt sørover på vestsiden fra fjellet sør for Bet-horon og ender ved Kirjat-Baal (også kjent som Kirjat-Jearim), en by av Judas barn: dette er vestdelen.
And the border extended [thence], and turned about on the west quarter southward, from the mountain that lieth before Beth-horon southward; and the goings out thereof were at Kiriath-baal (the same is Kiriath-jearim), a city of the children of Judah: this was the west quarter.
And the border was drawn thence, and compassed the corner of the sea southward, from the hill that lieth before Bethhoron southward; and the goings out thereof were at Kirjathbaal, which is Kirjathjearim, a city of the children of Judah: this was the west quarter.
Then boweth it downe, and fetcheth a compasse vnto the south west quarter from the mount that lyeth ouer agaynst Bethoron towarde the south, and goeth out vnto Kiriath Baal, yt is Kiriath Iearim, a cite of the children of Iuda. This is the west border.
So the border turneth, and compasseth the corner of the Sea Southward, from the mount that lyeth before Beth-horon Southward: and the endes thereof are at Kiriath-baal (which is Kiriath-iearim) a citie of the children of Iudah: this is the Westquarter.
And the coast turneth thence, & compasseth the corner of the sea southward, euen from the hyll that lyeth before Bethhoron southward, and goeth out at Kiriathbaal (which is Kiriath Iarim) a citie of the childre of Iuda: This is the west quarter.
And the border was drawn [thence], and compassed the corner of the sea southward, from the hill that [lieth] before Bethhoron southward; and the goings out thereof were at Kirjathbaal, which [is] Kirjathjearim, a city of the children of Judah: this [was] the west quarter.
The border extended [there], and turned about on the west quarter southward, from the mountain that lies before Beth Horon southward; and the goings out of it were at Kiriath Baal (the same is Kiriath Jearim), a city of the children of Judah: this was the west quarter.
and the border hath been marked out, and hath gone round to the corner of the sea southward, from the hill which `is' at the front of Beth-Horon southward, and its outgoings have been unto Kirjath-Baal (it `is' Kirjath-Jearim), a city of the sons of Judah: this `is' the west quarter.
And the border extended `thence', and turned about on the west quarter southward, from the mountain that lieth before Beth-horon southward; and the goings out thereof were at Kiriath-baal (the same is Kiriath-jearim), a city of the children of Judah: this was the west quarter.
And the border extended [thence], and turned about on the west quarter southward, from the mountain that lieth before Beth-horon southward; and the goings out thereof were at Kiriath-baal (the same is Kiriath-jearim), a city of the children of Judah: this was the west quarter.
And the limit is marked as coming round to the south on the west side from the mountain which is south of Beth-horon, and ending at Kiriath-baal (which is Kiriath-jearim), a town of the children of Judah: this is the west part.
The border extended, and turned around on the west quarter southward, from the mountain that lies before Beth Horon southward; and ended at Kiriath Baal (the same is Kiriath Jearim), a city of the children of Judah. This was the west quarter.
It then turned on the west side southward from the hill near Beth Horon on the south and extended to Kiriath Baal(that is, Kiriath Jearim), a city belonging to the tribe of Judah. This is the western border.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Den sørlige delen strakte seg fra enden av Kirjathjearim, og grensen gikk vestover helt til Nephtoahs vannkilde.
16Grensen falt ned til enden av fjellet som lå foran Hinnomsdalen, i den dalen hvor de mektige var, og sank ned til Hinnomsdalen ved Jebusi i sør, før den fortsatte til Enrogel.
17Den ble trukket fra nord, gikk videre til Enshemesh, deretter mot Geliloth, som lå på motsatt side av Adummims oppstigning, og sank til steinen Bohan, Ruben sønns.
18Og grensen fortsatte langs den siden som vendte mot Arabah i nord, før den sank ned til Arabah.
19Grensen fulgte langs siden av Bethhoglah mot nord, og dens ytterpunkter lå ved den nordlige bukten av det salte hav ved den sørlige enden av Jordan. Dette utgjorde den sørlige kysten.
20Jordan var grensen i øst. Dette var Benjamin-stammens arv, med områdene rundt, fordelt etter deres slekter.
12Deres nordlige grense begynte ved Jordan, steg opp til området ved Jeriko i nord, fortsatte gjennom fjellene mot vest, og endte i ørkenen Bethaven.
13Grensen gikk derfra mot Luz, ved Luz, som også kalles Betel, mot sør, og sank til Atarothadar, nær bakken som lå på sørsiden av Nedre Betoron.
1Dette var arven til Judas stamme, fordelt etter slekters grenser; helt til Edoms grenseland, der Zins ørken i sør utgjorde den ytterste del av sørkysten.
2Deres sørlige grense begynte ved Salthavets bred, fra bukten som vender mot sør:
3Den strakte seg sørover til Maalehacrabbim, fulgte videre til Zin, steg opp langs sørsiden til Kadeshbarnea, gikk videre til Hezron, nådde Adar og strakte seg derfra til Karkaa:
4Derfra gikk grensen mot Azmon og ut til Egypts elv; kystlinjens ytterpunkt lå ved havet. Dette skal være deres sørkyst.
5Østgrensen lå langs Salthavet, helt ut til Jordans ende. Den nordlige grensen startet ved havbukten i ytterkanten av Jordan:
6Den gikk deretter opp til Bethhogla, fortsatte langs nord for Betharabah og steg opp til Bohan-steinen, Reubens sønn:
7Grensen steg mot Debir fra Achors dal og fortsatte nordover, med blikket mot Gilgal, som ligger før oppstigningen til Adummim, på elvens sørlige side. Den gikk videre mot vannene i Enshemesh, med ytterpunktene ved Enrogel:
8Grensen steg via Hinnomsdals dal til den jebuittiske siden, som er Jerusalem, og videre opp til toppen av fjellet som ligger foran Hinnomsdalen mot vest, ved enden av kjempernes dal nordover:
9Grensen ble tegnet fra fjelltoppen til Nephtoahs vannkilde, og den strakte seg mot byene ved Ephron-fjellet; den ble videre ført til Baalah, som kalles Kirjathjearim:
10Området omfattet fra Baalah vestover til Seir-fjellet, fulgte langs Jearim-fjellkanten, som er Chesalon på nord siden, gikk ned til Bethshemesh og fortsatte til Timnah:
11Grensen strakte seg mot Ekrons side i nord; den ble ført til Shicron, videre til Baalah-fjellet og ut til Jabneel, med ytterpunktene ved havet.
12Den vestlige grensen fulgte den store sjøen og dens kyst. Dette er kysten som omkranser Judas barn etter deres slekter.
1Og arveskiftet til Josephs barn strakte seg fra Jordan ved Jeriko, til vannkilden ved Jeriko på østsiden, til ørkenen som strekker seg opp fra Jeriko gjennom Bethel-fjellet,
2og fortsatte fra Bethel til Luz, og fulgte grensene ved Archi inntil Ataroth,
3og gikk ned mot vest til Japhletis kyst, til den nedre delen av Bethhoron og til Gezer; og dens ytterpunkter nådde havet.
11Grensen skjøt opp mot havet, gjennom Maralah, til Dabbasheth og videre til elven som lå foran Jokneam.
12Og grensen bøyde fra Sarid mot øst, mot soloppgangen, ved grensen til Chislothtabor, derfra ut til Daberath og opp til Japhia.
13Derfra gikk den videre langs østsiden til Gittahhepher og Ittahkazin, og deretter ut til Remmonmethoar og videre til Neah.
14Og grensen omsluttet området på nordsiden mot Hannathon, og dens utløp lå i Jiphthahel-dalen.
34Deretter svingte grensen vestover til Aznothtabor, gikk derfra ut til Hukkok, nådde Zebulon på sørsiden, omfattet Asser på vestsiden, og strakte seg til Juda ved Jordan mot soloppgangen.
3Da skal deres sørlige del begynne fra Zins ørken, langs kysten av Edom, og deres sørlige grense skal være den ytterste kysten ved det salte hav mot øst:
4Og grensen deres skal vende fra sør mot Akrabbims oppstigning og videre til Zin; fra sør skal den gå til Kadeshbarnea, videre til Hazaraddar og Azmon:
5Grensen skal strekke seg fra Azmon til Egypts elv, og den skal utløpe ved havet.
6Når det gjelder den vestlige grensen, skal dere ha det store havet som grense; dette skal være deres vestgrense.
4Fra sør, hele Kanaan sitt land og Meara som ligger ved sidonittene, helt til Aphek, til grensene for amorittene.
19Mot sør skal grensen gå sørover fra Tamar helt til de stridende vannene ved Kadesh, elven som fører til det store hav. Dette er den sørlige siden.
20Den vestlige siden skal også være det store havet, fra grensen og ut til en mann som kommer fra Hamath. Dette er den vestlige siden.
5Grensen for Efraims barn, fordelt etter familiene deres, var slik: På østsiden var arvegrensen ved Atarothaddar, helt opp til øvre Bethhoron;
6så strakte grensen seg mot havet til Michmethah på nordsiden; deretter gikk den østover til Taanathshiloh, og fortsatte på østsiden forbi den til Janohah;
7og den gikk ned fra Janohah til Ataroth og videre til Naarath, nådde Jeriko og endte ved Jordan.
27Og den svingte mot øst til Bethdagon, nådde Zebulon og strakte seg til Jiphthahel-dalen ved Bethemeks nordside, videre til Neiel, og ut til Cabul på venstresiden.
3og fra sletten ut til Chinnerothsjøen i øst, og til slettens sjø, nemlig den salte sjø i øst, veien til Betjeshmoth; og fra sør, under Askdotpisgah:
10Dere skal markere den østlige grensen fra Hazarenan til Shepham:
11Kysten skal gå fra Shepham ned til Riblah, på Ain sin østsiden; deretter skal grensen strekke seg videre og nå fram til Chinnereth-havets østsiden:
12Grensen skal synke ned til Jordan, og den skal utløpe ved det salte hav; dette er deres land med alle dets kyster rundt omkring.
3Og sør, og sletten i dalen ved Jeriko, palmebyen, helt til Soar.
39Og målebåndet skal strekkes ut fra den, over Gareb-fjellet, og omringe den helt frem til Goath.
9Deretter gikk folket i Judas stamme ned for å kjempe mot kananeerne som bodde i fjellet, i sør og i dalen.
21De ytterste byene i Judas stamme mot Edoms kyst i sør var Kabzeel, Eder og Jagur,
29Deretter svingte grensen til Ramah og til den befestede byen Tyre; den fortsatte så til Hosah, og utløpene lå ved havet, helt fra kysten til Achzib.
15Og dette skal være grensen mot nord, fra det store hav, langs Hethlons vei, slik som man går til Zedad;
7Og ved grensen til Ruben, fra østsiden til vestsiden, er det en arv for Juda.