4 Mosebok 22:24

o3-mini KJV Norsk

Da eselet så Herrens engel, presset den seg mot muren og knuste Balmams fot mot den; og han slo den igjen.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 87%

    25Herrens engel gikk videre og stod på en trang passasje der det ikke var rom til å svinge verken til høyre eller til venstre.

    26Da eselet så Herrens engel, stupte den ned foran Balaam; og Balmams vrede steg, og han slo eselet med sin stav.

    27Da Herren åpnet eselets munn, talte den til Balaam: «Hva har jeg gjort deg, at du har slått meg disse tre ganger?»

    28Balaam svarte eselet: «Fordi du har hånet meg, skulle jeg ønske jeg hadde et sverd i hånden, for da ville jeg ha drept deg.»

    29Eselet sa til Balaam: «Er jeg ikke din esel, som du har ridd på fra jeg ble din og til denne dag? Har jeg noen gang opptrådt slik mot deg?» Han svarte: «Nei.»

    30Da åpnet Herren Balmams øyne, og han så Herrens engel stående på veien med sverdet trukket i hånden. Han bøyde hodet og falt djupt på bakken.

    31Herrens engel spurte ham: «Hvorfor slo du din esel disse tre ganger? Se, jeg kom ut for å motsette meg deg, fordi din vei er vrang for meg.

    32Eselet så meg og vendte seg bort fra meg disse tre ganger. Hadde det ikke gjort det, ville jeg uten tvil ha drept deg og latt det leve.»

    33Balaam sa til Herrens engel: «Jeg har syndet, for jeg visste ikke at du stod i veien mot meg. Nå, om det behager deg, vender jeg tilbake.»

    34Da sa Herrens engel til Balaam: «Gå med mennene, men tal bare etter det ord jeg gir deg.» Så gikk Balaam med Balaks fyrster.

    35Da Balak hørte at Balaam var kommet, gikk han ut for å møte ham i en by i Moab, ved grensen til Arnon helt ved kysten.

    36Balak spurte Balaam: «Har jeg ikke med iver sendt etter deg? Hvorfor kom du ikke til meg? Er jeg ikke i stand til å gi deg stor ære?»

  • 81%

    20Om morgenen reiste Balaam seg, sadlet sin esel og gikk med moabittenes fyrster.

    21Men Guds vrede ble tent fordi han gikk med dem, for Herrens engel stod på veien som en motstander for ham. Han red på sin esel, og to tjenere fulgte med.

    22Da eselet så Herrens engel stå med sverdet trukket i hånden, svingte den av veien og gikk ut på marken. Da slo Balaam til eselet for å få den tilbake på veien.

    23Herrens engel gikk videre og stod ved en sti gjennom vinmarkene, med en mur på den ene siden og en mur på den andre.

  • 69%

    21Da strakte Herrens engel ut enden av staven sin og rørte ved kjøttet og de usyrede kakene, og ild steg opp fra steinen og fortærte både kjøttet og kakene. Så forlot Herrens engel ham.

    22Da Gideon forsto at han hadde sett Herrens engel ansikt til ansikt, utbrøt han: ‘Å, Herre Gud, jeg er tapt, for jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.’

  • 69%

    15Og han sa til Balak: «Stå her ved ditt brennoffer, mens jeg møter Herren der borte.»

    16Og Herren møtte Balaam, la et ord i hans munn og sa: «Gå tilbake til Balak, og tal slik.»

    17Da han kom til ham, så han at Balak sto ved sitt brennoffer sammen med Moabs fyrster. Og Balak spurte: «Hva har Herren sagt?»

  • 16Da engelen strakte ut sin hånd for å ødelegge Jerusalem, angret Herren det onde og sa til engelen: «Nok, trekk nå hånden din!» Og Herrens engel sto ved Araunah, jebusittenes slakterplass.

  • 3Og se, engelen som talte med meg dro bort, og en annen engel gikk ut for å møte ham.

  • 68%

    11Så kom en Herrens engel og satte seg under en eik i Ofra, som tilhørte Joash den abiezritiske, mens hans sønn Gideon tråkket hveten ved vinpressen for å skjule den for midjanittene.

    12Herrens engel viste seg for ham og sa: ‘Herren er med deg, du tapre kriger.’

  • 68%

    1Da Balaam så at Herren ønsket å velsigne Israel, dro han ikke, som han pleide, for å søke trolldom, men vendte blikket mot ødemarken.

    2Balaam løftet øynene og så Israel som bodde i sine telt, sortert etter stammer; og Guds ånd kom over ham.

    3Han tok opp sin profeti og sa: «Balaam, Beors sønn, har sagt, og mannen med åpne øyne har talt:

  • 68%

    10Mannen som stod blant myrtrærne svarte: 'Dette er de som Herren har sendt for å vandre frem og tilbake over jorden.'

    11De svarte Herrens engel som stod blant myrtrærne og sa: 'Vi har vandret over jorden, og se, hele jorden er stille og i ro.'

  • 15Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge den, og mens engelen herjet, så Herren det og ombestemte seg om det onde. Han sa til engelen: «Det er nok, legg ned sverdet.» Og Herrens engel stod ved treskeplassen til Ornan, Jebusitten.

    16David løftet øynene og så Herrens engel stå mellom jorden og himmelen, med et trukket sverd i hånden, utstrakt over Jerusalem. Da falt David og Israels eldste, kledd i segduker, ned på sine ansikter.

  • 11Plutselig viste en engel fra Herren seg for ham, stående ved røkelsesalterets høyre side.

  • 67%

    3Og Balaam sa til Balak: «Stå ved ditt brennoffer, så går jeg; kanskje Herren vil møte meg, og alt det han viser meg, skal jeg fortelle deg.» Og han gikk opp til et høyt sted.

    4Og Gud møtte Balaam, og han sa til ham: «Jeg har gjort sju altere rede, og på hvert alter har jeg ofret en okse og en værbukk.»

  • 31og se, den var fullstendig overgrodd med torner, nesler hadde dekket den, og mauseen var ødelagt.

  • 20Se, jeg sender en engel foran deg for å føre deg på rett vei og inn i det stedet jeg har beredt for deg.

  • 23For min engel skal gå foran deg og lede deg inn til amoréerne, hittittene, perissittene, kanaanéerne, hivittene og jebusittene, og jeg vil fjerne dem.

  • 39Balak ofret okser og får, og sendte bud til både Balaam og fyrstene som var med ham.

  • 2Herrens engel åpenbarte seg for ham i en flamme av ild midt i en busk. Han så, og se, busken brant med ild, men den ble ikke fortært.

  • 16«De var som en mur for oss både natt og dag, mens vi passet sauene sammen med dem.»

  • 40Han svarte: «Herren, for hvem jeg går, vil sende sin engel med deg og gi din vei fremgang; du skal hente en hustru til min sønn fra min slekt, fra min fars hus.»

  • 20Ornan snudde seg og så engelen, og hans fire sønner gjemte seg. For Ornan var opptatt med å treske hvete.

  • 24Men da han gikk sin vei, møtte han en løve på veien som drepte ham, og hans lik ble liggende på veien. Eselet sto ved liket, og løven stod ved det.

  • 6Og Herrens engel talte til Joshua og sa:

  • 19Og Guds engel, som gikk foran Israels leir, forflyttet seg og gikk bak dem; og skyens søyle forlot deres forside og sto bak dem.

  • 7«Herren, himmelens Gud, som tok meg fra min fars hus og fra min slekts land, og som talte til meg og sverget til meg: ‘Til din ætt skal jeg gi dette landet’, vil sende sin engel foran deg, og du skal hente en hustru til min sønn derfra.»

  • 15Han tok opp sin profeti igjen og sa: «Balaam, Beors sønn, har sagt, og mannen med åpne øyne har talt:

  • 25Balaam sto opp og dro tilbake til sitt hjem, og Balak dro også sin vei.