Matteus 17:21
Men denne type ånd drives bare ut gjennom bønn og faste.
Men denne type ånd drives bare ut gjennom bønn og faste.
Men dette slaget går ikke ut uten bønn og faste.
Men dette slaget farer ikke ut uten ved bønn og faste.
Dette slaget farer ikke ut uten ved bønn og faste.
Dette slaget går likevel ikke ut uten ved bønn og faste.
Dette slaget kan ikke drives ut dersom det ikke skjer med bønn og faste.»
Men denne sorten går ikke ut, uten ved bønn og faste.
Men denne typen går ikke ut uten ved bønn og faste.
Men denne sorten drives ikke ut uten ved bønn og faste.
Men dette slaget drives ikke ut annet enn ved bønn og faste.
Men dette slaget går ikke bort, uten ved bønn og faste.
Men dette slaget drives ikke ut uten ved bønn og faste.»
Men dette slaget drives ikke ut uten ved bønn og faste.»
Men dette slaget går ikke ut uten ved bønn og faste.
'However, this kind does not go out except by prayer and fasting.'
Men dette slaget går ikke ut uten bønn og faste.
Men dette Slags farer ikke ud, uden ved Bøn og Faste.
Howbeit this kind goeth not out but by prayer and fasting.
Men denne type farer ikke ut uten ved bønn og faste.
However, this kind does not go out except by prayer and fasting.
Men denne typen går ikke ut uten ved bønn og faste."
Men dette slaget går ikke ut uten ved bønn og faste.'
Men denne sorten går ikke ut uten ved bønn og faste.
How be it this kynde goeth not oute but by prayer and fastinge.
How beit this kinde goeth not out, but by prayer and fastynge.
Howbeit this kinde goeth not out, but by prayer and fasting.
Howebeit, this kynde goeth not out, but by prayer and fastyng.
‹Howbeit this kind goeth not out but by prayer and fasting.›
But this kind doesn't go out except by prayer and fasting."
and this kind doth not go forth except in prayer and fasting.'
`But this kind goeth not out save by prayer and fasting.'
But this kind doesn't go out except by prayer and fasting."
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
27Men Jesus tok ham i hånden og løftet ham opp; og han stod opp igjen.
28Da de var kommet inn i huset, spurte disiplene ham privat: «Hvorfor kunne vi ikke drive ånden ut?»
29Han svarte: «Denne typen ånd kan ikke drives ut på annen måte enn ved bønn og faste.»
14Da de kom til folkemengden, nærmet en mann seg Jesus, knelte ned foran ham og sa:
15«Herre, ha miskunn med min sønn; for han er lunatisk og sterkt plaget, for ofte faller han i ild og ofte i vann.»
16Jeg førte ham til dine disipler, men de klarte ikke å helbrede ham.
17Da svarte Jesus: «Å, utro og fordervede generasjon, hvor lenge skal jeg være med dere? Hvor lenge skal jeg tåle dere? Før ham hit til meg.»
18Jesus tilkalte djevelen, og han forlot gutten med det samme, slik at han ble helbredet øyeblikkelig.
19Deretter trakk disiplene seg tilbake til Jesus og sa: «Hvorfor kunne vi ikke drive ut denne ånden?»
20Jesus svarte: «Det er på grunn av deres mangel på tro. Sannelig, jeg sier dere: Hvis dere har tro som et sennepsfrø, kan dere si til dette fjellet: 'Flytt deg til den andre siden', og det vil flytte seg – for ingenting vil være umulig for dere.»
39Se, en ånd tok ham, og han skrek høyt; ånden grep ham med en slik kraft at han begynte å skumme, og den slapp ham knapt.
40Jeg ba dine disipler om å drive den ut, men de klarte det ikke.
21Jesus svarte: «Sannelig, jeg sier dere, om dere har tro og ikke tviler, skal dere ikke bare gjøre det som ble gjort mot fikentreet, men også, om dere sier til dette fjellet: 'Bli borte og kast deg i havet,' så skal det skje.»
22Og alt dere ber om i bønn, med tro, skal dere få.
22Jesus svarte: «Ha tro på Gud.»
23For jeg sier dere sant: Hvem som enn kan si til dette fjellet: «Bli flyttet og kastet ut i havet,» og ikke tviler i sitt hjerte, men tror at det han sier skal skje, han vil få det han ber om.
24Derfor sier jeg dere: Alt dere ønsker i bønn, tro at dere får det, så skal det skje.
35Tidlig neste morgen, lenge før daggry, dro han ut til et øde sted for å be.
41Våk og be så dere ikke faller for fristelse. Ånden er villig, men kjødet er svakt.
42Han gikk bort for andre gang og ba: 'Min Far, hvis ikke denne kalken kan gå meg forbi med mindre jeg drikker den, la da din vilje skje.'
17Så begynte de å be ham om å dra fra deres område.
18Da han gikk ombord i båten, bad den som hadde vært besatt om å få være med ham.
19Men Jesus lot ham ikke følge med, og sa: «Gå hjem til vennene dine, og fortell dem alt det store Herren har gjort for deg, og hvordan han har vist deg barmhjertighet.»
22Ånden har ofte kastet ham i ild og vann for å ødelegge ham, men om du kan gjøre noe, ha nåde med oss og hjelp oss.
23Jesus sa til ham: «Hvis du kan tro, er alt mulig for den som tror.»
24Straks ropte faren med tårer: «Herre, jeg tror – hjelp min vantro!»
25Da Jesus så at folket strømmende nærmet seg, irettesatte han den onde ånden: «Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg å gå ut av ham og ikke komme tilbake.»
16Han trakk seg tilbake til ødemarken og ba.
38Han fortsatte: «Våk og be, så dere ikke faller i fristelse. Ånden er villig, men kjødet er svakt.»
39Deretter dro han bort igjen for å be og gjentok de samme ordene.
17For forstår dere ikke ennå at alt som kommer inn i munnen, går ned i magen og blir skilt ut?
23Da han hadde sendt folkemengden bort, dro han opp på et fjell i øde omgivelser for å be, og da kvelden kom, var han alene der.
39Han forkynte i synagogene over hele Galilea og drev ut onde ånder.
18Og uansett hvor ånden tok ham, rev den ham, og han skummet, knirket med tennene og slitt til; jeg ba dine disipler om å drive ånden ut, men de klarte det ikke.
40Da han var der, sa han til dem: "Be, så dere ikke faller for fristelse."
41Han trakk seg tilbake til et sted omtrent så langt unna som en steins kast, bøyde kne og ba:
42"Fader, om du vil, la denne kalken passere meg; men ikke min vilje, heller din."
6Herren svarte: «Om dere hadde tro så stor som et sennepsfrø, kunne dere si til dette fikentre: 'Røtt ut og plant deg i havet!', og det ville adlyde dere.»
12I de dager dro han ut til et fjell for å be, og tilbrakte hele natten i bønn til Gud.
29Han sa til henne: 'På grunn av ditt ord, gå bort; djevelen har forlatt datteren din.'
25Jesus befalte ham: Vær stille og kom ut av ham.
26Da den urene ånden raste gjennom ham og ropte med høy røst, forlot den ham.
31Disiplene ba ham at han ikke skulle sende dem ut i dypet.
46Etter at han hadde sendt dem bort, dro han opp på en fjellplass for å be.
28Om omtrent åtte dager etter disse ordene tok han med seg Peter, Johannes og Jakob, og de dro opp på et fjell for å be.
1Og han fortalte dem en lignelse med den hensikt å vise at mennesker alltid skal be og ikke miste motet.
42Mens han ennå nærmet seg, kastet djevelen ham ned og rev ham; Jesus forbød den urene ånden, helbredet barnet og gav det tilbake til faren sin.
19for det kommer ikke inn i hjertet, men ned i magen og ut igjen, og tømmer all maten?'
19Han sa til ham: «Reis deg, og gå din vei, din tro har gjort deg hel.»
28Da han kom til den andre siden, til Gergesenes land, møtte han to menn besatt av onde ånder, som kom ut av gravene, så fryktinngytende at ingen kunne gå forbi den veien.