Apostlenes gjerninger 27:22
Og nå oppfordrer jeg dere til å være modige, for ingen av dere skal miste livet – kun skipet.
Og nå oppfordrer jeg dere til å være modige, for ingen av dere skal miste livet – kun skipet.
Men nå oppmuntrer jeg dere til å være ved godt mot. Ingen av dere skal miste livet; bare skipet går tapt.
Men nå oppfordrer jeg dere til å ha mot. Ingen av dere skal miste livet; bare skipet går tapt.
Men nå ber jeg dere ta mot til dere. Ingen av dere skal miste livet, men skipet går tapt.
Og nå oppmuntrer jeg dere til å være ved godt mot: for det skal ikke gå tapt en eneste sjel av dere, men bare skipet.
Og nå oppfordrer jeg dere til å være ved godt mot; for ingen av dere skal gå tapt, men bare skipet.
Og nå formaner jeg dere til å ha godt mot: for det skal ikke gå tapt et eneste liv blant dere, men bare skipet.
Men nå ber jeg dere om å være ved godt mot, for ingen av dere skal miste livet, bare skipet vil gå tapt.
Og nå formaner jeg dere til å være ved godt mot: for det skal ikke skje tap på noen manns liv blant dere, kun av skipet
Men nå ber jeg dere ta mot til dere, for ingen av dere vil miste livet; bare skipet vil gå tapt.
Men nå oppfordrer jeg dere til å være ved godt mot, for ingen av oss skal miste livet, bare skipet.
Men nå ber jeg dere å være ved godt mot; ingen av dere skal miste livet, men skipet går tapt.
Men nå ber jeg dere å være ved godt mot; ingen av dere skal miste livet, men skipet går tapt.
Men nå råder jeg dere til å være ved godt mot, for ingen av dere skal miste livet, men bare skipet vil gå tapt.
But now I urge you to take courage, because not one of you will lose your life; only the ship will be lost.
Men nå ber jeg dere om å være ved godt mot, for ingen av dere skal miste livet. Bare skipet vil gå tapt.
Og nu formaner jeg eder at være ved godt Mod; thi ingen Sjæl af eder skal omkomme, men alene Skibet.
And now I exhort you to be of good cheer: for there shall be no loss of any man's life among you, but of the ship.
Men nå oppfordrer jeg dere til å holde motet oppe, for ingen liv skal gå tapt, bare skipet.
And now I exhort you to take courage: for there shall be no loss of any man's life among you, but only of the ship.
Nå oppfordrer jeg dere til å være ved godt mot, for ingen av dere vil miste livet, bare skipet vil gå tapt.
Men nå oppfordrer jeg dere til å holde motet oppe, for ingen av dere skal miste livet – bare skipet skal gå tapt.
Men nå oppmuntrer jeg dere til å ta mot til dere, for ingen av dere skal miste livet, bare skipet skal gå tapt.
Nå ber jeg dere være ved godt mot, for ingen av dere skal miste livet, kun skipet blir ødelagt.
And nowe I exhorte you to be of good chere. For ther shalbe no losse of eny mas lyfe amonge you save of the ship only.
And now I exhorte you to be of good cheare, for there shal none of oure lyues perishe, but the shippe onely.
But now I exhort you to be of good courage: for there shalbe no losse of any mans life among you, saue of the ship onely.
And nowe I exhort you to be of good chere: For there shalbe no losse of any mans lyfe among you, but of the shippe.
And now I exhort you to be of good cheer: for there shall be no loss of [any man's] life among you, but of the ship.
Now I exhort you to cheer up, for there will be no loss of life among you, but only of the ship.
and now I exhort you to be of good cheer, for there shall be no loss of life among you -- but of the ship;
And now I exhort you to be of good cheer; for there shall be no loss of life among you, but `only' of the ship.
And now I exhort you to be of good cheer; for there shall be no loss of life among you, but [only] of the ship.
But now, I say to you, be of good heart, for there will be no loss of life, but only of the ship.
Now I exhort you to cheer up, for there will be no loss of life among you, but only of the ship.
And now I advise you to keep up your courage, for there will be no loss of life among you, but only the ship will be lost.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Der fant senturionen et skip fra Alexandria som seilte til Italia, og han la oss ombord.
7Etter å ha seilt i et langsomt tempo i mange dager, og knapt vært forbi Cnidus fordi vinden ikke tillot det, seilte vi forbi Kreta, forbi Salmone.
8Knapt hadde vi passert dette, enn kom vi til et sted som kalles De Vakre Havner; nær dette lå byen Lasea.
9Da det hadde gått lang tid, og seilasen ble farlig ettersom fasten var over, advarte Paulus dem.
10Han sa til dem: 'Mine herrer, jeg ser at denne reisen vil bringe skade og store tap, ikke bare på lasten og skipet, men også på våre liv.'
11Likevel stolte senturionen mer på skipets kaptein og eier enn på det Paulus hadde sagt.
12Og ettersom havnen ikke var egnet for vinteropphold, foreslo de fleste å forlate den, dersom de på noen måte kunne nå Fenice for å vintersette seg; denne havnen ligger på Kreta, mot sørvest og nordvest.
13Da den sørlige vinden blåste mykt, antok de at de hadde oppnådd sitt mål, slapp de anker og seilte nær Kreta.
14Men ikke lenge etter oppsto det en stormfull vind, kalt Euroklydon.
15Da skipet ble fanget og ikke kunne drive mot vinden, lot vi det drive med strømmen.
16Vi kom forbi en øy som kalles Clauda, og der ble vi satt til hardt arbeid med båten.
17Da de hadde samlet utstyret, benyttet de hjelpemidler for å forsterke skipet; og, i frykt for at det skulle drive inn i de skjulte sandbankene, satte de full seil, og slik ble vi ytterligere drevet.
18Vi ble svært kastet med av stormen, og neste dag lettet de skipet ved å redusere lasten.
19Den tredje dagen kastet vi med egne hender skipets utstyr overbord.
20Etter mange dager uten at verken sol eller stjerner viste seg, og med en voldsom storm over oss, forsvant alt håp om at vi skulle bli frelst.
21Etter lang fastetid trådte Paulus fram midt blant dem og sa: 'Mine herrer, dere skulle ha lyttet til meg og ikke latt oss forlate Kreta, slik at vi nå pådrar oss denne skade og tap.'
23For i natt sto Guds engel ved min side, en jeg tilhører og tjener.
24Han sa: 'Frykt ikke, Paulus; du skal frem for Cæsar, for se, Gud har bevart alle som seiler med deg.'
25Derfor, herrer, vær modige, for jeg tror på Gud at det vil gå akkurat slik som det ble sagt til meg.
26Men vi må nå bli strandet på en bestemt øy.
27Da den fjortende natten kom, mens vi ble drevet opp og ned i Adriaterhavet, antok skipsmannene midt på natten at vi nærmet oss land.
29I frykt for at vi skulle segle mot steiner, kastet de fire ankre fra akterenden og håpet at dagen snart ville gry.
30Mens skipsmannene var i ferd med å forlate skipet – etter at de hadde senket båten i havet, i en oppstilling som om de skulle kaste ankre fra forstavnen –
31sa Paulus til senturionen og soldatene: 'Med mindre disse forblir ombord, vil dere ikke bli frelst.'
32Da kuttet soldatene tauene på båten og lot den falle til siden.
36Da ble alle motløftet, og de spiste også noe.
37Totalt var vi to hundre og syttiseks sjeler ombord på skipet.
38Etter at de hadde spist seg mette, lettet de skipet og kastet hveten overbord for å gjøre det lettere.
39Da daggryet kom, kjente de ikke igjen landet, men de fant en bukt med kyst, og om mulig ønsket de å legge skipet opp der.
40Da de hadde hevet ankeret, overlot de seg til havet, løsnet rorskinene, heiste storseilet mot vinden og satte kursen mot land.
41Da de nådde et sted der to hav møttes, strandet de skipet; forstavnen ble fastkjørt og lå stille, mens akterenden ble knust av bølgenes vold.
42Soldatenes råd var å drepe fangene, slik at ingen skulle klare å svømme unna og unnslippe.
43Men senturionen, som ønsket å redde Paulus, hindret dem i å gjennomføre planen og beordret at de som kunne svømme, straks kastet seg i havet for å nå land.
44De andre, noen på planker og noen på vrakdeler fra skipet, kom seg også til land, og således ble alle frelst trygt.
11Og natten etter, sto Herren ved ham og sa: «Vær modig, Paulus; for slik du vitnet om meg i Jerusalem, skal du også vitne om meg i Roma.»
11De spurte deretter: «Hva skal vi gjøre med deg, for at havet skal stille seg? For havet raste med voldsom kraft.»
12Han svarte: «Ta meg opp og kast meg ut i havet, så skal havet roes for dere; for jeg vet at denne store stormen har oppstått for min skyld.»
13Mennene rodde så hardt de kunne for å få skipet nærmere land, men det var forgjeves, for havet raste voldsomt mot dem.
34Derfor oppfordrer jeg dere til å ta imot noe mat, for dette er til deres beste – ingen av dere skal miste et eneste hår på hodet.
12De fant den unge mannen levende igjen, og det ga dem stor trøst.
27Men straks talte Jesus til dem: «Ha mot, det er meg. Frykt ikke!»
28Men Paul ropte med høy røst: 'Skad deg ikke, for vi er alle her!'
10Paulus gikk ned, la seg over ham og omfavnet ham, og sa: 'Bekymre dere ikke, for hans liv er i ham.'
50Alle så ham, og de ble forferdet. Straks snakket han med dem og sa: «Vær modige, det er meg; frykt ikke.»
38sørgmodige over at han hadde sagt at de aldri mer ville få se hans ansikt. De fulgte ham så til skipet.
26menn som har risikert sine liv for vår Herre Jesus Kristus.
37Plutselig brøt en voldsom storm ut, og bølgene slo inn i båten så den ble fylt til randen.
38Han lå bakerst i båten, sovende på en pute, men de vekket ham og sa: Herre, bryr du deg ikke om at vi går til grunne?
24Se, en voldsom storm reiste seg på sjøen, såpass at båten ble dekket av bølgene. Men han sov.
28Og la dere under ingen omstendighet skremme av deres motstandere, for dem er det et tydelig tegn på fortapelse, men for dere betyr det Guds frelse.