Matteus 8:27
Men de undret seg: 'Hva slags mann er dette, slik at selv vindene og havet adlyder ham?'
Men de undret seg: 'Hva slags mann er dette, slik at selv vindene og havet adlyder ham?'
Men mennene undret seg og sa: Hva er dette for en mann, siden til og med vindene og sjøen adlyder ham!
Men mennene undret seg og sa: 'Hva er dette for en, siden både vinden og sjøen adlyder ham?'
Folkene undret seg og sa: «Hva er dette for en, siden både vindene og sjøen adlyder ham?»
Men mennene undret seg og sa, Hva slags mann er dette, at selv vindene og havet adlyder ham?
Mennene undret seg og sa: 'Hva slags mann er dette, som både vinden og sjøen adlyder?'
Men mennene undret seg og sa: Hvilken mann er dette, at selv vindene og havet adlyder ham!
Mennene forundret seg og sa: Hva er dette for en – selv vinden og sjøen adlyder ham?
Men mennene undret seg, og sa: Hva for en mann er dette, siden både vindene og havet adlyder ham!
Mennene undret seg og sa: Hva slags mann er dette, siden til og med vinden og sjøen adlyder ham!
Men mennene forundret seg og sa: Hva slags mann er dette, at til og med vinden og sjøen lyder ham!
Mennene undret seg og sa: «Hva slags mann er dette, siden til og med vindene og sjøen lyder ham?»
Mennene undret seg og sa: «Hva slags mann er dette, siden til og med vindene og sjøen lyder ham?»
Mennene undret seg og sa: 'Hvem er dette, siden både vinden og sjøen adlyder ham?'
The men were amazed and asked, 'What kind of man is this? Even the winds and the sea obey Him!'
Mennene undret seg og sa: Hva slags mann er dette, som til og med vinden og sjøen adlyder?
Men Menneskene forundrede sig og sagde: Hvad er denne for En, at baade Vindene og Havet ere ham lydige?
But the men marvelled, saying, What manner of man is this, that even the winds and the sea obey him!
Mennene undret seg og sa: Hva slags mann er dette, at til og med vinden og sjøen adlyder ham.
But the men marveled, saying, What kind of man is this, that even the winds and the sea obey him!
Mennene undret seg og sa: "Hva er dette for en mann, siden både vindene og sjøen adlyder ham?"
Og mennene undret seg og sa: 'Hva slags mann er dette, siden til og med vinden og sjøen adlyder ham?'
Mennene undret seg og sa: Hva slags mann er dette, at til og med vindene og sjøen lyder ham?
Men mennene undret seg og sa: Hva slags mann er dette, som til og med vinden og sjøen adlyder?
And{G1161} the men{G444} marvelled,{G2296} saying,{G3004} What manner of man{G4217} is{G2076} this,{G3778} that{G3754} even{G2532} the winds{G417} and{G2532} the sea{G2281} obey{G5219} him?{G846}
But{G1161} the men{G444} marvelled{G2296}{(G5656)}, saying{G3004}{(G5723)}, What manner of man{G4217} is{G2076}{(G5748)} this{G3778}, that{G3754} even{G2532} the winds{G417} and{G2532} the sea{G2281} obey{G5219}{(G5719)} him{G846}!
And the men marveyled and sayd: what man is this that bothe wyndes and see obey hym?
And the men marueyled and sayde: what ma is this, that both wyndes and see obey hym?
And the men marueiled, saying, What man is this, that both the windes and the sea obey him!
But the men marueyled, saying: What maner of man is this, that both wyndes and sea obey hym?
But the men marvelled, saying, What manner of man is this, that even the winds and the sea obey him!
The men marveled, saying, "What kind of man is this, that even the wind and the sea obey him?"
and the men wondered, saying, `What kind -- is this, that even the wind and the sea do obey him?'
And the men marvelled, saying, What manner of man is this, that even the winds and the sea obey him?
And the men marvelled, saying, What manner of man is this, that even the winds and the sea obey him?
And the men were full of wonder, saying, What sort of man is this, that even the winds and the sea do his orders?
The men marveled, saying, "What kind of man is this, that even the wind and the sea obey him?"
And the men were amazed and said,“What sort of person is this? Even the winds and the sea obey him!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22 En dag gikk han ut med disiplene i en båt og sa: «La oss krysse til den andre siden av sjøen.» Så satte de seil.
23 Mens de seilte, la han seg til å sove, og en voldsom storm brøt ut over sjøen. Båten fyltes med vann, og de var i stor fare.
24 Disiplene gikk til ham og vekket ham: «Mester, mester, vi går til grunne!» Han reiste seg, gjenklaget vinden og bølgene, og straks stilnet de, slik at det ble rolig.
25 Han spurte dem: «Hvor er deres tro?» De ble forbauset og sa til hverandre: «Hva slags mann er han? Han befaler vinden og bølgene, og de adlyder ham.»
26 De kom da til landet Gadarenes, som ligger rett overfor Galilea.
35 Samme dag, da kvelden kom, sa han til dem: La oss seile over til den andre siden.
36 Da de hadde sendt folkemengden bort, tok de ham med seg slik han var, ombord i båten, og det fantes også andre mindre båter med ham.
37 Plutselig brøt en voldsom storm ut, og bølgene slo inn i båten så den ble fylt til randen.
38 Han lå bakerst i båten, sovende på en pute, men de vekket ham og sa: Herre, bryr du deg ikke om at vi går til grunne?
39 Han reiste seg og befalte vinden: «Stille, still deg!» og sa til sjøen: «Vær rolig!» Og vinden stilnet, og det ble fullstendig stille.
40 Han spurte dem: Hvorfor er dere så redde? Hvordan kan det være at dere mangler tro?
41 De ble grepet av stor frykt og sa til hverandre: «Hvem er denne mannen som selv vinden og sjøen underordner seg ham?»
23 Da han gikk ombord på en båt, fulgte disiplene ham.
24 Se, en voldsom storm reiste seg på sjøen, såpass at båten ble dekket av bølgene. Men han sov.
25 Disiplene kom til ham, vekket ham og sa: 'Herre, frels oss! Vi går til grunne.'
26 Han sa til dem: 'Hvorfor er dere redde, dere troløse?' Deretter sto han opp, befalte vindene og havet, og det ble helt stille.
47 Da kvelden kom, var båten midt ute på havet, mens han var alene på land.
48 Han så dem streve med å ro, for vinden var imot dem; og ved omtrent den fjerde nattvakt kom han til dem og gikk på vannet, og ville passere dem.
49 Men da de så ham gå på sjøen, trodde de at det var et gjenferd og ropte ut.
50 Alle så ham, og de ble forferdet. Straks snakket han med dem og sa: «Vær modige, det er meg; frykt ikke.»
51 Han steg ombord i båten med dem, og vinden stilnet; og de ble svært forundret og undret over seg selv.
30 Men da han så den sterke vinden, ble han redd, og idet han begynte å synke, ropte han: «Herre, frels meg!»
31 Jesus strakte straks ut hånden, tok ham og sa: «Du med liten tro, hvorfor tvilte du?»
32 Da de kom inn i båten, la vinden seg.
33 De som var i båten, tilba ham og sa: «Sannelig, du er Guds Sønn!»
27 Alle ble forundret og spurte seg imellom: Hva er dette? Hvilken ny lære er dette? For han befaler med autoritet til de urene ånder, og de adlyder ham.
11 De spurte deretter: «Hva skal vi gjøre med deg, for at havet skal stille seg? For havet raste med voldsom kraft.»
12 Han svarte: «Ta meg opp og kast meg ut i havet, så skal havet roes for dere; for jeg vet at denne store stormen har oppstått for min skyld.»
13 Mennene rodde så hardt de kunne for å få skipet nærmere land, men det var forgjeves, for havet raste voldsomt mot dem.
8 Da folkemengden så dette, undret de seg og lovprisede Gud som hadde gitt slike krefter til mennesker.
18 Sjøen ble opprørt på grunn av en kraftig vind som blåste.
19 Da de hadde rodd omtrent 25 til 30 furlonger, så de Jesus gå på vannet og nærme seg båten; og de ble redde.
20 Han sa til dem: «Det er meg; frykt ikke.»
28 Da han kom til den andre siden, til Gergesenes land, møtte han to menn besatt av onde ånder, som kom ut av gravene, så fryktinngytende at ingen kunne gå forbi den veien.
24 Men båten befant seg nå midt i havet, slått opp av bølgene fordi vinden var imot.
25 I nattens fjerde vakt gikk Jesus bort til dem, gående på vannet.
26 Da disiplene så ham gange på havet, ble de foruroliget og sa: «Dette er et spøkelse!» og de ropte av frykt.
27 Men straks talte Jesus til dem: «Ha mot, det er meg. Frykt ikke!»
36 Alle ble forbauset og sa til hverandre: «Hva for et ord er dette! For med autoritet og makt befaler han de uren ånder, og de adlyder ham.»
24 de ser Herrens gjerninger og hans underverker i dypet.
25 For han befaler og vekker den stormfulle vinden, som får bølgene til å løfte seg.
43 Alle ble forbløffet over Guds mektige kraft. Men mens de undret seg over alt Jesus gjorde, sa han til disiplene sine:
29 Han gjorde stormen stille, slik at bølgene roet seg.
35 Folk kom for å se hva som hadde skjedd, og de fant Jesus. Mannen som tidligere hadde vært besatt, satt nå ved Jesu føtter, kledd og av sunn forstand, og de ble redde.
36 De som hadde vært vitne, forklarte hvordan han som var besatt, var blitt helbredet.
37 Hele folkemengden i Gadarenes-landet ba ham om å dra, for de var sterkt redde. Da gikk Jesus ombord i båten og dro tilbake.
32 Folk ble forbauset over hans lære, for hans ord var gjennomsyret av kraft.
23 I synagogen var det en mann med en urent ånd, og han ropte høyt:
20 Mannen dro hjem og begynte i Dekapolis å fortelle hvor mye Jesus hadde gjort for ham, og alle undret seg.
18 Da Jesus så de store folkemengdene rundt ham, befalte han at de skulle dra over til den andre siden.