Lukas 16:2
Han kallet ham og sa: «Hvordan kommer det at jeg hører dette om deg? Redegjør for din forvaltning, for du kan ikke lenger være forvalter.»
Han kallet ham og sa: «Hvordan kommer det at jeg hører dette om deg? Redegjør for din forvaltning, for du kan ikke lenger være forvalter.»
Han kalte ham til seg og sa: Hvordan kan jeg høre dette om deg? Legg fram regnskapet for forvaltningen din, for du kan ikke lenger være forvalter.
Han kalte ham til seg og sa: Hva er dette jeg hører om deg? Legg fram regnskap for forvaltningen din, for du kan ikke være forvalter lenger.
Han kalte ham til seg og sa: Hva er dette jeg hører om deg? Gjør opp regnskap for forvaltningen din, for du kan ikke lenger være forvalter.
Og han kalte ham til seg og sa til ham: Hvordan er det at jeg hører dette om deg? Gi rede for din forvaltning, for du kan ikke lenger være forvalter.
Og han kalte ham til seg og sa til ham: Hva er det jeg hører om deg? Gi regnskap for forvaltningen din; for du kan ikke lengre være forvalter.
Han kalte ham til seg og sa: Hvordan er det mulig at jeg hører dette om deg? Gi meg en redegjørelse for ditt forvalterskap, for du kan ikke lenger være forvalter.
Og han kalte ham til seg og sa: Hvorfor hører jeg dette om deg? Legg fram et regnskap for din forvaltning, for du kan ikke lenger ha ansvar for huset.
Og han kalte ham og sa til ham: Hva er dette jeg hører om deg? Gi regnskap for din forvaltning; for du kan ikke lenger være forvalter.
Han kalte ham inn og sa til ham: Hva er det jeg hører om deg? Gi regnskap for forvaltningen din, for du kan ikke lenger være forvalter.
Så kalte han ham til seg og sa: Hvordan kan jeg høre dette om deg? Gjør regnskap for din forvaltning, for du kan ikke lenger være forvalter.
Og han kalte ham til seg og sa til ham: Hva er det jeg hører om deg? Gi nå regnskap for din forvaltning, for du kan ikke lenger være min forvalter.
Og han kalte ham til seg og sa til ham: Hva er det jeg hører om deg? Gi nå regnskap for din forvaltning, for du kan ikke lenger være min forvalter.
Han kalte ham til seg og sa: 'Hva er dette jeg hører om deg? Gjør rede for forvaltningen din, for du kan ikke lenger være forvalter.'
So he called him and said, 'What is this I hear about you? Give an account of your management, because you can no longer be manager.'
Han kalte forvalteren til seg og sa: Hva er dette jeg hører om deg? Gjør rede for din forvaltning, for du kan ikke lenger være forvalter.
Og han kaldte ham og sagde til ham: Hvi hører jeg dette om dig? Gjør Regnskab for din Huusholdning; thi du kan ikke længere forestaae Huset.
And he called him, and said unto him, How is it that I hear this of thee? give an account of thy stewardship; for thou mayest be no longer steward.
Han kalte ham til seg og sa: Hva er dette jeg hører om deg? Legg fram regnskap for hvordan du har forvaltet det du hadde ansvar for; for du kan ikke lenger være min forvalter.
And he called him and said to him, How is it that I hear this about you? Give an account of your stewardship, for you may no longer be steward.
Han kalte ham til seg og sa: 'Hva er dette jeg hører om deg? Gi regnskap for din forvaltning, for du kan ikke lenger være forvalter.'
Og han kalte ham til seg og sa: Hva er dette jeg hører om deg? Gi regnskap for din forvaltning, for du kan ikke lenger være forvalter.'
Da kalte han ham til seg og sa: Hva er dette jeg hører om deg? Gi regnskap for din forvaltning, for du kan ikke lenger være min forvalter.
Han kalte ham inn og sa: Hva er dette jeg hører om deg? Gi meg en redegjørelse for din forvaltning, for du kan ikke lenger være min forvalter.
And{G2532} he called{G5455} him,{G846} and{G2532} said{G2036} unto him,{G846} What is this{G5124} that I hear{G191} of{G4012} thee?{G4675} render{G591} the account{G3056} of thy{G4675} stewardship;{G3622} for{G1063} thou canst be{G1410} no{G3756} longer{G2089} steward.{G3621}
And{G2532} he called{G5455}{(G5660)} him{G846}, and said{G2036}{(G5627)} unto him{G846}, How{G5101} is it that I hear{G191}{(G5719)} this{G5124} of{G4012} thee{G4675}? give{G591}{(G5628)} an account{G3056} of thy{G4675} stewardship{G3622}; for{G1063} thou mayest be{G1410}{(G5695)} no{G3756} longer{G2089} steward{G3621}{(G5721)}.
And he called him and sayd vnto him: How is it that I heare this of the? Geve a comptes of thy steward shippe: For thou mayste be no longer stewarde.
And he called him, and sayde vnto him: How is it, that I heare this of the? geue acomptes of yi stewardshipe, for thou mayest be no longer stewarde.
And hee called him, and saide vnto him, Howe is it that I heare this of thee? Giue an accounts of thy stewardship: for thou maiest be no longer steward.
And he called hym, and sayde vnto hym: Howe is it, that I heare this of thee? Geue accomptes of thy stewardeshyppe, for thou mayest be no longer stewarde.
‹And he called him, and said unto him, How is it that I hear this of thee? give an account of thy stewardship; for thou mayest be no longer steward.›
He called him, and said to him, 'What is this that I hear about you? Give an accounting of your management, for you can no longer be manager.'
and having called him, he said to him, What `is' this I hear about thee? render the account of thy stewardship, for thou mayest not any longer be steward.
And he called him, and said unto him, What is this that I hear of thee? render the account of thy stewardship; for thou canst be no longer steward.
And he called him, and said unto him, What is this that I hear of thee? render the account of thy stewardship; for thou canst be no longer steward.
And he sent for him and said, What is this which is said about you? give me an account of all you have done, for you will no longer be the manager of my property.
He called him, and said to him, 'What is this that I hear about you? Give an accounting of your management, for you can no longer be manager.'
So he called the manager in and said to him,‘What is this I hear about you? Turn in the account of your administration, because you can no longer be my manager.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Og han sa til sine disipler: «Det var en rik mann som hadde en forvalter, og han ble anklaget for å ha sløst bort sin herres eiendeler.»
3 Forvalteren tenkte for seg selv: «Hva skal jeg gjøre? Min herre tar forvaltningen fra meg. Jeg har ikke evne til å grave, og jeg skammer meg for å tigge.»
4 Men jeg har bestemt meg; så når jeg blir fratatt forvaltningen, skal de ta imot meg inn i sine hjem.»
5 Han kalte derfor alle sin herres skyldnere og sa til den første: «Hvor mye skylder du min herre?»
6 Han svarte: «Hundre mål olje.» Og forvalteren sa: «Ta regningen din, sett deg ned med en gang, og skriv ned femti.»
7 Så spurte han en annen: «Og hvor mye skylder du?» Han svarte: «Hundre mål hvete.» Og han sa til ham: «Ta regningen din, og skriv ned åtti.»
8 Da berømte herren den urettferdige forvalteren, fordi han hadde handlet klokt. For denne verdenens barn er i sin tid klokere enn lysets barn.
9 Og jeg sier dere: Bli venner med mammon, den urettferdige formuen, slik at når dere blir fattige, kan den motta dere i evige boliger.
10 Den som er trofast i det som er minst, er også trofast med mye, og den som er urettferdig i det minste, er også urettferdig med mye.
11 Hvis dere altså ikke har vist trofasthet med mammon, den urettferdige formuen, hvem vil da betro dere de sanne rikdommene?
12 Og hvis dere ikke har vært trofaste med det som tilhører en annen, hvem skal da gi dere det som er deres eget?
13 Ingen tjener kan tjene to herrer, for enten vil han hate den ene og elske den andre, eller han vil holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og mammon.
42 Herren svarte: «Hvem er den trofaste og kloke forvalteren som hans herre vil sette til leder over husholdningen, for å fordele maten til alle i rett tid?»
43 Salig er den tjener som finnes trofast når hans herre kommer.
44 Jeg sier dere: Han vil få makt over alt han eier.
19 Og han sa til ham: 'Du skal også få herre over fem byer.'
20 En annen kom og sa: 'Herre, se, her er ditt pund, som jeg har oppbevart gjemt i et tørkle.'
21 For jeg var redd for deg, for du er en streng mann; du henter det du ikke la ned, og høster det du ikke har sådd.
22 Han sa til ham: 'Av dine egne ord skal jeg dømme deg, ond tjener! Du visste at jeg er en streng mann, som henter det jeg ikke la ned og høster det jeg ikke har sådd.'
23 Hvorfor gav du da ikke pengene mine i banken, så jeg ved min komme kunne kreve dem med renter?
24 Han sa til dem som sto der: 'Ta fra ham det pundet og gi det til den som har ti pund.'
15 Da han vendte tilbake og tok imot kongeriket, befalte han at de tjenere han hadde overlitten pengene, skulle kalles inn for å vise ham hva hver enkelt hadde tjent ved handel.
16 Den første kom og sa: 'Herre, ditt pund har tjent ti pund.'
17 Han svarte: 'God, trofast tjener! Fordi du har vært tro mot det lille, skal du få herre over ti byer.'
2 Det kreves videre av forvaltere at de viser seg å være trofaste.
26 Hans herre svarte: Ond og latskyndig tjener! Du visste at jeg høster der jeg ikke har sådd, og samler der jeg ikke har strødd ut.
27 Derfor burde du ha satt pengene mine til pengevekslerne, så jeg ved min komme skulle fått tilbake det med rente.
28 Ta derfor talentet hans og gi det til den som har ti talenter.
12 Han sa: 'En viss adelsmann dro til et fjernt land for å tilegne seg et kongerike, med hensikt å vende tilbake.'
13 Han kalte sine ti tjenere, ga dem ti pund hver, og sa: 'Forvalt disse inntil jeg kommer.'
18 Men den som hadde fått én talent, gravde ned og gjemte sin herres penger i jorden.
19 Etter lang tid kom herren til tjenerne og krevde regnskap fra dem.
23 Himmelriket kan derfor sammenlignes med en konge som ville holde regnskap med sine tjenere.
26 Han kalte en av tjenerne og spurte hva alt dette betydde.
47 Sannelig, jeg sier dere at han skal sette ham til forvalter over alle sine eiendeler.
7 Hvem av dere, som har en tjener som pløyer eller fører kveg, ville si til ham så fort han kommer fra marken: 'Gå og sett deg ned for å spise?'
8 Ville han ikke heller si: 'Gjør klart noe å spise for meg, snør på deg og tjen meg inntil jeg har spist og drukket; deretter kan du spise og drikke'?
14 Himmelriket er som en mann som drog til et fjernt land. Han kalte sine tjenere og overlot sine eiendeler til dem.
11 Han fortsatte: 'En viss mann hadde to sønner.'
21 Da kom tjeneren og fortalte sin herre alt dette. Da ble husverten sint og sa til tjeneren: 'Skynd deg ut på byens gater og smug, og hent de fattige, de vanskjønne, de lamme og de blinde.'
26 For jeg sier dere: Til den som har, skal det gis, men fra den som ikke har, skal selv det han har, bli tatt.
16 Han fortalte dem en lignelse: «Jorden til en rik mann ga et rikt utbytte.
46 da vil hans herre komme på et uventet tidspunkt, når han minst venter det, for å kutte ham i to og tildele ham hans del sammen med de vantro.
30 Kast den ubrukelige tjeneren ut i ytterste mørke, der det skal være gråt og tannknirking.
2 Da tiden var inne, sendte han en tjener til vinedyrkerne, for at han skulle motta en del av vingårdens frukt.
31 Da de andre tjenerne så hva som var gjort, ble de svært bedrøvet og gikk til herren for å fortelle alt.
32 Da herren kalte den skyldige tjeneren inn, sa han: 'Du onde tjener, jeg tilgav deg all den gjelden fordi du bad meg om det.'
25 Fordi han ikke kunne betale, befalte herren at han skulle selges – sammen med sin kone, sine barn og alt han eide – for å gjøre opp gjelden.
20 Men Gud sa til ham: 'Din tåpe, i natt skal sjelen din kreves, og etter det, til hvem skal alt det du har forberedt, komme?'
3 Han fortalte dem denne lignelsen: