Dommernes bok 11:30
Jefta avla et løfte til Herren og sa: 'Om du uten forbehold leverer ammonittene i mine hender,'
Jefta avla et løfte til Herren og sa: 'Om du uten forbehold leverer ammonittene i mine hender,'
Jefta avla et løfte til Herren og sa: Hvis du sannelig gir ammonittene i min hånd,
Jefta avla et løfte til Herren og sa: Dersom du virkelig gir ammonittene i min hånd,
Jefta gjorde et løfte til Herren og sa: Hvis du sannelig gir ammonittene i min hånd,
Jefta ga et løfte til Herren og sa: 'Hvis du gir ammonittene i mine hender,'
Jefta gjorde et løfte til Herren og sa: «Hvis du virkelig gir ammonittene i min hånd,
Og Jeptah avla et løfte til Herren og sa: "Hvis du uten tvil gir ammonittene i min hånd,"
Jefta avga et løfte til Herren: Hvis du gir meg ammonittene i min hånd,
Jefta gjorde et løfte til Herren og sa: «Hvis du gir ammonittene i min hånd,
Jefta avla et løfte til Herren og sa: Hvis du uten feil gir Ammon-folket i mine hender,
Jefta avla et løfte til Herren og sa: Hvis du uten feil gir Ammon-folket i mine hender,
Jefta avga et løfte til Herren og sa: «Hvis du gir ammonittene i mine hender,
And Jephthah made a vow to the Lord: 'If you give the Ammonites into my hands,
Jefta avla et løfte til Herren og sa: 'Dersom du virkelig overgir ammonittene i min hånd,
Og Jephthah lovede Herren et Løfte og sagde: Dersom du giver Ammons Børn visseligen i min Haand,
And Jephthah vowed a vow unto the LORD, and said, If thou shalt without fail deliver the children of Ammon into mine hands,
Jefta avla et løfte til Herren og sa: «Hvis du uten tvil gir ammonittene i mine hender,
And Jephthah vowed a vow to the LORD, and said, If you will indeed deliver the children of Ammon into my hands,
Jefta ga Herren et løfte og sa: Hvis du gir ammonittene i min hånd,
Jefta lovet Herren: 'Hvis du gir ammonittene i mine hender,
Jefta lovet et løfte til Herren og sa: Hvis du virkelig vil gi ammonittene i min hånd,
Jefta avla et løfte til Herren og sa: Hvis du gir ammonittene i min hånd,
And Iephthae vowed a vowe vnto the LORDE, and sayde: Yf thou wilt delyuer the childre of Ammon in to my hande,
And Iphtah vowed a vowe vnto the Lorde, and said, If thou shalt deliuer the children of Ammon into mine handes,
And Iephthah vowed a vowe vnto ye Lorde, & sayd: If thou shalt deliuer the children of Ammon into my handes,
And Jephthah vowed a vow unto the LORD, and said, If thou shalt without fail deliver the children of Ammon into mine hands,
Jephthah vowed a vow to Yahweh, and said, If you will indeed deliver the children of Ammon into my hand,
And Jephthah voweth a vow to Jehovah, and saith, `If Thou dost at all give the Bene-Ammon into my hand --
And Jephthah vowed a vow unto Jehovah, and said, If thou wilt indeed deliver the children of Ammon into my hand,
And Jephthah vowed a vow unto Jehovah, and said, If thou wilt indeed deliver the children of Ammon into my hand,
And Jephthah took an oath to the Lord, and said, If you will give the children of Ammon into my hands,
Jephthah vowed a vow to Yahweh, and said, "If you will indeed deliver the children of Ammon into my hand,
Jephthah made a vow to the LORD, saying,“If you really do hand the Ammonites over to me,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31så skal alt som kommer ut av døren på mitt hjem for å møte meg, når jeg vender tilbake i fred fra kamp mot ammonittene, tilhøre Herren, og jeg skal ofre det som et brennoffer.
32Slik dro Jefta for å kjempe mot ammonittene, og Herren overga dem i hans hender.
33Han slo dem fra Aroer helt til Minnith – tjue byer – og til vinmarkens slette, med en voldsom slakting. Slik ble ammonittene underkuet av Israels barn.
34Jefta kom til sitt hus i Mizpeh, og se, hans datter kom ut for å møte ham med slaginstrumenter og dans; hun var hans eneste barn, for han hadde verken sønn eller datter utover henne.
35Da han så henne, rev han sine klær og utbrøt: 'Å, min datter! Du har brakt meg stor sorg, du som plager meg. For jeg har lovet Herren og kan ikke trekke tilbake mine ord.'
36Hun svarte: 'Min far, om du har holdt ditt ord til Herren, la da det skje med meg slik det er lovet, ettersom Herren har hevnet deg mot dine fiender, selv ammonittene.'
27Derfor har jeg ikke syndet mot deg, men du gjør urett ved å gå til krig mot meg. La Herren, dommeren, i dag dømme mellom Israels barn og ammonittene.
28Men kongen over ammonittene hørte ikke på de ordene Jefta sendte ham.
29Da kom Herrens ånd over Jefta, og han gikk over Gilead og Manasseh, forbi Mizpeh i Gilead, og derfra fortsatte han mot ammonittene.
1Og mennene i Efraim samlet seg og dro nordover, og sa til Jephthah: »Hvorfor dro du forbi for å kjempe mot ammonittene, og kalte oss ikke med? Vi vil brenne ditt hus over deg med ild.«
2Da svarte Jephthah: »Jeg og mitt folk var i en hard strid med ammonittene; og da jeg kalte på dere, reddet dere meg ikke fra deres hender.«
3Og da jeg så at dere ikke ville hjelpe meg, overlot jeg mitt liv til mine hender og dro forbi for å kjempe mot ammonittene, og Herren overga dem i min makt. Hvorfor har dere da kommet til meg i dag for å kjempe imot meg?
4Da samlet Jephthah alle mennene i Gilead og kjempet mot Efraim, og gileadittene slo ned efraimittene, fordi de sa: »Dere gileaditter er flyktninger fra Efraim blant både efraimittene og Manassittene.«
1Nå var Jefta, gileaditten, en mektig mann med stor tapperhet, og han var sønn av en prostituert. Gilead fikk ham til verden.
2Gileads hustru fødte ham sønner, men sønnene til hennes hustru vokste opp og kastet ut Jefta, og sa til ham: 'Du skal ikke arve i vår fars hus, for du er sønn av en fremmed kvinne.'
3Da flyktet Jefta fra sine brødre og slo seg ned i Tobs land, og der samlet det seg en skare av utstøtte menn som fulgte ham.
4Med tiden gikk ammonittene i krig mot Israel.
5Da ammonittene gikk til krig mot Israel, dro eldste i Gilead for å hente Jefta fra Tobs land.
6De sa til Jefta: 'Kom og bli vår hærfører, så vi kan kjempe mot ammonittene.'
7Jefta svarte eldste i Gilead: 'Hatet dere meg ikke og kastet meg ut av min fars hus? Hvorfor vender dere dere nå til meg når dere er i nød?'
8Eldste i Gilead sa: 'Vi vender oss til deg nå, for at du skal reise med oss, kjempe mot ammonittene og lede alle innbyggerne i Gilead.'
9Jefta spurte: 'Hvis dere henter meg hjem for å kjempe mot ammonittene, og Herren leverer dem i mine hender, skal jeg da bli deres leder?'
10Eldste i Gilead sa: 'Må Herren være vitne mellom oss om at vi vil oppfylle dine ord.'
11Så dro Jefta med Gilead-eldstene, og folket utnevnte ham til leder og hærfører. Jefta fremførte alle sine ord for Herren i Mizpeh.
12Jefta sendte budbringere til kongen av ammonittene og sa: 'Hva har du med meg å gjøre, at du har kommet for å kjempe mot meg på mitt land?'
13Kongen av ammonittene svarte budbringerne: 'Fordi Israel tok mitt land da de steg opp ut av Egypt, fra Arnon helt til Jabbok og Jordan. Gjenopprett disse landene fredelig.'
14Jefta sendte igjen budbringere til kongen av ammonittene og
15sa til ham: 'Slik sier Jefta: Israel tok verken Moabs land eller ammonittenes land.'
2Israel avla en ed til HERREN og sa: «Om du virkelig vil overgi dette folket i min hånd, skal jeg fullstendig ødelegge byene deres.»
36Da sa Gideon til Gud: ‘Om du vil frelse Israel ved min hånd, slik du har lovet…’
2Dersom en mann lover en ed til HERREN eller avlegger et løfte for å binde sin sjel, skal han ikke bryte sitt ord, men handle etter alt som kommer ut av hans munn.
3Om en kvinne også lover en ed til HERREN og binder seg med et løfte, mens hun ennå bor i sin fars hus i sin ungdom;
1Da kom Nahash, ammonitten, opp og leirla seg ved Jabeshgilead; og alle mennene i Jabesh sa til Nahash: «Inngå en pakt med oss, så vil vi tjene deg.»
39Etter to måneder kom hun tilbake til sin far, som holdt sitt løfte slik han hadde avlagt det. Hun kjente ingen mann, og dette ble en sedvane i Israel,
40at Israels døtre hvert år sørget over Jeftas datter i fire dager.
11Og når Herren fører deg inn i landet til kanaanittene, slik han sverget til deg og dine fedre, og gir det deg,
7Jephthah dømte Israel i seks år. Så døde Jephthah, gileaditten, og ble begravet i en av byene i Gilead.
11Hun avla en ed og sa: «Herre, hærguedes Herre, hvis du virkelig vil skue på din tjeners nød og huske meg, og ikke glemme din tjener, men vil gi meg et barn, en sønn, da vil jeg vie ham til HERREN alle dagene i hans liv, og ingen barberkniv skal berøre hans hode.»
8For din tjener avla et løfte mens jeg var hos Geshur i Syria, og sa: «Om Herren virkelig fører meg tilbake til Jerusalem, skal jeg tjene ham.»
1Herren talte til Moses og sa:
17Ammonittene samlet seg og la leir i Gilead, mens israelittene samlet seg og la leir i Mizpeh.
18Folk og ledere i Gilead spurte hverandre: 'Hvem vil gå til kamp mot ammonittene? Han skal lede alle innbyggerne i Gilead.'
16og sa: «Jeg har sverget på meg selv, sier Herren, for at du har gjort dette og ikke har holdt tilbake din sønn, din eneste sønn.»
5For at jeg skal oppfylle den ed jeg har avlagt over deres fedre, om å gi dem et land som flyter over med melk og honning, slik det er i dag. Da svarte jeg og sa: Slik skal det være, Herre.
11Så sendte Herren Jerubbaal, Bedan, Jeftah og meg, Samuel, og frelste dere fra fienders hender på alle sider, slik at dere fikk leve i trygghet.
16Han sa: 'For HERREN har sverget at han skal føre krig mot Amalek fra slekt til slekt.'
11Herren sa til israelittene: 'Var det ikke jeg som frelste dere fra egypterne, amorittene, ammonittene og filisterne?'
23om vi har reist et alter for å vende oss bort fra Herren, om det er for å ofre et brennoffer eller et spisoffer, eller for å bringe fredsoffer. La Herren selv stille krav til det!
12For at dere skal inngå en pakt med HERREN, deres Gud, og ta imot den ed han i dag slår med dere.