Sefanja 3:16
Den dagen skal man si til Jerusalem: 'Frykt ikke'; og til Sion: 'La ikke dine hender bli trette.'
Den dagen skal man si til Jerusalem: 'Frykt ikke'; og til Sion: 'La ikke dine hender bli trette.'
Den dagen skal det sies til Jerusalem: Frykt ikke! Og til Sion: La ikke hendene synke.
Den dagen skal det sies til Jerusalem: Frykt ikke! Sion, la ikke hendene synke!
Den dagen skal det sies til Jerusalem: Frykt ikke! Sion, la ikke hendene dine synke!
Den dagen skal det bli sagt til Jerusalem: Frykt ikke, Sion! Ikke la hendene dine synke ned.
På den dagen skal det sies til Jerusalem: Frykt ikke, og la ikke dine hender synke, Sion!
På den dagen skal det sies til Jerusalem: Frykt ikke; og til Sion: La ikke hendene dine synke!
Den dagen skal det sies til Jerusalem: Frykt ikke; til Sion: La ikke hendene synke.
På den dagen skal det sies til Jerusalem: 'Frykt ikke, Sion; la ikke hendene dine synke!'
På den dagen skal det sies til Jerusalem: Frykt ikke! Og til Sion: La ikke dine hender henge slapt.
På den dagen skal det sies til Jerusalem: Frykt ikke! Og til Sion: La ikke dine hender henge slapt.
På den dagen skal det bli sagt til Jerusalem: Frykt ikke! Sion, la ikke hendene dine falle.
On that day, it will be said to Jerusalem, 'Do not be afraid, Zion; do not let your hands fall limp.'
Den dagen skal det bli sagt til Jerusalem: Frykt ikke, Sion, la ikke hendene synke!
Paa den samme Dag skal siges til Jerusalem: Frygt ikke; (til) Zion: Lad dine Hænder ikke synke.
In that day it shall be said to Jerusalem, Fear thou not: and to Zion, Let not thine hands be slack.
På den dagen skal det sies til Jerusalem, Frykt ikke, og til Sion, La ikke dine hender synke.
In that day it shall be said to Jerusalem, Fear not: and to Zion, Let not your hands be weak.
På den dagen skal det bli sagt til Jerusalem, «Frykt ikke, Sion. Ikke la dine hender synke.»
På den dagen skal det bli sagt til Jerusalem: Frykt ikke, Sion, la ikke ditt hender bli slappe.
På den dagen skal det bli sagt til Jerusalem: Frykt ikke! Sion, la ikke hendene dine synke.
Den dagen skal det sies til Jerusalem: Frykt ikke, Sion, la ikke hendene synke.
In that day it shall be said to Jerusalem, Fear thou not; O Zion, let not thy hands be slack.
In that tyme it shall be sayed to Ierusalem: feare not, and to Sion: let not thine hondes be slacke,
In that day it shalbe said to Ierusalem, Feare thou not, O Zion: let not thine handes be faint.
In that time it shalbe sayde to Hierusalem, Feare not: and to Sion, Let not thyne handes be flacke:
In that day it shall be said to Jerusalem, Fear thou not: [and to] Zion, Let not thine hands be slack.
In that day, it will be said to Jerusalem, "Don't be afraid, Zion. Don't let your hands be slack."
In that day it is said to Jerusalem, `Fear not, O Zion, let not thy hands be feeble.
In that day it shall be said to Jerusalem, Fear thou not; O Zion, let not thy hands be slack.
In that day it shall be said to Jerusalem, Fear thou not; O Zion, let not thy hands be slack.
In that day it will be said to Jerusalem, Have no fear: O Zion, let not your hands be feeble.
In that day, it will be said to Jerusalem, "Don't be afraid, Zion. Don't let your hands be weak."
On that day they will say to Jerusalem,“Don’t be afraid, Zion! Your hands must not be paralyzed from panic!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Israel-resten skal ikke begå urett eller lyve, og det skal ikke finnes en bedragersk tunge i deres munn. De skal spise og hvile, uten at noen gruer dem.
14Syng, o datter av Sion; rop ut, o Israel; vær glad og fryd deg av hele ditt hjerte, o datter av Jerusalem.
15HERREN har fjernet dine dommer og fordrevet dine fiender; Israels konge, ja, HERREN selv, er midt iblant deg. Du skal ikke lenger se noe ondt.
17HERREN, din Gud, som er midt iblant deg, er mektig; han vil redde deg, han vil fryde seg over deg med glede, han vil hvile i sin kjærlighet og juble over deg med sang.
3Styrk de svake hender, og befeste de vaklende knær.
3Det skal skje den dagen at Herren gir deg hvile fra din sorg, fra din frykt og fra den harde trelldom du ble tvunget til å tjene.
13Og det skal skje at, slik dere en gang var en forbannelse blant hedningene, hus Juda og hus Israel, skal jeg frelse dere, så dere blir til en velsignelse. Frykt ikke, men styrk deres hender.
9O Sion, du som bringer gode nyheter, stig opp til det høye fjellet; o Jerusalem, du som bringer gode nyheter, løft opp stemmen med kraft; løft den, og vær ikke redd; si til Judas byer: «Se, deres Gud!»
16HERREN skal brøle ut fra Sion og avgi sin røst fra Jerusalem; himlene og jorden skal skjelve, men HERREN skal være håpet for sitt folk og styrken til Israels barn.
17Så skal dere vite at jeg er HERREN, deres Gud, som bor i Sion, mitt hellige fjell; da skal Jerusalem være hellig, og ingen fremmede skal lenger ferdes gjennom den.
15Men nå har jeg igjen tenkt å gjøre godt mot Jerusalem og hus Juda. Frykt ikke.
13For jeg, Herren din Gud, vil holde din høyre hånd og si til deg: Frykt ikke; jeg vil hjelpe deg.
14Frykt ikke, du orm, Jakob, og dere, Israels menn; jeg vil hjelpe dere, sier Herren, din forløser, Israels Hellige.
32Likevel, den dagen vil han være i Nob; han vil riste sin hånd mot Sions datters fjell, Jerusalems ås.
20Se til Sion, byen for våre høytidelige festligheter; dine øyne skal se Jerusalem som et fredelig hjem, et telt som aldri skal rives ned. Ingen av dens peler skal noensinne fjernes, ei heller noen av dens snorer brytes.
13Og den dagen skal det skje at et stort opprør fra Herren raser midt blant dem; de skal gripe hverandres hender, og den ene skal reise sin hånd mot sin neste.
17«Men jeg skal redde deg den dagen, sier Herren, og du skal ikke bli overgitt til de menn du frykter.»
17«Dere skal ikke trenge å kjempe i denne striden. Stå i ro og se Herrens frelse komme med dere, Juda og Jerusalem. Frykt ikke eller la dere skremme; i morgen går dere ut mot dem, for Herren er med dere.»
11Den dagen skal du ikke skamme deg for alle dine handlinger, der du har syndet mot meg; for da vil jeg fjerne de som fryder seg over din stolthet fra midten av deg, og du skal ikke lenger være hovmodig på grunn av mitt hellige fjell.
21Frykt ikke, o land, gled dere og fryd dere, for Herren vil gjøre store ting.
6Jeg har satt vakter på murene dine, o Jerusalem, som verken om dagen eller natten skal tie; dere som kaller på Herren, må ikke tie.
7Og gi ham ingen hvile før han har grunnlagt og gjort Jerusalem til en lovsang over jorden.
1Våk opp, våk opp! Ta på deg din styrke, Sion; kle deg i dine vakre klær, Jerusalem, den hellige by! For heretter skal de uomskårne og uren ikke lenger komme inn i deg.
2Rist støvet av deg; reis deg og sett deg ned, Jerusalem; løs deg fra lenkene om nakken, du fangede datter av Sion.
17Da skal de kalle Jerusalem for HERRENS trone, og alle nasjoner skal samles der, for HERRENS navns skyld, til Jerusalem; de skal ikke lenger vandre etter de ondskapsfulle innfallene i sitt hjerte.
9Og han vil trekke seg tilbake til sitt sterke bolverk i frykt, og hans ledere skal frykte fanen, sier Herren, hvis ild brenner på Sion og hvis ovn er i Jerusalem.
10Derfor, frykt ikke, min tjener Jakob, sier HERREN; vær ikke redd, Israel, for se, jeg vil frelse deg fra det fjerne og også din ætt fra fangenskapets land. Jakob skal vende tilbake, han skal finne hvile og ro, og ingen skal skremme ham.
9Bryt ut i jubel, syng sammen, dere ødelagte byer av Jerusalem, for Herren har trøstet sitt folk og har forløst Jerusalem.
1For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke hvile, før dens rettferdighet stråler ut som et lys og dens frelse lyser som en brennende lampe.
11Folk skal bo der, og det skal ikke lenger være total ødeleggelse; Jerusalem skal være trygt bebodd.
2Se, Gud er min frelse; jeg skal stole på ham og ikke være redd, for HERREN JHVH er min styrke og min sang; han har også blitt min frelse.
8Da vil Herren forsvare innbyggerne i Jerusalem; den som er svak blant dem den dagen, skal være som David, og Davids hus skal være som Gud, som Herrens engel foran dem.
19For folket skal bo i Sion, i Jerusalem; du skal ikke lenger gråte. Han vil være overmåte nådig mot deg når han hører din bønn, og han vil svare deg.
6For det skal komme en dag da de som holder vakt på Efraims fjell roper: «Stå opp, la oss gå til Sion, til HERREN vår Gud!»
10Syng og gled deg, du Sions datter; for se, jeg kommer, og jeg skal bo midt iblant deg, sier Herren.
10Frykt ikke, for jeg er med deg; fortvil ikke, for jeg er din Gud. Jeg vil styrke deg, ja, hjelpe deg og bære deg med min rettferdighets høyre hånd.
3og han skal si til dem: «Hør, Israel, i dag går dere til kamp mot deres fiender. La ikke hjertene deres svikte; vær ikke redde, skjelv ikke og la dere ikke grus av dem.»
17Sion strekker ut hendene sine, men ingen er der til å trøste henne; HERREN har befalt at Jakobs motstandere skal samles rundt ham. Jerusalem er som en menstruerende kvinne midt blant dem.
6Rop ut og syng det med jubel, du som bor i Sion, for Israels Hellige er stor midt iblant deg.
11Nå er det også mange nasjoner samlet mot deg, som sier: 'La henne bli fornedret, og la vårt blikk se på Sion!'
16Da skal Juda reddes og Jerusalem bo trygt; og byen skal kalles: 'Herren, vår rettferdighet.'
7Jeg vil gjøre de som snublet om til en rest, og de som var spredt om til en mektig nasjon. Fra nå av og for evig skal Herren regjere over dem fra Sions fjell.
1Se, Herrens dag kommer, og byttene dine skal deles midt iblant dere.
15For selv om du var forlatt og hatet, slik at ingen ville gå gjennom deg, vil jeg gjøre deg til en evig prakt, en glede for mange generasjoner.
24Derfor sier HERREN, Herrenes Herre: Å, mitt folk i Sion, frykt ikke assyreren! Han skal slå dere med en stav og løfte sin stokk mot dere, på samme måte som i Egypt.
8For den dagen sier HERREN Sebeters: Jeg vil bryte hans åkeke fra din nakke og knuse dine bånd, slik at fremmede ikke lenger skal tjene ham.
31For ut av Jerusalem skal en rest gå frem, og de som unnslipper fra Sions fjell; HERRENS iver skal få dette til å skje.
15For slik sier HERREN, GUDEN, den Hellige av Israel: «I omvendelse og hvile skal dere bli frelst; i ro og tillit skal deres styrke ligge – men dere vil ikke.»
27Men frykt ikke, min tjener Jakob, og bli ikke fortvilet, Israel; for se, jeg vil frelse deg fra det fjerne, og din ætt fra landet for deres fangenskap; og Jakob skal vende tilbake og leve i ro og fred, uten at noen skal skremme ham.
7Derfor skal alle hender feile, og hvert menneskes hjerte skal smelte.