Lukas 22:40
Da han var der, sa han til dem: "Be, så dere ikke faller for fristelse."
Da han var der, sa han til dem: "Be, så dere ikke faller for fristelse."
Da han kom til stedet, sa han til dem: Be at dere ikke kommer i fristelse.
Da han kom til stedet, sa han til dem: Be at dere ikke må komme i fristelse.
Da han kom til stedet, sa han til dem: Be at dere ikke må komme i fristelse.
Og da han kom til stedet, sa han til dem: Be at dere ikke må komme i fristelse.
Og han sa til dem: Hør her, hva sover dere? Stå opp og be, så dere ikke faller i fristelse.
Og da han kom til stedet, sa han til dem: Be om at dere ikke faller i fristelse.
Da de kom til stedet, sa han til dem: Be om at dere ikke må komme i fristelse.
Da han var kommet til stedet, sa han til dem: Be at dere ikke må komme i fristelse.
Da han kom til stedet, sa han til dem: Be om at dere ikke må falle i fristelse.
Og da han kom til stedet, sa han til dem: Be om at dere ikke faller i fristelse.
Og da han kom til stedet, sa han til dem: Be om at dere ikke faller i fristelse.
Da han kom til stedet, sa han til dem: «Be om at dere ikke må komme i fristelse.»
When he came to the place, he said to them, "Pray that you may not enter into temptation."
Da han kom til stedet, sa han til dem: Be at dere ikke må komme i fristelse.
Men der han kom til Stedet, sagde han til dem: Beder, at I ikke skulle komme i Fristelse.
And when he was at the place, he said unto them, Pray that ye enter not into temptation.
Da han kom til stedet, sa han til dem: Be om at dere ikke må komme i fristelse.
And when he was at the place, he said to them, Pray that you do not enter into temptation.
Da han var kommet til stedet, sa han til dem: "Be om at dere ikke må komme i fristelse."
Og da han kom til stedet, sa han til dem: 'Be om at dere ikke må komme i fristelse.'
Da han kom til stedet, sa han til dem: Be om at dere ikke må komme i fristelse.
Og da han kom til stedet, sa han til dem: Be om at dere ikke må komme i fristelse.
And{G1161} when he was{G1096} at{G1909} the place,{G5117} he said{G2036} unto them,{G846} Pray that{G4336} ye enter{G1525} not{G3361} into{G1519} temptation.{G3986}
And{G1161} when he was{G1096}{(G5637)} at{G1909} the place{G5117}, he said{G2036}{(G5627)} unto them{G846}, Pray{G4336}{(G5737)} that ye enter{G1525}{(G5629)} not{G3361} into{G1519} temptation{G3986}.
And when he came to the place he sayde to the: praye lest ye fall into temptacio.
And whan he came thither, he sayde vnto the: Praye, that ye fall not in to teptacion.
And when hee came to the place, hee said to them, Pray, lest ye enter into tentation.
And when he came to the place, he sayde vnto them: pray, lest ye fall into temptation.
And when he was at the place, he said unto them, ‹Pray that ye enter not into temptation.›
When he was at the place, he said to them, "Pray that you don't enter into temptation."
and having come to the place, he said to them, `Pray ye not to enter into temptation.'
And when he was at the place, he said unto them, Pray that ye enter not into temptation.
And when he was at the place, he said unto them, Pray that ye enter not into temptation.
And when he came to the place, he said to them, Make a prayer that you may not be put to the test.
When he was at the place, he said to them, "Pray that you don't enter into temptation."
When he came to the place, he said to them,“Pray that you will not fall into temptation.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
41 Han trakk seg tilbake til et sted omtrent så langt unna som en steins kast, bøyde kne og ba:
42 "Fader, om du vil, la denne kalken passere meg; men ikke min vilje, heller din."
43 En engel fra himmelen viste seg og styrket ham.
44 I sin dype angst ba han enda mer inderlig, og svetten fra ham var som store dråper blod som traff jorden.
45 Da han reiste seg etter bønnen og kom tilbake til disiplene, fant han at de sov, overmannet av sorg.
46 Han sa til dem: "Hvorfor sover dere? Stå opp og be, så dere ikke faller for fristelse."
36 Så gikk Jesus med disiplene til et sted som heter Getsemane, og sa: 'Bli her mens jeg går bort og ber.'
37 Han tok med seg Peter og Sebedeus' to sønner, og begynte å bli dypt bedrøvet og tungt om hjertet.
38 Han sa til dem: 'Min sjel er overveldet av sorg, så dyp at det er som døden; bli her og våk sammen med meg.'
39 Så gikk han litt bort, falt med ansiktet mot jorden og ba: 'Min Far, om det er mulig, la denne kalken gå meg forbi; men ikke som jeg vil, men som du vil.'
40 Da han kom tilbake til disiplene, fant han dem sovende, og sa til Peter: 'Er det ikke mulig for dere å våke med meg i én time?'
41 Våk og be så dere ikke faller for fristelse. Ånden er villig, men kjødet er svakt.
42 Han gikk bort for andre gang og ba: 'Min Far, hvis ikke denne kalken kan gå meg forbi med mindre jeg drikker den, la da din vilje skje.'
43 Han kom tilbake og fant dem sovende igjen – øynene deres var trette.
44 Så forlot han dem og gikk bort for tredje gang, og han ba de samme ordene.
45 Deretter gikk han tilbake til disiplene og sa: 'Sov videre og hvil dere, for timen er nær – Menneskesønnen blir nå forrådt til syndernes hender.'
34 Han sa til dem: «Min sjel er fylt av sorg, nesten til døden. Bli her og våk.»
35 Så gikk han et lite stykke fram, falt på bakken og bad: «Om det er mulig, la denne time få passere fra meg.»
36 Han sa: «Abba, Far, alt er mulig for deg. Ta bort denne koppen fra meg, men ikke la det skje etter min vilje, men etter din.»
37 Da han kom tilbake, fant han dem sovende, og han sa til Peter: «Simon, sover du? Kunne du ikke holde vakt et øyeblikk?»
38 Han fortsatte: «Våk og be, så dere ikke faller i fristelse. Ånden er villig, men kjødet er svakt.»
39 Deretter dro han bort igjen for å be og gjentok de samme ordene.
40 Da han kom tilbake, fant han dem sover igjen, for øynene deres var trette, og de visste ikke hva de skulle svare ham.
41 Da han kom tilbake for tredje gang, sa han: «Legg dere ned og hvil dere. Nok er det, time er kommet; se, Sønnen av Menneske er forrådt og utlevert i syndernes hender.»
42 Han fortsatte: «Reis dere, la oss gå; se, den som forråder meg, er nær.»
32 De kom til et sted som heter Getsemane, og Jesus sa til disiplene: «Bli her og vent mens jeg ber.»
39 Han gikk ut og dro, slik han var vant til, til Oljeberget, og disiplene fulgte ham.
1 Og det skjedde at, mens han ba et sted, da han var ferdig, sa en av disiplene til ham: «Herre, lær oss å be, slik John lærte sine disipler.»
2 Han svarte dem: «Når dere ber, si: Vår Far, du som er i himmelen, helliget vorde ditt navn, komme ditt rike, og skje din vilje, slik i himmelen så på jorden.»
36 Vær derfor på vakt og be alltid, for at dere skal bli funnet verdige til å slippe unna alt dette som vil inntreffe, og til å stå foran Menneskesønnen.
37 Om dagen underviste han i tempelet, og om natten dro han ut for å oppholde seg på fjellet som kalles Oljeberget.
12 Jesus svarte: «Det står også skrevet: Du skal ikke friste Herren din Gud.»
23 Da han hadde sendt folkemengden bort, dro han opp på et fjell i øde omgivelser for å be, og da kvelden kom, var han alene der.
35 Tidlig neste morgen, lenge før daggry, dro han ut til et øde sted for å be.
12 I de dager dro han ut til et fjell for å be, og tilbrakte hele natten i bønn til Gud.
7 Jesus svarte: «Det står også skrevet: Du skal ikke friste Herren din Gud.»
31 Og Herren sa: "Simon, Simon, se – Satan har povert på dere for å sile dere som hvetekorn."
32 Men jeg har bedt for deg, at din tro ikke skal svikte, og når du har blitt sterk, skal du styrke dine brødre.
4 «Og tilgi oss våre synder, for vi tilgir også alle som skylder oss. Før oss ikke inn i fristelse, men frels oss fra det onde.»
1 Da Jesus hadde uttalt disse ordene, gikk han ut med sine disipler over bekken Cedron, der det lå en hage, og han gikk inn i den sammen med sine disipler.
46 Etter at han hadde sendt dem bort, dro han opp på en fjellplass for å be.
16 Han trakk seg tilbake til ødemarken og ba.
26 Etter at de hadde sunget en salme, dro de ut til Oljeberget.
28 Dere er de som har holdt ut med meg gjennom alle mine prøvelser.
1 Da førte Ånden Jesus ut i ørkenen for at han skulle bli fristet av djevelen.
13 Og før oss ikke inn i fristelse, men fri oss fra det onde. For riket, makten og æren er dine i evighet. Amen.
8 Vær derfor ikke som dem, for deres Far vet allerede hva dere trenger før dere ber om det.
9 Han tok ham med til Jerusalem, satte ham på tempelbygningens høyeste punkt og sa: «Om du er Guds Sønn, kast deg ned herfra.»
33 «Vær derfor på vakt, hold dere våkne og be, for dere vet ikke når tiden kommer.»
1 Og han fortalte dem en lignelse med den hensikt å vise at mennesker alltid skal be og ikke miste motet.