Apostlenes gjerninger 21:14

gpt4.5-preview

Da han ikke lot seg overtale, ga vi opp og sa: «Herrens vilje skje.»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Matt 26:39 : 39 Han gikk litt lenger bort, kastet seg ned på sitt ansikt og ba: «Min Far! Hvis det er mulig, så la dette begeret gå meg forbi! Men ikke som jeg vil, bare som du vil.»
  • Matt 26:42 : 42 Han gikk bort for andre gang og ba: «Min Far, dersom dette begeret ikke kan gå meg forbi uten at jeg drikker det, så skje din vilje.»
  • Matt 6:10 : 10 La ditt rike komme. La din vilje skje på jorden slik som i himmelen.
  • Luk 11:2 : 2 Han sa til dem: «Når dere ber, si: Vår Far, du som er i himmelen! La ditt navn bli helliget. La ditt rike komme. La din vilje skje, som i himmelen, så og på jorden.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 78%

    12Da vi hørte dette, ba vi og de som bodde der Paulus inntrengende om ikke å dra opp til Jerusalem.

    13Men Paulus svarte: «Hvorfor gråter dere og knuser mitt hjerte? For jeg er ikke bare villig til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herren Jesu navns skyld.»

  • 15Etter disse dagene gjorde vi oss klare og dro opp til Jerusalem.

  • 73%

    20Da de ba ham om å bli lengre, samtykket han ikke,

    21men tok avskjed med dem og sa: «Jeg må for all del holde høytiden som nå kommer, i Jerusalem; men jeg vil komme tilbake igjen til dere om Gud vil.» Så seilte han ut fra Efesos.

  • 72%

    4Der fant vi disipler og ble hos dem i sju dager. Ved Ånden sa de til Paulus at han ikke skulle dra opp til Jerusalem.

    5Da disse dagene var omme, dro vi videre, og alle sammen fulgte oss på veien med kvinner og barn, helt til vi kom utenfor byen. Og vi knelte ned på stranden og bad.

    6Etter at vi hadde tatt avskjed med hverandre, gikk vi om bord i skipet, og de vendte hjem igjen.

    7Etter å ha fullført reisen fra Tyrus kom vi til Ptolemais, hilste på brødrene der og ble hos dem én dag.

  • 30Da Paulus ville gå inn blant folkemengden, lot disiplene ham ikke gjøre det.

  • 10Da han hadde sett denne visjonen, prøvde vi straks å reise til Makedonia, for vi skjønte at Herren hadde kalt oss til å forkynne evangeliet for dem.

  • 21Etter at disse tingene var fullført, besluttet Paulus i ånden at når han hadde reist gjennom Makedonia og Akaia, skulle han dra til Jerusalem, og sa: «Etter at jeg har vært der, må jeg også se Roma.»

  • 15Da skipet ble fanget av vinden og ikke kunne holde opp mot den, lot vi oss drive.

  • 70%

    14Der fant vi brødre, og de ba oss bli der hos dem i sju dager; og slik fortsatte vi reisen mot Roma.

    15Da brødrene derfra hørte om oss, kom de ut til oss helt til Forum Appii og De tre vertshusene. Paulus takket Gud da han så dem, og fattet mot.

  • 70%

    25Vær derfor ved godt mot, menn! For jeg har tro på Gud at det vil bli slik som han har sagt meg.

    26Men vi må strande på en eller annen øy.»

  • 11Den følgende natten stod Herren ved ham og sa: «Vær ved godt mot, Paulus! For slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, slik må du også vitne i Roma.»

  • 1Derfor, da vi ikke lenger kunne holde ut, fant vi det best å være igjen alene i Aten,

  • 69%

    18Og selv etter at de hadde sagt dette, hadde de vanskelig for å hindre folket fra å ofre til dem.

    19Men det kom noen jøder dit fra Antiokia og Ikonium som egget opp folket; og etter å ha steinet Paulus, dro de ham utenfor byen, og trodde han var død.

  • 19Derfor mener jeg at vi ikke skal gjøre det vanskelig for dem av hedningene som vender seg om til Gud.

  • 69%

    24Noen ble overbevist av det han sa, men andre trodde ikke.

    25Og da de ikke kunne bli enige seg imellom, gikk de bort, etter at Paulus hadde sagt dette siste: «Rett talte Den Hellige Ånd til våre fedre ved profeten Jesaja,

  • 3Og dette vil vi gjøre, dersom Gud tillater det.

  • 15Dere burde heller si: «Om Herren vil, skal vi leve og gjøre dette eller hint.»

  • 11Men vi tror at vi blir frelst ved Herren Jesu Kristi nåde, på samme måte som de.

  • 5Og ikke bare gjorde de slik som vi hadde håpet, men de ga først seg selv til Herren, og deretter til oss, ved Guds vilje.

  • 21Men han sa til meg: 'Gå av sted, for jeg vil sende deg langt bort, til hedningefolkene.'

  • 22De styrket disiplenes sjeler og formante dem til å holde fast ved troen. De sa: «Vi må gå gjennom mange trengsler for å komme inn i Guds rike.»

  • 14Men jeg ville ikke gjøre noe uten din samtykke, slik at din godhet ikke skulle skje som av tvang, men frivillig.

  • 11Men høvedsmannen stolte mer på kapteinen og skipets eier enn på det Paulus sa.

  • 7Da de kom til Mysia, forsøkte de å dra inn i Bitynia, men Ånden tillot dem ikke det.

  • 13Vi gikk i forveien til skipet, og seilte mot Assos; der skulle vi ta Paulus om bord, for slik hadde han bestemt, ettersom han selv hadde tenkt å gå til fots.

  • 19Etter at han hadde hilst på dem, fortalte han i detalj om alt det Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.

  • 22Og se, nå er jeg bundet av ånden på vei til Jerusalem, uten å vite hva som der vil møte meg,

  • 28For Den Hellige Ånd og vi har bestemt ikke å legge noen større byrde på dere enn disse nødvendige ting:

  • 7Vi seilte langsomt i mange dager og kom med nød og neppe fram imot Knidos, men vinden hindret oss. Da seilte vi i le av Kreta, utenfor Salmone.

  • 17Da vi kom til Jerusalem, tok brødrene imot oss med glede.

  • 36Noen dager senere sa Paulus til Barnabas: La oss dra tilbake og besøke brødrene i alle byene der vi har forkynt Herrens ord, og se hvordan de har det.

  • 34Men det behaget Silas å bli igjen der fortsatt.

  • 33Så gikk Paulus bort fra dem.

  • 38Men Paulus syntes ikke det var riktig å ta ham med, siden han hadde forlatt dem tidligere i Pamfylia og ikke gått med dem i arbeidet.

  • 20For vi kan ikke annet enn å tale om det vi har sett og hørt.»

  • 43Men høvedsmannen ville redde Paulus og hindret dem i deres plan. Han ga ordre om at de som kunne svømme, skulle kaste seg først uti og komme seg til land.

  • 17Når Gud nå ga dem samme gave som han ga oss da vi kom til tro på Herren Jesus Kristus, hvem var vel jeg at jeg skulle stå imot Gud?»

  • 41Og da han hadde sagt dette, oppløste han møtet.

  • 21Etter lang tid uten mat, trådte Paulus fram midt blant dem og sa: «Menn, dere burde ha lyttet til meg og ikke seilt bort fra Kreta. Da ville dere ha sluppet denne skade og tap.