Matteus 14:27
Men straks talte Jesus til dem: «Ha mot, det er meg. Frykt ikke!»
Men straks talte Jesus til dem: «Ha mot, det er meg. Frykt ikke!»
Men straks talte Jesus til dem og sa: Vær ved godt mot! Det er meg. Vær ikke redde.
Men straks talte Jesus til dem og sa: Vær ved godt mot! Det er meg. Vær ikke redde.
Men straks talte Jesus til dem og sa: "Vær ved godt mot! Det er meg. Vær ikke redde."
Men straks talte Jesus til dem og sa: «Vær ved godt mot; det er jeg; vær ikke redd!»
Men straks talte Jesus til dem og sa: "Vær ved godt mot, jeg er her; vær ikke redde."
Men straks talte Jesus til dem og sa: Vær ved godt mot; det er meg; vær ikke redde.
Men Jesus talte straks til dem og sa: Vær ved godt mot! Det er meg; frykt ikke.
Men Jesus talte straks til dem og sa: Vær frimodige! Det er meg; frykt ikke!
Men straks talte Jesus til dem og sa: "Vær ved godt mot; det er meg; vær ikke redde."
Men straks talte Jesus til dem og sa: Vær ved godt mot, det er jeg; frykt ikke.
Men straks talte Jesus til dem og sa: «Vær ved godt mot; det er meg. Frykt ikke.»
Men straks talte Jesus til dem og sa: «Vær ved godt mot; det er meg. Frykt ikke.»
Men straks talte Jesus til dem og sa: «Vær ved godt mot! Det er jeg; frykt ikke.»
But immediately Jesus spoke to them: 'Take courage! It is I. Do not be afraid.'
Men Jesus talte straks til dem og sa: 'Vær ved godt mot! Det er jeg; vær ikke redde.'
Men Jesus talede strax til dem og sagde: Værer frimodige! det er mig; frygter ikke.
But straightway Jesus spake unto them, saying, Be of good cheer; it is I; be not afraid.
Men straks sa Jesus til dem: Vær ved godt mot; det er meg; frykt ikke.
But immediately Jesus spoke to them, saying, Be of good cheer; it is I; do not be afraid.
Men straks talte Jesus til dem og sa: «Vær ved godt mot! Det er meg. Vær ikke redde.»
Men straks talte Jesus til dem og sa: 'Vær ved godt mot! Det er jeg. Frykt ikke.'
Men straks talte Jesus til dem og sa: Vær ved godt mot; det er jeg, frykt ikke.
Men straks talte Jesus til dem og sa: Vær ved godt mot; det er meg, frykt ikke.
But{G1161} straightway{G2112} Jesus{G2424} spake{G2980} unto them,{G846} saying{G3004} Be of good cheer;{G2293} it is{G1510} I;{G1473} be{G5399} not{G3361} afraid.{G5399}
But{G1161} straightway{G2112} Jesus{G2424} spake{G2980}{(G5656)} unto them{G846}, saying{G3004}{(G5723)}, Be of good cheer{G2293}{(G5720)}; it is{G1510}{(G5748)} I{G1473}; be{G5399} not{G3361} afraid{G5399}{(G5737)}.
And streyght waye Iesus spake vnto them sayinge: be of god cheare it is I be not afrayed.
But straight waye Iesus spake vnto them, and sayde: Be of good cheare, it is I, be not afrayed.
But straight way Iesus spake vnto them, saying, Be of good comfort, It is I: be not afraide.
But strayght way, Iesus spake vnto them, saying: be of good cheare, it is I, be not afrayde.
But straightway Jesus spake unto them, saying, ‹Be of good cheer; it is I; be not afraid.›
But immediately Jesus spoke to them, saying "Cheer up! I AM!{see Exodus 3:14.} Don't be afraid."
and immediately Jesus spake to them, saying, `Be of good courage, I am `he', be not afraid.'
But straightway Jesus spake unto them, saying Be of good cheer; it is I; be not afraid.
But straightway Jesus spake unto them, saying Be of good cheer; it is I; be not afraid.
But straight away Jesus said to them, Take heart; it is I, have no fear.
But immediately Jesus spoke to them, saying "Cheer up! It is I! Don't be afraid."
But immediately Jesus spoke to them:“Have courage! It is I. Do not be afraid.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
47 Da kvelden kom, var båten midt ute på havet, mens han var alene på land.
48 Han så dem streve med å ro, for vinden var imot dem; og ved omtrent den fjerde nattvakt kom han til dem og gikk på vannet, og ville passere dem.
49 Men da de så ham gå på sjøen, trodde de at det var et gjenferd og ropte ut.
50 Alle så ham, og de ble forferdet. Straks snakket han med dem og sa: «Vær modige, det er meg; frykt ikke.»
51 Han steg ombord i båten med dem, og vinden stilnet; og de ble svært forundret og undret over seg selv.
19 Da de hadde rodd omtrent 25 til 30 furlonger, så de Jesus gå på vannet og nærme seg båten; og de ble redde.
20 Han sa til dem: «Det er meg; frykt ikke.»
21 De tok ham imott i båten, og umiddelbart lå båten ved landstedet de var på vei til.
24 Men båten befant seg nå midt i havet, slått opp av bølgene fordi vinden var imot.
25 I nattens fjerde vakt gikk Jesus bort til dem, gående på vannet.
26 Da disiplene så ham gange på havet, ble de foruroliget og sa: «Dette er et spøkelse!» og de ropte av frykt.
6 Da disiplene hørte dette, falt de ned for ansiktet og ble svært redde.
7 Jesus kom bort, rørte ved dem og sa: «Stå opp, vær ikke redd.»
37 Plutselig brøt en voldsom storm ut, og bølgene slo inn i båten så den ble fylt til randen.
38 Han lå bakerst i båten, sovende på en pute, men de vekket ham og sa: Herre, bryr du deg ikke om at vi går til grunne?
39 Han reiste seg og befalte vinden: «Stille, still deg!» og sa til sjøen: «Vær rolig!» Og vinden stilnet, og det ble fullstendig stille.
40 Han spurte dem: Hvorfor er dere så redde? Hvordan kan det være at dere mangler tro?
41 De ble grepet av stor frykt og sa til hverandre: «Hvem er denne mannen som selv vinden og sjøen underordner seg ham?»
28 Peter svarte: «Herre, hvis det virkelig er du, så beordre meg å komme til deg på vannet.»
29 Jesus svarte: «Kom.» Og da Peter kom ut av båten, gikk han på vannet for å nå Jesus.
30 Men da han så den sterke vinden, ble han redd, og idet han begynte å synke, ropte han: «Herre, frels meg!»
31 Jesus strakte straks ut hånden, tok ham og sa: «Du med liten tro, hvorfor tvilte du?»
32 Da de kom inn i båten, la vinden seg.
33 De som var i båten, tilba ham og sa: «Sannelig, du er Guds Sønn!»
24 Se, en voldsom storm reiste seg på sjøen, såpass at båten ble dekket av bølgene. Men han sov.
25 Disiplene kom til ham, vekket ham og sa: 'Herre, frels oss! Vi går til grunne.'
26 Han sa til dem: 'Hvorfor er dere redde, dere troløse?' Deretter sto han opp, befalte vindene og havet, og det ble helt stille.
27 Men de undret seg: 'Hva slags mann er dette, slik at selv vindene og havet adlyder ham?'
36 Mens de snakket slik, sto Jesus selv midt iblant dem og sa: «Fred være med dere!»
37 Men de ble så skremt at de antok at de hadde sett et åndelig vesen.
38 Han spurte dem: «Hvorfor er dere så urolige, og hvorfor gror slike tanker i deres hjerter?»
22 En dag gikk han ut med disiplene i en båt og sa: «La oss krysse til den andre siden av sjøen.» Så satte de seil.
23 Mens de seilte, la han seg til å sove, og en voldsom storm brøt ut over sjøen. Båten fyltes med vann, og de var i stor fare.
24 Disiplene gikk til ham og vekket ham: «Mester, mester, vi går til grunne!» Han reiste seg, gjenklaget vinden og bølgene, og straks stilnet de, slik at det ble rolig.
25 Han spurte dem: «Hvor er deres tro?» De ble forbauset og sa til hverandre: «Hva slags mann er han? Han befaler vinden og bølgene, og de adlyder ham.»
9 Mens de gikk for å fortelle det til disiplene, møtte Jesus dem og sa: «Hilsen!» De kom fram, tok tak i føttene hans og tilba ham.
10 Jesus sa da til dem: Frykt ikke; gå og fortell mine brødre at de skal reise til Galilea, der skal de møte meg.
27 Fred etterlater jeg hos dere, min fred gir jeg dere. Den freden verden gir, den gir jeg dere ikke. La ikke hjertet deres være uroet eller redd.
1 La ikke hjertet deres bli forstyrret: dere tror på Gud, så tro også på meg.
12 Han svarte: «Ta meg opp og kast meg ut i havet, så skal havet roes for dere; for jeg vet at denne store stormen har oppstått for min skyld.»
33 Disse tingene har jeg fortalt dere, for at dere skal finne fred i meg. I verden vil dere møte trengsel, men vær modige; jeg har seiret over verden.
36 Så snart Jesus hørte disse ordene, sa han til lederen: «Frykt ikke, bare tro.»
25 Derfor, herrer, vær modige, for jeg tror på Gud at det vil gå akkurat slik som det ble sagt til meg.
35 Samme dag, da kvelden kom, sa han til dem: La oss seile over til den andre siden.
26 Etter åtte dager var disiplene samlet igjen, nå med Thomas, da kom Jesus mens dørene var stengt, og han stod midt iblant dem og sa: «Fred være med dere.»
28 «Men etter at jeg har stått opp, vil jeg gå foran dere inn i Galilea», sa han.
19 Senere samme dag, på den første ukedagen, da dørene til rommet der disiplene hadde samlet seg var stengt av frykt for jødene, kom Jesus og sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere.»
7 Men gå bort og fortell hans disipler og spesielt Peter at han går foran dere til Galilea; der skal dere se ham, slik han sa.
50 Men da Jesus fikk høre dette, svarte han: «Frykt ikke, bare tro, så skal hun bli helbredet.»
22 Og nå oppfordrer jeg dere til å være modige, for ingen av dere skal miste livet – kun skipet.