Markus 4:41

gpt4.5-preview

De ble grepet av stor frykt og sa til hverandre: «Hvem er han, siden selv vinden og sjøen adlyder ham?»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Luk 8:25 : 25 Så sa han til dem: «Hvor er deres tro?» Men de var redde og undret seg og sa til hverandre: «Hvem er han? Han befaler til og med vindene og vannet, og de adlyder ham!»
  • Matt 14:32 : 32 Og da de hadde steget opp i båten, la vinden seg.
  • Mark 5:33 : 33 Da kom kvinnen frem, full av frykt og skjelving. Hun visste hva som var skjedd med henne. Hun falt ned for ham og fortalte ham hele sannheten.
  • Matt 8:27 : 27 Mennene undret seg og sa: «Hva slags mann er dette, siden til og med vindene og sjøen lyder ham?»
  • Hebr 12:28 : 28 Ettersom vi nå mottar et rike som ikke kan rokkes, la oss vise takknemlighet. La oss dermed tjene Gud på en måte som behager ham, med ærbødighet og gudsfrykt,
  • Åp 15:4 : 4 Hvem skulle ikke frykte deg, Herre, og ære ditt navn? For bare du er hellig. Alle folkeslag skal komme og tilbe for ditt åsyn, for dine dommer er blitt åpenbart.»
  • Mark 7:37 : 37 Og de var ut-over-måte forundret, og sa: «Han har gjort alle ting godt; han får både døve til å høre og stumme til å tale.»
  • Luk 4:36 : 36 Alle ble forskrekket og talte med hverandre og sa: «Hva er dette for et ord? For med autoritet og kraft befaler han over urene ånder, og de farer ut.»

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 92%

    24Se, det blåste opp en voldsom storm på sjøen, slik at båten ble skjult av bølgene. Men han selv lå og sov.

    25Disiplene hans gikk bort til ham og vekket ham, og sa: «Herre, frels oss! Vi går under!»

    26Da sa han til dem: «Hvorfor er dere redde, dere lite troende?» så reiste han seg og truet vinden og sjøen, og det ble blikk stille.

    27Mennene undret seg og sa: «Hva slags mann er dette, siden til og med vindene og sjøen lyder ham?»

  • 90%

    22Så skjedde det en dag at han gikk i en båt sammen med disiplene sine, og han sa til dem: «La oss dra over til den andre siden av sjøen.» Dermed la de ut.

    23Mens de seilte, sovnet han. Da kom en kraftig vindstorm over sjøen, og båten fyltes med vann, og de var i fare.

    24De gikk bort og vekket ham og ropte: «Mester, Mester, vi går under!» Da reiste han seg og refset vinden og bølgene, og de la seg, og det ble blikkstille.

    25Så sa han til dem: «Hvor er deres tro?» Men de var redde og undret seg og sa til hverandre: «Hvem er han? Han befaler til og med vindene og vannet, og de adlyder ham!»

    26Og de kom frem til området hvor gadarenerne bodde, som ligger rett overfor Galilea.

  • 88%

    35Samme dag, da det ble kveld, sa han til dem: «La oss fare over til den andre siden av sjøen.»

    36Etter at de hadde sendt folket bort, tok de ham med seg slik han var, i båten. Det var også andre båter sammen med ham.

    37Da blåste det opp en voldsom storm, og bølgene slo inn i båten slik at den holdt på å fylles.

    38Han lå akter i båten og sov på en pute. Da vekket de ham og sa: «Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?»

    39Han reiste seg opp og truet vinden og sa til sjøen: «Ti, vær stille!» Da la vinden seg, og det ble helt blikkstille.

    40Så sa han til dem: «Hvorfor er dere så redde? Hvordan kan det være at dere ikke har tro?»

  • 80%

    24Men båten var nå midt ute på sjøen og ble kastet av bølgene, for vinden var imot.

    25Og i den fjerde nattevakt kom Jesus til dem, vandrende på sjøen.

    26Da disiplene så ham komme gående på sjøen, ble de redde og sa: «Det er et gjenferd!» Og de skrek av frykt.

    27Men straks talte Jesus til dem og sa: «Vær ved godt mot; det er meg. Frykt ikke.»

  • 79%

    30Men da han så den sterke vinden, ble han redd, og da han begynte å synke, ropte han: «Herre, redd meg!»

    31Straks rakte Jesus ut hånden, grep ham og sa: «Du lite troende! Hvorfor tvilte du?»

    32Og da de hadde steget opp i båten, la vinden seg.

    33De som var i båten, kom da og tilba ham og sa: «Sannelig, du er Guds Sønn!»

    34Da de hadde seilt over, kom de til Gennesaret-landet.

  • 78%

    18Sjøen gikk høy på grunn av en kraftig vind som blåste.

    19Da de hadde rodd omtrent tjuefem eller tretti stadier, så de Jesus komme gående på sjøen og nærme seg båten, og de ble redde.

    20Men han sa til dem: «Det er meg. Vær ikke redde!»

    21Da ville de gjerne ta ham ombord, og straks kom båten til landet dit de skulle.

  • 27Og alle ble forskrekket, slik at de begynte å tale sammen og sa: «Hva er dette? Hva ny lære er dette? Med makt befaler han til og med de urene åndene, og de adlyder ham!»

  • 37Men de ble forskrekket og redde og trodde at de så en ånd.

  • 36Alle ble forskrekket og talte med hverandre og sa: «Hva er dette for et ord? For med autoritet og kraft befaler han over urene ånder, og de farer ut.»

  • 73%

    6Og da disiplene hørte dette, falt de på sitt ansikt og ble svært redde.

    7Men Jesus kom bort til dem, rørte ved dem og sa: «Reis dere opp, og vær ikke redde!»

  • 32Og de var forundret over hans undervisning, for hans ord var tale med autoritet.

  • 43Og alle ble slått av undring over Guds veldige kraft. Men mens alle undret seg over alt det Jesus gjorde, sa han til disiplene sine:

  • 8Da folkemengden så dette, undret de seg, og priste Gud som hadde gitt mennesker slik makt.

  • 9For både han og alle som var med ham ble slått av undring over fangsten av fiskene som de hadde fått.

  • 1Han begynte igjen å undervise ved sjøen. En stor folkemengde samlet seg rundt ham, så han steg ut i en båt og satte seg i den ute på sjøen; og hele folkemengden stod på land ved sjøen.