2 Kongebok 14:26

En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

For Herren så Israels nød, at den var meget bitter; det var ingen igjen som var stengt inne eller fri, og ingen som hjalp Israel.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 5 Mos 32:36 : 36 For Herren skal dømme sitt folk, og ombestemme seg angående sine tjenere, når han ser at deres makt er borte, og det er ingen som er fanget eller igjen.
  • 2 Kong 13:4 : 4 Joahaz ba Herren, og Herren hørte ham, for han så Israels undertrykkelse, fordi kongen av Syria undertrykte dem.
  • 2 Mos 3:7 : 7 Og Herren sa: Jeg har sannelig sett elendigheten til mitt folk i Egypt, og jeg har hørt deres rop på grunn av deres slavefogder, for jeg kjenner deres lidelser.
  • 2 Mos 3:9 : 9 Nå, se, nødropet fra Israels barn har kommet opp til meg, og jeg har også sett undertrykkelsen som egypterne utsetter dem for.
  • Sal 106:43-45 : 43 Mange ganger reddet han dem, men de gjorde opprør med sine råd og ble ydmyket for sin synd. 44 Men han la merke til deres nød da han hørte deres rop; 45 han husket sin pakt for deres skyld og angret etter sin store nåde.
  • Jes 63:9 : 9 I all deres nød ble han også rammet, og hans nærværs engel frelste dem: i sin kjærlighet og medfølelse gjenløste han dem; han løftet dem opp og bar dem alle de gamle dager.
  • Dom 10:16 : 16 De fjernet de fremmede gudene fra seg og tjente Herren, og han ble bedrøvet over Israels elendighet.
  • 1 Kong 14:10 : 10 Derfor, se, jeg vil føre ulykke over Jeroboams hus og utslette alle menn der, både de som er inne stengt og de som er frigjort i Israel. Jeg vil feie bort Jeroboams hus som en mann feier bort skitt, til det er borte.
  • 1 Kong 21:21 : 21 Se, jeg vil føre ulykke over deg og eliminere din slekt. Jeg vil utrydde fra Akab enhver mann, både barn og voksne, i Israel.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 27Herren sa ikke at han ville slette ut Israels navn under himmelen, men han frelste dem ved Jeroboam, sønn av Joasjs hånd.

  • 75%

    3Da flammet Herrens vrede opp mot Israel, og han overlot dem i hendene til Hazael, kongen av Syria, og til Benhadad, sønn av Hazael, alle deres dager.

    4Joahaz ba Herren, og Herren hørte ham, for han så Israels undertrykkelse, fordi kongen av Syria undertrykte dem.

    5Og Herren ga Israel en frelser, slik at de slapp unna syriernes hånd, og Israels barn bodde i sine telt som før.

  • 25Han gjenopprettet Israels grense fra inngangen til Hamat til systemet rett i havet i henhold til Herrens ord, Israels Gud, som han talte ved sin tjener Jonas hånd, sønn av Amittai, profeten, som var fra Gat-Hefer.

  • 16De fjernet de fremmede gudene fra seg og tjente Herren, og han ble bedrøvet over Israels elendighet.

  • 20Og Herren forkastet hele Israels ætt, og plaget dem, og overga dem i plyndringsmenns hånd, inntil han kastet dem ut fra sitt åsyn.

  • 14Men se, jeg vil reise mot dere et folk, Israels hus, sier Herren, hærskarenes Gud. De skal plage dere fra inngangen til Hamat til elven i ørkenen.

  • 36For Herren skal dømme sitt folk, og ombestemme seg angående sine tjenere, når han ser at deres makt er borte, og det er ingen som er fanget eller igjen.

  • 17Da sa han: «Jeg så hele Israel spredt over fjellene som sauer uten gjeter. Herren sa: ‘Disse har ingen herre. La dem vende tilbake, hver til sitt hus i fred.’»

  • 16Da sa han: Jeg så hele Israel spredt over fjellene som får uten gjeter. Og Herren sa: De har ingen herre; la derfor enhver vende tilbake til sitt hus i fred.

  • 9Å Israel, du har ødelagt deg selv; men i meg er din hjelp.

  • 5For Israel er ikke blitt forlatt, heller ikke Juda, av sin Gud, av Herren over hærskarene, selv om deres land er fylt med synd mot Israels Hellige.

  • 23Inntil Herren fjernet Israel fra sitt åsyn, som han hadde sagt ved alle sine tjenere, profetene. Så ble Israel ført bort fra sitt eget land til Assyria, hvor de er den dag i dag.

  • 6Israel ble hardt fattige på grunn av midianittene, og Israels barn ropte til Herren.

  • 70%

    11Herren svarte Israels barn: Har jeg ikke frelst dere fra egypterne, amorittene, ammonittene og filisterne?

    12Også sidonierne, amalekittene og maonittene undertrykte dere. Dere ropte til meg, og jeg reddet dere fra deres hånd.

  • 4Men når de i sin nød vendte seg til Herren, Israels Gud, og søkte ham, lot han seg finne av dem.

  • 70%

    14Herrens vrede ble het mot Israel, og han overga dem til angripere som plyndret dem. Han solgte dem til deres fiender rundt omkring, slik at de ikke lenger kunne stå imot sine fiender.

    15Overalt hvor de dro, var Herrens hånd mot dem til det onde, slik Herren hadde sagt og sverget. De var i stor nød.

  • 23Men Herren var nådig mot dem, hadde medlidenhet med dem og brydde seg om dem på grunn av sin pakt med Abraham, Isak og Jakob. Han ville ikke ødelegge dem eller støte dem bort fra sitt nærvær ennå.

  • 9Ammonittene dro også over Jordan for å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims hus, så Israel var hardt presset.

  • 2Så sier Herren: Folket som ble spart fra sverdet, fant nåde i ørkenen; ja, Israel, da jeg førte ham til hvile.

  • 7For slik sier Herren: Syng med glede for Jakob, og rop blant de fremste av nasjonene: Forkynn, pris, og si: Å Herre, frels ditt folk, Israel, det som er igjen.

  • 69%

    14Og Herren skal oppreise en konge over Israel, som skal utslette Jeroboams hus den dagen. Hva? Ja, til og med nå.

    15For Herren skal slå Israel som en sivstang bøyes i vannet. Han skal rykke Israel opp fra dette gode landet som han ga deres fedre, og spre dem videre over elven på grunn av de lundene de lagde, slik at de vekker Herrens vrede.

  • 1For Herren vil ha barmhjertighet med Jakob, og vil igjen velge Israel og gi dem deres eget land. Fremmede skal slutte seg til dem, og de skal holde seg til Jakobs hus.

  • 34Israels barn husket ikke Herren sin Gud, som hadde reddet dem fra alle fiendene rundt dem.

  • 33Slik sier HERREN, hærskarenes Gud; Israels barn og Judas barn ble undertrykt sammen: og alle som tok dem til fange, holdt dem fast; de nektet å la dem gå.

  • 15Herren har tatt bort dine dommer, han har drevet ut din fiende. Israels konge, Herren, er midt iblant deg; du skal ikke mer se noe ondt.

  • 8Du, Israels håp, dets frelser i nødens tid, hvorfor er du som en fremmed i landet og som en reisende som bare stanser for en natt?

  • 42De så, men det var ingen som kunne redde; selv til Herren, men han svarte dem ikke.

  • 44Men han la merke til deres nød da han hørte deres rop;

  • 30Slik reddet Herren Israel den dagen fra egypternes hånd; og Israel så egypterne døde ved havets bredd.

  • 14Er Israel en tjener? Er han født som slave? Hvorfor blir han herjet?

  • 5Herren var som en fiende: han har oppslukt Israel, han har oppslukt alle hennes palasser: han har ødelagt hennes festninger, og har økt klage og sorg i datteren av Juda.

  • 13Da ropte de til Herren i sin nød, og han reddet dem ut av deres trengsler.

  • 14Frykt ikke, du Jakob, en skrøpelig ormekryp, og dere Israeliter; jeg vil hjelpe deg, sier Herren, din forløser, Israels Hellige.

  • 17Når de fattige og trengende søker vann, og det er ingen, og deres tunge tørker bort av tørst, skal jeg, Herren, høre dem; jeg, Israels Gud, vil ikke forlate dem.

  • 12Syrerne forfra, og filisterne bakfra; de skal sluke Israel med gapende munn. Med alt dette er hans vrede ikke vent bort, men hans hånd er fortsatt utstrakt.

  • 54Han har tatt seg av sin tjener Israel og husket på sin barmhjertighet,

  • 3Juda er gått i fangenskap på grunn av undertrykkelse og stor trelldom; hun bor blant hedningene, finner ingen hvile; alle hennes forfølgere har nådd henne mellom trengslene.

  • 8Og Herren ga dem i Israels hånd, som slo dem og jaget dem mot Store Sidon, Misrefot-Majim og dalen Mispeh mot øst, og de slo dem slik at ingen overlevde.

  • 18Derfor ble Herren meget vred på Israel, og fjernet dem fra sitt åsyn: det var ingen igjen, bortsett fra Juda stamme alene.

  • 6For jeg vil ikke lenger ha medlidenhet med landets innbyggere, sier Herren. Men se, jeg vil overgi menneskene, hver i sin nestes hånd og i sin konges hånd, og de skal slå landet, og jeg vil ikke redde dem fra deres hånd.

  • 4Dette er de ord som Herren talte om Israel og om Juda.

  • 27Og han svarte: Dersom Herren ikke hjelper deg, hvorfra skal jeg kunne hjelpe deg? Fra treskeplassen eller fra vinpressen?

  • 7Og vi ropte til Herren, våre fedres Gud, og Herren hørte vår røst og så vår lidelse, vårt slit og vår undertrykkelse.