Amos 7:8
Og Herren sa til meg: Amos, hva ser du? Og jeg sa: En loddsnor. Da sa Herren: Se, jeg vil sette en loddsnor midt i mitt folk Israel: Jeg vil ikke igjen gå forbi dem mer.
Og Herren sa til meg: Amos, hva ser du? Og jeg sa: En loddsnor. Da sa Herren: Se, jeg vil sette en loddsnor midt i mitt folk Israel: Jeg vil ikke igjen gå forbi dem mer.
Og Herren sa til meg: Amos, hva ser du? Jeg sa: En loddsnor. Da sa Herren: Se, jeg setter en loddsnor midt i mitt folk Israel; jeg vil ikke lenger skåne dem.
Da sa Herren til meg: 'Hva ser du, Amos?' Jeg svarte: 'En loddline.' Da sa Herren: 'Se, jeg setter en loddline midt i mitt folk Israel; jeg vil ikke lenger gå dem forbi.'
Herren sa til meg: Hva ser du, Amos? Jeg svarte: Et lodd. Da sa Herren: Se, jeg setter et lodd midt i mitt folk Israel; jeg vil ikke lenger gå forbi dem.
Da sa Herren: 'Se, jeg setter en målesnor blant mitt folk Israel. Jeg vil ikke lenger la deres synder bli uopprettet.'
Og Herren sa til meg: Amos, hva ser du? Og jeg sa: En loddlinje. Da sa Herren: Se, jeg vil sette en loddlinje midt iblant mitt folk Israel. Jeg vil aldri mer gå forbi dem.
Og Herren sa til meg, Amos, hva ser du? Og jeg svarte, Et lod. Da sa Herren, Se, jeg vil sette et lod midt i mitt folk Israel: jeg vil ikke lenger forbigå dem.
Og Herren spurte meg: Hva ser du, Amos? Jeg svarte: En blysnor. Da sa Herren: Se, jeg vil legge en blysnor midt blant mitt folk Israel; jeg vil ikke lenger gå dem forbi.
Og Herren sa til meg: 'Hva ser du, Amos?' Jeg svarte: 'Et lodd.' Da sa Herren: 'Se, jeg setter et lodd midt i mitt folk Israel. Jeg vil ikke lengre tilgi dem.'
Og Herren sa til meg: Amos, hva ser du? Og jeg sa: En loddsnor. Da sa Herren: Se, jeg vil sette en loddsnor midt i mitt folk Israel: Jeg vil ikke igjen gå forbi dem mer.
Og Herren sa til meg: Amos, hva ser du? Og jeg svarte: Et lodd. Da sa Herren: Se, jeg skal sette et lodd midt i mitt folk Israel; jeg vil ikke lenger overse dem.
Herren sa til meg: "Hva ser du, Amos?" Jeg svarte: "Et blylodd." Da sa Herren: "Se, jeg legger blylodd blant mitt folk Israel. Jeg vil ikke lenger se bort fra det."
The Lord asked me, 'What do you see, Amos?' I replied, 'A plumb line.' Then the Lord said, 'I am setting a plumb line among My people Israel. I will no longer spare them.'
Herren spurte meg: "Hva ser du, Amos?" Jeg svarte: "En loddlinje." Da sa Herren: "Se, jeg setter en loddlinje blant mitt folk Israel. Jeg vil ikke lenger tilgi dem."
Og Herren sagde til mig: Hvad seer du, Amos? og jeg sagde: En Blysnor; da sagde Herren: See, jeg vil lægge en Blysnor midt iblandt mit Folk Israel; jeg vil ikke ydermere blive ved at gaae det forbi.
And the LORD said unto me, os, what seest thou? And I said, A plumbline. Then said the Lord, Behold, I will set a plumbline in the midst of my people Israel: I will not again pass by them any more:
Og Herren sa til meg: Amos, hva ser du? Jeg svarte: Et lodd. Da sa Herren: Se, jeg vil sette et lodd midt i mitt folk Israel: Jeg vil ikke tilgi dem lenger.
And the LORD said to me, Amos, what do you see? And I said, A plumbline. Then the Lord said, Behold, I will set a plumbline in the midst of my people Israel: I will not pass by them anymore:
Herren sa til meg: "Amos, hva ser du?" Jeg sa: "Et lodd." Da sa Herren: "Se, jeg vil sette et lodd i midten av mitt folk Israel. Jeg vil ikke lenger gå forbi dem.
og Jehova sier til meg: 'Hva ser du, Amos?' Og jeg sa: 'En loddlinje;' og Herren sa: 'Se, jeg setter en loddlinje i mitt folk Israel, jeg skal ikke overse det lenger.
Og Herren sa til meg: Amos, hva ser du? Jeg svarte: En loddlinje. Da sa Herren: Se, jeg vil sette en loddlinje midt blant mitt folk Israel; jeg vil ikke lenger gå forbi dem.
Og Herren sa til meg: Amos, hva ser du? Og jeg sa: Et lodd. Da sa Herren: Se, jeg vil legge et lodd blant mitt folk Israel; aldri mer skal jeg overse deres synd.
And Jehovah{H3068} said{H559} unto me, Amos,{H5986} what seest{H7200} thou? And I said,{H559} A plumb-line.{H594} Then said{H559} the Lord,{H136} Behold, I will set{H7760} a plumb-line{H594} in the midst{H7130} of my people{H5971} Israel;{H3478} I will not again{H3254} pass by{H5674} them any more;
And the LORD{H3068} said{H559}{(H8799)} unto me, Amos{H5986}, what seest{H7200}{(H8802)} thou? And I said{H559}{(H8799)}, A plumbline{H594}. Then said{H559}{(H8799)} the Lord{H136}, Behold, I will set{H7760}{(H8802)} a plumbline{H594} in the midst{H7130} of my people{H5971} Israel{H3478}: I will not again{H3254}{(H8686)} pass by{H5674}{(H8800)} them any more:
And the LORDE sayde vnto me: Amos, what seist thou? I answered: a masons trowell. Then sayde the LORDE: beholde, I will laye the trowell amoge my people of Israel, and will nomore ouersee them:
And the Lorde saide vnto me, Amos, what seest thou? And I said, A line. Then said the Lord, Beholde, I wil set a line in the middes of my people Israel, and wil passe by them no more.
And the Lorde sayde vnto me, Amos what seest thou? And I sayde, A line. Then sayd the Lorde, Beholde I will set a line in the mids of my people Israel, and wyll passe by them no more.
And the LORD said unto me, Amos, what seest thou? And I said, A plumbline. Then said the Lord, Behold, I will set a plumbline in the midst of my people Israel: I will not again pass by them any more:
Yahweh said to me, "Amos, what do you see?" I said, "A plumb line." Then the Lord said, "Behold, I will set a plumb line in the midst of my people Israel. I will not again pass by them any more.
and Jehovah saith unto me, `What art thou seeing, Amos?' And I say, `A plumb-line;' and the Lord saith: `Lo, I am setting a plumb-line in the midst of My people Israel, I do not add any more to pass over to it.
And Jehovah said unto me, Amos, what seest thou? And I said, A plumb-line. Then said the Lord, Behold, I will set a plumb-line in the midst of my people Israel; I will not again pass by them any more;
And Jehovah said unto me, Amos, what seest thou? And I said, A plumb-line. Then said the Lord, Behold, I will set a plumb-line in the midst of my people Israel; I will not again pass by them any more;
And the Lord said to me, Amos, what do you see? And I said, A weighted line. Then the Lord said, See, I will let down a weighted line among my people Israel; never again will my eyes be shut to their sin:
Yahweh said to me, "Amos, what do you see?" I said, "A plumb line." Then the Lord said, "Behold, I will set a plumb line in the midst of my people Israel. I will not again pass by them any more.
The LORD said to me,“What do you see, Amos?” I said,“Tin.” The Lord then said,“Look, I am about to place tin among my people Israel. I will no longer overlook their sin.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6 Herren angret dette: Dette skal heller ikke skje, sa Herren Gud.
7 Slik viste han meg: og se, Herren stod ved en mur laget med loddsnor, med en loddsnor i hånden.
1 Slik har Herren Gud vist meg: se, en kurv med sommerfrukt.
2 Han sa: Amos, hva ser du? Jeg svarte: En kurv med sommerfrukt. Da sa Herren til meg: Nå er enden kommet for mitt folk Israel; jeg vil ikke gå forbi dem lenger.
9 Og høydene til Isak skal bli ødelagte, og Israels helligdommer skal legges i ruiner; og jeg vil reise meg mot Jeroboams hus med sverdet.
10 Deretter sendte presten Amazja fra Betel til Jeroboam, kongen av Israel, og sa: Amos har sammensverget seg mot deg midt i Israels hus: Landet er ikke i stand til å tåle alle hans ord.
11 For Amos sier: Jeroboam skal dø for sverdet, og Israel skal garantert føres bort i fangenskap fra sitt eget land.
14 Så svarte Amos og sa til Amazja: Jeg var ikke en profet, og heller ikke en profets sønn; men jeg var en hyrde og en sanker av morbærfrukt.
15 Og Herren tok meg mens jeg fulgte flokken, og Herren sa til meg: Gå, profeter til mitt folk Israel.
16 Hør nå derfor Herrens ord. Du sier: Profeter ikke mot Israel, og drypp ikke ord mot Isaks hus.
17 Jeg vil også legge dommen til målestreken, og rettferdighet til loddsnoren: og haglen skal feie bort løgnens tilflukt, og vannet skal oversvømme skjulestedet.
8 Se, Herrens Guds øyne er rettet mot det syndige riket, og jeg vil utslette det fra jordens overflate. Men jeg vil ikke fullstendig ødelegge Jakobs hus, sier Herren.
9 For se, jeg vil gi befaling, og jeg vil sikte Israels hus blant alle nasjoner, slik som korn blir siktet i en sil, men ikke et korn skal falle til jorden.
1 Jeg løftet igjen øynene mine og så, og se, en mann med en målesnor i hånden.
2 Så spurte jeg: Hvor går du? Og han sa til meg: For å måle Jerusalem, for å se hvor bredt og hvor langt det er.
13 Jeg vil strekke over Jerusalem målesnoren som ble brukt på Samaria, og loddet som ble brukt på Akabs hus. Jeg vil tørke ut Jerusalem som en mann tørker en bolle, og snur den opp ned.
1 Dette er ordene til Amos, som var blant gjeterne fra Tekoa, det han så om Israel i dagene til Ussia, kongen av Juda, og i dagene til Jeroboam, sønn av Joasj, kongen av Israel, to år før jordskjelvet.
2 Han sa: Herren skal brøle fra Sion og la sin røst lyde fra Jerusalem; beitemarkene til gjeterne skal sørge, og toppen av Karmel skal visne.
7 da vil jeg utrydde Israel fra landet jeg har gitt dem; og dette huset, som jeg har helliget for mitt navn, vil jeg avvise fra mitt åsyn, og Israel skal bli et ordspråk og en spott blant alle folk.
4 Slik skal du si til ham: Dette sier Herren: Se, det jeg har bygd, vil jeg bryte ned, og det jeg har plantet, vil jeg rive opp, selv hele dette landet.
7 For Herrens, hærskarenes Guds vingård, er Israels hus, og Judas folk er hans kjære plante. Han ventet rettferdighet, men se, undertrykkelse; rettskaffenhet, men se, et skrik.
8 Da kom Herrens ord til meg og sa:
10 Jeg vil også gi et sted til mitt folk Israel, og plante dem, så de kan bo på sitt eget sted og ikke flytte mer; og urettferdige mennesker skal ikke plage dem mer, som før,
1 Herrens ord kom til meg, og sa:
5 Herren talte til meg igjen og sa:
14 Så sier HERREN mot alle mine onde naboer, som berører arven som jeg har gitt mitt folk Israel; Se, jeg vil dra dem ut av deres land, og dra ut Judas hus fra blant dem.
20 da vil jeg røske dem opp ved røttene fra mitt land som jeg har gitt dem, og dette huset, som jeg har helliget for mitt navn, vil jeg kaste bort fra mitt åsyn, og gjøre det til et ordspråk og ett hånord blant alle folk.
21 Dette huset som er så høyt skal være en undring for hver den som går forbi det. Han skal si: Hvorfor har Herren gjort slik med dette land og dette hus?
1 Jeg så Herren stå ved alteret, og han sa: Slå til dørkarmen slik at dørstolpene rister; hogg dem i hodet, alle sammen. Jeg vil slå i hjel den siste av dem med sverdet. De som flykter, skal ikke slippe unna, og de som rømmer, skal ikke reddes.
27 Jeg har satt deg som et tårn og en festning blant mitt folk, slik at du kan kjenne og prøve deres vei.
11 Har dette huset, som er kalt med mitt navn, blitt en røverhule i deres øyne? Se, også jeg har sett det, sier Herren.
2 I Guds syner brakte han meg til Israels land og satte meg på et svært høyt fjell der hvor det var som om det lå en by i sør.
3 Og han førte meg dit, og se, det var en mann med et utseende som bronse, med en linje av lin i hånden og en målerstokk, og han sto i porten.
12 Herrens ord kom igjen til meg, og sa:
4 Mitt øye skal ikke spare deg, heller ikke vil jeg ha medfølelse: men jeg vil gi deg betaling for dine veier, og dine avskyeligheter skal være midt iblant deg; og dere skal vite at jeg er Herren.
8 Herren har besluttet å ødelegge muren til datteren av Sion: han har strukket ut et målebånd, han har ikke trukket sin hånd tilbake fra ødeleggelse: derfor fikk han vollene og muren til å sørge; de har blitt svake sammen.
37 Så sier Herren: Hvis himmelen der oppe kan måles, og jordens grunnvoller granskes nedenfor, da vil jeg også forkaste hele Israels ætt på grunn av alt de har gjort, sier Herren.
8 Igjen kom Herrens ord til meg og sa:
6 For jeg vil sette mine øyne på dem til deres beste, og jeg vil føre dem tilbake til dette landet. Jeg vil bygge dem opp og ikke rive dem ned; jeg vil plante dem og ikke rykke dem opp.
7 Når jeg taler om et folk og om et kongerike, for å rydde bort, rive ned og ødelegge det,
11 Herrens ord kom til meg igjen og sa: Jeremia, hva ser du? Jeg sa: Jeg ser en stav av et mandeltre.
12 Da sa Herren til meg: Du har sett rett; for jeg vil våke over mitt ord for å utføre det.
15 Jeg vil plante dem i deres land, og de skal aldri mer bli rykket opp fra landet jeg har gitt dem, sier Herren din Gud.
9 Jeg vil også opprette et sted for mitt folk Israel, og plante dem, så de kan bo på sitt sted og ikke mer bli forstyrret; onde mennesker skal ikke mer undertrykke dem, som før.
27 Kongen skal sørge, og fyrsten skal være kledd i ødeleggelse, og folkets hender i landet skal bli grepet av forvirring: jeg vil gjøre mot dem etter deres ferd, og etter deres fortjeneste vil jeg dømme dem; og de skal vite at jeg er Herren.
9 Da sa han til meg: Urettferdigheten til Israels hus og Juda er overmåte stor, og landet er fullt av blod, og byen er full av perversjon; for de sier: Herren har forlatt jorden, og Herren ser ikke.
1 Og Herrens ord kom til meg og sa:
28 Og det skal skje, at på samme måte som jeg har holdt øye med dem for å rykke opp, bryte ned, omvelde, ødelegge og plage, slik vil jeg holde øye med dem for å bygge og plante, sier Herren.
1 Dette er ordet som Jesaja, sønn av Amos, fikk om Juda og Jerusalem.
3 Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Endre deres veier og handlinger, så skal jeg la dere bo på dette stedet.