Johannes' åpenbaring 5:4

o3-mini KJV Norsk

Jeg gråt mye, for det var ingen som var funnet verdig til å åpne, lese eller se i boken.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Dan 12:8-9 : 8 Jeg lyttet, men forsto ikke, så jeg spurte: «Herre, hva blir slutten på alt dette?» 9 Han svarte: «Gå din vei, Daniel, for ordene er lukket og forseglede inntil endens tid.»
  • Åp 4:1 : 1 Etter dette så jeg, og se, en dør ble åpnet i himmelen. Den første stemmen jeg hørte, minnet om en trompet som talte til meg og sa: «Kom opp hit, så skal jeg vise deg ting som skal komme.»

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Åp 5:1-3
    3 vers
    86%

    1Og jeg så i høyre hånd til ham som satt på tronen en bok, innskrevet både på innsiden og baksiden, forseglet med syv segl.

    2Og jeg så en mektig engel som ropte med høy røst: «Hvem er verdig til å åpne boken og løsne dens segl?»

    3Ingen, verken i himmelen, på jorden eller under jorden, kunne åpne boken eller se i den.

  • Åp 5:5-9
    5 vers
    83%

    5Da sa en av de eldste til meg: «Gråt ikke! Se, Judas stamme-løven, Davids rot, har seiret og er verdig til å åpne boken og løsne dens syv segl.»

    6Jeg så, og se, midt ved tronen, blant de fire dyrene og de eldste, sto et lam som hadde blitt slaktet, med syv horn og syv øyne, som er Guds syv ånder sendt ut over hele jorden.

    7Og han kom og tok boken fra ham som satt på tronen med sin høyre hånd.

    8Da han hadde tatt boken, falt de fire dyrene og de tjuefire eldste ned foran lammet, hver med en harpe og en gylden skål fylt med edel røkelse, som er de helliges bønner.

    9De sang en ny sang: «Du er verdig til å ta boken og åpne dens segl, for du ble slaktet, og ved ditt blod har du løst oss til Gud fra enhver slekt, språk, folk og nasjon.»

  • 5Og da jeg så videre, oppdaget jeg at tempelet for vitnesbyrdets tabernakel i himmelen var åpnet:

  • 71%

    9Og da han hadde åpnet det femte seglet, så jeg under alteret sjelene til dem som var drept for Guds ord og for det vitnesbyrd de bar.

    10Og de ropte med høy røst: «Hvor lenge, Herre, hellige og sanne, skal du ikke dømme og hevne vårt blod over dem som bor på jorden?»

  • 1Og jeg så da Lammet åpnet et av seglene, og jeg hørte, som om det var tordenskrall, et av de fire dyrene si: «Kom og se.»

  • 70%

    11Jeg så og hørte stemmen til tallrike engler rundt tronen, dyrene og de eldste; antallet deres var ti tusen ganger ti tusen, og tusenvis av tusenvis.

    12De ropte med høy røst: «Verdig er lammet som ble slaktet, til å motta makt, rikdom, visdom, styrke, ære, herlighet og velsignelse.»

  • 7Og da han hadde åpnet det fjerde seglet, hørte jeg stemmen til det fjerde dyret si: «Kom og se.»

  • 70%

    9Da jeg så, ble det strukket ut en hånd mot meg, og se, en bokrull lå i den.

    10Han la den foran meg, og den var skriftlig både på innsiden og utsiden; i den sto det skrevet klagesanger, sorg og elendighet.

  • 69%

    9Etter dette så jeg, se, en stor folkemengde, som ingen kunne telle, fra alle nasjoner, stammer, folk og tungemål, stående foran tronen og Lammet; de var iført hvite klær og hadde palmeblader i hendene.

    10De ropte med høy røst: 'Frelse til vår Gud som sitter på tronen, og til Lammet!'

  • 10Han sa videre til meg: «Forsegl ikke profetia i denne boken, for tiden er nær.»

  • 69%

    2Han hadde en liten, åpen bok i hånden; han stilte sin høyre fot på havet og sin venstre fot på jorden.

    3Han ropte med en høy røst, slik en brølende løve, og da han hadde ropt, talte syv tordner sine stemmer.

    4Da de syv tordnene hadde gitt lyd, var jeg i ferd med å skrive det ned, men jeg hørte en stemme fra himmelen som sa til meg: «Forsegl det som de syv tordnene har sagt, og skriv det ikke ned.»

    5Engelen jeg så stå ved havet og jorden løftet sin hånd mot himmelen,

  • 3Salig er han som leser, og de som hører disse ord fra denne profetien og holder fast ved det som er skrevet der; for tiden er nær.

  • 1Og jeg så, og se, et lam stod på Sions fjell, og med ham 144 000, som hadde Faderens navn skrevet på pannen.

  • 11Jeg så en stor, hvit trone og den som satt på den; fra hans åsyn flyktet jorden og himmelen, og det ble ikke funnet noe sted for dem.

  • Åp 4:1-3
    3 vers
    68%

    1Etter dette så jeg, og se, en dør ble åpnet i himmelen. Den første stemmen jeg hørte, minnet om en trompet som talte til meg og sa: «Kom opp hit, så skal jeg vise deg ting som skal komme.»

    2Straks var jeg fylt med ånden, og se, en trone sto i himmelen, og det satt én på tronen.

    3Den som satt, strålte som jaspis og karneolstein; og rundt tronen var det en regnbue, som lignet en smaragd.

  • 68%

    11Og jeg så himmelen åpne seg, og se, en hvit hest kom frem; og den som satt på den, ble kalt Troskapens og Sannhetens, og han dømmer og fører krig i rettferdighet.

    12Øynene hans var som flammer av ild, og på hodet hans var mange kroner; og han hadde et navn skrevet som ingen andre kjente, bortsett fra ham selv.

  • 2Jeg så en annen engel stige opp fra øst, med seg seglet til den levende Gud, og han ropte med høy røst til de fire englene som var gitt oppgaven å skade jorden og havet.

  • 5I munnene deres ble det ikke funnet noe svik, for de er feilfrie foran Guds trone.

  • 14Og de fire dyrene sa: «Amen.» Deretter falt de tjuefire eldste ned og tilba ham som lever for evig.

  • 20Vanæren har knust mitt hjerte, og jeg er fylt med sorg; jeg søkte etter noen som ville vise meg medfølelse, men fant ingen, og etter trøstere, men jeg fant ingen.

  • 17For Lammet, som er midt ved tronen, skal gi dem næring og lede dem til eviglevende vannkilder, og Gud skal tørke bort all tåre fra deres øyne.

  • 7Se, han kommer med skyer, og hvert øye skal se ham, også de som har gjennomboret ham, og alle jordens slekter skal sørge over ham. Sannelig, Amen.

  • 30Jeg søkte etter en mann blant dem som kunne reise et gjerde og stå som vokter for landet mitt, så jeg ikke skulle ødelegge det – men jeg fant ingen.

  • 12Og jeg så da han åpnet det sjette seglet, og se, et stort jordskjelv inntreffe; og solen ble sort som sekkduk av håret, og månen ble som blod.

  • 10fallene de tjuefire eldste ned for ham som sitter på tronen, tilber den evig levende og kaster sine kroner for tronen, og sier:

  • 8Og tempelet ble fylt med røyk fra Guds herlighet og makt, og ingen kunne komme inn i tempelet før de syv plagene til de syv englene var fullbyrdet.

  • 17Da jeg så ham, falt jeg dødslig om ved hans føtter. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke! Jeg er den første og den siste.

  • 3De sang en ny sang foran tronen, og foran de fire dyrene og de eldste. Ingen andre enn de 144 000, som var kjøpt løs fra jorden, kunne lære seg denne sangen.

  • 6Foran tronen lå et glasshav, klart som krystall, og midt i tronen, og rundt den, var det fire skapninger fulle av øyne, foran og bak.

  • 17For den store dagen for hans vrede er kommet; og hvem skal kunne stå imot?

  • 66%

    13En av de eldre svarte meg: 'Hvem er disse som er iført hvite klær, og hvor kommer de fra?'

    14Jeg svarte: 'Herre, du vet det.' Han sa: 'Dette er de som har kommet ut av den store trengselen, og de har vasket sine klær og gjort dem hvite ved Lammet sitt blod.'

  • 12Og boken blir overlevert til den som ikke er lærd, med oppfordringen: 'Les dette, jeg ber deg'; og han sier: 'Jeg er ikke lærd.'

  • 4Og Gud skal tørke bort alle tårer fra deres øyne, og det skal ikke være mer død, heller ikke sorg, gråt eller smerte, for de gamle ting har forsvunnet.