Matteus 26:38
Han sa til dem: 'Min sjel er overveldet av sorg, så dyp at det er som døden; bli her og våk sammen med meg.'
Han sa til dem: 'Min sjel er overveldet av sorg, så dyp at det er som døden; bli her og våk sammen med meg.'
Da sa han til dem: Min sjel er dypt bedrøvet, til døden. Bli her og våk med meg.
Da sa han til dem: Min sjel er bedrøvet til døden. Bli her og våk med meg!
Da sa han til dem: Min sjel er bedrøvet til døden. Bli her og våk med meg.
Da sa han til dem: Min sjel er meget bedrøvet, til døden: bli her og våk med meg.
Da sa han til dem: «Min sjel er dypt bedrøvet inntil døden; bli her og vær våken med meg.»
Da sa han til dem: Min sjel er meget bedrøvet, til døden; bli her og våk med meg.
Så sa han til dem: Min sjel er meget bedrøvet, like til døden; bli her og våk med meg.
Da sa han til dem: Min sjel er meget bedrøvet, inntil døden; bli her og våk med meg.
Da sa han til dem: "Min sjel er tynget av sorg, helt til døden. Bli her og våk med meg."
Da sa han til dem: Min sjel er meget bedrøvet, inntil døden. Bli her og våk med meg.
Da sa han til dem: «Min sjel er bedrøvet til døden. Bli her og våk sammen med meg!»
Da sa han til dem: «Min sjel er bedrøvet til døden. Bli her og våk sammen med meg!»
og sa til dem: «Min sjel er tynget av sorg, like til døden. Bli her og våk med meg.»
Then He said to them, "My soul is deeply grieved, to the point of death. Stay here and keep watch with Me."
Så sa han til dem: «Min sjel er dypt bedrøvet, like til døden. Bli her og våk med meg.»
Da siger han til dem: Min Sjæl er ganske bedrøvet indtil Døden; bliver her og vaager med mig.
Then saith he unto them, My soul is exceeding sorrowful, even unto death: tarry ye here, and watch with me.
Han sa da til dem: Min sjel er bedrøvet til døden. Bli her og våk med meg.
Then he said to them, My soul is exceedingly sorrowful, even unto death: stay here, and watch with me.
Så sa han til dem: "Min sjel er dypt bedrøvet, like til døden. Bli her og våk med meg."
Da sa han til dem, 'Min sjel er bedrøvet til døden. Bli her og våk med meg.'
Da sa han til dem: Min sjel er dypt bedrøvet, inntil døden; bli her og våk med meg.
Da sa han til dem: «Min sjel er bedrøvet inntil døden: Bli her og våk med meg.»
Then sayd Iesus vnto them: my soule is hevy even vnto the deeth. Tary ye here and watche wt me.
Then sayde Iesus vnto them: My soule is heuy euen vnto the death. Tary ye here, and watch with me.
Then sayde Iesus vnto them, My soule is very heauie, euen vnto the death: tarie yee here, and watch with me.
Then sayde Iesus vnto them: My soule is heauy, euen vnto the death, tary ye here, and watche with me.
Then saith he unto them, ‹My soul is exceeding sorrowful, even unto death: tarry ye here, and watch with me.›
Then he said to them, "My soul is exceedingly sorrowful, even to death. Stay here, and watch with me."
then saith he to them, `Exceedingly sorrowful is my soul -- unto death; abide ye here, and watch with me.'
Then saith he unto them, My soul is exceeding sorrowful, even unto death: abide ye here, and watch with me.
Then saith he unto them, My soul is exceeding sorrowful, even unto death: abide ye here, and watch with me.
Then says he to them, My soul is very sad, even to death: keep watch with me here.
Then he said to them, "My soul is exceedingly sorrowful, even to death. Stay here, and watch with me."
Then he said to them,“My soul is deeply grieved, even to the point of death. Remain here and stay awake with me.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31Men Peter protesterte ivrig: «Om jeg må dø med deg, skal jeg absolutt ikke fornekte deg!» Og de andre sa det samme.
32De kom til et sted som heter Getsemane, og Jesus sa til disiplene: «Bli her og vent mens jeg ber.»
33Han tok med seg Peter, Jakob og Johannes, og begynte å bli dypt bedrøvet og tungt belastet.
34Han sa til dem: «Min sjel er fylt av sorg, nesten til døden. Bli her og våk.»
35Så gikk han et lite stykke fram, falt på bakken og bad: «Om det er mulig, la denne time få passere fra meg.»
36Han sa: «Abba, Far, alt er mulig for deg. Ta bort denne koppen fra meg, men ikke la det skje etter min vilje, men etter din.»
37Da han kom tilbake, fant han dem sovende, og han sa til Peter: «Simon, sover du? Kunne du ikke holde vakt et øyeblikk?»
38Han fortsatte: «Våk og be, så dere ikke faller i fristelse. Ånden er villig, men kjødet er svakt.»
39Deretter dro han bort igjen for å be og gjentok de samme ordene.
40Da han kom tilbake, fant han dem sover igjen, for øynene deres var trette, og de visste ikke hva de skulle svare ham.
41Da han kom tilbake for tredje gang, sa han: «Legg dere ned og hvil dere. Nok er det, time er kommet; se, Sønnen av Menneske er forrådt og utlevert i syndernes hender.»
42Han fortsatte: «Reis dere, la oss gå; se, den som forråder meg, er nær.»
34Jesus sa til ham: 'Sannelig, jeg sier deg: I natt, før hanokken galer, skal du fornekte meg tre ganger.'
35Peter sa: 'Selv om jeg skulle dø med deg, vil jeg aldri fornekte deg.' Det sa også alle de andre disiplene.
36Så gikk Jesus med disiplene til et sted som heter Getsemane, og sa: 'Bli her mens jeg går bort og ber.'
37Han tok med seg Peter og Sebedeus' to sønner, og begynte å bli dypt bedrøvet og tungt om hjertet.
39Så gikk han litt bort, falt med ansiktet mot jorden og ba: 'Min Far, om det er mulig, la denne kalken gå meg forbi; men ikke som jeg vil, men som du vil.'
40Da han kom tilbake til disiplene, fant han dem sovende, og sa til Peter: 'Er det ikke mulig for dere å våke med meg i én time?'
41Våk og be så dere ikke faller for fristelse. Ånden er villig, men kjødet er svakt.
42Han gikk bort for andre gang og ba: 'Min Far, hvis ikke denne kalken kan gå meg forbi med mindre jeg drikker den, la da din vilje skje.'
43Han kom tilbake og fant dem sovende igjen – øynene deres var trette.
44Så forlot han dem og gikk bort for tredje gang, og han ba de samme ordene.
45Deretter gikk han tilbake til disiplene og sa: 'Sov videre og hvil dere, for timen er nær – Menneskesønnen blir nå forrådt til syndernes hender.'
46Stå opp, la oss gå; se, den som forråder meg er nær.
39Han gikk ut og dro, slik han var vant til, til Oljeberget, og disiplene fulgte ham.
40Da han var der, sa han til dem: "Be, så dere ikke faller for fristelse."
41Han trakk seg tilbake til et sted omtrent så langt unna som en steins kast, bøyde kne og ba:
42"Fader, om du vil, la denne kalken passere meg; men ikke min vilje, heller din."
43En engel fra himmelen viste seg og styrket ham.
44I sin dype angst ba han enda mer inderlig, og svetten fra ham var som store dråper blod som traff jorden.
45Da han reiste seg etter bønnen og kom tilbake til disiplene, fant han at de sov, overmannet av sorg.
46Han sa til dem: "Hvorfor sover dere? Stå opp og be, så dere ikke faller for fristelse."
22Disiplene ble dypt bedrøvet, og hver og en spurte: 'Herre, er det jeg?'
27Nå er min sjel rastløs; hva skal jeg si? Far, frels meg fra denne tiden, men det er nettopp derfor jeg har kommet hit.
26Etter at de hadde sunget en salme, dro de ut til Oljeberget.
33Peter svarte: "Herre, jeg er villig til å følge deg, både i fengsel og til døden."
21Etter å ha sagt dette, ble Jesus bedrøvet i sin ånd og forkynte: «Sannelig, sannelig, sier jeg dere: En av dere skal forråde meg.»
54Men hvordan da kan Skriften gå i oppfyllelse om det skal være slik?
19Disiplene ble bedrøvet og spurte hver for seg: Er det jeg? Og en annen sa: Er det jeg?
30Da de hadde sunget en salme, gikk de ut til Oljeberget.
37«Og alt jeg har sagt til dere, sier jeg også til alle: Vær på vakt.»
1Da Jesus hadde uttalt disse ordene, gikk han ut med sine disipler over bekken Cedron, der det lå en hage, og han gikk inn i den sammen med sine disipler.
22Sannelig, Menneskesønnen går sin vei slik det er bestemt, men uhellet den mann som forråder ham!
32Se, tiden kommer – ja, den er allerede her – da dere skal bli spredt, hver til sitt, og dere skal forlate meg alene; men jeg er ikke alene, for Faderen er med meg.
7I sine kjødelige dager, da han fremsatte bønner og påkallelser med kraftig rop og tårer til den som kunne redde ham fra døden, ble han hørt på grunn av sin dypfødte frykt.
36De satte seg ned og holdt vakt ved ham der.
46Ved den niende time ropte Jesus med høy røst: «Eli, Eli, lama sabaktani?» det vil si: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?»
15Han sa til dem: "Jeg har lenge ønsket å spise denne påsken med dere før jeg lider.
1Da Jesus hadde fullført alle disse uttalelsene, sa han til sine disipler:
28Dere er de som har holdt ut med meg gjennom alle mine prøvelser.