2 Samuelsbok 23:19
Var han ikke den mest ærefulle av de tre? Derfor var han deres kaptein, men han nådde ikke opp til de første tre.
Var han ikke den mest ærefulle av de tre? Derfor var han deres kaptein, men han nådde ikke opp til de første tre.
Var han ikke den mest ærede av de tre? Derfor ble han deres høvding. Likevel nådde han ikke opp til de første tre.
Han var mer æret enn de tretti og ble deres fører, men opp til de tre nådde han ikke.
Han var mer æret enn de tre og ble deres høvding, men til de tre første nådde han ikke.
Han var den mest respekterte av dem, og ble deres leder, men han kom ikke opp til de første tre.
Var han ikke mest æret av de tre? Derfor ble han deres leder: dog nådde han ikke opp til de første tre.
Var han ikke den mest ærefulle av de tre? Derfor var han deres kaptein; men han oppnådde ikke rangen til de første tre.
Var han ikke mer æret enn de? Derfor ble han deres leder, men han nådde ikke opp til de tre første.
Av de tre var han mest ansett og ble deres fører, men til de tre kom han ikke.
Var han ikke den mest ærefulle av de tre? Derfor var han deres kaptein, men han nådde ikke opp til de første tre.
Var han ikke den mest ærefulle av de tre? Derfor ble han deres kaptein, men han kom ikke til å telle blant de aller tre aller fremste.
Han ble æret blant de trettisje, men han kom ikke opp mot de tre; likevel ble han satt over dem.
Was he not held in greater honor than the Three? He became their commander, even though he was not included among them.
Selv om han var mest aktet av de tre og ble deres leder, nådde han likevel ikke opp til de tre.
Var han (ikke) herligere end de Tre? og han var deres Øverste; men han kom ikke nær de (første) Tre.
Was he not most honourable of three? therefore he was their captain: howbeit he attained not unto the first three.
Var han ikke mest æret blant de tre? Derfor ble han kaptein over dem; men han nådde ikke opp til de første tre.
Was he not the most honorable of the three? Therefore he was their captain, however, he did not attain to the first three.
Var han ikke den mest ærefulle blant de tre? Derfor ble han gjort til deres leder, men han oppnådde ikke de [første] tre.
Blant de tre var han mest æret, og han ble deres leder, men han nådde ikke opp til de tre første.
Var han ikke den mest hederlige blant de tre? Derfor ble han gjort til deres leder, men han nådde ikke opp til de første tre.
Var han ikke den edleste av de tretti? Så han ble gjort til deres leder: men han var ikke lik de tre første.
Was he not most honourable of three? therefore he was their captain: howbeit he attained not unto the first three.
& the noblest amonge thre, & was their ruler. But he came not vnto the thre.
For he was most excellent of the three, & was their captaine, but he attained not vnto the first three.
For he was most excellent of the three, and was their captayne: Howbeit he attayned not vnto the first three.
Was he not most honourable of three? therefore he was their captain: howbeit he attained not unto the [first] three.
Wasn't he most honorable of the three? therefore he was made their captain: however he didn't attain to the [first] three.
Of the three is he not the honoured? and he becometh their head; and unto the `first' three he hath not come.
Was he not most honorable of the three? therefore he was made their captain: howbeit he attained not unto the `first' three.
Was he not most honorable of the three? therefore he was made their captain: howbeit he attained not unto the [first] three.
Was he not the noblest of the thirty? so he was made their captain: but he was not equal to the first three.
Wasn't he most honorable of the three? therefore he was made their captain: however he didn't attain to the [first] three.
From the three he was given honor and he became their officer, even though he was not one of the three.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Han sa: Må Gud forby at jeg skulle gjøre dette! Skulle jeg drikke blodet fra disse menn som satte sine liv i fare? For med fare for sine liv hentet de det. Derfor ville han ikke drikke det. Dette gjorde de tre mektige.
20Abisjai, Joabs bror, var høvding for de tre. Han løftet sin spyd mot tre hundre drepte, og han fikk et navn blant de tre.
21Blant de tre ble han mer æret enn de to andre, og han ble deres leder; men til de tre første nådde han ikke opp.
22Benaja, Jehojadas sønn, en modig mann fra Kabseel, som gjorde mange store gjerninger, drepte to løveaktige menn fra Moab. Han gikk også ned i en brønn og drepte en løve en snørik dag.
23Han drepte en egyptisk mann som var fem alen høy. I egypterens hånd var et spyd som en veversbom, men han gikk imot ham med en stav, rev spydet ut av egypterens hånd og drepte ham med hans eget spyd.
24Dette gjorde Benaja, Jehojadas sønn, og han fikk et navn blant de tre mektige.
25Se, han var æret blant de tretti, men nådde ikke opp til de tre første, og David satte ham over sin livvakt.
20Benaia, sønn av Jojada, sønn av en tapper mann fra Kabseel, som hadde utført mange bragder, slo to løvelignende menn av Moab: han gikk også ned og slo en løve i en grop i snøtiden.
21Han slo også en egypter, en stor mann: og egypteren hadde et spyd i hånden; men han gikk ned til ham med en stav, tok spydet fra egypterens hånd, og slo ham med hans eget spyd.
22Disse tingene gjorde Benaia, sønn av Jojada, og hadde et navn blant de tre mektige.
23Han var mer ærefull enn de tretti, men nådde ikke opp til de første tre. Og David satte ham over sin livvakt.
24Asahel, bror til Joab, var en av de tretti; Elhanan, sønn av Dodo fra Betlehem,
16Og de tre mektige menn brøt gjennom filistrenes leir, hentet vann fra brønnen i Betlehem, som var ved porten, og tok det til David: men han ville ikke drikke det, men helte det ut for Herren.
17Og han sa: Være langt fra meg, Herre, at jeg skulle gjøre dette: er ikke dette blodet til mennene som satte sine liv i fare? Derfor ville han ikke drikke det. Disse tingene gjorde de tre mektige menn.
18Abisjai, bror til Joab, sønn av Seruja, var leder blant de tre. Han løftet opp spydet sitt mot tre hundre, og slo dem, og fikk navnet blant de tre.
11Dette er antallet av de sterke mennene David hadde: Jashobeam, en hakmonitt, høvding blant de tre; han løftet sin spyd og drepte tre hundre på en gang.
5Den tredje kaptein for den tredje måneden var Benaja, sønn av Jojada, en fremstående prest, og i hans vakt var det tjuefire tusen.
6Dette er den Benaja som var mektig blant de tretti, og hevet over de tretti; og i hans vakt var Amisabad, hans sønn.
23Joab var over hele Israels hær, og Benaja, sønn av Jojada, var over keretittene og peletittene.
9Eser den første, Obadja den andre, Eliab den tredje,
17Benaja, sønn av Jojada, var overkeretittene og peletittene; og Davids sønner var de nærmeste omkring kongen.
29La det falle over hodet til Joab, og over hele hans fars hus; og la det aldri mangle i Joabs hus noen som har et sår, eller som er spedalsk, eller som holder seg opp med en stav, eller som faller for sverd, eller som mangler brød.
30Slik drepte Joab og hans bror Abisjai Abner fordi han hadde drept deres bror Asahel i kampen ved Gibeon.
29Fra Benjamins barn, Sauls slekt, var det tre tusen; de fleste av dem hadde inntil da støttet Sauls hus.
6David sa: Den som først slår jebusittene, skal bli høvding og hærfører. Joab, Serujas sønn, gikk først opp, og han ble høvding.
3Lederen var Ahieser, så Joasj, sønner av Sjemaa av Gibea; og Jeziel og Pelet, sønner av Asmavet; og Berekja og Jehu av Anatot,
34Etter Ahitofel var Jojada, sønn av Benaja, og Abjatar; og lederen for kongens hær var Joab.
15David sa til Abner: «Er du ikke en modig mann? Og hvem er som deg i Israel? Hvorfor har du da ikke voktet din herre kongen? For en av folket kom inn for å drepe kongen, din herre.
19Hebrons sønner: Jeria den første, Amarja den andre, Jahasiel den tredje og Jekameam den fjerde.
3Kapteinen over femti, den ærede mann, rådgiveren, den dyktige håndverker og den veltalende foredragsholder.
6Men Levi og Benjamin ble ikke talt med blant dem, for kongens ord var avskyelig for Joab.
2David sendte en tredjedel av folket under ledelse av Joab, en tredjedel under ledelse av Abisjai, sønn av Seruja, Joabs bror, og en tredjedel under ledelse av Ittai fra Gat. Og kongen sa til folket: Jeg vil også gå ut med dere.
14Den ellevte kaptein for den ellevte måneden var Benaja, en piratonitt, av Efraims barn, og i hans vakt var det tjuefire tusen.
37For hele folket og hele Israel forstod den dagen at det ikke var kongens vilje å drepe Abner, sønn av Ner.
38Kongen sa til sine tjenere: Vet dere ikke at en prins og en stor mann har falt i dag i Israel?
13Tre av de tretti lederne gikk ned og kom til David i innhøstingstiden til Adullams hule: og filistrenes flokk slo leir i Refa'im-dalen.
23Men David sa: «Slik skal dere ikke gjøre, mine brødre, med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og overgitt den flokken som kom imot oss, i vår hånd.
3Men Joab svarte: Måtte Herren gjøre sitt folk hundre ganger så mange som de er. Men, herre konge, er de ikke alle min herres tjenere? Hvorfor ønsker da min herre dette? Hvorfor skal han bli en årsak til skyld for Israel?
34Dine hender var ikke bundet, dine føtter var ikke i lenker; som en mann faller for onde menn, slik falt du. Og hele folket gråt igjen over ham.
32Og Herren vil bringe hans blod tilbake på hans eget hode, som falt på to menn mer rettferdige og bedre enn ham selv, og drepte dem med sverdet uten at min far David visste det; nemlig Abner, Ners sønn, hærfører over Israel, og Amasa, Jeters sønn, hærfører over Juda.
13Isais tre eldste sønner hadde fulgt Saul i krigen. De tre sønnene som gikk i krigen, var Eliab, den førstefødte, så Abinadab, og den tredje Sjamma.
14David var den yngste. De tre eldste hadde fulgt Saul.
22Da kom Joab og Davids tjenere tilbake etter å ha forfulgt en gruppe, og de hadde med seg mye bytte. Men Abner var ikke hos David i Hebron; han hadde sendt ham bort, og han var dratt i fred.
23Da Joab og hele hæren som fulgte ham, kom, fortalte de Joab: Abner, sønn av Ner, kom til kongen, og han har sendt ham bort, og han er dratt i fred.
18Benaja, sønn av Jojada, hadde kommandoen over keretittene og peletittene, og Davids sønner var prester.
9Etter ham var Eleasar, sønn av Dodo Ahohiten, en av de tre mektige menn med David, da de trosset filistrene som var samlet til kamp, mens Israels menn trakk seg tilbake:
31Men Davids tjenere hadde slått tre hundre og seksti av Benjamins og Abners menn.
8Men presten Sadok, Benaja, sønn av Jojada, profeten Natan, Sjimi, Rei og de mektige mennene som tilhørte David, var ikke med Adonja.
3velg da ut den beste og mest passende av deres herres sønner, sett ham på hans fars trone, og kjemp for deres herres hus.
13Og si til Amasa: Er du ikke av mitt kjøtt og bein? Gud straffe meg, ja enda mer, om du ikke skal være hersjef for meg for alltid i stedet for Joab.»