Markus 10:22
Men han ble trist over disse ordene og gikk bedrøvet bort, for han eide mye.
Men han ble trist over disse ordene og gikk bedrøvet bort, for han eide mye.
Men han ble nedslått over dette ordet og gikk bedrøvet bort, for han hadde stor rikdom.
Men han ble mørk til sinns ved dette ordet og gikk bedrøvet bort; for han hadde mange eiendeler.
Men han ble nedslått over dette ordet og gikk bedrøvet bort, for han eide mye.
Men han ble trist ved dette ordet og gikk bort bedrøvet, for han hadde store eiendommer.
Men han ble trist over Jesu ord og gikk bort i sorg, for han eide mange eiendeler.
Og han ble trist ved dette ordet og gikk bort bedrøvet; for han hadde store eiendeler.
Men han ble bedrøvet over dette ordet og gikk bedrøvet bort, for han hadde mye eiendom.
Men han ble ilde til mote over dette ord og gikk bedrøvet bort; for han var meget rik.
Men mannen ble veldig nedtrykt over dette og gikk bort i sorg, for han hadde mye rikdom.
Men han ble trist over dette svaret og gikk bedrøvet bort, for han hadde mye gods.
Men han ble lei seg over ordene og dro bort nedstemt, for han hadde en stor formue.
Men han ble trist over disse ordene og gikk bedrøvet bort, for han eide mye.
Men han ble trist til sinns på grunn av det Jesus sa, og gikk bedrøvet bort, for han hadde mye eiendom.
The man’s face fell, and he went away sad, because he had great wealth.
Mannen ble bedrøvet over disse ord og gikk bort sorgen tyngre, for han eide mye.
Men han blev ilde tilfreds over den Tale og gik bedrøvet bort; thi han havde meget Gods.
And he was sad at that saying, and went away grieved: for he had great possessions.
Men han ble bedrøvet over det han hørte og gikk bort sorgfull, for han hadde store eiendeler.
And he was sad at that word, and went away sorrowful, for he had great possessions.
Men ved dette ordet ble han nedslått og gikk bedrøvet bort, for han hadde mange eiendeler.
Men han gikk bort bedrøvet etter ordet, for han hadde mange eiendeler.
Men han ble nedslått over ordene og gikk bedrøvet bort, for han var meget rik.
Men da han hørte dette, ble han trist og gikk bort bedrøvet, for han hadde store eiendeler.
But his countenance fell at the saying, and he went away sorrowful: for he was one that had great possessions.
But he was discuforted with yt sayinge and wet awaye morninge for he had greate possessions.
And he was disconforted at the sayenge, & wente awaye sory, for he had greate possessions.
But hee was sad at that saying, and went away sorowfull: for he had great possessions.
But he was discomforted because of that saying, and went away mournyng: for he had great possessions.
And he was sad at that saying, and went away grieved: for he had great possessions.
But his face fell at that saying, and he went away sorrowful, for he was one who had great possessions.
And he -- gloomy at the word -- went away sorrowing, for he was having many possessions.
But his countenance fell at the saying, and he went away sorrowful: for he was one that had great possessions.
But his countenance fell at the saying, and he went away sorrowful: for he was one that had great possessions.
But his face became sad at the saying, and he went away sorrowing: for he was one who had much property.
But his face fell at that saying, and he went away sorrowful, for he was one who had great possessions.
But at this statement, the man looked sad and went away sorrowful, for he was very rich.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Ynglingen sa til ham: «Alt dette har jeg holdt fra jeg var ung av. Hva mangler jeg fremdeles?»
21Jesus sa til ham: «Hvis du vil være fullkommen, gå bort og selg det du eier og gi det til de fattige, og du skal ha en skatt i himmelen; kom så og følg meg.»
22Men da den unge mannen hørte dette, gikk han bedrøvet bort, for han hadde stor rikdom.
23Da sa Jesus til sine disipler: «Sannelig sier jeg dere: Det er vanskelig for en rik å komme inn i himmelriket.
24Og igjen sier jeg dere: Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike.»
25Da disiplene hørte dette, ble de svært forundret og sa: «Hvem kan da bli frelst?»
21Han sa: Alt dette har jeg holdt fra min ungdom av.
22Da Jesus hørte dette, sa han til ham: Ett mangler du ennå: Selg alt du eier, og del ut til de fattige, så skal du få en skatt i himmelen; kom så, og følg meg.
23Men da han hørte dette, ble han dypt bedrøvet, for han var svært rik.
24Da Jesus så at han ble bedrøvet, sa han: Hvor vanskelig det er for dem som eier rikdom å komme inn i Guds rike!
25For det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike.
26De som hørte det, sa: Hvem kan da bli frelst?
20Og han svarte og sa til ham: «Mester, alt dette har jeg holdt fra min ungdom av.»
21Da så Jesus på ham, fikk ham kjær og sa til ham: «Én ting mangler du: Gå av sted, selg alt det du har, og gi det til de fattige, så skal du få en skatt i himmelen. Kom så, ta opp ditt kors og følg meg.»
23Og Jesus så seg omkring og sa til sine disipler: «Hvor vanskelig det er for dem som har rikdom å komme inn i Guds rike!»
24Og disiplene ble forferdet over hans ord. Men Jesus tok igjen til orde og sa til dem: «Barn, hvor vanskelig det er for dem som setter sin lit til rikdom å komme inn i Guds rike!
25Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike.»
26Da ble de enda mer forferdet og sa til hverandre: «Hvem kan da bli frelst?»
17Og da han gikk ut på veien, kom en løpende og falt på kne foran ham, og spurte ham: «Gode mester, hva skal jeg gjøre så jeg kan arve evig liv?»
33Slik kan heller ikke noen av dere være min disippel om dere ikke gir avkall på alt dere eier.
20Men Gud sa til ham: Din dåre! Denne natt skal din sjel bli krevd tilbake fra deg; hvem skal da ha alt det du har samlet?
21Slik er det med den som samler skatter til seg selv og ikke er rik hos Gud.»
28Da begynte Peter å si til ham: «Se, vi har forlatt alt og fulgt deg.»
29Og Jesus svarte og sa: «Sannelig sier jeg dere: Det er ingen som har forlatt hus, eller brødre, eller søstre, eller far, eller mor, eller kone, eller barn eller jorder for min skyld og for evangeliets skyld
15Og han sa til dem: «Vær oppmerksomme og vokt dere for all grådighet, for livet til et menneske består ikke i overfloden av de ting han eier.»
16Han fortalte dem en lignelse og sa: «En rik manns jord ga stor avling.
17Og han tenkte ved seg selv: Hva skal jeg gjøre? Jeg har ikke plass til å samle inn avlingene mine.
18Så sa han: Dette vil jeg gjøre; jeg vil rive ned låvene mine og bygge større, og der skal jeg samle all min avling og mine eiendeler.
1Han så opp og fikk øye på de rike som la sine gaver i tempelkisten.
25Store folkemengder gikk nå med ham, og han vendte seg mot dem og sa:
41Jesus satte seg rett overfor tempelkisten og så på folk som la penger i den; mange rike ga mye.
16Og se, det kom en til ham som sa: «Gode Mester, hva godt skal jeg gjøre for å få evig liv?»
37Han tok med seg Peter og de to sønnene til Sebedeus, og begynte å bli bedrøvet og engstelig.
24«Men ve dere som er rike, for dere har allerede fått deres trøst.
33Han tok med seg Peter, Jakob og Johannes. Han begynte å bli grepet av angst og uro,
22Da de hørte dette, undret de seg, forlot ham, og gikk sin vei.
33Selg det dere eier, gi almisse, skaff dere pengepunger som ikke blir gamle, en skatt i himmelen som aldri svikter, der ingen tyv kommer nær og møll ikke ødelegger.
24Og da han begynte å avslutte regnskapet, ble én ført fram til ham som skyldte ti tusen talenter.
6Dette sa han ikke fordi han brydde seg om de fattige, men fordi han var en tyv og hadde pengekassen og tok av det som ble lagt i den.
20Og han løftet blikket mot disiplene sine og sa: «Salige er dere som er fattige, for Guds rike er deres.
25For den som har, skal få gitt mer; men den som ikke har, skal fratas selv det han har.»
17Og han sa til dem: Hva er det dere går her og samtaler om, mens dere vandrer og er bedrøvet?
1Og han sa også til sine disipler: «Det var en rik mann som hadde en forvalter, og denne ble anklaget overfor ham for å ha sløst bort hans eiendom.
46og som, da han fant én kostbar perle, gikk bort, solgte alt han eide, og kjøpte den.
43Da kalte han disiplene til seg og sa: «Sannelig, sier jeg dere: Denne fattige enken har gitt mer enn alle de andre som har lagt penger i tempelkisten.
29Han sa til dem: Sannelig, jeg sier dere, det er ingen som har forlatt hus eller foreldre eller søsken eller hustru eller barn, for Guds rikes skyld,
23Så vendte han seg til disiplene og sa privat: «Salige er de øyne som ser det som dere ser.
18En rådsherre spurte ham og sa: Gode mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?