Lukas 15:19
og jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn. Gjør meg til en av dine leide tjenere.'
og jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn. Gjør meg til en av dine leide tjenere.'
Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn. La meg få være som en av leiefolkene dine.
Jeg er ikke lenger verdig til å kalles sønnen din. La meg få være som en av leiefolkene dine.
Jeg er ikke lenger verdig til å kalles sønnen din. La meg få være som en av leiearbeiderne dine.»
og jeg er ikke mer verdig til å kalles din sønn; gjør meg som en av dine leiekarer.'
Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn; gjør meg til en av dine leiearbeidere."
Og jeg er ikke lenger verdig til å bli kalt din sønn: gjør meg til en av dine tjenere.
Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn; gjør meg som en av leiefolkene dine.
og jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn. Gjør meg som en av dine leietjenere.
Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn. Gjør meg som en av dine leiefolk.'
jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn. La meg være som en av dine dagarbeidere.
og jeg er ikke lenger verdig til å kalles sønnen din. La meg få være som en av leiefolkene dine.’
og jeg er ikke lenger verdig til å kalles sønnen din. La meg få være som en av leiefolkene dine.’
Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn. La meg være som en av dine leiefolk.
I am no longer worthy to be called your son. Treat me as one of your hired servants.’
Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn. Gjør meg som en av leiefolkene dine.'
og er ikke længere værd at kaldes din Søn; gjør mig som en af dine Daglønnere.
And am no more worthy to be called thy son: make me as one of thy hired servants.
Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn. Gjør meg til en av dine leiefolk.
And am no longer worthy to be called your son: make me like one of your hired servants.
Jeg fortjener ikke lenger å kalles din sønn. Gjør meg til en av leiesvennene dine."'
Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn. La meg bli som en av leiefolkene dine.
Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn: gjør meg som en av dine leiefolk.
Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn; la meg få være som en av leiefolkene dine.
I{G2532} am{G1510} no more{G3765} worthy{G514} to be called{G2564} your{G4675} son:{G5207} make{G4160} me{G3165} as{G5613} one{G1520} of thy{G4675} hired servants.{G3407}
And{G2532} am{G1510}{(G5748)} no more{G3765} worthy{G514} to be called{G2564}{(G5683)} thy{G4675} son{G5207}: make{G4160}{(G5657)} me{G3165} as{G5613} one{G1520} of thy{G4675} hired servants{G3407}.
and am no moare worthy to be called thy sonne make me as one of thy hyred servauntes.
and am nomore worthy to be called thy sonne, make me as one of thy hyred seruauntes.
And am no more worthy to be called thy sonne: make me as one of thy hired seruants.
And am no more worthy to be called thy sonne, make me as one of thy hyred seruauntes.
‹And am no more worthy to be called thy son: make me as one of thy hired servants.›
I am no more worthy to be called your son. Make me as one of your hired servants."'
and no more am I worthy to be called thy son; make me as one of thy hirelings.
I am no more worthy to be called your son: make me as one of thy hired servants.
I am no more worthy to be called your son: make me as one of thy hired servants.
I am no longer good enough to be named your son: make me like one of your servants.
I am no more worthy to be called your son. Make me as one of your hired servants."'
I am no longer worthy to be called your son; treat me like one of your hired workers.”’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20 Så reiste han seg og dro til faren sin. Men da han ennå befant seg langt borte, fikk faren øye på ham, ble fylt av medfølelse, løp for å møte ham, omfavnet ham og kysset ham.
21 Sønnen sa: 'Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg, og jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn.'
22 Da sa faren til tjenerne sine: 'Ta fram den beste kappen og kle ham med den, legg en ring på hånden hans og sko på føttene hans.
23 Hent det fete kalvet og slakt det, så vi kan spise og være glade.
24 For min sønn var død, og nå lever han igjen; han var fortapt, og nå er han funnet.' Og de begynte å feire.
25 Mens den eldre sønnen var ute på marken, kom han nær huset, og da han nærmet seg, hørte han musikk og dans.
26 Han kalte en av tjenerne og spurte hva alt dette betydde.
27 Tjeneren svarte: 'Din bror er kommet, og faren din har slaktet det fete kalvet fordi han har mottatt ham trygt.'
28 Den eldre ble sint og ville ikke gå inn, så faren gikk ut for å overtale ham.
29 Han svarte: 'Se, alle disse år har jeg tjent deg, og aldri har jeg trollet mot dine bud, men du har aldri gitt meg en ung geit så jeg kunne feire med vennene mine.'
30 Men så snart denne sønnen kommer, som har sløst bort formuen din med horer, har du slaktet det fete kalvet for ham.
31 Faren sa: 'Sønn, du er alltid hos meg, og alt jeg har er ditt.'
32 Det er rett å feire og glede seg, for din bror var død og lever nå igjen; han var tapt, og nå er han funnet.
11 Han fortsatte: 'En viss mann hadde to sønner.'
12 Den yngste sa til sin far: 'Far, gi meg den del av arven som tilkommer meg.' Og far delte sin eiendom mellom dem.
13 Ikke lenge etter samlet den yngste alt han hadde, og dro til et fjernt land, hvor han sløste bort sin formue med et utsvevende liv.
14 Da han hadde brukt opp alt, brøt det ut en stor hungersnød i landet, og han begynte å lide nød.
15 Han gikk og sluttet seg til en borger i det landet, og han lot ham gå ut i markene for å gjete griser.
16 Han ønsket så gjerne å mette seg med den maten grisene spiste, men ingen ga ham noe.
17 Da han kom til seg selv, sa han: 'Hvor mange av farens leide tjenere har enda brød i overflod, mens jeg her dør av sult!'
18 Jeg vil reise meg og gå til faren min og si til ham: 'Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg,
28 «Men hva synes dere? En mann hadde to sønner. Han gikk til den første og sa: 'Sønn, gå og jobb i vingården min i dag.'
29 Han svarte: 'Jeg vil ikke,' men etterpå omvendte han seg og dro.
30 Deretter gikk han til den andre og sa det samme. Han svarte: 'Jeg skal gå, herre,' men han dro ikke.
2 Han kallet ham og sa: «Hvordan kommer det at jeg hører dette om deg? Redegjør for din forvaltning, for du kan ikke lenger være forvalter.»
3 Forvalteren tenkte for seg selv: «Hva skal jeg gjøre? Min herre tar forvaltningen fra meg. Jeg har ikke evne til å grave, og jeg skammer meg for å tigge.»
4 Men jeg har bestemt meg; så når jeg blir fratatt forvaltningen, skal de ta imot meg inn i sine hjem.»
5 Han kalte derfor alle sin herres skyldnere og sa til den første: «Hvor mye skylder du min herre?»
18 Så kom han til sin far og sa: "Min far." Og Isak svarte: "Her er jeg; hvem er du, min sønn?"
3 Han fortalte dem denne lignelsen:
13 Tolleren, som sto langt borte, løftet ikke engang blikket mot himmelen; han slo seg på brystet og sa: 'Gud, ha miskunn med meg, en synder.'
25 Fordi han ikke kunne betale, befalte herren at han skulle selges – sammen med sin kone, sine barn og alt han eide – for å gjøre opp gjelden.
26 Tjeneren falt ned for herren og sa: 'Herre, ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale alt jeg skylder deg.'
7 Hvem av dere, som har en tjener som pløyer eller fører kveg, ville si til ham så fort han kommer fra marken: 'Gå og sett deg ned for å spise?'
8 Ville han ikke heller si: 'Gjør klart noe å spise for meg, snør på deg og tjen meg inntil jeg har spist og drukket; deretter kan du spise og drikke'?
27 Da sa han: «Jeg ber deg derfor, far, om å sende ham til mitt fars hus.»
32 Da herren kalte den skyldige tjeneren inn, sa han: 'Du onde tjener, jeg tilgav deg all den gjelden fordi du bad meg om det.'
7 Derfor er du ikke lenger en tjener, men en sønn; og hvis du er en sønn, er du arving etter Gud gjennom Kristus.
37 Til slutt sendte han sin sønn og sa: «De vil vise min sønn respekt.»
13 «Da sa vingårdens herre: Hva skal jeg gjøre? Jeg vil sende min elskede sønn. Kanskje vil de vise ham den respekt han fortjener når de ser ham.»
29 Medtjeneren falt ned ved hans føtter og ba: 'Ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale alt jeg skylder deg.'
6 Og når han kommer hjem, samler han venner og naboer og sier: 'Gled dere med meg, for jeg har funnet min tapte sau.'
19 Men jeg sa: Hvordan skal jeg plassere deg blant barna og gi deg et vakkert land, en herlig arv fra folkenes hærer? Og jeg sa: Du skal kalle meg 'Min far' og ikke vende deg bort fra meg.
18 Og hans brødre falt også ned for hans ansikt og sa: «Se, vi er dine tjenere.»
12 Han sa: 'En viss adelsmann dro til et fjernt land for å tilegne seg et kongerike, med hensikt å vende tilbake.'
33 Derfor ber jeg deg: La din tjener bli, istedenfor gutten, som din herres tjener; la gutten få gå opp med sine brødre.
14 Ta det som er ditt, og gå din vei; jeg vil gi denne siste det samme som deg.
15 Fra nå av kaller jeg dere ikke tjenere, for en tjener vet ikke hva hans herre gjør. Jeg har derimot kalt dere venner, for alt jeg har hørt fra min Far, har jeg gjort kjent for dere.
10 For Menneskesønnen er kommet for å søke og frelse det som var tapt.
21 Da kom tjeneren og fortalte sin herre alt dette. Da ble husverten sint og sa til tjeneren: 'Skynd deg ut på byens gater og smug, og hent de fattige, de vanskjønne, de lamme og de blinde.'