Moses sa til Aron og til Eleazar og Ithamar, sine sønner: «Ikke blottlegg hodene deres og riv ikke i klærne, for da vil dere dø og vrede komme over hele folket. La derimot deres brødre, hele Israels hus, sørge over den brennende ild Herren har tent.»
Moses sa til Aron og til Elasar og Itamar, sønnene hans: Dere skal ikke la håret henge løst og ikke rive klærne i stykker, for at dere ikke skal dø, og for at ikke vrede skal komme over hele folket. Men deres brødre, hele Israels hus, skal klage over den brannen som HERREN har tent.
Moses sa til Aron og til Elasar og Itamar, sønnene hans: Dere skal ikke la håret henge løst og ikke rive klærne deres i stykker, så dere ikke dør og det kommer vrede over hele forsamlingen. Men deres brødre, hele Israels hus, skal gråte over brannen som Herren har tent.
Moses sa til Aron og til Elasar og Itamar, sønnene hans: La ikke håret på hodet henge ustelt, og riv ikke i klærne deres; ellers dør dere, og Herrens vrede rammer hele menigheten. Men deres brødre, hele Israels hus, skal gråte over brannen som Herren har tent.
Moses sa til Aron og til hans sønner Eleasar og Itamar: 'La ikke håret på hodene deres bli uordnet, og riv ikke klærne deres som et tegn på sorg, ellers vil dere dø, og Herrens vrede vil komme over hele menigheten. Deres brødre, hele Israels hus, må imidlertid sørge over dem som Herren har brent opp.'
Moses sa til Aron, og til Eleasar og Itamar, hans sønner: Ikke la håret være uordnet, og riv ikke klærne deres, så dere ikke dør, og vrede kommer over hele menigheten. Men la deres brødre, hele Israels hus, gråte over brannen Herren har antent.
Og Moses sa til Aron, Eleazar og Itamar, hans gjenværende sønner: «Dekk ikke hodet, og riv ikke klærne; for da dør dere, og vrede vil komme over folket. La derimot brødrene deres, hele Israels hus, sørge over brannen som Herren har påtent.
Moses sa til Aron og til Eleasar og Ithamar, hans sønner: Ikke la håret henge løst og ikke riv klærne deres, så dere ikke skal dø, og Herren bli vred på hele menigheten. La deres brødre, hele Israels hus, sørge over den brann Herren har tent.
Moses sa til Aron, Eleasar og Itamar, hans sønner: «Ikke la håret på hodet bli raket og ikke riv klærne deres i sorg, for at dere ikke skal dø, og for at han ikke skal bli harm på hele menigheten. Men la brødrene deres, hele Israels hus, sørge over den brannen Herren har sendt.
Og Moses sa til Aron, og til Eleasar og Itamar, hans sønner: Dere skal ikke la hodene deres være utildekket eller rive klærne deres, for da dør dere, og vrede kommer over hele menigheten. La deres brødre, hele Israels hus, sørge over brenningen som Herren har voldt.
Og Moses sa til Aron, og til Eleasar og Itamar, hans sønner: Dere skal ikke la hodene deres være utildekket eller rive klærne deres, for da dør dere, og vrede kommer over hele menigheten. La deres brødre, hele Israels hus, sørge over brenningen som Herren har voldt.
Moses sa til Aron, og hans sønner Eleazar og Itamar: «La ikke håret hegne og sølv ikke rive deres klær, så dere dør og vredes kommer over hele menigheten. Men la deres brødre, hele Israels hus, gråte over dem som er fortært av Herren.»
Then Moses said to Aaron and his sons Eleazar and Ithamar, 'Do not uncover your heads or tear your clothes in mourning, or you will die, and the LORD’s wrath will come upon the entire community. However, your relatives—all the house of Israel—may mourn for those the LORD burned.
Moses sa til Aron og til Eleasar og Itamar, hans sønner: «Ikke la håret henge fritt og riv ikke deres klær i stykker, så dere ikke skal dø og vreden kommer over hele menigheten. Men deres brødre, hele Israels menighet, må gråte over den brannen Herren har satt.»
Da sagde Mose til Aron, og til Eleasar og til Ithamar, hans Sønner: I skulle ikke blotte eders Hoveder og ei sønderrive eders Klæder, at I ikke skulle døe, og (Herren) skulde blive vred paa al Menigheden; men lader eders Brødre af alt Israels Huus græde over denne Brand, som Herren haver optændt.
And Moses said unto Aaron, and unto Eazar and unto Ithamar, his sons, Uncover not your heads, neither rend your clothes; st ye die, and st wrath come upon all the peop: but t your brethren, the who house of Israel, bewail the burning which the LORD hath kindd.
Moses sa til Aron og til Eleasar og Itamar, hans sønner: «Dere skal ikke løse hodet eller rive klærne deres, for at dere ikke skal dø, og for at vrede ikke skal komme over hele menigheten. Men la deres brødre, hele Israels hus, sørge over brenningen som Herren har forårsaket.
And Moses said to Aaron and to Eleazar and Ithamar, his sons, 'Do not uncover your heads nor tear your clothes, lest you die and wrath come upon all the people. But let your brethren, the whole house of Israel, mourn the burning which the Lord has kindled.
Moses sa til Aron og Eleazar og til Itamar, hans sønner: "La ikke håret på hodet henge løst, og ikke riv deres klær, for at dere ikke skal dø, og for at han ikke skal bli vred på hele menigheten. La heller deres brødre, hele Israels hus, sørge over den brann som Herren har tent.
Og Moses sa til Aron og til Eleasar og Itamar, hans sønner: "Dere skal ikke la håret henge løst, og dere skal ikke rive klærne deres, for at dere ikke skal dø, og for at Herren ikke skal bli vred på hele menigheten; men deres brødre, hele Israels hus, skal klage over den brannen Herren har sendt.
Moses sa til Aron og hans sønner Eleasar og Itamar: Ikke la håret på hodet deres bli ustelt, og riv ikke klærne i sorg, så dere ikke skal dø og slik påføre hele menigheten vrede. La brødrene deres, hele Israels hus, sørge over ilden som Herren har tent.
Og Moses sa til Aron og til Eleazar og Itamar, hans sønner: Ikke la håret henge løst, og vis ingen tegn til sorg, så dere ikke dør, og hans vrede kommer over hele folket; men la deres brødre og hele Israels hus gråte over den brenningen som Herrens ild forårsaket.
And Moses said unto Aaron, and unto Eleazar and unto Ithamar, his sons, Let not the hair of your heads go loose, neither rend your clothes; that ye die not, and that he be not wroth with all the congregation: but let your brethren, the whole house of Israel, bewail the burning which Jehovah hath kindled.
And Moses said unto Aaron, and unto Eleazar and unto Ithamar, his sons, Uncover not your heads, neither rend your clothes; lest ye die, and lest wrath come upon all the people: but let your brethren, the whole house of Israel, bewail the burning which the LORD hath kindled.
And Moses sayde vnto Aaron and vnto Eleazar and Ithamar his eldest sonnes: vncouer not youre heed nether rent youre clothes lest ye dye and wrath come apon all the people lett youre brethren the hole house of Israel bewepe the burnynge which the Lorde hath burnt.
Then sayde Moses vnto Aaron, & to his sonnes Eleasar and Ithamar: Ye shall not vncouer youre heades, ner rente yor clothes, that ye dye not, and the wrath come vpon the whole congregacion: Let youre brethre of the whole house of Israel bewepe this burnynge, which the LORDE hath done.
After, Moses saide vnto Aaron and vnto Eleazar & Ithamar his sonnes, Vncouer not your heads, neither rent your clothes, least ye dye, and least wrath come vpon all ye people: but let your brethren, all the house of Israel bewayle the burning which the Lorde hath kindled.
And Moyses sayde vnto Aaron, and vnto Eleazar & Ithamar his sonnes: Uncouer not your heades, neither rent your clothes, lest ye dye, and lest wrath come vpon all the people: But let your brethren the whole house of Israel, bewayle the burnyng whiche the Lorde hath kyndled.
And Moses said unto Aaron, and unto Eleazar and unto Ithamar, his sons, Uncover not your heads, neither rend your clothes; lest ye die, and lest wrath come upon all the people: but let your brethren, the whole house of Israel, bewail the burning which the LORD hath kindled.
Moses said to Aaron, and to Eleazar and to Ithamar, his sons, "Don't let the hair of your heads go loose, neither tear your clothes; that you don't die, and that he not be angry with all the congregation: but let your brothers, the whole house of Israel, bewail the burning which Yahweh has kindled.
And Moses saith unto Aaron, and to Eleazar, and to Ithamar his sons, `Your heads ye do not uncover, and your garments ye do not rend, that ye die not, and on all the company He be wroth; as to your brethren, the whole house of Israel, they bewail the burning which Jehovah hath kindled;
And Moses said unto Aaron, and unto Eleazar and unto Ithamar, his sons, Let not the hair of your heads go loose, neither rend your clothes; that ye die not, and that he be not wroth with all the congregation: but let your brethren, the whole house of Israel, bewail the burning which Jehovah hath kindled.
And Moses said unto Aaron, and unto Eleazar and unto Ithamar, his sons, Let not the hair of your heads go loose, neither rend your clothes; that ye die not, and that he be not wroth with all the congregation: but let your brethren, the whole house of Israel, bewail the burning which Jehovah hath kindled.
And Moses said to Aaron and to Eleazar and Ithamar, his sons, Do not let your hair be loose, and give no signs of grief; so that death may not overtake you, and his wrath come on all the people; but let there be weeping among your brothers and all the house of Israel for this burning of the Lord's fire.
Moses said to Aaron, and to Eleazar and to Ithamar, his sons, "Don't let the hair of your heads go loose, neither tear your clothes; that you don't die, and that he not be angry with all the congregation: but let your brothers, the whole house of Israel, bewail the burning which Yahweh has kindled.
Then Moses said to Aaron and to Eleazar and Ithamar his other two sons,“Do not dishevel the hair of your heads and do not tear your garments, so that you do not die and so that wrath does not come on the whole congregation. Your brothers, all the house of Israel, are to mourn the burning which the LORD has caused,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Dere skal heller ikke gå ut fra inngangen til forsamlingens telt, for da vil dere dø; for Herrens salveolje er over dere. Og de fulgte Moses’ ord.
8Herren talte til Aron og sa:
46Moses sa til Aaron: «Ta et ildkar, fyll det med ild fra alteret og legg på røkelse, og løp raskt til forsamlingen for å gjøre soning for dem, for nå har et sinne fra HERREN brutt ut; en plage er begynt.»
47Aaron gjorde som Moses hadde befalt og løp inn midt i forsamlingen; og se, plaggen hadde allerede begynt blant folket. Han la på røkelse og gjorde soning for folket.
10Den øverste presten blant sine brødre, på hvem salveoljen ble utgytt og som er innviet til å bære de hellige klær, skal ikke avdekke sitt hode, ei heller rive klærne sine.
16Moses let nøye etter syndefrens geit, og se, den var allerede brent opp; og han ble sint på Eleazar og Ithamar, Aarons gjenlevende sønner, og sa:
1Nadab og Abihu, sønnene til Aron, tok hver sin ildlære, tente ild i den og la røkelse på, og ofret fremmed ild for Herren, noe han ikke hadde befalt dem.
2Da kom det ild ut fra Herren og fortærte dem, og de døde foran Herren.
3Da sa Moses til Aron: «Dette er det Herren har talt: Jeg vil bli helliget i de som nærmer seg meg, og for hele folket vil jeg opphøyes.» Og Aron forble stille.
4Moses kalte Mishael og Elzaphan, sønnene til Ussiel, Aarons onkel, og sa til dem: «Kom hit, og før deres brødre bort fra helligdommen, ut av leiren.»
5De kom nær og bar dem, iført kapper, ut av leiren, slik Moses hadde befalt.
28Moses tok klærne av Aaron og la dem over Eleazar, hans sønn; og Aaron døde der på fjellets topp. Moses og Eleazar kom deretter ned.
29Da hele forsamlingen så at Aaron var død, sørget de over ham i tretti dager, – hele Israels hus.
13Moses førte fram Aarons sønner, kledde dem i kaper, bandt dem med belter og satte på dem pannebånd, slik HERREN hadde befalt Moses.
17Og Herren talte til Moses og til Aaron, og sa:
26Kle Aaron av hans klær, og legg dem over Eleazar, hans sønn; og Aaron skal samles til sitt folk og dø der.
36HERREN talte deretter til Moses og sa:
37«Si til Eleasar, Aarons sønn, presten: 'Ta opp ildkarene fra ilden som fortsatt brenner, og spre ilden der borte, for de er hellige.'»
1Og Herren talte til Moses etter at Aaron hadde mistet sine to sønner, som ofret for Herren og døde.
2Herren sa til Moses: «Si til din bror Aaron at han ikke skal tre inn i den hellige staden bak sløret foran nådesetet, som er på paktens ark, for da kan han dø, for jeg vil vise meg i skyen over nådesetet.»
4Nadab og Abihu døde for HERREN da de ofret fremmed ild for Ham i Sinai-ørkenen, og de fikk ingen barn; mens Eleazar og Ithamar tjenestegjorde som prester i nærvær av Aron, deres far.
5HERREN talte til Moses og sa:
24Moses formidlet dette til Aaron, til hans sønner og til alle Israels barn.
7Og Moses sa til Aron: Gå til alteret og ofre ditt syndoffer og ditt brennoffer, og gjør soning for deg selv og for folket; ofre også folkets offer og gjør soning for dem, slik Herren har befalt.
1Og Herren sa til Aron: Du, dine sønner og ditt fars hus skal bære syndene knyttet til helligdommen, og du og dine sønner skal bære syndene i deres prestetjeneste.
40De skal være et minne for Israels barn, for at ingen fremmed – som ikke tilhører Aarons slekt – skal komme nær for å ofre røkelse for HERREN, så han ikke blir som Korah og hans følge, slik som HERREN hadde sagt gjennom Moses.
35Dette plagg skal bæres av Aaron i tjeneste, og lyden skal kunne høres når han går inn i det hellige stedet foran Herren og når han kommer ut, for at han ikke skal dø.
20Da talte HERREN til Moses og Aaron og sa:
1Herren sa til Moses: «Tal til prestene, Arons sønner, og si til dem: Ingen av dem skal bli urene på grunn av de dødes skyld blant sitt folk.»
19Men slik skal dere forholde dere til dem, slik at de kan leve og ikke dø når de nærmer seg de aller helligste ting. Aaron og hans sønner skal gå inn og tildele hver enkelt sin tjeneste og sin plikt:
6Israels barn la ut på reise fra Beeroth, tilhørende Jakans ætt, til Mosera; der døde Aron og ble begravet, og hans sønn Eleazar tjente som prest i hans sted.
19Og HERREN talte til Moses og sa:
23Og Aaron skal gå tilbake inn i forsamlingens telt, ta av seg de linneklærne han tok på da han gikk inn i den hellige staden, og la dem bli igjen der.
15Når Aaron og hans sønner er ferdige med å dekke helligdommen og alle dens kar, slik leiren skal gå ut, skal Kohats sønner komme for å bære den. Men de skal ikke berøre noe av de hellige ting, for ellers vil de dø. Dette er Kohats sønners plikt i forsamlingens telt.
5Da falt Moses og Aaron med ansiktet mot jorden for hele Israels forsamling.
1Og HERREN talte til Moses og sa:
11Da sa Aron til Moses: 'Herre, jeg ber deg, legg ikke over oss den synden vi har begått i vår dårskap og vårt opprør.'
10Presten skal ta på seg sitt linnegode og sine linnebukser, og med dem skal han ta opp asken som ilden har fortært med brennofferet på alteret, og han skal legge den ved siden av alteret.
21Moses sa til Aaron: «Hva har dette folket gjort med deg at du har påført dem en så stor synd?»
8Og HERREN talte til Moses og sa:
30Moses tok salveoljen og blodet fra alteret og strødde det over Aaron, hans klær, hans sønner og deres klær sammen med ham, og helligegjorde Aaron og hans klær, og hans sønner og deres klær med ham.
31Moses sa til Aaron og hans sønner: «Kok kjøttet ved inngangen til menighetens telt, og spis det sammen med brødet fra innvielseskurven, slik jeg har befalt: Aaron og hans sønner skal spise det.»
24Herren sa til ham: 'Gå ned, og du skal komme opp igjen – du og Aaron med deg. Men la ikke prestene og folket trenge seg frem for å nå Herren, for da kan han slå til mot dem.'
10Og Herren talte til Moses og sa:
17Og HERREN talte til Moses og sa:
11HERREN talte til Moses og sa:
49Men Aron og hans sønner ofret på brennofferalteret og på røkelsesalteret, og de ble satt til alle oppgaver i det aller helligste, og til å utføre soning for Israel, etter alt det Moses, Guds tjener, hadde befalt.
1Og det skjedde på den åttende dagen at Moses kallelte Aron og hans sønner, og Israels eldste.
12Moses sa til Aron, til Eleazar og til Ithamar, de sønnene som var igjen: «Ta det gjenværende kjøttofferet av Herrens ildoffer, og spis det usyrede ved alteret, for det er det aller helligste.