Amos 7:6
Herren angret dette: Dette skal heller ikke skje, sa Herren Gud.
Herren angret dette: Dette skal heller ikke skje, sa Herren Gud.
Da angret Herren dette: Også dette skal ikke skje, sier Herren Gud.
Da angret Herren på dette også. 'Heller ikke dette skal skje,' sa Herren Gud.
Herren angret dette og sa: Også dette skal ikke skje, sa Herren Gud.
Herren angret også på dette. 'Dette vil heller ikke skje,' sa Herren Gud.
Herren angret dette også: Dette skal heller ikke skje, sa Herren Gud.
Herren angret over dette: Dette skal heller ikke skje, sier Herren Gud.
Så angret Herren dette også; dette skal heller ikke skje, sa Herren Gud.
Og Herren angret dette. 'Det skal heller ikke skje,' sa Herren Gud.
Herren angret dette: Dette skal heller ikke skje, sa Herren Gud.
Herren angret dette: Også dette skal ikke skje, sier Herren, Gud.
Herren endret seg også over dette: "Dette skal heller ikke skje," sa Herren Gud.
So the Lord relented concerning this: 'This will not happen either,' said the Lord God.
Herren angret også dette og sa: "Det skal heller ikke skje," sier Herren Gud.
Saa angrede dette Herren; ogsaa det, det skal ikke skee, sagde den Herre Herre.
The LORD repented for this: This also shall not be, saith the Lord GOD.
Herren angret også dette: Det skal heller ikke skje, sier Herren Gud.
The LORD repented for this: This also shall not be, says the Lord GOD.
Herren angret også på dette. "Dette skal heller ikke skje," sier Herren Gud.
Jehova angret dette, 'Det skal heller ikke skje,' sa Herren Jehova.
Herren ombestemte seg med hensyn til dette: Dette skal heller ikke skje, sier Herren Herren.
Så ombestemte Herren seg angående dette og sa: Også dette skal ikke skje.
So the LORDE was merciful therin, and the LORDE God sayde: well, it shal not be.
So the Lord repented for this. This also shal not be, saith the Lord God.
So the Lord repented for this: this also shall not be, sayth the Lorde God.
The LORD repented for this: This also shall not be, saith the Lord GOD.
Yahweh relented concerning this. "This also shall not be," says the Lord Yahweh.
Jehovah hath repented of this, `It also shall not be,' said the Lord Jehovah.
Jehovah repented concerning this: this also shall not be, saith the Lord Jehovah.
Jehovah repented concerning this: this also shall not be, saith the Lord Jehovah.
The Lord, changing his purpose about this, said, And this will not be.
Yahweh relented concerning this. "This also shall not be," says the Lord Yahweh.
The LORD decided not to do this. The Sovereign LORD said,“This will not happen either.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Og det skjedde, da de hadde gjort ende på å ete gresset i landet, at jeg sa: Å Herre Gud, tilgi, jeg ber deg: Hvordan skal Jakob kunne reise seg? For han er liten.
3Herren angret dette: Det skal ikke skje, sa Herren.
4Så viste Herren Gud meg: og se, Herren Gud kalte til å straffe ved ild, og den fortærte det store havdypet og fortærte en del.
5Da sa jeg: Å Herre Gud, stans, jeg ber deg: Hvordan skal Jakob kunne reise seg? For han er liten.
7Så sier Herren Gud: 'Det skal ikke lykkes, det skal ikke skje.'
6Da angret Herren at han hadde skapt mennesket på jorden, og det smerte ham i hjertet.
7Og Herren sa: Jeg vil utslette mennesket som jeg har skapt, fra jordens overflate: både mennesker og dyr, kryp og fugler under himmelen, for jeg angrer at jeg har laget dem.
14Så angret Herren det onde han hadde tenkt å gjøre mot sitt folk.
10Og Gud så deres gjerninger, at de vendte om fra sin onde vei; og Gud angret det onde han hadde sagt han ville gjøre mot dem, og han gjorde det ikke.
14Jeg, Herren, har sagt det: Det skal skje, og jeg vil gjøre det; jeg vil ikke snu, heller ikke spare, heller ikke angre; ifølge dine veier og ifølge dine gjerninger skal de dømme deg, sier Herren Gud.
15Også Herrens ord kom til meg og sa:
27For slik har Herren sagt: Hele landet skal bli øde; likevel vil jeg ikke gjøre fullstendig ende.
28For dette skal jorden sørge, og himmelen der oppe være svart: for jeg har talt det, jeg har bestemt det, og jeg vil ikke angre, heller ikke vil jeg vende meg bort fra det.
11Så sa Herren til meg: Be ikke for dette folke til deres beste.
7Slik viste han meg: og se, Herren stod ved en mur laget med loddsnor, med en loddsnor i hånden.
8Og Herren sa til meg: Amos, hva ser du? Og jeg sa: En loddsnor. Da sa Herren: Se, jeg vil sette en loddsnor midt i mitt folk Israel: Jeg vil ikke igjen gå forbi dem mer.
6Du har forlatt meg, sier Herren, du har gått baklengs. Derfor vil jeg rekke ut min hånd mot deg og ødelegge deg; jeg er lei av å vise nåde.
16Herrens ord kom til meg, og det lød:
29Israels Gud vil ikke lyve eller ombestemme seg, for han er ikke et menneske så han kan angre.
16Derfor be ikke for dette folket, løft ikke opp klagerop eller bønn for dem, heller ikke be til meg: for jeg vil ikke høre deg.
10Og de skal vite at jeg er Herren, og at jeg ikke forgjeves har sagt at jeg skulle gjøre denne onde gjerningen mot dem.
10hvis det gjør det onde i mine øyne, slik at det ikke adlyder min røst, vil jeg angre på det gode som jeg hadde sagt at jeg ville gjøre for dem.
1Herrens ord kom til meg, og sa:
10Hvis dere blir boende i dette landet, da vil jeg bygge dere opp og ikke rive dere ned, og jeg vil plante dere og ikke rykke dere opp, for jeg angrer på det onde jeg har gjort mot dere.
14For så sier Herren, hærskarenes Gud: Som jeg hadde bestemt å straffe dere da deres fedre vakte min vrede, sier Herren, hærskarenes Gud, og jeg ikke angret det,
8hvis det folket jeg har advart vender om fra sin ondskap, vil jeg angre på den straff jeg hadde tenkt å gjøre mot dem.
6For jeg er Herren, jeg forandrer meg ikke; derfor er dere, Jakobs sønner, ikke fortært.
4Mitt øye skal ikke spare deg, heller ikke vil jeg ha medfølelse: men jeg vil gi deg betaling for dine veier, og dine avskyeligheter skal være midt iblant deg; og dere skal vite at jeg er Herren.
13Endre derfor deres veier og deres handlinger, og adlyd Herrens, deres Guds, stemme; og Herren vil angre det onde han har uttalt mot dere.
6«Profeter ikke», sier de til dem som profeterer. De skal ikke profetere til dem, så de ikke må føle skam.
4Slik skal du si til ham: Dette sier Herren: Se, det jeg har bygd, vil jeg bryte ned, og det jeg har plantet, vil jeg rive opp, selv hele dette landet.
4Dessuten skal du si til dem: Slik sier Herren: Skal de falle og ikke reise seg? Skal han vende seg bort og ikke komme tilbake?
9For dette er som Noahs vann for meg: for som jeg har sverget at Noahs vann ikke mer skal oversvømme jorden, så har jeg sverget at jeg ikke skal bli vred på deg, ei heller skjelle på deg.
8Herren Gud har sverget ved seg selv, sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg avskyr Jakobs stolthet og hater hans palasser. Derfor vil jeg overgi byen med alt som er i den.
6For jeg vil ikke lenger ha medlidenhet med landets innbyggere, sier Herren. Men se, jeg vil overgi menneskene, hver i sin nestes hånd og i sin konges hånd, og de skal slå landet, og jeg vil ikke redde dem fra deres hånd.
30Jeg kjenner hans vrede, sier Herren; men det skal ikke bli slik, hans løgner skal ikke få innvirkning.
8Se, Herrens Guds øyne er rettet mot det syndige riket, og jeg vil utslette det fra jordens overflate. Men jeg vil ikke fullstendig ødelegge Jakobs hus, sier Herren.
3Kanskje vil de lytte og vende seg bort fra sin onde vei, så jeg kan angre det onde jeg planlegger å gjøre mot dem på grunn av deres onde handlinger.
37Hvem er den som sier noe, og det skjer, når Herren ikke har befalt det?
19Gud er ikke et menneske, så han skal lyve; heller ikke et menneskesønn, så han skal angre: Har han sagt det, og skal han ikke gjøre det? Eller har han talt, og skal han ikke fullføre det?
28Derfor, si til dem: Så sier Herren Gud: Ingen av mine ord skal bli utsatt lenger, men ordet som jeg har talt skal bli fullført, sier Herren Gud.
1Herrens ord kom også til meg, og sa:
8For dette, ifør dere sæk and klage og hyle, for Herrens sterke vrede har ikke vendt seg bort fra oss.
14Og det ble åpenbart for mine ører av Herren, hærskarenes Gud: «Sannelig, denne synden skal ikke bli utrenset før dere dør,» sier Herren Gud, hærskarenes Gud.
20Derfor, så sier Herren Gud: Se, min vrede og min harme skal utøses over dette stedet, over menneske, og over dyr, og over trærne på marken, og over fruktene av jorden; og det skal brenne, og skal ikke slokkes.
14For Herren vil dømme sitt folk, og han vil få medfølelse med sine tjenere.
1Da sa Herren til meg: Selv om Moses og Samuel sto foran meg, ville jeg likevel ikke ha nåde for dette folket. Kast dem bort fra mitt ansikt og la dem dra av sted.
16Hør nå derfor Herrens ord. Du sier: Profeter ikke mot Israel, og drypp ikke ord mot Isaks hus.