4 Mosebok 11:29
Moses sa til ham: 'Misunner du meg for min skyld? Ville jeg at alle Herrens folk var profeter, og at Herren la sin ånd over dem!'
Moses sa til ham: 'Misunner du meg for min skyld? Ville jeg at alle Herrens folk var profeter, og at Herren la sin ånd over dem!'
Moses sa til ham: Er du nidkjær for min skyld? Om bare hele Herrens folk var profeter, og at Herren ville legge sin Ånd på dem!
Men Moses sa til ham: Er du nidkjær for min skyld? Gid hele Herrens folk var profeter, at Herren ville legge sin Ånd på dem!
Men Moses sa til ham: «Er du nidkjær for min skyld? Gid bare hele Herrens folk var profeter, og at Herren ville legge sin Ånd på dem!»
Men Moses sa til ham: «Er du sjalu for min skyld? Jeg skulle ønske hele Herrens folk var profeter og at Herren ville legge sin ånd på dem.»
Moses sa til ham: Er du misunnelig på mine vegne? Jeg skulle ønske at hele Herrens folk var profeter, og at Herren ville gi dem sin ånd.
Men Moses sa til ham: Misunner du meg for min skyld? O, at hele Herrens folk var profeter, og at Herren ville legge sin ånd på dem!
Moses sa til ham: Er du nidkjær for min skyld? Gid hele Herrens folk var profeter, og at Herren ville gi dem sin ånd!
Moses sa til ham: Er du nidkjær for min skyld? Måtte bare hele Herrens folk være profeter, og at Herren ville gi sin Ånd over dem!
Moses sa til ham: Er du misunnelig for min skyld? Jeg skulle ønske at hele Herrens folk var profeter, og at Herren ville legge sin ånd på dem!
Moses sa til ham: Er du misunnelig for min skyld? Jeg skulle ønske at hele Herrens folk var profeter, og at Herren ville legge sin ånd på dem!
Moses svarte: 'Er du sjalu på mine vegne? Jeg skulle ønske at hele Herrens folk var profeter, og at Herren ville legge sin Ånd på dem alle!'
But Moses replied, 'Are you jealous on my behalf? I wish that all the LORD’s people were prophets and that the LORD would put His Spirit on them!'
Moses sa til ham: 'Er du nidkjær for min skyld? Skulle bare hele Herrens folk være profeter, og at Herren ville legge sin Ånd på dem!'
Men Mose sagde til ham: Er du nidkjær for mig? gid alt Herrens Folk vare Propheter, og Herren vilde give sin Aand over dem!
And Moses said unto him, Enviest thou for my sake? would God that all the LORD'S people were prophets, and that the LORD would put his spirit upon them!
Moses sa til ham: Er du misunnelig for min skyld? Å, om bare hele Herrens folk var profeter, og at Herren ville legge sin ånd på dem!
And Moses said to him, Are you envious for my sake? Would God that all the LORD's people were prophets, and that the LORD would put His Spirit upon them!
Moses sa til ham: Er du sjalu for min skyld? Om bare hele Herrens folk var profeter, at Herren ville legge sin Ånd over dem!
Moses sa til ham: 'Er du nidkjær for min skyld? Hvis bare hele Herrens folk var profeter! Måtte Herren legge sin Ånd på dem!'
Men Moses sa til ham: Er du sjalu for min skyld? Jeg skulle ønske at hele Jehovas folk var profeter, og at Jehova ville legge sin Ånd på dem!
Moses svarte ham: Er du misunnelig for min skyld? Bare om hele Herrens folk var profeter og Herren ville legge sin ånd på dem!
And Moses{H4872} said{H559} unto him, Art thou jealous{H7065} for my sake? would that all{H5414} Jehovah's{H3068} people{H5971} were prophets,{H5030} that Jehovah{H3068} would put{H5414} his Spirit{H7307} upon them!
And Moses{H4872} said{H559}{(H8799)} unto him, Enviest{H7065}{(H8764)} thou for my sake? would God that all the{H5414}{(H8799)} LORD'S{H3068} people{H5971} were prophets{H5030}, and that the LORD{H3068} would put{H5414}{(H8799)} his spirit{H7307} upon them!
And Moses sayed vnto him: enuyest thou for my sake? wolde God that all the Lordes people coude prophecye and that the Lorde wolde put his spirite apon them.
But Moses sayde vnto him: Art thou gelous for my sake? wolde God, yt all the people of ye LORDE coulde prophecie, and that ye LORDE wolde geue them his sprete.
But Moses saide vnto him, Enuiest thou for my sake? yea, would God that all the Lordes people were Prophets, and that the Lord woulde put his Spirit vpon them.
And Moyses sayd vnto hym: Enuiest thou for my sake? woulde God that all the Lordes people could prophesie, and that the Lorde woulde put his spirite vpon them.
And Moses said unto him, Enviest thou for my sake? would God that all the LORD'S people were prophets, [and] that the LORD would put his spirit upon them!
Moses said to him, Are you jealous for my sake? would that all Yahweh's people were prophets, that Yahweh would put his Spirit on them!
And Moses saith to him, `Art thou zealous for me? O that all Jehovah's people were prophets! that Jehovah would put His Spirit upon them!'
And Moses said unto him, Art thou jealous for my sake? would that all Jehovah's people were prophets, that Jehovah would put his Spirit upon them!
And Moses said unto him, Art thou jealous for my sake? would that all Jehovah's people were prophets, that Jehovah would put his Spirit upon them!
And Moses said to him, Are you moved by envy on my account? If only all the Lord's people were prophets, and the Lord might put his spirit on them!
Moses said to him, "Are you jealous for my sake? I wish that all Yahweh's people were prophets, that Yahweh would put his Spirit on them!"
Moses said to him,“Are you jealous for me? I wish that all the LORD’s people were prophets, that the LORD would put his Spirit on them!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
27 En ung mann løp og fortalte Moses: 'Eldad og Medad profeterer midt i leiren.'
28 Joshua, Nuns sønn og Moses tjener, en av hans unge menn, svarte: 'Min herre Moses, forby dem.'
15 Moses talte da til HERREN og sa:
16 «La HERREN, Guden til alle levendes ånder, utnevne en mann til leder over forsamlingen,
17 en som kan lede dem ut og føre dem inn, slik at HERRENS forsamling ikke blir som sauer uten hyrde.»
18 «Ta deg Josva, Nuns sønn, en mann som bærer ånden, og legg hånden din på ham,» sa HERREN til Moses.
16 De misunte Moses i leiren og Aaron, Herrens hellige.
30 Moses førte ham inn i leiren, sammen med Israels eldste.
11 Da Moses talte til Herren, ba han: «Herre, hvorfor brenner din vrede så voldsomt mot ditt folk, som du førte ut av Egypt med mektig makt og en sterk hånd?
9 Josva, Nuns sønn, var full av visdommens ånd, for Moses hadde lagt hendene på ham; og Israels barn hørte etter ham og gjorde som HERREN hadde befalt Moses.
10 Det oppstod ingen profet i Israel etter Moses, som HERREN kjente ansikt til ansikt.
13 Og Moses sa til HERREN: «Da skal egypterne høre det, for du førte dette folket opp med din makt fra dem.»
10 Og Herren talte til Moses og sa:
2 De spurte: 'Har Herren virkelig talt bare ved Moses? Har han ikke også talt gjennom oss?' Og Herren hørte det.
3 Moses var en særdeles ydmyk mann, mer enn alle de som var på jorden.
11 Da sa HERREN til Moses: «Hvor lenge skal dette folket frekke meg? Hvor lenge vil det gå før de tror på meg, til tross for alle de tegnene jeg har vist dem?»
4 Moses ropte til HERREN og sa: 'Hva skal jeg gjøre med dette folket? De er nesten klare til å steine meg.'
14 Da steg Herrens vrede opp mot Moses, og han sa: «Er ikke Aaron, den levittiske, din bror? Jeg vet at han taler veltalende. Se, han er på vei for å møte deg, og når han ser deg, vil han frydes i sitt hjerte.»
10 Da hørte Moses folket gråte i sine familier, hver mann ved inngangen til sitt telt, og Herrens vrede ble svært oppvåket; Moses ble også misfornøyd.
11 Moses sa til Herren: 'Hvorfor har du påført din tjener dette? Hvorfor har jeg ikke funnet nåde hos deg, slik at du legger hele folkets byrde på meg?'
11 Herren talte med Moses ansikt til ansikt, som en mann taler med sin venn. Deretter vendte Moses tilbake til leiren, men hans tjener Joshua, Nuns sønn, en ung mann, forlot ikke teltet.
12 Moses sa til Herren: «Se, du sier til meg: «Før opp dette folket», men du har ikke fortalt meg hvem du vil sende med meg. Likevel har du sagt: «Jeg kjenner deg ved navn», og du har funnet nåde hos meg.»
39 Og Moses fortalte disse ordene til alle Israels barn, og folket sørget stort.
3 Da talte folket løst med Moses og sa: Måtte vi dødd da våre brødre omkom foran Herren!
23 Herren sa til Moses: 'Har Herrens hånd blitt kort? Nå skal du se om mitt ord vil gå i oppfyllelse med deg eller ikke.'
24 Moses gikk ut og fortalte folket Herrens ord. Han samlet de sytti eldste av folket og satte dem rundt teltet.
25 Herrens skyer kom ned, og han talte til Moses. Han tok en del av den ånd som hvilte over Moses og la den på de sytti eldste. Da ånden senket seg på dem, profeterte de uten opphold.
15 Og om du behandler meg slik, så ta mitt liv med en gang, om jeg har funnet nåde i dine øyne; la meg ikke få se min elendighet.
16 Herren sa til Moses: 'Samle til meg sytti av Israels eldste, de du vet er folkets ledere, og før dem til forsamlingens telt, så de kan stå der sammen med deg.'
17 Jeg skal komme ned og tale med deg der, og overføre en del av den ånd som hviler over deg til dem. De skal bære folkets byrde sammen med deg, slik at du ikke trenger å bære den alene.
13 Og HERREN talte til Moses og sa:
16 Og Herren talte til Moses og sa:
14 Herren sa til Moses: Se, dine dager nærmer seg, og du skal dø. Kall på Joshua og møt meg i menighetens telt, så jeg kan gi ham en befaling. Moses og Joshua gikk derfor og møtte i menighetens telt.
2 Og alle Israels barn sutret mot Moses og Aaron, og hele forsamlingen sa til dem: «Å, om vi hadde dødd i Egypts land! Eller om vi hadde dødd i denne ørkenen!»
22 Moses gjorde som HERREN hadde befalt ham. Han tok Josva og stillede ham foran presten Eleazar og hele forsamlingen.
22 Så vendte Moses tilbake til Herren og sa: Herre, hvorfor har du behandlet dette folk så strengt? Hvorfor har du sendt meg hit?
37 Dette er den Moses som sa til Israels barn: 'Herren, deres Gud, vil reise opp en profet for dere blant deres egne brødre, som meg – ham skal dere høre på.'
31 Da Moses så dette, undret han seg over synet; og idet han kom nærmere for å skue, hørte han Herrens røst til ham.
11 Herren talte til Moses og sa:
1 Moses svarte: «Men se, de vil ikke tro på meg, og de vil ikke lytte til stemmen min; de vil si: ‘Herren har ikke vist seg for deg.’»
26 Og HERREN talte til Moses og Aaron og sa:
5 Da falt Moses og Aaron med ansiktet mot jorden for hele Israels forsamling.
15 Moses svarte sin svigerfar: «Fordi folket kommer til meg for å søke råd hos Gud.»
41 Og Moses sa: «Hvorfor bryter dere nå HERRENs bud? Det vil ikke lykkes.»
44 HERREN talte da til Moses og sa:
7 Da talte Herren til Moses og sa:
1 Og HERREN talte til Moses og sa:
3 Så samlet de seg mot Moses og Aaron og sa til dem: «Dere tar på dere altfor mye, når hele forsamlingen er hellig – hver eneste enkelt – og HERREN er midt iblandt dem. Hvorfor løfter dere dere da over HERRENs forsamling?»
29 For Moses hadde sagt: «I dag skal dere innvides til Herren! Hver mann, sammen med sin sønn og sin bror, skal la seg vie, slik at han kan gi dere en velsignelse denne dagen.»