Dommerne 19:20
Den gamle svarte: «Fred være med deg. La alle dine behov falle på meg, men overnatt ikke i gaten.»
Den gamle svarte: «Fred være med deg. La alle dine behov falle på meg, men overnatt ikke i gaten.»
Den gamle mannen sa: Fred være med deg. La alle dine behov ligge på meg; bare ikke overnatt på gaten.
Den gamle mannen sa: Fred være med deg! Alt du mangler, skal jeg ta meg av; bare ikke overnatt på torget.
Den gamle mannen sa: Fred være med deg! Alt du trenger, skal være mitt ansvar. Bare ikke overnatt på torget.
Den gamle mannen sa: 'Fred være med deg. La meg ta hånd om dine behov. Men vær så snill, ikke bli her på torget.'
Den gamle mannen sa: «Fred være med deg; la alt det du trenger ligge på meg, men overnatt ikke i gaten.»
Og den gamle mannen sa: "Fred være med deg; la alle dine behov hvile på meg; bare ikke overnatt i gaten."
Den gamle mannen sa: 'Fred være med deg! La alle dine bekymringer være på meg, bare ikke overnatt på torget.'
Den gamle mannen sa: "Fred være med deg. Hva du enn mangler, skal jeg sørge for. Men overnatt ikke på torget."
Og den gamle mannen sa: 'Fred være med deg; la alle dine behov komme over meg, men ikke overnatt på gaten.'
Og den gamle mannen sa: 'Fred være med deg; la alle dine behov komme over meg, men ikke overnatt på gaten.'
Den gamle mannen sa: «Fred være med deg! La alt du trenger, være mitt ansvar. Men du må ikke overnatte på torget.»
The old man said, "Peace to you! Let me take care of all your needs, but do not spend the night in the square."
Den gamle mannen sa: ‘Fred være med deg! La alt ditt behov være på meg. Bare ikke bli natten over ute på torget.’
Og den gamle Mand sagde: Fred være med dig! (lad) ikkun al din Mangel (være lagt) paa mig; aleneste bliv ikke Natten over paa Gaden.
And the old man said, Peace be with thee; howsoever let all thy wants lie upon me; only lodge not in the street.
Den gamle mannen sa: 'Fred være med deg. La meg ta meg av alt du trenger; bare ikke overnatt på gaten.'
And the old man said, "Peace be with you; however, let all your needs lie upon me; only do not lodge in the street."
Den gamle mannen sa: «Fred være med deg. Hva som helst behov du har, la det ligge på meg; bare ikke overnatt på torget.»
Den gamle mannen sa: "Fred være med deg; manglende forsyninger tar jeg meg av. Bare ikke bli natten over i den åpne plassen."
Den gamle mannen sa: Fred være med deg. La alle dine behov være på meg, bare ikke overnatt i gaten.
Og den gamle mannen sa: Fred være med deg; la alle dine behov være min omsorg; bare ikke tilbring natten på torget.
And the old{H2205} man{H376} said,{H559} Peace{H7965} be unto thee; howsoever{H7535} let all thy wants{H4270} lie upon me; only lodge{H3885} not in the street.{H7339}
And the old{H2205} man{H376} said{H559}{(H8799)}, Peace{H7965} be with thee; howsoever{H7535} let all thy wants{H4270} lie upon me; only lodge{H3885}{(H8799)} not in the street{H7339}.
The olde man sayde: Peace be with the: what soeuer thou wantest, thou findest it wt me, onely tarye not in the strete all nighte.
And the olde man sayde, Peace bee with thee: as for all that thou lackest, shalt thou finde with me: onely abide not in the streete al night.
The olde man sayd: Peace be with thee, all that thou lackest shalt thou fynde with me: Only abyde not in the streate all nyght.
And the old man said, Peace [be] with thee; howsoever [let] all thy wants [lie] upon me; only lodge not in the street.
The old man said, Peace be to you; howsoever let all your wants lie on me; only don't lodge in the street.
And the old man saith, `Peace to thee; only, all thy lack `is' on me, only in the broad place lodge not.'
And the old man said, Peace be unto thee; howsoever let all thy wants lie upon me; only lodge not in the street.
And the old man said, Peace be unto thee; howsoever let all thy wants lie upon me; only lodge not in the street.
And the old man said, Peace be with you; let all your needs be my care; only do not take your rest in the street.
The old man said, "Peace be to you; howsoever let all your wants lie on me; only don't lodge in the street."
The old man said,“Everything is just fine! I will take care of all your needs. But don’t spend the night in the town square.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13 Han sa da til sin tjener: «Kom, la oss se etter et sted der vi kan overnatte hele natten, enten i Gibeah eller i Ramah.»
14 De fortsatte og drog sin vei, og solen gikk ned da de var ved Gibeah, som tilhørte Benjamin.
15 De svingte av mot Gibeah for å søke husly, og da de kom inn, satte han seg ned i en gate i byen, for ingen tok dem inn i sitt hus for å overnatte.
16 Se, en gammel mann, på vei hjem fra marken på kvelden, kom, og han var også fra Efraims fjell; han oppholdt seg i Gibeah, og byens menn var benjamitter.
17 Da den gamle løftet blikket, så han en reisende i byens gate, og han spurte: «Hvor er du på vei, og hvor kommer du fra?»
18 Reisende svarte: «Vi er på vei fra Betlehem i Juda mot Efraims fjell; jeg er derfra. Jeg dro til Betlehem i Juda, men nå er jeg på vei til Herrens hus, for ingen tar imot meg for husly.»
19 «Men vi har halm og fôr til våre esler, og det finnes brød og vin for meg, din tjenestepike og den unge mannen som er med dine tjenere – vi mangler intet,» sa han.
21 Han førte ham da inn i sitt hus, ga eslene fôr, og de vasket sine føtter før de spiste og drakk.
22 Mens de gjorde seg gode og hadde det trivelig, så de byens menn – noen ugudelige sjeler – omringe huset, banke på døren og ropte til husets herre, den gamle mannen: «Frembring mannen som har kommet til ditt hus, så vi kan kjenne ham.»
23 Husets herre gikk ut til dem og sa: «Nei, mine brødre, vær så snill, gjør ikke noe så ondt; se, denne mannen har kommet til mitt hus – ikke begå en slik grusom handling.»
2 Han sa: «Se, mine herrer, kom inn i mitt hus og hvil her hele natten; vask deres føtter, og ved daggry skal dere gå videre på deres vei.» Men de svarte: «Nei, vi vil oppholde oss ute på gaten hele natten.»
3 Lot insisterte sterkt, og de gikk med ham inn i huset; der holdt han et festmåltid for dem og bakte usyret brød, som de spiste.
3 Hennes mann reiste seg og fulgte etter henne for å tale vennlig til henne og bringe henne tilbake, med sin tjener og to esler. Hun førte ham inn i sitt fars hus, og da faren til piken så ham, ble han glad for å møte ham.
4 Pikenes far beholdt ham, og han oppholdt seg hos ham i tre dager; de spiste og drakk og bodde der.
5 På den fjerde dagen, da de sto opp tidlig om morgenen, gjorde han seg klar til å dra, da sa pikenes far til sin svigersønn: «La ditt hjerte trøstes med et stykke brød, og gå deretter din vei.»
6 De satte seg ned og spiste og drakk sammen, for pikenes far hadde sagt til mannen: «Vær fornøyd, jeg ber deg, bli hele natten og la ditt hjerte frydes.»
7 Men da mannen skulle dra, oppfordret hans svigerfar ham, og derfor overnattet han der nok en natt.
8 Den femte dagen sto han opp tidlig for å dra, da sa pikenes far: «La ditt hjerte trøstes,» og de ble værende til ettermiddag, da de spiste sammen.
9 Da mannen skulle dra, sa pikenes far: «Se, nå nærmer dagen seg mot kveld. Jeg ber deg, bli her hele natten slik at ditt hjerte kan frydes; og i morgen, når du drar, må du reise tidlig slik at du kan komme hjem.»
10 Men mannen ville ikke overnatte den natten; han sto opp og dro, og kom til Jebus, som er Jerusalem, sammen med to esler, og hans konkubine var også med ham.
11 Da de nærmet seg Jebus, var dagen allerede langt forbi, og tjeneren sa til sin herre: «Kom, la oss vende inn i denne byen blant Jebusittene og finne husly.»
32 Den fremmede sov ikke på gaten; jeg åpnet derimot dørene mine for den reisende.
3 Og han sa: «Min Herre, hvis jeg nå har funnet nåde i Deres øyne, så måtte De ikke vende bort fra Deres tjener.»
4 «La meg få hente litt vann, jeg ber Dem, slik at De kan vaske føttene Deres og hvile under treet.»
5 «Jeg skal hente en bit brød og gi Dem trøst; deretter kan De gå videre, for det er derfor at De har kommet til min tjener.» Og de svarte: «Gjør som du har sagt.»
10 «La oss bygge et lite rom i veggen,» ba hun, «og sette frem for ham en seng, et bord, en stol og en lysestake, så han kan komme inn og hvile når han kommer forbi.»
25 Hun fortsatte: «Vi har både strå og fôr nok, og rom til å bo.»
6 Slik skal dere si til ham som lever i velstand: «Fred være med deg, fred være med ditt hus, og fred over alt der du har eiendom.»
29 «Du skal ikke gjøre oss noe ondt, ettersom vi ikke har rørt deg, men bare handlet godt mot deg og latt deg dra i fred; du er nå Herrens velsignede.»
31 Han sa: «Kom inn, du velsignede av Herren; hvorfor står du utenfor? For jeg har gjort huset klart, og det er rom for kamelene.»
32 Mannen kom inn i huset, løste opp tauene til kamelene, og ga dem strå og fôr, og vann til å vaske både sine og de medfølgende mennenes føtter.
17 Da svarte Eli: «Gå i fred, og måtte Israels Gud oppfylle den bønn du har fremsatt.»
23 og han spurte: «Hvem er din fars datter? Fortell meg, jeg ber deg: finnes det rom hos din far der vi kan bo?»
24 Mannen førte så mennene inn i Josefs hus og ga dem vann slik at de kunne vaske føttene sine, og han ga eslene deres fôr.
15 Da sa han: «Kom hjem med meg og spis brød.»
5 Og i hvert hus dere entrer, skal dere først si: «Fred over dette huset.»
6 Og om en fredsbudbringer er der, skal freden hvile over ham; hvis ikke, vil den vende tilbake til dere.
31 Da sa Moses: «Forlat oss ikke, jeg ber deg; for du vet hvordan vi skal legge opp leir i ørkenen, og du kan være våre øyne.»
28 «Du skal selge meg mat for penger, så jeg kan spise, og gi meg vann for penger, så jeg kan drikke; jeg skal bare passere til fots.»
15 Og Abimelek sa: 'Se, mitt land er ditt: slå deg ned hvor du vil.'
20 «Du ankom bare i går! Skal jeg tvinge deg til å dra hit og dit med oss i dag? Når jeg går dit jeg vil, gå tilbake og hent dine brødre. Nåde og sannhet være med deg.»
17 La oss passere gjennom ditt land, ber vi deg; vi skal ikke gå gjennom markene eller vinmarkene, og vi skal ikke drikke vann fra brønnene. Vi vil gå via kongens vei, uten å svinge til høyre eller venstre, inntil vi har passert grensen din.
21 Bli nå kjent med ham, og hvil i fred; da skal gode ting komme til deg.
8 Spør dine unge menn, de vil bekrefte det. La derfor de unge menn finne gunst i dine øyne, for vi kommer på en god dag. Gi, ber jeg deg, alt som faller i din hånd til dine tjenere og til din sønn David.