2 Krønikebok 17:4
Men han søkte Herren, sin fars Gud, og fulgte hans bud og gikk ikke etter Israels gjerninger.
Men han søkte Herren, sin fars Gud, og fulgte hans bud og gikk ikke etter Israels gjerninger.
Men han søkte Herren, sin fars Gud, og fulgte hans bud og ikke Israels skikker.
For han søkte sin fars Gud og fulgte hans bud; han gjorde ikke som Israel.
Han søkte sin fars Gud og fulgte hans bud; han gjorde ikke slik Israel gjorde.
Han søkte sin fars Gud og fulgte hans bud i motsetning til Israels handlinger.
Men han søkte Herren, sin fars Gud, og vandret etter hans bud og ikke etter Israels gjerninger.
Men han søkte Herren, sin fars Gud, og han fulgte hans bud, og ikke israelittenes tradisjoner.
Han søkte sin fars Gud og fulgte hans bud, og ikke Israels handlinger.
I stedet søkte han sin fars Gud og fulgte hans bud, i motsetning til Israels gjerninger.
Men han søkte Herren, sin fars Gud, og fulgte hans bud og gikk ikke etter Israels gjerninger.
Men han søkte Herren, sin fars Gud, og vandret etter hans bud, og ikke etter Israels skikker.
Men han søkte sin fars Gud og fulgte hans bud, og ikke Israels gjerninger.
Instead, he sought the God of his father and obeyed His commands rather than following the practices of Israel.
Han søkte sin fars Gud og fulgte hans bud, ikke som Israel gjorde.
Men han søgte sin Faders Gud og vandrede i hans Bud og ikke efter Israels Gjerninger.
But sought to the LORD God of his father, and walked in his commandments, and not after the doings of Israel.
Men han søkte Herren, sin fars Gud, og fulgte hans bud, og ikke Israels gjerninger.
But sought the LORD God of his father, and walked in his commandments, and not after the practices of Israel.
Han søkte sin fars Gud og fulgte hans bud, og ikke de handlingene som Israel utførte.
For han søkte sin fars Gud og fulgte hans bud, ikke etter Israels gjerninger.
Han søkte sin fars Gud og fulgte hans bud, i motsetning til Israels gjerninger.
Men han vendte seg til sin fars Gud og holdt hans lover, og gjorde ikke som Israel gjorde.
but sought to the God of his father, and walked in his commandments, and not after the doings of Israel.
But sought to the LORD God of his father, and walked in his commandments, and not after the doings of Israel.
but the God of his father, & walked in his commaundementes, & not after the workes of Israel:
But sought the Lorde God of his father, and walked in his commandements, and not after the trade of Israel.
But sought the Lorde God of his father, and walked in his commaundementes, and not after the doinges of Israel.
But sought to the [LORD] God of his father, and walked in his commandments, and not after the doings of Israel.
but sought to the God of his father, and walked in his commandments, and not after the doings of Israel.
for to the God of his father he hath sought, and in His commands he hath walked, and not according to the work of Israel.
but sought to the God of his father, and walked in his commandments, and not after the doings of Israel.
but sought to the God of his father, and walked in his commandments, and not after the doings of Israel.
But turning to the God of his father and keeping his laws, and not doing as Israel did.
but sought to the God of his father, and walked in his commandments, and not after the doings of Israel.
but instead sought the God of his ancestors and obeyed his commands, unlike the Israelites.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Herren var med Jehoshaphat fordi han fulgte de første veiene til David, sin far, og søkte ikke til Baalim.
32Han fulgte sin far Asas vei og avvek ikke fra den, og gjorde det som var rett i Herrens øyne.
33Men offerhaugene ble ikke fjernet, for folket hadde ennå ikke vendt hjertene sine til sine fedres Gud.
43Han vandret i alle Asa hans fars veier og vek ikke av, og gjorde det som var rett i Herrens øyne. Likevel ble ikke offerhaugene borte, for folk ofret og brente røkelse der.
44Josjafat gjorde fred med kongen av Israel.
45De øvrige gjerningene til Josjafat, den styrke han viste, og hvordan han kjempet, er de ikke skrevet i Krøniken til kongene i Juda?
2Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, fulgte i sporene etter David, sin forfar, og vek ikke til høyre eller venstre.
2Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, og fulgte i sin forfar Davids fotspor, og vendte ikke av til høyre eller venstre.
4Og han befalte Juda å søke Herren, deres fedres Gud, og å følge loven og budene.
5Derfor befestet Herren kongeriket i hans hånd; og hele Juda ga Jehoshaphat gaver, og han hadde rikelig med rikdom og ære.
6Hans hjerte var opphøyd på Herrens veier, og dessuten fjernet han offerhaugene og lundene fra Juda.
4Og hvis du vil vandre for meg slik din far David vandret, med et oppriktig hjerte og rettskaffenhet, og gjøre alt jeg har befalt deg, og holde mine forskrifter og mine lover,
3Likevel er det funnet gode ting i deg, fordi du har fjernet avgudslunder fra landet og forberedt ditt hjerte til å søke Gud.
4Jehosjafat ble værende i Jerusalem, og han dro ut igjen blant folket fra Beersheba til Efraims fjell, og førte dem tilbake til Herren, deres fedres Gud.
19Også Juda holdt ikke Herrens, deres Guds, bud, men vandret i Israels lover som de hadde laget.
17Hva deg angår, hvis du vandrer for mitt åsyn som David, din far, vandret, og gjør alt det jeg har befalt deg, og holder mine lover og bud,
1Jehoshaphat, sønnen hans, regjerte i hans sted og styrket seg mot Israel.
33Josia fjernet alle avguder fra alle landene som tilhørte Israel, og han fikk alle som var til stede i Israel til å tjene Herren, deres Gud. Så lenge han levde, vendte de seg ikke bort fra å følge Herren, deres fedres Gud.
21Han fulgte i alle sine fars fotspor, tjente de avgudene som hans far hadde tjent, og tilba dem.
22Han forlot Herren, sine fedres Gud, og vandret ikke på Herrens vei.
5Han stolte på Herren Israels Gud; det var ingen som ham blant alle Judas konger, verken før ham eller etter ham.
6Han holdt fast ved Herren og vek ikke fra å følge ham, men holdt hans bud, slik Herren hadde befalt Moses.
4Josjafat sa imidlertid til Israels konge: Spør, jeg ber deg, om Herrens ord i dag.
8Og de fulgte etter de hedenske folkeslagene, som Herren hadde drevet ut for Israels barn, og fra Israels konger som de hadde gjort.
3Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, men ikke som David, sin far. Han handlet i alt slik som Joasj, hans far, hadde gjort.
31Men Jehu tok ikke nøye vare på å leve etter Herrens, Israels Guds, lov av hele sitt hjerte. Han vek ikke bort fra Jeroboams synder, som fikk Israel til å synde.
3Han fulgte alle syndene sin far hadde gjort før ham, og hans hjerte var ikke fullkomment for Herren hans Gud, som Davids hjerte, hans far, hadde vært.
11Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og vendte seg ikke bort fra alle syndene til Jeroboam, sønn av Nebat, som fikk Israel til å synde, men fulgte dem.
2Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, men ikke som sin far eller mor, for han fjernet Baals bilde som hans far hadde laget.
3Og Josjafat ble redd og bestemte seg for å søke Herren. Han utlyste en faste i hele Juda.
12Det kom da et skriv til ham fra profeten Elia som sa: «Så sier Herren, din far Davids Gud: Fordi du ikke har vandret på dine fedre Jehoshafats veier, og ikke i Asas, Judas konges, veier,
5Og Josjafat sa til kongen av Israel: «Søk, ber jeg deg, Herrens ord i dag.»
10Frykten for Herren falt over alle rikene i landene rundt Juda, slik at de ikke førte krig mot Jehoshaphat.
52Han gjorde det onde i Herrens øyne, og fulgte i sin fars og mors vei, og i Jeroboams, Nebats sønns, som fikk Israel til å synde.
3Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, slik som David, hans far, hadde gjort.
61La derfor deres hjerter være fullkomne for Herren vår Gud, til å vandre i hans forskrifter og holde hans bud, som denne dag.
22For Israels barn fulgte alle Jeroboams synder som han gjorde; de fjernet seg ikke fra dem.
20Så hans hjerte ikke stiger over hans brødre, og han ikke vender seg bort fra budene verken til høyre eller til venstre for at han og hans barn kan ha lange dager i sitt rike midt blant Israel.
33Fordi de har forlatt meg og dyrket Astarte, sidonittenes gudinne, Kamosh, moabittenes gud, og Milkom, ammonittenes gud, og ikke vandret på mine veier, gjort det som er rett i mine øyne og holdt mine lover og forskrifter som David, hans far, gjorde.
2Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne og fulgte syndene til Jeroboam, sønn av Nebat, som fikk Israel til å synde. Han vendte seg ikke fra dem.
4Dere skal følge Herren deres Gud, frykte ham, holde hans bud, lyde hans røst, og dere skal tjene ham og holde fast ved ham.
58For at han må bøye våre hjerter mot ham, for å vandre i alle hans veier, og holde hans bud, hans forskrifter og hans dommer, som han befalte våre fedre.
3Og hold Herrens din Guds bud: vandre i hans veier, hold hans lover, bud, regler og vitnesbyrd, som er skrevet i Mose lov, slik at du kan lykkes i alt du gjør og hvor du enn vender deg.
17Men de hørte ikke på sine dommere. De fulgte andre guder som prostituerte, bøyde seg for dem og vendte raskt bort fra den veien deres fedre hadde gått i å adlyde Herrens bud; de gjorde det ikke.
18Josjafat bøyde hodet og ansiktet mot jorden, og hele Juda og Jerusalems innbyggere falt ned for Herren og tilba ham.
41Josjafat, Asa's sønn, begynte å regjere over Juda i det fjerde året av Akab, kongen av Israel.
31Kongen sto på sin plass og gjorde en pakt overfor Herren, om å følge Herren og holde hans bud, vitnesbyrd og forskrifter med hele sitt hjerte og hele sin sjel, for å oppfylle paktens ord som er skrevet i denne boken.
4Men når de i sin nød vendte seg til Herren, Israels Gud, og søkte ham, lot han seg finne av dem.
34Til denne dag følger de sin gamle skikk; de frykter ikke Herren, ei heller følger de hans forskrifter eller regler, eller den lov og påbud Herren ga til Jakobs barn, som han kalte Israel.
9Og han instruerte dem: Slik skal dere gjøre, i frykt for Herren, trofast og med et fullkomment hjerte.