Romerbrevet 11:29
For Guds nådegaver og kall kan han ikke angre på.
For Guds nådegaver og kall kan han ikke angre på.
For Guds gaver og kall er uigenkallelige.
For Guds nådegaver og kall kan ikke tas tilbake.
For Gud angrer ikke sine nådegaver og sitt kall.
For Guds gaver og kall er uten anger.
For Guds gaver og hans kallelse kan ikke omgjøres.
For Guds gaver og kall er uten anger.
For Guds nådegaver og kall kan han ikke angre.
For Guds gaver og kall er uten anger.
For Guds nådegaver og kall er ikke angrende.
For Guds gaver og kall er uopphørlige.
For Guds gaver og kall kan ikke omvendes.
For Guds nådegaver og kall kan han ikke angre på.
For Guds nådegaver og kall er uten anger.
for God’s gifts and His calling are irrevocable.
For nådegavene og Guds kall blir ikke tatt tilbake.
Thi Naadegaverne og sit Kald fortryder Gud ikke.
For the gifts and calling of God are without repentance.
For Guds gaver og kall er ugjenkallelige.
For the gifts and calling of God are irrevocable.
For Guds nådegaver og kall er uoppsigelige.
for Guds gaver og kall er uten anger.
For Guds gaver og kall er uten anger.
Fordi Guds nåde og kall kan ikke forandres.
For verely the gyftes and callynge of god are soche that it cannot repent him of them:
For verely the giftes & callynge of God are soch, that it can not repente him of them.
For the giftes and calling of God are without repentance.
For the gyftes and callyng of God, are without repentaunce.
For the gifts and calling of God [are] without repentance.
For the gifts and the calling of God are irrevocable.
for unrepented of `are' the gifts and the calling of God;
For the gifts and the calling of God are not repented of.
For the gifts and the calling of God are not repented of.
Because God's selection and his mercies may not be changed.
For the gifts and the calling of God are irrevocable.
For the gifts and the call of God are irrevocable.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
27For dette er min pakt med dem, når jeg tar bort deres synder.»
28Når det gjelder evangeliet, er de fiender for deres skyld, men når det gjelder utvelgelsen, er de elsket på grunn av fedrene.
30For slik som dere tidligere ikke trodde Gud, men nå har fått barmhjertighet på grunn av deres vantro,
31slik har også de nå vært ulydige, for at også de nå skal få barmhjertighet gjennom den barmhjertighet som er vist dere.
32For Gud har overgitt alle til ulydighet, for at han kunne vise miskunn mot alle.
17Når Gud nå ga dem samme gave som han ga oss da vi kom til tro på Herren Jesus Kristus, hvem var vel jeg at jeg skulle stå imot Gud?»
18Da de hørte dette, tidde de stille og priste Gud, og sa: «Så har Gud altså også gitt hedningene omvendelsen som fører til liv.»
11For barna var ennå ikke født og hadde verken gjort noe godt eller ondt, slik at Guds hensikt med utvelgelse skulle bestå, ikke av gjerninger, men ved ham som kaller,
11For Gud gjør ikke forskjell på folk.
21For hvis Gud ikke sparte de naturlige grenene, så vil han kanskje ikke spare deg heller.
22Legg derfor merke til Guds godhet og strenghet: mot dem som falt, strenghet; men mot deg, godhet, dersom du forblir i hans godhet; ellers vil også du bli hogd av.
23Men også de skal bli podet inn igjen, hvis de ikke fortsetter i sin vantro. For Gud har makt til å pode dem inn på ny.
14Hva skal vi da si? Er Gud urettferdig? Slett ikke!
15For han sier til Moses: «Jeg vil vise nåde mot den jeg vil, og jeg vil vise barmhjertighet mot den jeg vil.»
16Det avhenger altså ikke av den som vil, eller den som løper, men av Gud som viser nåde.
5På samme måte er det også i vår tid blitt igjen en rest som er utvalgt av nåde.
6Men hvis det er av nåde, er det ikke lenger av gjerninger. Ellers blir nåden ikke lenger nåde. Men dersom det er av gjerninger, da er det ikke lenger nåde. Ellers er gjerning ikke lenger gjerning.
7Hva så? Israel har ikke oppnådd det som de søker etter. Men de utvalgte har oppnådd det, og de andre ble forherdet.
8Slik som det står skrevet: «Gud har gitt dem en sløvhets ånd; øyne som ikke kan se, og ører som ikke kan høre, til denne dag.»
15For hvis deres forkastelse er blitt til verdens forsoning, hva annet kan da deres antagelse bli enn liv ut ifra de døde?
11Jeg spør så: Snublet de for å falle helt? På ingen måte! Men ved deres fall er frelsen kommet til hedningene, for å vekke Israel til nidkjærhet.
9han som har frelst oss og kalt oss med et hellig kall, ikke etter våre gjerninger, men etter sin egen hensikt og nåde, som ble gitt oss i Kristus Jesus før verdens tid begynte,
40Gud hadde nemlig noe bedre for oss, for at de ikke skulle fullendes uten oss.
4Eller forakter du rikdommen av Hans godhet og overbærenhet og langmodighet, og vet du ikke at Guds godhet leder deg til omvendelse?
5Men på grunn av ditt harde og ubotferdige hjerte samler du opp vrede til deg selv mot vredens dag og åpenbaringen av Guds rettferdige dom,
1Jeg spør da: Har Gud forkastet sitt folk? På ingen måte! For også jeg er en israelitt, av Abrahams ætt, av Benjamins stamme.
2Gud har ikke forkastet sitt folk som han kjente på forhånd. Vet dere ikke hva Skriften sier om Elia, hvordan han vender seg til Gud mot Israel og sier:
6Men det er ikke slik at Guds ord har slått feil. For ikke alle som stammer fra Israel, er virkelig Israel.
8For av nåde er dere frelst, ved tro, og dette er ikke av dere selv – det er Guds gave.
9Ikke av gjerninger, så ingen skal kunne rose seg.
19Derfor mener jeg at vi ikke skal gjøre det vanskelig for dem av hedningene som vender seg om til Gud.
31uforstandige, upålitelige, uten naturlig hengivenhet, uforsonlige, ubarmhjertige.
4de som er israelitter, som har retten til barnekåret, herligheten, paktene, lovgivningen, gudstjenesten og løftene;
28Og ettersom de ikke fant det verdt å erkjenne Gud, overgav Gud dem til en udugelig tankegang, så de gjør det som ikke sømmer seg.
23og gjorde dette for å kunngjøre sin herlighets rikdom på barmhjertighetens kar, som han forut hadde gjort klar til herlighet,
24oss som han har kalt, ikke bare fra jødene, men også fra hedningene?
3For hva så om noen ikke trodde? Gjør deres vantro Guds trofasthet til intet?
9Herren er ikke sen med å holde sitt løfte, slik noen anser det som senhet; men han har tålmodighet med oss, da han ikke vil at noen skal gå fortapt, men at alle skal komme til omvendelse.
6Slik priser også David det mennesket salig som Gud tilregner rettferdighet uten gjerninger:
10Dere som før ikke var et folk, er nå Guds folk; dere som før ikke hadde fått miskunn, har nå fått miskunn.
15Gud være takk for hans usigelige gave!
33Hvem vil anklage Guds utvalgte? Gud er den som rettferdiggjør.
30Hva skal vi da si? At hedningene, som ikke søkte etter rettferdighet, har oppnådd rettferdighet, nemlig rettferdigheten av tro.
29Eller er Gud bare jødenes Gud? Er han ikke også hedningenes? Jo, også hedningenes.
9For Gud har ikke bestemt oss til vrede, men til å vinne frelse ved vår Herre Jesus Kristus,
9Hva så? Er vi bedre enn dem? Nei, på ingen måte. Vi har jo allerede anklaget både jøder og hedninger, at de alle er under synd.