Romerne 4:20
Han vaklet ikke på grunn av vantro mot Guds løfte, men var sterk i tro og æret Gud.
Han vaklet ikke på grunn av vantro mot Guds løfte, men var sterk i tro og æret Gud.
Han tvilte ikke i vantro på Guds løfte, men ble sterk i troen og ga Gud ære,
På Guds løfte tvilte han ikke i vantro, men ble sterk i troen og gav Gud ære,
På Guds løfte tvilte han ikke i vantro, men han ble styrket i troen og ga Gud ære,
Han vaklet ikke ved Guds løfte gjennom vantro; men var sterk i troen, og ga Gud ære.
Han tvilte ikke på Guds løfter gjennom vantro, men ble styrket i troen, og ga Gud ære,
Han vaklet ikke i Guds løfte på grunn av vantro, men var sterk i tro, og ga ære til Gud.
Men han tvilte ikke med vantro på Guds løfte, men ble sterk i troen og ga Gud ære,
Han tvilte ikke på Guds løfte gjennom vantro; men var sterk i tro, og ga ære til Gud;
I forhold til Guds løfte tvilte han ikke i vantro, men ble styrket i troen og gav Gud ære.
Han vaklet ikke i vantro ved Guds løfte, men ble sterk i troen, idet han gav Gud ære;
Han tvilte ikke i vantro på Guds løfte, men ble sterk i troen og ga Gud ære.
Han tvilte ikke i vantro på Guds løfte, men ble sterk i troen og ga Gud ære.
Han tvilte ikke på Guds løfte i vantro, men ble styrket i troen og ga Gud ære.
He did not waver in unbelief concerning the promise of God, but he was strengthened in faith, giving glory to God,
Han vaklet ikke i vantro mot Guds løfte, men ble styrket i troen, og han gav Gud ære.
men han tvivlede ikke med Vantro paa Guds Forjættelse, men blev styrket i Troen og gav Gud Ære,
He staggered not at the pmise of God thugh unbelief; but was stng in faith, giving glory to God;
Han tvilte ikke på Guds løfte av vantro, men ble styrket i troen og ga Gud ære,
He did not waver at the promise of God through unbelief, but was strong in faith, giving glory to God.
Men på Guds løfte tvilte han ikke i vantro, men ble sterk i troen og gav Gud ære,
Han tvilte ikke i vantro på Guds løfte, men ble styrket i troen, og gav Gud ære.
Med blikket festet på Guds løfte vaklet han ikke i vantro, men ble sterk i troen og gav Gud ære.
Likevel, han gav ikke opp troen på Guds løfte, men ble styrket i troen, og gav Gud ære.
yet, looking unto{G1519} the promise{G1860} of God,{G2316} he wavered{G1252} not{G3756} through unbelief,{G570} but{G235} waxed strong{G1743} through faith,{G4102} giving{G1325} glory{G1391} to God,{G2316}
{G1161} He staggered{G1252}{(G5681)} not{G3756} at{G1519} the promise{G1860} of God{G2316} through unbelief{G570}; but{G235} was strong{G1743}{(G5681)} in faith{G4102}, giving{G1325}{(G5631)} glory{G1391} to God{G2316};
He stackered not at the promes of God thorow vnbelefe: but was made stronge in the fayth and gave honour to God
For he douted not in the promes of God thorow vnbeleue, but was stroge in faith, and gaue God the prayse:
Neither did he doubt of the promise of God through vnbeliefe, but was strengthened in the faith, and gaue glorie to God,
He stackered not at the promise of God through vnbeliefe: but was strong in fayth, geuyng glorie to God:
He staggered not at the promise of God through unbelief; but was strong in faith, giving glory to God;
Yet, looking to the promise of God, he didn't waver through unbelief, but grew strong through faith, giving glory to God,
and at the promise of God did not stagger in unbelief, but was strengthened in faith, having given glory to God,
yet, looking unto the promise of God, he wavered not through unbelief, but waxed strong through faith, giving glory to God,
yet, looking unto the promise of God, he wavered not through unbelief, but waxed strong through faith, giving glory to God,
Still, he did not give up faith in the undertaking of God, but was made strong by faith, giving glory to God,
Yet, looking to the promise of God, he didn't waver through unbelief, but grew strong through faith, giving glory to God,
He did not waver in unbelief about the promise of God but was strengthened in faith, giving glory to God.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16 Derfor er det gjennom tro, slik at det kan skje ved nåde, for at løftet skal være sikkert for alle etterkommere, ikke bare for dem som tilhører loven, men også for dem som følger troen til Abraham, som er vår felles far,
17 som det står skrevet: «Jeg har gjort deg til en far for mange nasjoner,» for den han trodde på, nemlig Gud, som vekker de døde til live og kaller ting som ikke er, til det som er.
18 Den som, mot alle odds, trodde på håp for å bli far til mange nasjoner, i samsvar med det som er sagt: «Så skal ditt folk bli.»
19 Og han var ikke svak i troen; han lot ikke sin egen, nå døde kropp, da han var omtrent hundre år gammel, eller det livløse i Saras livmor stoppe ham.
21 Og han var fullt overbevist om at det han hadde lovet, også kunne han fullføre.
22 Derfor ble det tilregnet ham som rettferdighet.
23 Likevel ble det ikke skrevet for kun hans skyld at det skulle tilregnes ham,
24 men også for oss, til hvem det vil bli tilregnet, dersom vi tror på ham som oppreiste Jesus, vår Herre, fra de døde;
8 Ved tro, da Abraham ble kalt til å dra til et sted han senere skulle arve, adlød han og dro ut uten å vite hvor han var på vei.
9 Ved tro oppholdt han seg i det lovede landet, som om det var et fremmed land, og han bodde i telter sammen med Isak og Jakob, som sammen med ham var arvinger til det samme løftet.
10 For han så frem til en by med faste grunnmurer, hvis byggmester og skaper er Gud.
11 Gjennom tro ble også Sara styrket til å bli gravid og fødte et barn til tross for sin alder, fordi hun anså den som hadde lovet henne for trofast.
2 For hvis Abraham ble rettferdiggjort ved sine gjerninger, ville han hatt grunn til å prise seg selv – men ikke for Gud.
3 For hva sier Skriften? Abraham trodde på Gud, og det ble regnet som rettferdighet for ham.
4 Men den som handler, mottar ikke en belønning som en gave av nåde, men en som en forpliktelse.
5 Men den som ikke handler ved egne gjerninger, men tror på ham som rettferdiggjør de ugudelige, får sin tro regnet som rettferdighet.
6 På samme måte beskriver David velsignelsen for den mann til hvem Gud tilregner rettferdighet uten gjerninger,
17 Ved tro, da Abraham ble prøvet, ofret han Isak, og den som hadde mottatt løftene, ofret sin enbårne sønn.
18 Om hvem det ble sagt: 'I Isak skal din ætt bli kalt.'
19 Med visshet om at Gud kunne oppreise ham fra de døde, mottok han ham som et bilde på det som skulle komme.
9 Kommer da denne velsignelsen kun til dem som er omskåret, eller også til de uomskårne? For vi sier at troen ble regnet som rettferdighet for Abraham.
10 Hvordan ble det da regnet? Da han var omskåret, eller da han var uomskåret? Det ble ikke regnet i omskjæringen, men mens han var uomskåret.
11 Og han mottok omskjæringstegnet, et segl for den rettferdigheten som troen ga ham allerede da han var uomskåret, for at han skulle bli far til alle dem som tror, selv om de er uomskårne, slik at rettferdighet også kan tilregnes dem:
12 Og han blir far for dem som ikke bare er blant de omskjårne, men også følger den troen til vår far Abraham, slik han hadde den da han var uomskåret.
13 For løftet om at han skulle bli verdens arving ble ikke gitt til Abraham eller hans etterkommere gjennom loven, men gjennom den rettferdighet som kommer av tro.
6 Som Abraham trodde på Gud, og det ble regnet for ham som rettferdighet.
23 La oss holde fast ved vår trosbekjennelse uten å vakle, for han er trofast som har lovet.
6 Og han trodde på Herren, og det ble regnet for ham som rettferdighet.
39 Alle disse, som oppnådde et godt vitnesbyrd gjennom tro, mottok likevel ikke løftet.
15 Og slik, etter at han tålmodig utholdt, oppnådde han løftet.
3 For hva om noen ikke tror? Skal deres vantro gjøre Guds tro uten virkning?
12 at dere ikke blir latsomme, men etterfølger dem som gjennom tro og tålmodighet arver løftene.
13 For da Gud lovet til Abraham, fordi han ikke kunne sverte ved noen større, sverget han ved seg selv,
1 Nå er tro det sikre grunnlaget for det man håper på, og beviset for det man ikke ser.
2 For ved den troen oppnådde forfedrene et godt vitnesbyrd.
3 Gjennom tro forstår vi at universet ble bygd opp ved Guds ord, slik at det synlige ikke er skapt utelukkende av det som kan sees.
21 ved ham, som tror på Gud, som oppreiste ham fra de døde og tildelte ham herlighet; for at deres tro og håp skal hvile i Gud.
17 Med dette bekreftet Gud, for å vise arvingene til løftet enda tydeligere at hans beslutning er uforanderlig, ved å understøtte det med en ed:
18 at vi, som har søkt tilflukt og holdt fast ved det forhåndsgitte håpet, kan finne en sterk trøst i to uforanderlige ting, som det var umulig for Gud å lyve om.
21 Var ikke Abraham, vår far, rettferdiggjort ved sine handlinger da han ofret sin sønn Isak på alteret?
22 Ser du hvordan troen hans ble fullbyrdet gjennom handlinger, og hvordan disse gjorde troen fullkommen?
23 Og Skriften ble oppfylt da den sa: «Abraham trodde Gud, og det ble regnet for ham som rettferdighet»; og han ble kalt Guds venn.
36 For dere trenger tålmodighet, slik at etter at dere har gjort Guds vilje, kan dere motta løftet.
20 For alle Guds løfter i ham er ja, og i ham er også Amen, til Guds ære gjennom oss.
5 Ved tro ble Enok tatt opp slik at han ikke fikk smake døden; han ble ikke funnet, fordi Gud hadde tatt ham med, og før dette vitnet han om at han hadde behag hos Gud.
6 Men uten tro er det umulig å gjøre Gud behagelig, for den som nærmer seg Ham, må tro at han eksisterer og at han belønner dem som søker Ham med iver.
2 Ved ham har vi også, ved tro, adgang til denne nåden vi står fast i, og vi fryder oss i håpet om Guds herlighet.
17 For i det åpenbares Guds rettferdighet, fra tro til tro, slik det er skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro.
13 Alle disse døde i tro, uten å ha fått løftene innfridd, men de betraktet dem på avstand, ble overbevist om deres sannhet, omfavnet dem og tilsto at de var fremmede og pilegrimer på jorden.
9 Dermed er de som lever i tro, velsignet sammen med den trofaste Abraham.