Matteus 8:26

o3-mini KJV Norsk

Han sa til dem: 'Hvorfor er dere redde, dere troløse?' Deretter sto han opp, befalte vindene og havet, og det ble helt stille.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jes 41:10-14 : 10 Frykt ikke, for jeg er med deg; fortvil ikke, for jeg er din Gud. Jeg vil styrke deg, ja, hjelpe deg og bære deg med min rettferdighets høyre hånd. 11 Se, alle de som var imot deg, skal bli skamfulle og forvirrede; de vil bli til ingenting, og de som kjemper mot deg, skal gå under. 12 Du skal lete etter dem, men du vil ikke finne dem, selv de som har stridd mot deg; de som kriger mot deg, vil vise seg som ingenting, som et verdiløst intet. 13 For jeg, Herren din Gud, vil holde din høyre hånd og si til deg: Frykt ikke; jeg vil hjelpe deg. 14 Frykt ikke, du orm, Jakob, og dere, Israels menn; jeg vil hjelpe dere, sier Herren, din forløser, Israels Hellige.
  • Matt 6:30 : 30 Så, om Gud kler markens gress, som i dag er grønt og i morgen kastes i ovnen, skal han da ikke kle dere, dere med liten tro, mye bedre?
  • Sal 65:7 : 7 Han som stiller havets larm, bølgenes bråk og folkenes tumult.
  • Sal 89:9 : 9 Du hersker over havets raseri; når bølgene reiser seg, stiller du dem.
  • Sal 107:28-30 : 28 Da ropte de til Herren i sin nød, og han førte dem ut av sine trengsler. 29 Han gjorde stormen stille, slik at bølgene roet seg. 30 Da gledet de seg over stillheten, og han førte dem til deres ettertraktede ly.
  • Mark 6:48-51 : 48 Han så dem streve med å ro, for vinden var imot dem; og ved omtrent den fjerde nattvakt kom han til dem og gikk på vannet, og ville passere dem. 49 Men da de så ham gå på sjøen, trodde de at det var et gjenferd og ropte ut. 50 Alle så ham, og de ble forferdet. Straks snakket han med dem og sa: «Vær modige, det er meg; frykt ikke.» 51 Han steg ombord i båten med dem, og vinden stilnet; og de ble svært forundret og undret over seg selv.
  • Luk 8:24-25 : 24 Disiplene gikk til ham og vekket ham: «Mester, mester, vi går til grunne!» Han reiste seg, gjenklaget vinden og bølgene, og straks stilnet de, slik at det ble rolig. 25 Han spurte dem: «Hvor er deres tro?» De ble forbauset og sa til hverandre: «Hva slags mann er han? Han befaler vinden og bølgene, og de adlyder ham.»
  • Matt 16:8 : 8 Da Jesus oppdaget dette, sa han til dem: «Å, dere med liten tro! Hvorfor diskuterer dere om dere ikke tok med brød?»
  • Mark 4:39-41 : 39 Han reiste seg og befalte vinden: «Stille, still deg!» og sa til sjøen: «Vær rolig!» Og vinden stilnet, og det ble fullstendig stille. 40 Han spurte dem: Hvorfor er dere så redde? Hvordan kan det være at dere mangler tro? 41 De ble grepet av stor frykt og sa til hverandre: «Hvem er denne mannen som selv vinden og sjøen underordner seg ham?»
  • Job 38:8-9 : 8 Eller hvem lukkede havet med porter, da det brast ut som om det var unnfanget? 9 Da jeg gjorde skyene til dens kappe, og tykk mørke til dens svøpe. 10 Og fastsatte for den min forutbestemte plass, og satte stenger og dører, 11 Og sa: 'Herfra skal du komme, men ikke forbi; her skal dine stolte bølger stanse.'
  • Rom 4:20 : 20 Han vaklet ikke på grunn av vantro mot Guds løfte, men var sterk i tro og æret Gud.
  • Åp 10:2 : 2 Han hadde en liten, åpen bok i hånden; han stilte sin høyre fot på havet og sin venstre fot på jorden.
  • Sal 114:3-7 : 3 Havet så dette og trakk seg tilbake, mens Jordan ble drevet tilbake. 4 Fjellene hoppet som vær, og de små åsene som lam. 5 Hva plaget deg, hav, at du trakk deg tilbake? Å, Jordan, hvorfor ble du drevet tilbake? 6 Å, fjell, som dere hoppet som vær; og dere små åser, som lam? 7 Skjelv, jord, for Herrens nærvær, for Jakobs Guds nærvær!
  • Ordsp 8:28-29 : 28 Da han etablerte skyene i det høye og styrket kildene i dypet: 29 Da han fastsatte sin befaling for havet, slik at vannene ikke skulle overskride hans ordre, og da han satte opp jordens fundamenter:
  • Matt 8:27 : 27 Men de undret seg: 'Hva slags mann er dette, slik at selv vindene og havet adlyder ham?'
  • Matt 14:30-31 : 30 Men da han så den sterke vinden, ble han redd, og idet han begynte å synke, ropte han: «Herre, frels meg!» 31 Jesus strakte straks ut hånden, tok ham og sa: «Du med liten tro, hvorfor tvilte du?»
  • Sal 93:3-4 : 3 O Herre, oversvømmelsene har reist seg, de hever sine røster; bølgene stiger opp. 4 Herren i det høye er mektigere enn lyden av mange vann, ja, enn de mæktige bølgene i havet.
  • Sal 104:6-9 : 6 Du kledde jorden i dypet som med et klede; vannene lå over fjellene. 7 Ved ditt forvarsel flyktet de; ved lyden av tordenen din skyndte de seg bort. 8 De går opp langs fjellene og ned gjennom dalene til det stedet du har bestemt for dem. 9 Du har satt en grense, så de ikke kan passere den, og slik at de ikke vender tilbake for å omslutte jorden.
  • Jes 50:2-4 : 2 Hvorfor, da jeg kom, var det ingen der? Da jeg ropte, var det ingen som svarte? Er min hånd så kort at jeg ikke kan frelse, eller mangler jeg kraft til å redde? Se, ved min irettesettelse tørker jeg havet opp og forvandler elvene til en ødemark; deres fisk råtner, fordi vannet svikter, og de dør av tørst. 3 Jeg kler himmelen i mørke, og gjør den til et klede av sorgens seiftøy. 4 Herren, Gud, har gitt meg en lærd tunge, så jeg vet hvordan jeg skal tilrette tale til den som er tungt belastet. Hver morgen vekker han den sovende, og han stiller mitt øre som hos de lærde.
  • Jes 63:12 : 12 Den som førte dem med Moses sin strålende høyre hånd og delte vannet foran dem, for å gi seg selv et evig navn?
  • Nah 1:4 : 4 Han formaner havet og lar det tørke ut, og han tørker alle elver; Bashan avtar, og Karmel, og Libanons blomstring mister kraft.
  • Hab 3:8 : 8 Var Herren misfornøyd med elvene? Var din vrede rettet mot elvene? Var din raseri mot havet, at du red på dine hester og frelsens stridsvogner?

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Mark 4:35-41
    7 vers
    92%

    35Samme dag, da kvelden kom, sa han til dem: La oss seile over til den andre siden.

    36Da de hadde sendt folkemengden bort, tok de ham med seg slik han var, ombord i båten, og det fantes også andre mindre båter med ham.

    37Plutselig brøt en voldsom storm ut, og bølgene slo inn i båten så den ble fylt til randen.

    38Han lå bakerst i båten, sovende på en pute, men de vekket ham og sa: Herre, bryr du deg ikke om at vi går til grunne?

    39Han reiste seg og befalte vinden: «Stille, still deg!» og sa til sjøen: «Vær rolig!» Og vinden stilnet, og det ble fullstendig stille.

    40Han spurte dem: Hvorfor er dere så redde? Hvordan kan det være at dere mangler tro?

    41De ble grepet av stor frykt og sa til hverandre: «Hvem er denne mannen som selv vinden og sjøen underordner seg ham?»

  • Luk 8:22-26
    5 vers
    90%

    22En dag gikk han ut med disiplene i en båt og sa: «La oss krysse til den andre siden av sjøen.» Så satte de seil.

    23Mens de seilte, la han seg til å sove, og en voldsom storm brøt ut over sjøen. Båten fyltes med vann, og de var i stor fare.

    24Disiplene gikk til ham og vekket ham: «Mester, mester, vi går til grunne!» Han reiste seg, gjenklaget vinden og bølgene, og straks stilnet de, slik at det ble rolig.

    25Han spurte dem: «Hvor er deres tro?» De ble forbauset og sa til hverandre: «Hva slags mann er han? Han befaler vinden og bølgene, og de adlyder ham.»

    26De kom da til landet Gadarenes, som ligger rett overfor Galilea.

  • Matt 8:27
    89%

    27Men de undret seg: 'Hva slags mann er dette, slik at selv vindene og havet adlyder ham?'

  • Matt 8:23-25
    3 vers
    85%

    23Da han gikk ombord på en båt, fulgte disiplene ham.

    24Se, en voldsom storm reiste seg på sjøen, såpass at båten ble dekket av bølgene. Men han sov.

    25Disiplene kom til ham, vekket ham og sa: 'Herre, frels oss! Vi går til grunne.'

  • Matt 14:24-33
    10 vers
    83%

    24Men båten befant seg nå midt i havet, slått opp av bølgene fordi vinden var imot.

    25I nattens fjerde vakt gikk Jesus bort til dem, gående på vannet.

    26Da disiplene så ham gange på havet, ble de foruroliget og sa: «Dette er et spøkelse!» og de ropte av frykt.

    27Men straks talte Jesus til dem: «Ha mot, det er meg. Frykt ikke!»

    28Peter svarte: «Herre, hvis det virkelig er du, så beordre meg å komme til deg på vannet.»

    29Jesus svarte: «Kom.» Og da Peter kom ut av båten, gikk han på vannet for å nå Jesus.

    30Men da han så den sterke vinden, ble han redd, og idet han begynte å synke, ropte han: «Herre, frels meg!»

    31Jesus strakte straks ut hånden, tok ham og sa: «Du med liten tro, hvorfor tvilte du?»

    32Da de kom inn i båten, la vinden seg.

    33De som var i båten, tilba ham og sa: «Sannelig, du er Guds Sønn!»

  • Jona 1:11-13
    3 vers
    82%

    11De spurte deretter: «Hva skal vi gjøre med deg, for at havet skal stille seg? For havet raste med voldsom kraft.»

    12Han svarte: «Ta meg opp og kast meg ut i havet, så skal havet roes for dere; for jeg vet at denne store stormen har oppstått for min skyld.»

    13Mennene rodde så hardt de kunne for å få skipet nærmere land, men det var forgjeves, for havet raste voldsomt mot dem.

  • Joh 6:17-20
    4 vers
    81%

    17De gikk ombord i en båt og krysset sjøen mot Kapernaum. Det var allerede mørkt, og Jesus var ikke med dem.

    18Sjøen ble opprørt på grunn av en kraftig vind som blåste.

    19Da de hadde rodd omtrent 25 til 30 furlonger, så de Jesus gå på vannet og nærme seg båten; og de ble redde.

    20Han sa til dem: «Det er meg; frykt ikke.»

  • Mark 6:47-51
    5 vers
    81%

    47Da kvelden kom, var båten midt ute på havet, mens han var alene på land.

    48Han så dem streve med å ro, for vinden var imot dem; og ved omtrent den fjerde nattvakt kom han til dem og gikk på vannet, og ville passere dem.

    49Men da de så ham gå på sjøen, trodde de at det var et gjenferd og ropte ut.

    50Alle så ham, og de ble forferdet. Straks snakket han med dem og sa: «Vær modige, det er meg; frykt ikke.»

    51Han steg ombord i båten med dem, og vinden stilnet; og de ble svært forundret og undret over seg selv.

  • Sal 107:29
    78%

    29Han gjorde stormen stille, slik at bølgene roet seg.

  • Matt 17:7
    76%

    7Jesus kom bort, rørte ved dem og sa: «Stå opp, vær ikke redd.»

  • Luk 24:37-38
    2 vers
    76%

    37Men de ble så skremt at de antok at de hadde sett et åndelig vesen.

    38Han spurte dem: «Hvorfor er dere så urolige, og hvorfor gror slike tanker i deres hjerter?»

  • Sal 107:25
    75%

    25For han befaler og vekker den stormfulle vinden, som får bølgene til å løfte seg.

  • Matt 16:8
    74%

    8Da Jesus oppdaget dette, sa han til dem: «Å, dere med liten tro! Hvorfor diskuterer dere om dere ikke tok med brød?»

  • Jona 1:15
    72%

    15Så tok de Jona opp og kastet ham ut over havet, og havet stilnet fra sitt raseri.

  • Mark 8:13
    72%

    13Han forlot dem, steg ombord i båten igjen og dro til den andre siden.

  • Mark 4:1
    72%

    1Og han begynte igjen å undervise ved sjøen, og en stor folkemengde samlet seg rundt ham. Derfor steg han ombord i en båt og satte seg, mens hele mengden stod på land ved kysten.

  • Jona 1:4
    71%

    4Men Herren sendte ut en voldsom vind over havet, og det oppstod en kraftig storm, slik at skipet nærmest brast sammen.

  • Mark 1:25
    71%

    25Jesus befalte ham: Vær stille og kom ut av ham.

  • Sal 65:7
    71%

    7Han som stiller havets larm, bølgenes bråk og folkenes tumult.