Dommernes bok 19:26

o3-mini KJV Norsk

Da kvinnen kom med den gryende morgenen, falt hun ned ved døren til mannens hus, der hennes herre oppholdt seg, helt til lyset kom.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 18:12 : 12 Derfor lo Sara for seg selv og sa: «Etter at jeg har blitt så gammel, skal jeg virkelig få glede, når min Herre også er gammel?»
  • Dom 19:3 : 3 Hennes mann reiste seg og fulgte etter henne for å tale vennlig til henne og bringe henne tilbake, med sin tjener og to esler. Hun førte ham inn i sitt fars hus, og da faren til piken så ham, ble han glad for å møte ham.
  • Dom 19:27 : 27 Så reiste hennes herre seg om morgenen, åpnet husdørene og gikk ut for å dra, og se – hans konkubine lå ved dørterskelen, med hendene utstrakt.
  • 1 Pet 3:6 : 6 Som Sara adlydet Abraham og kalte ham herre – dere er hans døtre, forutsatt at dere gjør det rette og ikke lar dere skremme.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 91%

    27Så reiste hennes herre seg om morgenen, åpnet husdørene og gikk ut for å dra, og se – hans konkubine lå ved dørterskelen, med hendene utstrakt.

    28Han ropte til henne: «Stå opp, la oss gå.» Men hun svarte ikke. Dermed lastet han henne opp på et esel, og han dro sin vei og kom tilbake til sitt hjem.

    29Da han kom inn i sitt hus, tok han en kniv, grep sin konkubine og delte henne, sammen med bena, i tolv deler, og sendte delene ut til alle Israels land.

  • 84%

    22Mens de gjorde seg gode og hadde det trivelig, så de byens menn – noen ugudelige sjeler – omringe huset, banke på døren og ropte til husets herre, den gamle mannen: «Frembring mannen som har kommet til ditt hus, så vi kan kjenne ham.»

    23Husets herre gikk ut til dem og sa: «Nei, mine brødre, vær så snill, gjør ikke noe så ondt; se, denne mannen har kommet til mitt hus – ikke begå en slik grusom handling.»

    24Så la han til: «Se, her har jeg min jomfru, og hans konkubine. Jeg vil nå føre dem ut for dere, og dere kan vanære dem og gjøre med dem hva dere finner passende, men med denne mannen skal dere ikke gjøre noe så volkedårlig.»

    25Men mennene ville ikke høre på ham, så den gamle mannen tok sin konkubine og førte henne ut til dem. De kjente henne og mishandlet henne hele natten, helt til morgengry, da de slapp henne fri.

  • 80%

    7Men da mannen skulle dra, oppfordret hans svigerfar ham, og derfor overnattet han der nok en natt.

    8Den femte dagen sto han opp tidlig for å dra, da sa pikenes far: «La ditt hjerte trøstes,» og de ble værende til ettermiddag, da de spiste sammen.

    9Da mannen skulle dra, sa pikenes far: «Se, nå nærmer dagen seg mot kveld. Jeg ber deg, bli her hele natten slik at ditt hjerte kan frydes; og i morgen, når du drar, må du reise tidlig slik at du kan komme hjem.»

    10Men mannen ville ikke overnatte den natten; han sto opp og dro, og kom til Jebus, som er Jerusalem, sammen med to esler, og hans konkubine var også med ham.

    11Da de nærmet seg Jebus, var dagen allerede langt forbi, og tjeneren sa til sin herre: «Kom, la oss vende inn i denne byen blant Jebusittene og finne husly.»

  • 14Hun lå ved føttene hans til morgenen, og da hun sto opp, hadde ingen anledning til å kjenne igjen hverandre. Han sa: «La det ikke bli kjent at en kvinne har kommet inn på treskeplassen.»

  • 75%

    1Og det skjedde i de dager, da det ikke var noen konge i Israel, at det fantes en viss levitt som oppholdt seg ved Efraims fjell, og han tok seg en konkubine fra Betlehem i Juda.

    2Hans konkubine levde et uanstendig liv mot ham, og dro fra ham til sitt fars hus i Betlehem i Juda, og ble der i hele fire måneder.

    3Hennes mann reiste seg og fulgte etter henne for å tale vennlig til henne og bringe henne tilbake, med sin tjener og to esler. Hun førte ham inn i sitt fars hus, og da faren til piken så ham, ble han glad for å møte ham.

  • 75%

    4Levitten – ektemannen til den avdøde kvinnen – svarte: 'Jeg kom til Gibeah, som hører til Benjamin, sammen med min bihustru, for å finne ly.'

    5Men mennene i Gibeah reiste seg mot meg og beleiret huset mitt om natten; de planla å drepe meg, og de tvang min bihustru så hardt at hun mistet livet.

  • 5Da tiden for å stenge portene nærmet seg, og det var blitt mørkt, forlot mennene huset; hvor de gikk, vet jeg ikke. Skynd dere etter dem, for dere vil ta dem igjen.

  • 73%

    8Han vandret gjennom gaten ved hjørnet hennes og tok veien mot huset hennes.

    9Ved skumring, om kvelden, i den svarte, mørke natten.

  • 8Før soldatene la seg, gikk hun opp på taket til dem.

  • 72%

    5De ropte til Lot og sa: «Hvor er de mennene som kom inn til deg i kveld? Ta dem ut til oss slik at vi kan bli kjent med dem.»

    6Lot gikk ut til døren for å møte dem og lukket døren bak seg.

  • 71%

    9De svarte: «Stå tilbake!» Og igjen sa de: «Denne mannen har søkt ly hos oss og bør derfor være som en gjest – nå vil vi behandle deg verre enn dem.» De presset voldsomt på Lot og kom nær for å bryte opp døren.

    10Men mennene rakte ut hånden og dro Lot inn i huset, og lukket døren.

    11Så slo de de som sto ved døren, både unge og gamle, med blindhet, slik at de strevde med å finne døren.

  • 27For han fant henne ute på marken, og den forlovede jomfruen ropte, men det var ingen der for å redde henne.

  • 25De ventet lenge, men dørene forble lukket, så de hentet en nøkkel og åpnet dem. Der oppdaget de at deres herre lå død på bakken.

  • 23Sola var opp over jorden da Lot kom inn i Zoar.

  • 71%

    1Og to engler kom til Sodoma ved skumring, og Lot satt ved inngangen til byen. Da Lot så dem, reiste han seg for å møte dem og bøyde seg med ansiktet mot jorden.

    2Han sa: «Se, mine herrer, kom inn i mitt hus og hvil her hele natten; vask deres føtter, og ved daggry skal dere gå videre på deres vei.» Men de svarte: «Nei, vi vil oppholde oss ute på gaten hele natten.»

  • 14De fortsatte og drog sin vei, og solen gikk ned da de var ved Gibeah, som tilhørte Benjamin.

  • 8Ved midnatt, da mannen ble redd, snudde han seg, og se, en kvinne lå ved føttene hans.

  • 14kalte hun på husets menn og sa: 'Se, han har ført en hebraer inn til oss for å spotte oss. Han kom til meg for å ligge med meg, og da ropte jeg med høy røst…'

  • 20Han sa videre: 'Stå ved teltdøren, og skulle noen komme og spørre: «Er det noen her?» da skal du svare: «Nei.»'

  • 17Da kalte han på sin tjener og sa: «Før nå denne kvinnen ut fra meg og lås døren etter henne.»

  • 27Og Abraham reiste tidlig om morgenen til stedet der han hadde stått for Herrens åsyn.

  • 14og han uttaler seg nedsettende om henne, kaster et skammelig rykte over henne og sier: ‘Jeg tok denne kvinnen, men da jeg kom til henne, fant jeg at hun ikke var jomfru’,

  • 5På den fjerde dagen, da de sto opp tidlig om morgenen, gjorde han seg klar til å dra, da sa pikenes far til sin svigersønn: «La ditt hjerte trøstes med et stykke brød, og gå deretter din vei.»

  • 69%

    23Om en jomfru, som er forlovet med en ektemann, blir funnet i byen og havner sammen med en annen mann,

    24skal dere føre dem begge ut til byens port og steine dem til de dør; jomfruen fordi hun ikke ropte om hjelp mens hun var i byen, og mannen fordi han har fornedret sin nabos kone. Slik skal du fjerne ondskap fra blant dere.

  • 69%

    15Da morgenen kom, skyndte englene Lot og sa: «Reis deg, ta din kone og dine to døtre som er her, for at du ikke skal gå tapt i byens ondskap.»

    16Mens han nølte, tok mennene tak i hånden hans, i hånden til konen og i hånden til de to døtrene; Herren viste ham miskunn, og de førte ham ut og satte ham utenfor byen.

  • 16Se, en gammel mann, på vei hjem fra marken på kvelden, kom, og han var også fra Efraims fjell; han oppholdt seg i Gibeah, og byens menn var benjamitter.

  • 16Han gikk bort til henne langs veien og sa: ”Vær så snill, la meg komme til deg,” (for han visste ikke at hun var hans svigerdatter). Hun svarte: ”Hva vil du gi meg for at jeg skal la deg komme til meg?”

  • 10da skal min kone male korn for en annen, og la andre bøye seg for henne.

  • 21skal hun føres ut til døren ved farens hus, og byens menn skal steine henne til døde, for at hun har opptrådt tåpelig i Israel ved å handle som en hor i farens hus. Slik skal du fjerne ondskap fra blant dere.