1 Krønikebok 17:2
Da sa Natan til David: Gjør alt som ligger deg på hjertet, for Gud er med deg.
Da sa Natan til David: Gjør alt som ligger deg på hjertet, for Gud er med deg.
Da sa Natan til David: Gjør alt som ligger deg på hjertet; for Gud er med deg.
Natan sa til David: «Gjør alt som ligger deg på hjertet, for Gud er med deg.»
Natan sa til David: Gjør alt som ligger deg på hjertet, for Gud er med deg.
Natan sa til David: 'Gjør alt som ligger deg på hjertet, for Gud er med deg.'
Da sa Natan til David: «Gjør alt som er i ditt hjerte, for Gud er med deg.»
Da sa Natan til David: "Bare gjør det du har lyst til, for Gud er med deg."
Natan sa til David: Gjør alt som ligger på ditt hjerte, for Gud er med deg.
Natan sa til David: Gjør alt det som er i ditt hjerte, for Gud er med deg.
Da sa Natan til David: Gjør alt som ligger deg på hjertet, for Gud er med deg.
Natan svarte David: «Gjør alt som ligger i ditt hjerte, for Gud er med deg.»
Natan sa til David: "Gjør alt som ligger på ditt hjerte, for Gud er med deg."
Nathan replied to David, "Do whatever is in your heart, for God is with you."
Natan svarte David: «Gjør alt som er i ditt hjerte, for Gud er med deg.»
Da sagde Nathan til David: Gjør alt det, som er i dit Hjerte; thi Gud er med dig.
Then Nathan said unto David, Do all that is in thine heart; for God is with thee.
Da sa Natan til David: «Gjør alt som er i ditt hjerte, for Gud er med deg.»
Then Nathan said to David, Do all that is in your heart; for God is with you.
Natan sa til David: Gjør alt som er i ditt hjerte, for Gud er med deg.
Og Natan sa til David: 'Gjør alt som er i ditt hjerte, for Gud er med deg.'
Og Natan sa til David: Gjør alt som er i ditt hjerte, for Gud er med deg.
Og Natan sa til David: Gjør alt som ligger på ditt hjerte, for Gud er med deg.
Nathan saide vnto Dauid: What so euer is in thine hert, that do: for God is with ye.
Then Nathan said to Dauid, Do all that is in thine heart: for God is with thee.
And Nathan sayde vnto Dauid: Do all that is in thyne heart, for God is with thee.
Then Nathan said unto David, Do all that [is] in thine heart; for God [is] with thee.
Nathan said to David, Do all that is in your heart; for God is with you.
and Nathan saith unto David, `All that `is' in thy heart do, for God `is' with thee.'
And Nathan said unto David, Do all that is in thy heart; for God is with thee.
And Nathan said unto David, Do all that is in thy heart; for God is with thee.
And Nathan said to David, Do whatever is in your heart, for God is with you.
Nathan said to David, "Do all that is in your heart; for God is with you."
Nathan said to David,“You should do whatever you have in mind, for God is with you.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Det skjedde da kongen satt i sitt hus, og Herren hadde gitt ham ro fra alle hans fiender rundt om,
2at kongen sa til profeten Natan: Se nå, jeg bor i et hus av sedertre, men Guds ark bor innenfor forheng.
3Og Natan sa til kongen: Gå, gjør alt som er i ditt hjerte, for Herren er med deg.
4Men samme natt kom Herrens ord til Natan, og sa:
5Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Skal du bygge meg et hus å bo i?
15I samsvar med alle disse ordene og i henhold til hele denne visjonen, så talte Natan til David.
16Og kong David kom og satte seg foran Herrens ansikt og sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg så langt?
17Og likevel var dette en liten ting i dine øyne, Gud; for du har også talt om din tjeners hus langt inn i fremtiden, og behandlet meg i samsvar med en manns ære, Herre Gud.
3Samme natt kom Guds ord til Natan og sa:
4Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Du skal ikke bygge meg et hus å bo i.
16Og ditt hus og ditt kongedømme skal bli fast for evig for ditt åsyn; din trone skal være fast for evig.
17Ifølge alle disse ordene, og etter hele denne åpenbaringen, talte Natan til David.
18Så gikk kong David inn og satte seg foran Herren, og sa: Hvem er jeg, Herre Gud? Og hva er mitt hus, siden du har brakt meg så langt?
1Det skjedde mens David satt i sitt hus, at David sa til profeten Natan: Se, jeg bor i et hus av sedertre, men Herrens paktsark er under teltduker.
7Natan sa da til David: Du er mannen. Så sier Herren, Israels Gud: Jeg har salvet deg til konge over Israel, og jeg har utfritt deg fra Sauls hånd.
8Jeg ga deg din herres hus og din herres koner i din favn, og jeg ga deg Israels og Judas hus. Og hvis det hadde vært for lite, ville jeg gitt deg enda mer.
17Og i min far Davids hjerte var det et ønske om å bygge et hus for navnet til Herren, Israels Gud.
18Og Herren sa til min far David: Det var godt at det var i ditt hjerte å bygge et hus for mitt navn.
12For du gjorde det i hemmelighet, men jeg skal gjøre dette foran hele Israel og i fullt dagslys.
13Da sa David til Natan: Jeg har syndet mot Herren. Natan svarte David: Herren har også tatt bort din synd; du skal ikke dø.
1Herren sendte Natan til David. Han kom til ham og sa: Det var to menn i en by; en var rik og den andre var fattig.
7Det var i hjertet til min far David å bygge et hus for Herrens, Israels Guds, navn.
8Men Herren sa til min far David: Fordi det var i ditt hjerte å bygge et hus for mitt navn, gjorde du vel i at du hadde dette på hjertet.
7Våpenbæreren svarte ham: Gjør alt som ligger deg på hjertet. Gjør det du tenker, for jeg er med deg.
22Og mens hun fortsatt snakket med kongen, kom også profeten Natan inn.
23Og de fortalte kongen: Se, Natan profeten er her. Og da han kom inn for kongen, bøyde han seg med ansiktet mot jorden.
24Natan sa: Min herre konge, har du sagt at Adonja skal bli konge etter meg og sitte på min trone?
20Og hva kan David si mer til deg? For du, Herre Gud, kjenner din tjener.
21For din ords skyld, og etter ditt eget hjerte, har du gjort alle disse store ting, for å få din tjener til å kjenne dem.
10David ble stadig sterkere, for Herren, hærskarenes Gud, var med ham.
19Herre, for din tjeners skyld, og etter ditt eget hjerte, har du gjort all denne storhet ved å avsløre alle disse store tingene.
37Jeg vil ta deg, og du skal regjere over alt ditt hjerte ønsker, og du skal være konge over Israel.
38Og det skal skje, hvis du lydig lytter til alt jeg befaler deg, vandrer på mine veier, gjør det som er rett i mine øyne, holder mine lover og forskrifter, slik min tjener David gjorde, da vil jeg være med deg og bygge deg et hus som står fast, som jeg bygget for David, og jeg vil gi Israel til deg.
9Og Herren talte til Gad, Davids seer, og sa:
32Kong David sa: Kall Sadok presten, profeten Natan og Benaja, Jojadas sønn, til meg. Og de kom inn for kongen.
5Da ble Davids sinne sterkt opptent mot mannen, og han sa til Natan: Så sant Herren lever, mannen som har gjort dette skal dø!
4Jonatan sa til David: Hva du enn ønsker, vil jeg gjøre for deg.
11Nå, min sønn, må Herren være med deg så du lykkes og bygger huset for Herren din Gud, slik han har sagt om deg.
14David oppførte seg klokt i alle sine veier; og Herren var med ham.
23La derfor, Herre, det du har talt om din tjener og om hans hus bli grunnfestet for alltid, og gjør som du har sagt.
25For du, min Gud, har åpenbart for din tjener at du vil bygge ham et hus: derfor har din tjener funnet mot i sitt hjerte til å be for deg.
19David gikk opp i henhold til Gads ord, slik Herren hadde befalt.
20David sa til sin sønn Salomo: Vær sterk og modig, og gjør det! Frykt ikke, vær ikke motløs, for Herren Gud, min egen Gud, vil være med deg. Han vil ikke mislykkes med eller forlate deg, inntil alle tjenestene for Herrens hus er fullført.
2Kong David reiste seg og sa: Hør meg, mine brødre og folk: Jeg hadde i mitt hjerte å bygge et hvilested for Herrens paktkiste, og Guds fotstøtte, og jeg hadde forberedt byggingen.
17Herre, Israels Gud, la nå ditt ord bli stadfestet, det du har talt til din tjener David.
7Og David sa til Salomo: Min sønn, jeg hadde selv tenkt å bygge et hus for Herren min Guds navn.
15Natan dro da hjem. Herren slo barnet som Urias kone hadde født for David, og det ble svært sykt.
17Hva deg angår, hvis du vandrer for mitt åsyn som David, din far, vandret, og gjør alt det jeg har befalt deg, og holder mine lover og bud,
18Samuel fortalte ham alt, og skjulte ingenting for ham. Da sa han: 'Det er Herren. La ham gjøre det som er godt i hans øyne.'
24Du som har holdt din pakt med din tjener David, min far, det du lovet ham; du talte med din munn, og ved din hånd har du oppfylt det slik som i dag.