Lukas 22:41

o3-mini KJV Norsk

Han trakk seg tilbake til et sted omtrent så langt unna som en steins kast, bøyde kne og ba:

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Matt 26:39 : 39 Så gikk han litt bort, falt med ansiktet mot jorden og ba: 'Min Far, om det er mulig, la denne kalken gå meg forbi; men ikke som jeg vil, men som du vil.'
  • Mark 14:35 : 35 Så gikk han et lite stykke fram, falt på bakken og bad: «Om det er mulig, la denne time få passere fra meg.»
  • Luk 18:11 : 11 Fariseeren sto og ba for seg selv: 'Gud, jeg takker deg for at jeg ikke er som alle andre – utpressere, urettferdige, utroske, eller i det minste som denne tolleren.'

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 86%

    42 "Fader, om du vil, la denne kalken passere meg; men ikke min vilje, heller din."

    43 En engel fra himmelen viste seg og styrket ham.

    44 I sin dype angst ba han enda mer inderlig, og svetten fra ham var som store dråper blod som traff jorden.

    45 Da han reiste seg etter bønnen og kom tilbake til disiplene, fant han at de sov, overmannet av sorg.

    46 Han sa til dem: "Hvorfor sover dere? Stå opp og be, så dere ikke faller for fristelse."

  • 86%

    39 Han gikk ut og dro, slik han var vant til, til Oljeberget, og disiplene fulgte ham.

    40 Da han var der, sa han til dem: "Be, så dere ikke faller for fristelse."

  • 85%

    32 De kom til et sted som heter Getsemane, og Jesus sa til disiplene: «Bli her og vent mens jeg ber.»

    33 Han tok med seg Peter, Jakob og Johannes, og begynte å bli dypt bedrøvet og tungt belastet.

    34 Han sa til dem: «Min sjel er fylt av sorg, nesten til døden. Bli her og våk.»

    35 Så gikk han et lite stykke fram, falt på bakken og bad: «Om det er mulig, la denne time få passere fra meg.»

    36 Han sa: «Abba, Far, alt er mulig for deg. Ta bort denne koppen fra meg, men ikke la det skje etter min vilje, men etter din.»

    37 Da han kom tilbake, fant han dem sovende, og han sa til Peter: «Simon, sover du? Kunne du ikke holde vakt et øyeblikk?»

    38 Han fortsatte: «Våk og be, så dere ikke faller i fristelse. Ånden er villig, men kjødet er svakt.»

    39 Deretter dro han bort igjen for å be og gjentok de samme ordene.

    40 Da han kom tilbake, fant han dem sover igjen, for øynene deres var trette, og de visste ikke hva de skulle svare ham.

    41 Da han kom tilbake for tredje gang, sa han: «Legg dere ned og hvil dere. Nok er det, time er kommet; se, Sønnen av Menneske er forrådt og utlevert i syndernes hender.»

    42 Han fortsatte: «Reis dere, la oss gå; se, den som forråder meg, er nær.»

  • 84%

    36 Så gikk Jesus med disiplene til et sted som heter Getsemane, og sa: 'Bli her mens jeg går bort og ber.'

    37 Han tok med seg Peter og Sebedeus' to sønner, og begynte å bli dypt bedrøvet og tungt om hjertet.

    38 Han sa til dem: 'Min sjel er overveldet av sorg, så dyp at det er som døden; bli her og våk sammen med meg.'

    39 Så gikk han litt bort, falt med ansiktet mot jorden og ba: 'Min Far, om det er mulig, la denne kalken gå meg forbi; men ikke som jeg vil, men som du vil.'

    40 Da han kom tilbake til disiplene, fant han dem sovende, og sa til Peter: 'Er det ikke mulig for dere å våke med meg i én time?'

    41 Våk og be så dere ikke faller for fristelse. Ånden er villig, men kjødet er svakt.

    42 Han gikk bort for andre gang og ba: 'Min Far, hvis ikke denne kalken kan gå meg forbi med mindre jeg drikker den, la da din vilje skje.'

    43 Han kom tilbake og fant dem sovende igjen – øynene deres var trette.

    44 Så forlot han dem og gikk bort for tredje gang, og han ba de samme ordene.

    45 Deretter gikk han tilbake til disiplene og sa: 'Sov videre og hvil dere, for timen er nær – Menneskesønnen blir nå forrådt til syndernes hender.'

  • 16 Han trakk seg tilbake til ødemarken og ba.

  • 12 I de dager dro han ut til et fjell for å be, og tilbrakte hele natten i bønn til Gud.

  • 35 Tidlig neste morgen, lenge før daggry, dro han ut til et øde sted for å be.

  • 23 Da han hadde sendt folkemengden bort, dro han opp på et fjell i øde omgivelser for å be, og da kvelden kom, var han alene der.

  • 75%

    1 Og det skjedde at, mens han ba et sted, da han var ferdig, sa en av disiplene til ham: «Herre, lær oss å be, slik John lærte sine disipler.»

    2 Han svarte dem: «Når dere ber, si: Vår Far, du som er i himmelen, helliget vorde ditt navn, komme ditt rike, og skje din vilje, slik i himmelen så på jorden.»

  • 46 Etter at han hadde sendt dem bort, dro han opp på en fjellplass for å be.

  • 14 Da de kom til folkemengden, nærmet en mann seg Jesus, knelte ned foran ham og sa:

  • 7 I sine kjødelige dager, da han fremsatte bønner og påkallelser med kraftig rop og tårer til den som kunne redde ham fra døden, ble han hørt på grunn av sin dypfødte frykt.

  • 28 Om omtrent åtte dager etter disse ordene tok han med seg Peter, Johannes og Jakob, og de dro opp på et fjell for å be.

  • 36 Etter å ha sagt dette, bøyde han kne og ba sammen med dem alle.

  • 1 Da Jesus hadde uttalt disse ordene, gikk han ut med sine disipler over bekken Cedron, der det lå en hage, og han gikk inn i den sammen med sine disipler.

  • 26 Etter at de hadde sunget en salme, dro de ut til Oljeberget.

  • 37 Om dagen underviste han i tempelet, og om natten dro han ut for å oppholde seg på fjellet som kalles Oljeberget.

  • 32 Men jeg har bedt for deg, at din tro ikke skal svikte, og når du har blitt sterk, skal du styrke dine brødre.

  • 50 Han førte dem så ut til Betania, løftet hendene og velsignet dem.

  • 1 Og han fortalte dem en lignelse med den hensikt å vise at mennesker alltid skal be og ikke miste motet.

  • 60 Han knelte ned og ropte med høy stemme: 'Herre, tilregn dem ikke denne synd!' Og etter å ha sagt dette, sovnet han.

  • 1 Jesus gikk til Oljeberget.

  • 27 Nå er min sjel rastløs; hva skal jeg si? Far, frels meg fra denne tiden, men det er nettopp derfor jeg har kommet hit.

  • 40 Jesus stoppet og befalte at han skulle hentes. Da mannen kom nærmere, spurte han:

  • 18 Det skjedde at mens han var alene og ba, var disiplene med ham. Da spurte han: 'Hvem sier folk at jeg er?'