Matteus 19:6
Derfor lenger de ikke er to, men ett kjød. Det som Gud har skjøtt sammen, skal ikke mennesker skille.
Derfor lenger de ikke er to, men ett kjød. Det som Gud har skjøtt sammen, skal ikke mennesker skille.
Så er de ikke lenger to, men ett. Derfor: Det som Gud har sammenføyd, skal et menneske ikke skille.
Så er de ikke lenger to, men én kropp. Det som altså Gud har sammenføyd, skal mennesker ikke skille.
Så er de ikke lenger to, men én kropp. Derfor: Det som Gud har sammenføyd, skal et menneske ikke skille.
Så er de ikke lenger to, men ett kjøtt. Hva Gud har sammenføyd, må ikke menneske skille.
Så er de ikke lenger to, men ett legeme. Derfor, det som Gud har bundet sammen, skal ikke menneske skille.
Derfor er de ikke lenger to, men ett kjøtt. Hva Gud da har sammenføyd, skal ikke menneske skille.
Så de er ikke lenger to, men ett kjød. Derfor, det Gud har sammenføyd, skal ikke mennesket skille.
Så er de ikke lenger to, men ett kjød. Derfor det Gud har sammenføyd, skal ikke mennesket skille.
Så de er ikke lenger to, men ett kjød. Det som Gud har sammenføyd, skal mennesket ikke skille."
Så de ikke lenger er to, men ett kjød. Det som Gud har sammenføyet, skal mennesket ikke skille.»
Så er de ikke lenger to, men ett kjød. Hva altså Gud har sammenføyd, skal ikke noe menneske skille.»
Så er de ikke lenger to, men ett kjød. Hva altså Gud har sammenføyd, skal ikke noe menneske skille.»
Så er de ikke lenger to, men ett kjøtt. Det som Gud har sammenføyd, det må ikke noe menneske skille.
So they are no longer two, but one flesh. Therefore, what God has joined together, let no one separate.
Så er de ikke lenger to, men ett kjød. Derfor, det som Gud har sammenføyd, skal mennesker ikke skille.»
Saa at de ere ikke længere to, men eet Kjød. Derfor, hvad Gud haver tilsammenføiet, skal Mennesket ikke adskille.
Wherefore they are no more twain, but one flesh. What therefore God hath joined together, let not man put asunder.
Derfor er de ikke lenger to, men ett kjød. Det som Gud har sammenføyd, skal mennesket ikke skille.»
Therefore they are no longer two but one flesh. What therefore God has joined together, let not man separate.
Så de ikke lenger er to, men ett kjød. Det som derfor Gud har forent, skal mennesket ikke skille."
Så de er ikke lenger to, men ett kjød; det som Gud har sammenføyd, skal mennesker ikke skille.'
Så de er ikke lenger to, men ett kjød. Det Gud har sammenføyd, skal mennesker ikke skille.
Så de er ikke lenger to, men ett kjød. La derfor ikke det som Gud har sammenføyd, skilles av mennesket.
Wherfore now are they not twayne but one flesshe. Let not man therfore put a sunder that which God hath cuppled to gedder.
Now are they not twayne then, but one flesh. Let not man therfore put a sunder, yt which God hath coupled together.
Wherefore they are no more twaine, but one flesh. Let not man therefore put asunder that, which God hath coupled together.
Wherfore, they are no more twayne, but one fleshe. Let not man therefore put a sunder, that which God hath coupled together.
‹Wherefore they are no more twain, but one flesh. What therefore God hath joined together, let not man put asunder.›
So that they are no more two, but one flesh. What therefore God has joined together, don't let man tear apart."
so that they are no more two, but one flesh; what therefore God did join together, let no man put asunder.'
So that they are no more two, but one flesh. What therefore God hath joined together, let not man put asunder.
So that they are no more two, but one flesh. What therefore God hath joined together, let not man put asunder.
So that they are no longer two, but one flesh. Then let not that which has been joined by God be parted by man.
So that they are no more two, but one flesh. What therefore God has joined together, don't let man tear apart."
So they are no longer two, but one flesh. Therefore what God has joined together, let no one separate.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Jesus svarte: Det er på grunn av deres harde hjerter at han skrev dette budet for dere.
6Allerede fra skapelsens begynnelse skapte Gud dem som mann og kvinne.
7Derfor skal en mann forlate sin far og sin mor og holde seg til sin kone;
8og de to skal bli ett legeme, slik at de ikke lenger er to, men ett.
9Det som Gud har sammenføyd, skal ingen menneske skille.
10I huset spurte disiplene ham igjen om det samme.
11Han sa til dem: Den som skiller seg fra sin kone og gifter seg med en annen, begår utroskap mot henne.
12Og om en kvinne skiller seg fra sin mann og gifter seg med en annen, begår hun utroskap.
3Også fariseerne kom til ham og satte ham på prøve, og spurte: Er det lov for en mann å skille seg fra sin kone for enhver grunn?
4Han svarte: Har dere ikke lest at den som skapte dem i begynnelsen, skapte dem som mann og kvinne?
5Han sa: Derfor skal en mann forlate sin far og sin mor og holde seg til sin kone, og de to skal bli ett kjød.
28Slik skal menn elske sine koner som sine egne kropper. Den som elsker sin kone, elsker seg selv.
29For ingen har noensinne hatt hat til sin egen kropp, men pleier og verner den, slik Herren gjør med kirken.
30For vi er medlemmer av hans kropp, hans kjød og hans ben.
31Derfor skal en mann forlate sin far og sin mor og binde seg til sin kone, og de to skal bli ett kjøtt.
32Dette er en stor hemmelighet, men jeg taler om Kristus og kirken.
23Adam sa: 'Dette er nå bein fra mine egne bein og kjøtt fra mitt eget kjøtt; hun skal kalles Kvinne, for hun ble tatt ut av Mennesket.'
24Derfor skal en mann forlate sin far og sin mor og holde seg fast ved sin kone, og de skal bli ett legeme.
25Mannen og hans kone var begge nakne, men de følte ingen skam.
7De spurte ham: Hvorfor befalte da Moses å utstede et skilsmissebrev og å skille henne fra seg?
8Han svarte: Moses lot dere skille deres koner på grunn av deres hjertes hardhet, men fra begynnelsen var det ikke slik.
9Og jeg sier dere: Den som skiller seg fra sin kone, unntatt ved utukt, og gifter seg med en annen, begår utroskap, og den som gifter seg med en skilt kvinne, begår også utroskap.
10Disiplene spurte ham: Om en man har en slik situasjon med sin kone, er det da ikke best å ikke gifte seg?
15Vet dere ikke at deres kropper er Kristi lemmer? Skal jeg da ta Kristi lemmer og gjøre dem til lemmer for en prostituert? Gud forbyr det.
16Vet dere ikke at den som blir forent med en prostituert, blir ett legeme? For det står skrevet: 'De to skal bli ett kjød.'
17Men den som er forent med Herren, er én ånd.
31Det ble sagt at den som skiller seg fra sin kone, skal gi henne et skriftlig skilsmissebevis.
32Men jeg sier dere: Den som skiller seg fra sin kone, med unntak for utroskap, får henne til å begå ekteskapsbrudd, og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, begår ekteskapsbrudd.
18Den som skiller seg fra sin kone og gifter seg med en annen, begår utroskap; og den som gifter seg med den som har blitt skilt fra sin ektemann, begår utroskap.
1Når en mann har tatt seg en kone og giftet seg med henne, og det viser seg at hun ikke behager ham fordi han har funnet noe urenhet hos henne, skal han skrive et skilsmissebrev til henne, overlevere det og sende henne ut av huset sitt.
2Og når hun har forlatt hans hus, kan hun gå og gifte seg med en annen mann.
9Men om de ikke kan temme sine lyster, la dem gifte seg; for det er bedre å gifte seg enn å brenne av begjær.
10Til gifte par befaler jeg – ikke jeg, men Herren – at en kone ikke skal skilles fra sin ektemann:
11Men om hun likevel skiller seg, skal hun forbli ugift eller bli forsonet med sin ektemann, og mannen skal ikke forkaste sin kone.
34Jesus svarte: «I dette livet gifter folk seg og får ektefeller.
35Men de som er verdige til å få del i den kommende verden og oppstandelsen fra de døde, verken gifter seg eller blir gift.
2Likevel, for å unngå utukt, la hver mann ha sin egen kone, og la hver kvinne ha sin egen ektemann.
15Skapte han dem ikke som ett? Likevel beholdt han restene av ånden. Og hvorfor skulle de være ett? For at han skulle søke et gudfryktig etterslekt. Ta derfor vare på deres ånd, og la ingen handle forrædersk mot sin ungdoms kone.
16For HERREN, Israels Gud, sier at han hater å forkaste, for en mann dekker sin vold med sitt klesplagg, sier HERREN over hærskarene; ta derfor vare på deres ånd, så dere ikke handler forrædersk.
30For ved oppstandelsen gifter de seg ikke og blir ikke gjort gift; de er som Guds engler i himmelen.
31Når det gjelder oppstandelsen fra de døde, har dere ikke lest hva Gud en gang sa til dere:
4Ekteskapet er ærefullt for alle, og ekteskapsengen forblir ukrenket; men horere og utroer vil Gud dømme.
17De er sammenføyd, henger så tett at de ikke kan skilles fra hverandre.
18Og HERRENS Gud sa: 'Det er ikke godt for mennesket å være alene; jeg skal lage en likeverdig hjelper for ham.'
4Konen har ikke selv myndighet over sin egen kropp, men mannen; og likeledes har heller ikke mannen myndighet over sin egen kropp, men kvinnen.
5Bedra ikke hverandre, med mindre det er etter gjensidig samtykke for en periode, slik at dere kan vie dere til faste og bønn, og deretter komme sammen igjen, så Satan ikke frister dere til utukt.
3Derfor, dersom hun gifter seg med en annen mann mens hennes ektemann lever, skal hun kalles utro; men hvis ektemannen er død, er hun fri fra den lov, slik at hun ikke er utro selv om hun gifter seg med en annen.
27Er du bundet til en kvinne? Sørg for ikke å løsrive deg. Er dusluppet fra en kvinne? Sørg for ikke å skaffe deg en.
25For når de oppristes, skal de verken gifte seg eller inngå ekteskap, men de vil være som englene i himmelen.
23Da de oppristes, hvem vil hun da være ektefelle til? For alle de syv hadde henne som kone.