Hebreerne 5:7
I sine kjødelige dager, da han fremsatte bønner og påkallelser med kraftig rop og tårer til den som kunne redde ham fra døden, ble han hørt på grunn av sin dypfødte frykt.
I sine kjødelige dager, da han fremsatte bønner og påkallelser med kraftig rop og tårer til den som kunne redde ham fra døden, ble han hørt på grunn av sin dypfødte frykt.
Han som i sine jordiske dager bar fram bønner og inderlige bønnfallinger med sterke rop og tårer til ham som kunne frelse ham fra døden, og ble bønnhørt for sin gudsfrykt;
I sine jordiske dager bar han fram bønner og nødrop med sterke rop og tårer til ham som kunne frelse ham fra døden, og han ble bønnhørt på grunn av sin gudsfrykt.
I sine jordiske dager bar han fram bønner og inderlige bønnfallinger til ham som kunne frelse ham fra døden, med sterke rop og tårer, og han ble bønnhørt for sin gudsfrykt.
Som, i sine jordiske dager, da han hadde ofret bønner og påkallelser med sterke rop og tårer til ham som kunne frelse ham fra døden, og ble hørt fordi han fryktet,
I løpet av de dager han levde som menneske, ba han med sterke rop og tårer til ham som hadde makt til å frelse ham fra døden, og han ble hørt på grunn av sin dype respekt for Gud.
I de dager da han ba med sterk gråt og tårer til ham som kunne frelse ham fra døden, ble han hørt fordi han fryktet.
Han som, i sine dager i kjødet, med høye rop og tårer bønnfalt og ba til Ham som kunne redde ham fra døden, og han ble hørt på grunn av sin fromhet,
Som i sitt kjøds dager, etter at han hadde fremført bønner og supplicationer med sterke rop og tårer til ham som kunne frelse ham fra døden, og var hørt på grunn av sin gudsfrykt;
I sitt kjøds dager, da han bar frem bønner og anmodninger med sterke rop og tårer til ham som kunne frelse ham fra døden, og ble hørt for sin gudsfrykt.
I de dager da han levde som menneske, bar han frem bønner og inderlige anmodninger med sterke rop og tårer til ham som kunne frelse ham fra døden, og han ble hørt for sin gudsfrykt.
Han som i sitt kjøds dager med sterke skrik og tårer bar fram bønner og påkallelser til ham som var i stand til å frelse ham fra døden, og han ble bønnhørt fordi han hadde gudsfrykt.
Han som i sitt kjøds dager med sterke skrik og tårer bar fram bønner og påkallelser til ham som var i stand til å frelse ham fra døden, og han ble bønnhørt fordi han hadde gudsfrykt.
I sine levedager på jorden bar han fram bønner og ydmyke begjæringer med kraftige rop og tårer til ham som kunne frelse ham fra døden, og han ble hørt for sin gudfryktighet.
During His earthly life, He offered prayers and petitions with loud cries and tears to the One who could save Him from death, and He was heard because of His reverent submission.
I sine kjødelige dager, med sterke rop og tårer, bar han frem bønner og nødrop til ham som kunne frelse ham fra døden, og han ble hørt for sin fromhet.
Han, som i sine Kjøds Dage, der han med stærkt Raab og Taarer frembar Bønner og ydmyge Begjæringer til den, der kunde frelse ham fra Døden, og blev bønhørt i sin Ængstelse,
Who in the days of his flesh, when he had offered up prayers and supplications with strong crying and tears unto him that was able to save him from death, and was heard in that he feared;
Som i sine levedager, da han hadde båret frem bønner og inderlige anmodninger med høye rop og tårer til han som kunne frelse ham fra døden, og han ble hørt på grunn av sin fromhet.
In the days of His flesh, when He had offered up prayers and petitions with strong crying and tears to Him who was able to save Him from death, and was heard because of His reverent submission;
Han, i sine kjødelige dager, ga med sterke rop og tårer bønner og påkallelser til ham som kunne frelse ham fra døden, og ble bønnhørt for sin gudsfrykt.
han som i sitt jordiske liv med sterke rop og tårer bar frem bønner og nødrop til ham som kunne redde ham fra døden, og ble hørt på grunn av sin ærbødighet,
Han som i sitt jordiske liv bød bønner og inderlige anmodninger med høy rop og tårer til ham som kunne redde ham fra døden, og han ble hørt på grunn av sin gudfryktige frykt.
I sitt jordiske liv ba han med sterke rop og tårer til ham som kunne frelse ham fra døden, og hans bønn ble hørt på grunn av hans gudsfrykt.
Who{G3739} in{G1722} the days{G2250} of{G4561} his{G846} flesh,{G4561} having offered up{G4374} {G5037} prayers{G1162} and{G2532} supplications{G2428} with{G3326} strong{G2478} crying{G2906} and{G2532} tears{G1144} unto{G4314} him that was able{G1410} to save{G4982} him{G846} from{G1537} death,{G2288} and{G2532} having been heard{G1522} for{G575} his godly fear,{G2124}
Who{G3739} in{G1722} the days{G2250} of his{G846} flesh{G4561}, when he had offered up{G4374}{(G5660)} prayers{G1162} and{G5037}{G2532} supplications{G2428} with{G3326} strong{G2478} crying{G2906} and{G2532} tears{G1144} unto{G4314} him that was able{G1410}{(G5740)} to save{G4982}{(G5721)} him{G846} from{G1537} death{G2288}, and{G2532} was heard{G1522}{(G5685)} in that{G575} he feared{G2124};
Which in the dayes of his flesshe did offer vp prayers and sup plicacions with stronge cryinge and teares vnto him that was able to save him from deeth: and was also hearde because of his godlines.
And in ye dayes of his fleshe, he offred vp prayers & supplicacions, wt stroge cryenge & teares vnto him yt was able to saue him fro death: & was herde also, because he had God in honoure.
Who in the dayes of his flesh did offer vp prayers and supplications, with strong crying and teares vnto him, that was able to saue him from death, and was also heard in that which he feared.
Which in the dayes of his fleshe, when he had offered vp prayers and supplications with strong crying and teares, vnto hym that was able to saue hym from death, and was hearde in that which he feared:
Who in the days of his flesh, when he had offered up prayers and supplications with strong crying and tears unto him that was able to save him from death, and was heard in that he feared;
He, in the days of his flesh, having offered up prayers and petitions with strong crying and tears to him who was able to save him from death, and having been heard for his godly fear,
who in the days of his flesh both prayers and supplications unto Him who was able to save him from death -- with strong crying and tears -- having offered up, and having been heard in respect to that which he feared,
Who in the days of his flesh, having offered up prayers and supplications with strong crying and tears unto him that was able to save him from death, and having been heard for his godly fear,
Who in the days of his flesh, having offered up prayers and supplications with strong crying and tears unto him that was able to save him from death, and having been heard for his godly fear, [
Who in the days of his flesh, having sent up prayers and requests with strong crying and weeping to him who was able to give him salvation from death, had his prayer answered because of his fear of God.
He, in the days of his flesh, having offered up prayers and petitions with strong crying and tears to him who was able to save him from death, and having been heard for his godly fear,
During his earthly life Christ offered both requests and supplications, with loud cries and tears, to the one who was able to save him from death and he was heard because of his devotion.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8 Selv om han var en sønn, lærte han lydighet gjennom de lidelsene han utstod.
9 Og da han ble fullkomment, ble han opphavsmannen til den evige frelse for alle som adlyder ham.
10 Han ble kalt av Gud til å være en yppersteprest etter Melkisedeks orden.
40 Da han var der, sa han til dem: "Be, så dere ikke faller for fristelse."
41 Han trakk seg tilbake til et sted omtrent så langt unna som en steins kast, bøyde kne og ba:
42 "Fader, om du vil, la denne kalken passere meg; men ikke min vilje, heller din."
43 En engel fra himmelen viste seg og styrket ham.
44 I sin dype angst ba han enda mer inderlig, og svetten fra ham var som store dråper blod som traff jorden.
45 Da han reiste seg etter bønnen og kom tilbake til disiplene, fant han at de sov, overmannet av sorg.
34 Han sa til dem: «Min sjel er fylt av sorg, nesten til døden. Bli her og våk.»
35 Så gikk han et lite stykke fram, falt på bakken og bad: «Om det er mulig, la denne time få passere fra meg.»
36 Han sa: «Abba, Far, alt er mulig for deg. Ta bort denne koppen fra meg, men ikke la det skje etter min vilje, men etter din.»
25 Derfor er han også i stand til å frelse dem helt som kommer til Gud ved hans mellomkomst, ettersom han evig lever for å gå imellom for dem.
26 For en slik yppersteprest er blitt oss, en som er hellig, sømløs, ubesmittet, skilt fra syndere og opphøyd over himlene;
27 Han trenger ikke, slik andre yppersteprester, å ofre daglige gaver, først for sine egne synder og deretter for folkets; for dette gjorde han én gang, da han ofret seg selv.
17 Derfor måtte han i alt bli gjort lik sine brødre, for å kunne være en barmhjertig og trofast overprest i Guds tjeneste, og bringe forsoning for folkets synder.
18 For ettersom han selv har opplevd fristelse, er han i stand til å hjelpe dem som blir fristet.
9 Men vi ser Jesus, som ble gjort litt lavere enn englene for lidelsens skyld, og som samtidig ble kronet med ære og herlighet, for at han ved Guds nåde skulle smake døden for alle mennesker.
10 For det passet ham, for hvem alle ting tilhører og ved hvem alle ting er til, å føre mange sønner til herlighet, ved å fullbyrde lederen for deres frelse gjennom lidelser.
11 For den som helliggjør, og de som blir hellige, er alle ett; derfor skammer han seg ikke over å kalle dem sine brødre.
14 Siden vi har en storslått yppersteprest som har tatt sin plass i himmelen, Jesus, Guds Sønn, la oss holde fast ved vår trosbekjennelse.
15 For vi har ikke en yppersteprest som ikke kan kjenne til våre svakheter, men han ble fristet på alle måter, slik vi også blir, dog uten å synde.
16 La oss derfor komme dristig frem til nådens trone, for at vi skal få barmhjertighet og finne nåde til hjelp i våre vanskeligheter.
38 Han sa til dem: 'Min sjel er overveldet av sorg, så dyp at det er som døden; bli her og våk sammen med meg.'
39 Så gikk han litt bort, falt med ansiktet mot jorden og ba: 'Min Far, om det er mulig, la denne kalken gå meg forbi; men ikke som jeg vil, men som du vil.'
5 Så æret ikke Kristus seg selv for å bli gjort til yppersteprest, men den som hadde sagt til ham: 'Du er min sønn, i dag har jeg født deg.'
6 Som han også sier et annet sted: 'Du er en prest for evigheten etter Melkisedeks orden.'
14 For ettersom vi, som barn, deltar av kjøtt og blod, tok han selv del av det samme, for at han ved døden skulle beseire den som har makt over døden, nemlig djevelen.
15 Og han frigjorde dem som hele livet hadde vært bundet av frykten for døden.
17 For dere vet at senere, da han skulle arve velsignelsen, ble han forkastet, for han fant ikke et sted for anger, selv om han søkte det med tårer.
3 Av den grunn bør han, både for folkets skyld og for seg selv, ofre for synder.
41 Våk og be så dere ikke faller for fristelse. Ånden er villig, men kjødet er svakt.
42 Han gikk bort for andre gang og ba: 'Min Far, hvis ikke denne kalken kan gå meg forbi med mindre jeg drikker den, la da din vilje skje.'
1 Hver yppersteprest, tatt ut blant mennesker, er oppnevnt for menneskenes skyld i det som angår Gud, for at han skal bringe både gaver og ofre for synder.
20 Og ettersom han ble oppnevnt til prest med en ed:
12 Derfor utstod også Jesus lidelsen utenfor porten, for at han skulle hellige folket med sitt eget blod.
1 Derfor, kjære brødre med det himmelske kallet, betrakt den utvalgte og øverste prest i vårt virke, nemlig Kristus Jesus;
8 og da han kom til å fremstå som et menneske, ydmyket han seg selv og ble lydig til døden, ja, til og med korsets død.
38 Han fortsatte: «Våk og be, så dere ikke faller i fristelse. Ånden er villig, men kjødet er svakt.»
39 Deretter dro han bort igjen for å be og gjentok de samme ordene.
25 Han trengte heller ikke å ofre seg gjentatte ganger, slik som ypperstepresten hvert år trår inn i det hellige stedet med andres blod.
26 For da ville han ha måttet lide ofte siden verdens skaping; men nå har han én gang, mot verdens ende, vist seg for å fjerne synd ved sitt eget offer.
2 Med blikket vendt mot Jesus, troens opphav og fullender; han som, for den gleden som var lagt foran ham, utholdt korset, foraktet skammen, og er nå satt ved høyre side av Guds trone.
3 Vær derfor oppmerksom på ham som utholdt den motstand syndere rettet mot seg, så dere ikke skal bli trette og miste motet.
27 Nå er min sjel rastløs; hva skal jeg si? Far, frels meg fra denne tiden, men det er nettopp derfor jeg har kommet hit.
3 Han, som er den lysende manifestasjonen av sin herlighet og det rene avbildet av sitt vesen, og som opprettholder alle ting ved kraftens ord, da han selv hadde renset våre synder, satte seg ned ved den høyeste Majestets høyre side;
23 Da han ble utsatt for spot, svarte han ikke med spot; da han led, truet han ikke, men overlot seg til den rettferdige dommer.
7 Derfor, slik Den Hellige Ånd sier: 'I dag, om dere vil høre hans røst,'
5 Derfor, da han kom til verden, sa han: 'Du ønsket ikke ofre og slaktoffer, men du hadde forberedt en kropp for meg.'
20 Nå, den fredens Gud, som ved sin kraft har brakt vår Herre Jesus tilbake fra de døde, den store hyrde for sine får, gjennom blodet i den evige pakt,