2 Kongebok 14:26
For Herren så Israels nød, at den var meget bitter; det var ingen igjen som var stengt inne eller fri, og ingen som hjalp Israel.
For Herren så Israels nød, at den var meget bitter; det var ingen igjen som var stengt inne eller fri, og ingen som hjalp Israel.
For Herren så den bitre nøden i Israel: det fantes verken fange eller fri, og det var ingen hjelper for Israel.
For Herren så at Israels nød var svært bitter; det fantes verken bunden eller fri, og det var ingen hjelper for Israel.
For Herren så at Israels nød var svært bitter; det var verken bunden eller fri, og det var ingen som hjalp Israel.
Herren hadde sett Israels store nød, som var meget alvorlig. Det var ingen som kunne hjelpe, ingen fri eller fanget.
For Herren så Israels nød, som var svært bitter. Det var ingen som var innelukket, ingen forlatt, og ingen hjelper for Israel.
For Herren så Israels lidelse, at den var veldig hard; det var ingen som var fanget, ingen forlatt, og ingen hjelper for Israel.
For Herren så Israels nød, som var meget bitter, både de som var igjen og de som var etterlatt, for det var ingen som hjalp Israel.
For Herren så Israels nød, hvordan den var bitter. Det var ingen, verken fri eller fanget, som kunne hjelpe Israel.
For Herren så Israels nød, at den var meget bitter; det var ingen igjen som var stengt inne eller fri, og ingen som hjalp Israel.
For Herren så hvor bittert Israel led, for det var ingen som ble tatt til fange, ingen som var igjen, ingen som kom til deres hjelp.
For Herren så at Israels elendighet var meget bitter; det var ingen som kunne beskytte eller forlate, og ingen hjelper for Israel.
For the LORD saw how bitter the suffering of Israel was; there was no one to help, neither slave nor free.
For Herren hadde sett elendigheten til Israel, som var svært bitter for både slaver og fri menn, og det var ingen hjelper for Israel.
Thi Herren saae Israels Elendighed, som var saare bitter, ja (at baade) den Beholdne var Intet, og den Efterladte var Intet, og (at der var) ingen Hjælper for Israel.
For the LORD saw the affliction of Israel, that it was very bitter: for there was not any shut up, nor any left, nor any helper for Israel.
For Herren så hvor bitter Israels lidelse var; det var ingen fri, og det var ingen igjen, og ingen hjelper for Israel.
For the LORD saw the affliction of Israel, that it was very bitter, for there was no one left free, no help at all for Israel.
For Herren så Israels nød. Den var meget bitter; det var ingen som var bundet eller fri, og ingen som kunne hjelpe Israel.
Herren hadde sett Israels store nød, som var svært bitter, og det var ingen som hjalp eller støttet Israel.
Herren så Israels nød, som var svært bitter; ingen var stengt inne eller fri, og ingen hjalp Israel.
For Herren så Israels store nød, og at det var mange som led, både de som var innesperret og de som var frie, og Israel hadde ingen hjelper.
For the LORDE considered the myserable affliccion of Israel, how that euen they which were shut vp and desolate, were awaye, and that there was no helper in Israel.
For the Lord saw the exceeding bitter affliction of Israel, so that there was none shutte vp, nor any left, neyther yet any that could helpe Israel.
For the Lorde sawe howe that the affliction of Israel was exceeding bytter, insomuch that the prisoned and the forsaken were at an ende, and there was none to helpe Israel.
For the LORD saw the affliction of Israel, [that it was] very bitter: for [there was] not any shut up, nor any left, nor any helper for Israel.
For Yahweh saw the affliction of Israel, that it was very bitter; for there was none shut up nor left at large, neither was there any helper for Israel.
for Jehovah hath seen the affliction of Israel -- very bitter, and there is none restrained, and there is none left, and there is no helper to Israel;
For Jehovah saw the affliction of Israel, that it was very bitter; for there was none shut up nor left at large, neither was there any helper for Israel.
For Jehovah saw the affliction of Israel, that it was very bitter; for there was none shut up nor left at large, neither was there any helper for Israel.
For the Lord saw how bitter was the trouble of Israel, and that everyone was cut off, he who was shut up and he who went free, and that Israel had no helper.
For Yahweh saw the affliction of Israel, that it was very bitter; for there was none shut up nor left at large, neither was there any helper for Israel.
The LORD saw Israel’s intense suffering; everyone was weak and incapacitated and Israel had no deliverer.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
27Herren sa ikke at han ville slette ut Israels navn under himmelen, men han frelste dem ved Jeroboam, sønn av Joasjs hånd.
3Da flammet Herrens vrede opp mot Israel, og han overlot dem i hendene til Hazael, kongen av Syria, og til Benhadad, sønn av Hazael, alle deres dager.
4Joahaz ba Herren, og Herren hørte ham, for han så Israels undertrykkelse, fordi kongen av Syria undertrykte dem.
5Og Herren ga Israel en frelser, slik at de slapp unna syriernes hånd, og Israels barn bodde i sine telt som før.
25Han gjenopprettet Israels grense fra inngangen til Hamat til systemet rett i havet i henhold til Herrens ord, Israels Gud, som han talte ved sin tjener Jonas hånd, sønn av Amittai, profeten, som var fra Gat-Hefer.
16De fjernet de fremmede gudene fra seg og tjente Herren, og han ble bedrøvet over Israels elendighet.
20Og Herren forkastet hele Israels ætt, og plaget dem, og overga dem i plyndringsmenns hånd, inntil han kastet dem ut fra sitt åsyn.
14Men se, jeg vil reise mot dere et folk, Israels hus, sier Herren, hærskarenes Gud. De skal plage dere fra inngangen til Hamat til elven i ørkenen.
36For Herren skal dømme sitt folk, og ombestemme seg angående sine tjenere, når han ser at deres makt er borte, og det er ingen som er fanget eller igjen.
17Da sa han: «Jeg så hele Israel spredt over fjellene som sauer uten gjeter. Herren sa: ‘Disse har ingen herre. La dem vende tilbake, hver til sitt hus i fred.’»
16Da sa han: Jeg så hele Israel spredt over fjellene som får uten gjeter. Og Herren sa: De har ingen herre; la derfor enhver vende tilbake til sitt hus i fred.
9Å Israel, du har ødelagt deg selv; men i meg er din hjelp.
5For Israel er ikke blitt forlatt, heller ikke Juda, av sin Gud, av Herren over hærskarene, selv om deres land er fylt med synd mot Israels Hellige.
23Inntil Herren fjernet Israel fra sitt åsyn, som han hadde sagt ved alle sine tjenere, profetene. Så ble Israel ført bort fra sitt eget land til Assyria, hvor de er den dag i dag.
6Israel ble hardt fattige på grunn av midianittene, og Israels barn ropte til Herren.
11Herren svarte Israels barn: Har jeg ikke frelst dere fra egypterne, amorittene, ammonittene og filisterne?
12Også sidonierne, amalekittene og maonittene undertrykte dere. Dere ropte til meg, og jeg reddet dere fra deres hånd.
4Men når de i sin nød vendte seg til Herren, Israels Gud, og søkte ham, lot han seg finne av dem.
14Herrens vrede ble het mot Israel, og han overga dem til angripere som plyndret dem. Han solgte dem til deres fiender rundt omkring, slik at de ikke lenger kunne stå imot sine fiender.
15Overalt hvor de dro, var Herrens hånd mot dem til det onde, slik Herren hadde sagt og sverget. De var i stor nød.
23Men Herren var nådig mot dem, hadde medlidenhet med dem og brydde seg om dem på grunn av sin pakt med Abraham, Isak og Jakob. Han ville ikke ødelegge dem eller støte dem bort fra sitt nærvær ennå.
9Ammonittene dro også over Jordan for å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims hus, så Israel var hardt presset.
2Så sier Herren: Folket som ble spart fra sverdet, fant nåde i ørkenen; ja, Israel, da jeg førte ham til hvile.
7For slik sier Herren: Syng med glede for Jakob, og rop blant de fremste av nasjonene: Forkynn, pris, og si: Å Herre, frels ditt folk, Israel, det som er igjen.
14Og Herren skal oppreise en konge over Israel, som skal utslette Jeroboams hus den dagen. Hva? Ja, til og med nå.
15For Herren skal slå Israel som en sivstang bøyes i vannet. Han skal rykke Israel opp fra dette gode landet som han ga deres fedre, og spre dem videre over elven på grunn av de lundene de lagde, slik at de vekker Herrens vrede.
1For Herren vil ha barmhjertighet med Jakob, og vil igjen velge Israel og gi dem deres eget land. Fremmede skal slutte seg til dem, og de skal holde seg til Jakobs hus.
34Israels barn husket ikke Herren sin Gud, som hadde reddet dem fra alle fiendene rundt dem.
33Slik sier HERREN, hærskarenes Gud; Israels barn og Judas barn ble undertrykt sammen: og alle som tok dem til fange, holdt dem fast; de nektet å la dem gå.
15Herren har tatt bort dine dommer, han har drevet ut din fiende. Israels konge, Herren, er midt iblant deg; du skal ikke mer se noe ondt.
8Du, Israels håp, dets frelser i nødens tid, hvorfor er du som en fremmed i landet og som en reisende som bare stanser for en natt?
42De så, men det var ingen som kunne redde; selv til Herren, men han svarte dem ikke.
44Men han la merke til deres nød da han hørte deres rop;
30Slik reddet Herren Israel den dagen fra egypternes hånd; og Israel så egypterne døde ved havets bredd.
14Er Israel en tjener? Er han født som slave? Hvorfor blir han herjet?
5Herren var som en fiende: han har oppslukt Israel, han har oppslukt alle hennes palasser: han har ødelagt hennes festninger, og har økt klage og sorg i datteren av Juda.
13Da ropte de til Herren i sin nød, og han reddet dem ut av deres trengsler.
14Frykt ikke, du Jakob, en skrøpelig ormekryp, og dere Israeliter; jeg vil hjelpe deg, sier Herren, din forløser, Israels Hellige.
17Når de fattige og trengende søker vann, og det er ingen, og deres tunge tørker bort av tørst, skal jeg, Herren, høre dem; jeg, Israels Gud, vil ikke forlate dem.
12Syrerne forfra, og filisterne bakfra; de skal sluke Israel med gapende munn. Med alt dette er hans vrede ikke vent bort, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
54Han har tatt seg av sin tjener Israel og husket på sin barmhjertighet,
3Juda er gått i fangenskap på grunn av undertrykkelse og stor trelldom; hun bor blant hedningene, finner ingen hvile; alle hennes forfølgere har nådd henne mellom trengslene.
8Og Herren ga dem i Israels hånd, som slo dem og jaget dem mot Store Sidon, Misrefot-Majim og dalen Mispeh mot øst, og de slo dem slik at ingen overlevde.
18Derfor ble Herren meget vred på Israel, og fjernet dem fra sitt åsyn: det var ingen igjen, bortsett fra Juda stamme alene.
6For jeg vil ikke lenger ha medlidenhet med landets innbyggere, sier Herren. Men se, jeg vil overgi menneskene, hver i sin nestes hånd og i sin konges hånd, og de skal slå landet, og jeg vil ikke redde dem fra deres hånd.
4Dette er de ord som Herren talte om Israel og om Juda.
27Og han svarte: Dersom Herren ikke hjelper deg, hvorfra skal jeg kunne hjelpe deg? Fra treskeplassen eller fra vinpressen?
7Og vi ropte til Herren, våre fedres Gud, og Herren hørte vår røst og så vår lidelse, vårt slit og vår undertrykkelse.