Romerbrevet 11:15
For hvis deres forkastelse er blitt til verdens forsoning, hva annet kan da deres antagelse bli enn liv ut ifra de døde?
For hvis deres forkastelse er blitt til verdens forsoning, hva annet kan da deres antagelse bli enn liv ut ifra de døde?
For er deres forkastelse en forsoning for verden, hva vil da det at de blir tatt imot, være, om ikke liv fra de døde?
For er deres forkastelse blitt til forsoning for verden, hva vil da det å bli tatt imot være, om ikke liv fra de døde?
For er deres forkastelse blitt til forsoning for verden, hva annet vil det være når de blir tatt imot, enn liv av de døde?
For hvis deres forkastelse er verdens forsoning, hva skal da deres mottakelse være, om ikke liv fra de døde?
For hvis deres avvisning er forsoning for verden, hva er da deres opptakelse, annet enn liv fra de døde?
For hvis deres forkastelse er verdens forsoning, hva skal så deres mottakelse være, annet enn liv fra de døde?
Hvis deres forkastelse er verdens forsoning, hva vil deres antakelse være, om ikke liv av døde?
For om deres forkastelse er verdens forlikelse, hva skal da deres antagelse være, uten liv fra de døde?
For hvis deres forkastelse er til verdens forsoning, hva vil da deres opptagelse være, annet enn liv fra de døde?
For om deres forkastelse er verdens forsoning, hva vil da deres innlemmelse være, annet enn liv av de døde?
For om deres forkastelse er verdens forsoning, hva skal da mottagelsen av dem være, om ikke liv fra de døde?
For hvis deres forkastelse er blitt til verdens forsoning, hva annet kan da deres antagelse bli enn liv ut ifra de døde?
For hvis deres forkastelse er forsoning for verden, hva vil da deres antagelse være, om ikke liv av døde?
For if their rejection brought reconciliation to the world, what will their acceptance be but life from the dead?
For hvis deres forkastelse betyr forsoning for verden, hva vil da deres gjenopptagelse bety annet enn liv fra de døde?
Thi dersom deres Forkastelse er Verdens Forligelse, hvad er deres Antagelse da Andet end Liv af Døde?
For if the casting away of them be the reconciling of the world, what shall the receiving of them be, but life fm the dead?
For hvis det som førte til deres forkastelse ble til verdens forsoning, hva vil da deres mottagelse være, annet enn liv av de døde?
For if their being cast away is the reconciling of the world, what will their acceptance be but life from the dead?
For hvis deres forkastelse er verdens forsoning, hva vil da deres antakelse være annet enn liv fra de døde?
for dersom deres forkastelse er verdens forsoning, hva vil deres gjenopptagelse bli, annet enn liv fra de døde?
For hvis deres forkastelse fører til verdens forlikelse, hva vil deres antakelse bli, om ikke liv fra de døde?
For hvis deres forkastelse betød verdens forsoning, hva vil deres antagelse være, om ikke liv fra de døde?
For yf the castynge awaye of them be the reconcylynge of the worlde: what shall the receavynge of them be but lyfe agayne from deeth?
For yf the losse of them by the recocylinge of the worlde, what were that els, then as yf life were taken of the deed?
For if the casting away of them be the reconciling of the world, what shall the receiuing be, but life from the dead?
For yf the castyng away of them, be the reconcilyng of the worlde: what shall the receauyng of them be, but lyfe from the dead?
For if the casting away of them [be] the reconciling of the world, what [shall] the receiving [of them be], but life from the dead?
For if the rejection of them is the reconciling of the world, what would their acceptance be, but life from the dead?
for if the casting away of them `is' a reconciliation of the world, what the reception -- if not life out of the dead?
For if the casting away of them `is' the reconciling of the world, what `shall' the receiving `of them be', but life from the dead?
For if the casting away of them [is] the reconciling of the world, what [shall] the receiving [of them be], but life from the dead?
For, if by their putting away, the rest of men have been made friends with God, what will their coming back again be, but life from the dead?
For if the rejection of them is the reconciling of the world, what would their acceptance be, but life from the dead?
For if their rejection is the reconciliation of the world, what will their acceptance be but life from the dead?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Jeg spør så: Snublet de for å falle helt? På ingen måte! Men ved deres fall er frelsen kommet til hedningene, for å vekke Israel til nidkjærhet.
12Hvis nå deres fall er blitt verdens rikdom, og deres tap hedningenes rikdom, hvor mye mer skal da ikke deres fylde bli det?
13For jeg taler til dere hedninger; og fordi jeg er hedningenes apostel, setter jeg min tjeneste høyt,
14om jeg på noen måte kan vekke til nidkjærhet dem som er av mitt eget kjøtt og blod, og kanskje frelse noen av dem.
16For dersom førstegrøden er hellig, er også hele deigen hellig; og er roten hellig, er grenene det også.
17Men dersom noen av grenene ble brutt av, og du som var en vill olivengren ble podet inn blant dem og fikk del med dem i roten og sevjen fra oliventreet,
18så ros deg ikke mot grenene. Hvis du roser deg, husk da at det ikke er du som bærer roten, men roten bærer deg.
19Du vil kanskje si: «Grenene ble brutt av for at jeg skulle bli podet inn.»
20Vel, på grunn av vantro ble de avbrukket, og du står ved tro. Bli ikke hovmodig, men frykt!
21For hvis Gud ikke sparte de naturlige grenene, så vil han kanskje ikke spare deg heller.
22Legg derfor merke til Guds godhet og strenghet: mot dem som falt, strenghet; men mot deg, godhet, dersom du forblir i hans godhet; ellers vil også du bli hogd av.
23Men også de skal bli podet inn igjen, hvis de ikke fortsetter i sin vantro. For Gud har makt til å pode dem inn på ny.
24For hvis du ble hogd av fra det oliventreet som av naturen er vilt, og mot naturen er blitt podet inn på et godt oliventre, hvor mye mer skal da de naturlige grenene bli podet inn i sitt eget oliventre?
25For jeg ønsker ikke, brødre, at dere skal være uvitende om denne hemmeligheten, så dere ikke skal bli selvgode: at forherdelse delvis har rammet Israel inntil hedningenes fylde er kommet inn.
26Og slik skal hele Israel bli frelst, som det står skrevet: «Fra Sion skal Befrieren komme, og han skal ta bort ugudelighet fra Jakob.
27For dette er min pakt med dem, når jeg tar bort deres synder.»
28Når det gjelder evangeliet, er de fiender for deres skyld, men når det gjelder utvelgelsen, er de elsket på grunn av fedrene.
29For Guds nådegaver og kall kan han ikke angre på.
30For slik som dere tidligere ikke trodde Gud, men nå har fått barmhjertighet på grunn av deres vantro,
31slik har også de nå vært ulydige, for at også de nå skal få barmhjertighet gjennom den barmhjertighet som er vist dere.
32For Gud har overgitt alle til ulydighet, for at han kunne vise miskunn mot alle.
1Jeg spør da: Har Gud forkastet sitt folk? På ingen måte! For også jeg er en israelitt, av Abrahams ætt, av Benjamins stamme.
2Gud har ikke forkastet sitt folk som han kjente på forhånd. Vet dere ikke hva Skriften sier om Elia, hvordan han vender seg til Gud mot Israel og sier:
5På samme måte er det også i vår tid blitt igjen en rest som er utvalgt av nåde.
6Men hvis det er av nåde, er det ikke lenger av gjerninger. Ellers blir nåden ikke lenger nåde. Men dersom det er av gjerninger, da er det ikke lenger nåde. Ellers er gjerning ikke lenger gjerning.
7Hva så? Israel har ikke oppnådd det som de søker etter. Men de utvalgte har oppnådd det, og de andre ble forherdet.
8Slik som det står skrevet: «Gud har gitt dem en sløvhets ånd; øyne som ikke kan se, og ører som ikke kan høre, til denne dag.»
7Ta derfor imot hverandre, slik Kristus også har tatt imot oss, til Guds ære.
10For om vi, da vi var fiender, ble forlikt med Gud ved hans Sønns død, skal vi enda mer bli frelst ved hans liv, etter at vi nå er blitt forlikt.
11Og ikke bare det, men vi fryder oss også i Gud ved vår Herre Jesus Kristus, gjennom ham som vi nå har mottatt forsoningen ved.
6Hvis noen ikke blir i meg, kastes han ut som en gren og visner; folk samler dem sammen, kaster dem på ilden, og de blir brent.
11Enten det derfor er jeg eller de andre—slik forkynner vi, og slik kom dere til troen.
12Men hvis Kristus forkynnes at han er oppstått fra de døde, hvordan kan noen blant dere si at det ikke finnes noen oppstandelse fra de døde?
29Ellers, hva skal de gjøre som lar seg døpe for de døde? Hvis døde overhodet ikke står opp, hvorfor lar de seg da døpe for døde?
16For hvis de døde ikke står opp, da er Kristus heller ikke oppstanden.
18Da de hørte dette, tidde de stille og priste Gud, og sa: «Så har Gud altså også gitt hedningene omvendelsen som fører til liv.»
35Men noen vil si: Hvordan står de døde opp? Og med hva slags kropp kommer de?
16for de hindrer oss i å tale til hedningene så de kan bli frelst, og slik fyller de alltid opp sine synders mål. Men vreden har nådd dem til det ytterste.
11Men vi tror at vi blir frelst ved Herren Jesu Kristi nåde, på samme måte som de.
11Hvis vi har sådd åndelige goder blant dere, er det da for mye om vi får høste materielle goder fra dere?
22For likesom alle dør i Adam, slik skal også alle bli gjort levende i Kristus.
19Det vil si at Gud var i Kristus og forlikte verden med seg selv, idet han ikke tilregnet dem deres overtredelser, og han har betrodd oss ordet om forlikelsen.
9og for at hedningene skulle ære Gud for hans barmhjertighet, slik det står skrevet: «Derfor vil jeg prise deg blant hedningene og lovsynge ditt navn.»
11om jeg på noe vis kunne nå fram til oppstandelsen fra de døde.
17slik at resten av menneskene kan søke Herren, ja alle hedningfolkene som mitt navn er nevnt over, sier Herren som gjør alt dette.»
27Jesaja roper også ut om Israel: «Selv om Israels barn er tallrike som havets sand, skal bare en rest bli frelst.»
11Men dersom hans Ånd som reiste Jesus opp fra de døde bor i dere, skal han som oppreiste Kristus fra de døde, også gjøre deres dødelige kropper levende ved sin Ånd som bor i dere.
30Hva skal vi da si? At hedningene, som ikke søkte etter rettferdighet, har oppnådd rettferdighet, nemlig rettferdigheten av tro.
15Men slik er det ikke med nådegaven som med overtredelsen. For om mange døde ved den enes overtredelse, så har enda mye mer Guds nåde og gaven, som kom ved nåden fra det ene mennesket Jesus Kristus, blitt rikelig gitt til mange.
18Se på Israel etter kjøttet! Har ikke de som spiser av offerne, del i alteret?