2 Kongebok 8:2
Og kvinnen sto opp og gjorde som gudsmannen hadde sagt. Hun dro med husstanden sin og oppholdt seg i filisternes land i sju år.
Og kvinnen sto opp og gjorde som gudsmannen hadde sagt. Hun dro med husstanden sin og oppholdt seg i filisternes land i sju år.
Kvinnen sto opp og gjorde som Guds mann hadde sagt. Hun dro av sted med husstanden sin og bodde i filisternes land i sju år.
Kvinnen brøt opp og gjorde som Guds mann hadde sagt; hun dro av sted med husstanden sin og slo seg ned som innflytter i filisternes land i sju år.
Kvinnen sto opp og gjorde som Guds mann hadde sagt. Hun dro av sted med sin husstand og bodde i filisternes land i sju år.
Kvinnen sto opp og gjorde slik mannen fra Gud hadde sagt, og hun dro av sted sammen med sitt hus og bodde i Filisternes land i sju år.
Og kvinnen stod opp og gjorde som Guds mann hadde sagt, og dro av sted med sitt hus og slo seg ned i filistrenes land i sju år.
Og kvinnen stod opp og gjorde som Guds mann sa; hun dro med husstanden sin og bodde i filistrenes land i syv år.
Kvinnen gjorde som Guds mann hadde sagt, og dro bort med sin familie. Hun bodde som fremmed blant filisterne i syv år.
Kvinnen reiste seg og gjorde som Guds mann hadde sagt. Hun dro av sted med sitt hus og slo seg ned i filisternes land i sju år.
Og kvinnen sto opp og gjorde som gudsmannen hadde sagt. Hun dro med husstanden sin og oppholdt seg i filisternes land i sju år.
Kvinnen reiste seg og handlet etter profetens ord; og hun dro med sitt hushold og oppholdt seg i filisternes land i syv år.
Kvinnen sto opp og gjorde som gudsmannen hadde sagt. Hun dro av sted med sitt hus og bodde som fremmed i filisternes land i syv år.
So the woman arose and acted according to the word of the man of God. She departed with her household and lived as a foreigner in the land of the Philistines for seven years.
Kvinnen sto opp og gjorde etter Guds manns ord. Hun dro, hun og huset hennes, og bodde i filisternes land i sju år.
Og Qvinden gjorde sig rede og gjorde efter den Guds Mands Ord; og hun drog bort, hun og hendes Huus, og var fremmed i Philisternes Land i syv Aar.
And the woman arose, and did after the saying of the man of God: and she went with her household, and sojourned in the land of the Philistines seven years.
Så kvinnen reiste seg og gjorde som Guds mann hadde sagt. Hun dro av gårde med sin husstand og slo seg ned i filisternes land i sju år.
And the woman arose, and did according to the saying of the man of God: and she went with her household, and stayed in the land of the Philistines for seven years.
Kvinnen sto opp og gjorde som gudsmannen hadde sagt. Hun dro av sted med sin husstand og bodde i filistrenes land i sju år.
Og kvinnen sto opp, og gjorde som Guds mann hadde sagt, og dro, hun og hennes hus, og bodde i filistrenes land i syv år.
Kvinnen stod opp og gjorde som Guds mann hadde sagt. Hun dro bort med sin husstand og bodde i filistrenes land i sju år.
Kvinnen dro av sted og gjorde som Guds mann hadde sagt; hun og hele husstanden bodde i filisternes land i sju år.
And the woman arose, and did according to the word of the man of God; and she went with her household, and sojourned in the land of the Philistines seven years.
The woman gat her vp, and dyd as the man of God sayde, & wente with hir housholde, and was a straunger in the londe of the Philistynes seuen yeare.
And the woman arose, and did after the saying of the man of God, and went both shee and her housholde and soiourned in the lande of the Philistims seuen yeeres.
And the woman arose, and dyd after the saying of the man of God, and went both she and her houshold, & soiourned in the land of the Philistines seue yeres.
And the woman arose, and did after the saying of the man of God: and she went with her household, and sojourned in the land of the Philistines seven years.
The woman arose, and did according to the word of the man of God; and she went with her household, and sojourned in the land of the Philistines seven years.
And the woman riseth, and doth according to the word of the man of God, and goeth, she and her household, and sojourneth in the land of the Philistines seven years.
And the woman arose, and did according to the word of the man of God; and she went with her household, and sojourned in the land of the Philistines seven years.
And the woman arose, and did according to the word of the man of God; and she went with her household, and sojourned in the land of the Philistines seven years.
So the woman got up and did as the man of God said; and she and the people of her house were living in the land of the Philistines for seven years.
The woman arose, and did according to the word of the man of God. She went with her household, and lived in the land of the Philistines seven years.
So the woman did as the prophet said. She and her family went and lived in the land of the Philistines for seven years.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Da de sju årene var gått, kom kvinnen tilbake fra filisternes land. Hun gikk for å klage til kongen over sitt hus og sin jord.
4Kongen snakket med Gehasi, tjeneren til gudsmannen, og sa: «Fortell meg, jeg ber deg, om alle de store tingene Elisa har gjort.»
5Mens han fortalte kongen hvordan han hadde vekket et dødt menneske til live, kom kvinnen hvis sønn han hadde vekket til live og ropte til kongen for sitt hus og sin jord. Da sa Gehasi: «Herre konge, dette er kvinnen, og dette er hennes sønn, som Elisa vekket til live.»
6Da kongen spurte kvinnen, fortalte hun ham. Kongen utnevnte en tjenestemann til henne og sa: «Gi tilbake alt som var hennes, og all avlingen på marken fra den dagen hun forlot landet, helt til nå.»
7Elisa kom til Damaskus mens Ben-Hadad, kongen av Syria, var syk. Det ble fortalt ham at gudsmannen var kommet dit.
1Da talte Elisa til kvinnen, hvis sønn han hadde vekket til live, og sa: «Stå opp, gå bort med husstanden din, og bo som fremmed hvor du kan. For Herren har kalt på en hungersnød; den skal også komme over landet i sju år.»
5Hun forlot ham og lukket døren etter seg og sine sønner, som bar karene til henne, og hun helte i.
6Da karene var fulle, sa hun til sønnen sin: Bring meg enda et kar. Men han svarte: Det er ikke flere kar. Da stanset oljen.
7Hun kom til Guds mann og fortalte det. Han sa: Gå, selg oljen og betal gjelden din, og lev du og dine barn av resten.
8En dag dro Elisja til Sjunem. Der var det en rik kvinne som ba ham inntrengende om å spise. Så ofte han kom forbi, stakk han innom for å spise.
9Hun sa til mannen sin: Se, jeg er nå klar over at dette er en hellig Guds mann som stadig går forbi oss.
15Hun gikk og gjorde som Elia hadde sagt, og både hun, han og hennes husstand hadde mat i lang tid.
12Han sa til Gehasi, sin tjener: Kall inn denne kvinnen fra Sjunem. Når han hadde kalt henne, stod hun foran ham.
13Han sa til ham: Si til henne: Se, du har brydd deg mye for oss. Hva kan vi gjøre for deg? Kan vi tale til kongen eller hærføreren på vegne av deg? Hun svarte: Jeg bor blant mitt eget folk.
14Han sa: Hva skal vi gjøre for henne? Gehasi svarte: Hun har ingen barn, og mannen hennes er gammel.
15Han sa: Kall henne. Han kalte henne, og hun stod i døråpningen.
16Han sa: Neste år på denne tiden skal du holde en sønn i armene. Hun sa: Nei, herre, du Guds mann, ikke bedrag din tjenerinne!
17Kvinnen ble gravid og fødte en sønn på den tiden som Elisja hadde sagt, etter det ni måneder lange svangerskapet.
18Da gutten vokste til, skjedde det at han gikk ut til faren sin, til høstfolkene.
36Han kalte på Gehasi og sa: Kall på kvinnen fra Sjunem. Han kalte henne, og da hun kom til ham, sa han: Ta opp sønnen din.
37Hun gikk inn, falt ned ved føttene hans og bøyde seg til jorden. Så tok hun sønnen sin og gikk ut.
30Men guttens mor sa: Så sant Herren og din sjel lever, jeg vil ikke forlate deg. Da reiste han seg og fulgte henne.
8Da kom Herrens ord til ham og sa:
9Reis deg og gå til Sarepta, som hører til Sidon, og bli der. Jeg har befalt en enke der å forsørge deg.
10Så reiste han seg og dro til Sarepta. Da han kom til byporten, var det en enke som samlet ved der. Han ropte til henne og sa: Kjære, hent litt vann til meg i et kar, så jeg kan få drikke.
1En kvinne av profetenes koner ropte til Elisja og sa: Din tjener, min mann, er død. Du vet at han fryktet Herren. Nå har fordringshaveren kommet for å ta mine to sønner til slaver.
2Elisja sa til henne: Hva kan jeg gjøre for deg? Fortell meg hva du har i huset? Hun svarte: Jeg har ingenting i huset, bare en krukke med olje.
21Hun gikk opp og la ham på Guds manns seng, lukket døren etter seg og gikk ut.
22Hun kalte på mannen sin og sa: Send meg, vær så snill, en av de unge mennene og et esel, så jeg kan løpe til Guds mann og komme tilbake.
23Mannen sa: Hvorfor vil du dra til ham i dag? Det er verken nymåne eller sabbat. Hun svarte: Det skal gå bra.
24Hun salte eselet og sa til tjenestegutten sin: Ri framover, og hold ikke igjen for meg med mindre jeg sier fra.
25Så dro hun av sted til Guds mann på Karmelfjellet. Da Guds mann så henne på avstand, sa han til Gehasi, tjeneren sin: Se, der er kvinnen fra Sjunem.
6Da gjorde hun seg klar til å dra med sine svigerdøtre fra Moabs land, for hun hadde hørt i Moab at Herren hadde gitt sitt folk brød.
7Hun dro da fra stedet hvor hun hadde vært, og hennes to svigerdøtre gikk med henne; de tok veien tilbake til Juda land.
17En tid etter hendte det at sønnen til kvinnen, husets matmor, ble syk. Sykdommen ble så alvorlig at det ikke var pust igjen i ham.
18Da sa hun til Elia: Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Er du kommet for å minne meg om min synd og føre min sønn til døden?
27Men da hun nådde Guds mann på høyden, grep hun om føttene hans. Gehasi kom for å dytte henne bort, men Guds mann sa: La henne være, for hennes sjel er forpint i henne, og Herren har holdt det skjult for meg.
1Herrens ark var i filisternes land i syv måneder.
2Og syrerne hadde dratt ut i flokker og tatt med seg en ung pike som fange fra landet Israel, og hun tjente Naaman's kone.
8Og kongen sa til kvinnen: Gå til ditt hus, jeg vil gi befaling angående deg.
18Da hun så at Rut var fast bestemt på å følge henne, holdt hun opp med å tale til henne.
4Og noen gikk inn og fortalte til sin herre og sa: Slik og slik sa piken fra Israel.
38Han sa: Gå. Og han lot henne dra for to måneder; hun gikk med venninnene sine og sørget over sin jomfrudom på fjellene.
18Hun sa: "La din tjenestekvinne finne nåde for dine øyne." Så gikk hun sin vei, spiste, og ansiktet hennes var ikke lenger trist.
6Da kom kvinnen og fortalte mannen sin: «En mann fra Gud kom til meg, og hans ansikt var som Guds engles ansikt, meget fryktinngytende. Men jeg spurte ham ikke hvor han var fra, og han fortalte meg ikke navnet sitt.»
16Og hun sa til dem: Dra til fjellet, så ikke forfølgerne treffer på dere. Skjul dere der i tre dager, til de har vendt tilbake, og deretter kan dere gå deres vei.
1Da tiden kom for at HERREN skulle ta opp Elia til himmelen i en storm, dro Elia sammen med Elisja fra Gilgal.
2Elia sa til Elisja: «Bli her, jeg ber deg, for HERREN har sendt meg til Betel.» Men Elisja svarte: «Så sant HERREN lever, og så sant du selv lever, jeg vil ikke forlate deg.» Så dro de ned til Betel.
7Og da filistrene hørte at Israels barn hadde samlet seg i Mispa, dro filisternes fyrster opp mot Israel. Og da Israels barn hørte det, ble de redde for filistene.
24Da sa kvinnen til Elia: Nå vet jeg at du virkelig er en Guds mann, og at Herrens ord i din munn er sannhet.