5 Mosebok 9:23
Da Herren sendte dere fra Kades-Barnea og sa: Gå opp og ta landet som jeg har gitt dere; var dere ulydige mot Herrens bud, deres Gud, og trodde ham ikke, og hørte ikke på hans stemme.
Da Herren sendte dere fra Kades-Barnea og sa: Gå opp og ta landet som jeg har gitt dere; var dere ulydige mot Herrens bud, deres Gud, og trodde ham ikke, og hørte ikke på hans stemme.
Og da Herren sendte dere fra Kadesj-Barnea og sa: Dra opp og innta landet som jeg har gitt dere! – da var dere ulydige mot Herren deres Guds bud; dere trodde ham ikke og hørte ikke på hans røst.
Da Herren sendte dere fra Kadesj-Barnia og sa: «Dra opp og ta landet i eie som jeg har gitt dere», var dere ulydige mot Herren deres Guds ord. Dere trodde ham ikke og hørte ikke på hans røst.
Da Herren sendte dere fra Kadesj-Barnea og sa: «Dra opp og ta landet i eie, det jeg har gitt dere,» var dere ulydige mot Herren deres Guds ord; dere trodde ikke på ham og hørte ikke på hans røst.
Da Herren sendte dere fra Kadesj Barnea og sa: 'Gå opp og ta landet som jeg har gitt dere,' trosset dere Herren og stolte ikke på ham.
Og da Herren sendte dere fra Kadesj-Barnea og sa: Gå opp og ta det landet i eie som jeg har gitt dere, gjorde dere opprør mot Herrens, deres Guds bud, og dere trodde ham ikke, heller ikke hørte dere på hans røst.
Likeså da Herren sendte dere fra Kadeshbarnea og sa: Gå opp og ta besittelse av landet som jeg har gitt dere; da gjorde dere opprør mot Herrens bud og trodde ham ikke, og hørte ikke hans stemme.
Da Herren sendte dere fra Kadesh Barnea og sa: 'Gå opp og innta landet jeg har gitt dere,' var dere motstridige mot Herren deres Guds ord, og trodde ikke på ham og hørte ikke på hans stemme.
Og da Herren sendte dere fra Kadesh-Barnea og sa: 'Gå opp og innta landet som jeg har gitt dere,' trosset dere Herrens, deres Guds ord, og trodde ikke på ham og hørte ikke hans røst.
Da Herren sendte dere fra Kades-Barnea og sa: Gå opp og ta landet som jeg har gitt dere; var dere ulydige mot Herrens bud, deres Gud, og trodde ham ikke, og hørte ikke på hans stemme.
Da HERREN sendte dere ut fra Kadeshbarnea med befaling om å gå opp og innta landet han hadde gitt dere, gjorde dere opprør mot hans bud, trodde ikke på ham og lyttet ikke til hans stemme.
Og da Herren sendte dere fra Kadesh Barnea og sa: 'Gå opp og oppnå landet jeg har gitt dere,' opponerte dere mot ypper og Herren, deres Gud, og trodde ham ikke og hørte ikke på hans stemme.
And when the LORD sent you from Kadesh Barnea, saying, 'Go up and take possession of the land I have given you,' you rebelled against the command of the LORD your God. You did not trust him or obey his voice.
Og da Herren sendte dere fra Kadesh-Barnea, sa han: 'Gå opp og ta landet i eie som jeg har gitt dere.' Dere trosset Herrens befaling, deres Guds, og trodde ham ikke og hørte ikke hans røst.
Og da Herren sendte eder fra Kades-Barnea og sagde: Gaaer op og indtager Landet, som jeg haver givet eder, da vare I Herrens eders Guds Mund gjenstridige, og troede ikke paa ham, og hørte ikke paa hans Røst.
Likewise when the LORD sent you from Kash-barnea, saying, Go up and possess the land which I have given you; then ye rebelled against the commandment of the LORD your God, and ye believed him not, nor hearkened to his voice.
Da Herren sendte dere fra Kades-Barnea og sa, 'Gå opp og ta landet i besittelse som jeg har gitt dere,' gjorde dere opprør mot Herrens bud, deres Gud, dere trodde ham ikke og lyttet ikke til hans stemme.
Likewise when the LORD sent you from Kadesh-barnea, saying, Go up and possess the land which I have given you; then you rebelled against the commandment of the LORD your God, and you did not believe him, nor listen to his voice.
Da Herren sendte dere fra Kadesh-Barnea, og sa: Gå opp og besitt landet som jeg har gitt dere; da var dere opprørske mot Herrens Guds bud, og dere trodde ham ikke, og lyttet ikke til hans stemme.
Og da Herren sendte dere fra Kadesh-Barnea og sa: Gå opp og ta landet som jeg har gitt dere, da gjorde dere Herrens ord til skamme og lyttet ikke til Hans røst.
Og da Herren sendte dere fra Kadesj-Barnea, og sa: Gå opp og besitt landet som jeg har gitt dere; da gjorde dere opprør mot Herrens, deres Guds, befaling, og dere trodde ham ikke, heller ikke hørte på hans røst.
Og da Herren sendte dere fra Kadesh-Barnea og sa: Gå opp og ta landet jeg har gitt dere; gikk dere imot Herrens, deres Gud, ordre, hadde ingen tillit til ham, og ville ikke høre på hans stemme.
And when Jehovah{H3068} sent{H7971} you from Kadesh-barnea,{H6947} saying,{H559} Go up{H5927} and possess{H3423} the land{H776} which I have given{H5414} you; then ye rebelled{H4784} against the commandment{H6310} of Jehovah{H3068} your God,{H430} and ye believed{H539} him not, nor hearkened{H8085} to his voice.{H6963}
Likewise when the LORD{H3068} sent{H7971}{(H8800)} you from Kadeshbarnea{H6947}, saying{H559}{(H8800)}, Go up{H5927}{(H8798)} and possess{H3423}{(H8798)} the land{H776} which I have given{H5414}{(H8804)} you; then ye rebelled{H4784}{(H8686)} against the commandment{H6310} of the LORD{H3068} your God{H430}, and ye believed{H539}{(H8689)} him not, nor hearkened{H8085}{(H8804)} to his voice{H6963}.
ad when the Lorde sent you from Cades Bernea sayenge: goo vpp and conquere the lond whiche I haue geuen you, ye disobeyed the mouth of the Lorde youre God, and nether beleued hi nor herkened vnto his voyce.
and wha he sent you from Cades Barnea, and sayde: Go vp, and conquere the londe which I haue geuen you. And ye were disobedient vnto the mouth of the LORDE youre God, and beleued not on him, and herkened not vnto his voyce:
Likewise when the Lord sent you from Kadesh-barnea, saying, Goe vp, and possesse the land which I haue giuen you, then ye rebelled against the commandement of the Lord your God, and beleeued him not, nor hearkened vnto his voyce.
Likewise when the Lorde sent you from Cades Barnea, saying, go vp and possesse the lande which I haue geuen you: you rebelled against the worde of the Lorde your God, and neither beleued him, nor hearkened vnto his voyce.
Likewise when the LORD sent you from Kadeshbarnea, saying, Go up and possess the land which I have given you; then ye rebelled against the commandment of the LORD your God, and ye believed him not, nor hearkened to his voice.
When Yahweh sent you from Kadesh-barnea, saying, Go up and possess the land which I have given you; then you rebelled against the commandment of Yahweh your God, and you didn't believe him, nor listen to his voice.
and in Jehovah's sending you from Kadesh-Barnea, saying, Go up, and possess the land which I have given to you, then ye provoke the mouth of Jehovah your God, and have not given credence to Him, nor hearkened to His voice;
And when Jehovah sent you from Kadesh-barnea, saying, Go up and possess the land which I have given you; then ye rebelled against the commandment of Jehovah your God, and ye believed him not, nor hearkened to his voice.
And when Jehovah sent you from Kadesh-barnea, saying, Go up and possess the land which I have given you; then ye rebelled against the commandment of Jehovah your God, and ye believed him not, nor hearkened to his voice.
And when the Lord sent you from Kadesh-barnea, saying, Go up and take the land which I have given you; you went against the orders of the Lord your God, and had no faith in him, and would not give ear to his voice.
When Yahweh sent you from Kadesh Barnea, saying, "Go up and possess the land which I have given you;" then you rebelled against the commandment of Yahweh your God, and you didn't believe him, nor listen to his voice.
And when he sent you from Kadesh-Barnea and told you,“Go up and possess the land I have given you,” you rebelled against the LORD your God and would neither believe nor obey him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26 Men dere ville ikke dra opp, men var gjenstridige mot Herrens, deres Guds, befaling.
27 Dere klaget i teltene deres og sa: Fordi Herren hatet oss, har han ført oss ut av Egypt for å gi oss i amorittenes hånd, for å utslette oss.
41 Dere svarte meg og sa: Vi har syndet mot Herren, vi vil dra opp og kjempe, slik Herren vår Gud har befalt oss. Så tok hver av dere sine våpen og var klare til å dra opp i fjellet.
42 Herren sa til meg: Si til dem: Gå ikke opp, kjemp ikke, for jeg er ikke med dere, ellers vil dere bli slått av fiendene deres.
43 Jeg talte til dere, men dere hørte ikke, var opprørske mot Herrens befaling og dristet dere til å dra opp i fjellet.
24 Dere har vært opprørske mot Herren fra den dagen jeg kjente dere.
32 Til tross for dette trodde dere ikke på Herren deres Gud,
33 som gikk foran dere på veien, for å finne et sted hvor dere kunne slå leir, om natten i ild for å vise dere veien dere skulle gå, og om dagen i en sky.
34 Herren hørte lyden av ordene deres, ble vred og avla en ed og sa:
22 Og ved Tabera, og ved Massa, og ved Kibrot-Hatta'ava, gjorde dere Herren vred.
7 Hvorfor vil dere demotivere hjertet til Israels barn fra å dra over til landet som Herren har gitt dem?
8 Slik gjorde deres fedre da jeg sendte dem fra Kadesj-Barnea for å se landet.
9 For da de dro opp til dalen Esjkol og så landet, motet de hjertet til Israels barn så de ikke ville dra inn i landet som Herren hadde gitt dem.
7 Husk og glem ikke hvordan du provoserte Herren din Gud til vrede i ørkenen; fra den dag du dro ut av Egypt, til dere kom til dette stedet, har dere vært opprørske mot Herren.
8 Også ved Horeb gjorde dere Herren vred, slik at Herren var så sint på dere at han ville utslette dere.
12 Men Herren sa til Moses og Aron: "Fordi dere ikke trodde på meg og holdt meg hellig for Israels barn, skal dere ikke føre denne forsamlingen inn i det land jeg har gitt dem."
14 For dere trosset min befaling i ørkenen Sin, da menigheten kranglet, ved å ikke hellige meg ved vannet foran deres øyne. Dette er vannet i Meriba i Kadesh i ørkenen Sin.
19 Da vi forlot Horeb, dro vi gjennom hele den store og fryktinngytende ørkenen dere så, på veien til amorittenes fjell, slik Herren vår Gud hadde befalt oss. Vi kom så til Kadesh-Barnea.
20 Jeg sa til dere: Dere har kommet til amorittenes fjell, som Herren vår Gud gir oss.
21 Se, Herren din Gud har lagt landet foran deg: Gå opp og ta det i eie, slik Herren, dine fedres Gud, har sagt til deg. Frykt ikke og bli ikke motløs.
22 Dere kom alle til meg og sa: La oss sende menn foran oss, så de kan utforske landet for oss, og bringe oss tilbake ord om hvilken vei vi bør gå opp, og hvilke byer vi skal komme til.
15 Du gav dem brød fra himmelen til å stille deres sult og lot vann renne fra berget for å slukke deres tørst. Du lovte dem at de skulle gå inn og ta det landet i eie som du hadde sverget å gi dem.
16 Men de og våre fedre handlet hovmodig, gjorde nakken stiv og hørte ikke på dine bud.
17 De nektet å adlyde, og de glemte de under du hadde gjort blant dem. De gjorde nakken stiv og bestemte seg for å vende tilbake til sitt slaveri, men du er en Gud som er villig til å tilgi, nådig og barmhjertig, sen til vrede og full av stor godhet, og du forlot dem ikke.
24 De foraktet det behagelige landet, de trodde ikke på hans ord;
25 men klaget i teltene sine og lyttet ikke til Herrens røst.
37 Også på meg var Herren vred for deres skyld og sa: Heller ikke du skal komme dit.
51 Fordi dere syndet mot meg blant Israels barn ved vannene i Meriba-Kadesj, i Zins ørken; fordi dere ikke helliget meg blant Israels barn.
52 Likevel skal du se landet foran deg; men du skal ikke gå inn i landet som jeg gir Israels barn.
13 Men hvis dere sier: Vi vil ikke bo i dette landet, og ikke lyder Herrens, deres Guds, røst,
23 De kom inn og tok det i eie, men de adlød ikke din røst, og de fulgte ikke din lov; de gjorde ingenting av det du befalte dem å gjøre, derfor har du latt all denne ulykken komme over dem.
45 Dere vendte tilbake og gråt for Herrens åsyn, men Herren hørte ikke deres stemme og lyttet ikke til dere.
18 og likevel må dere i dag vende dere bort fra Herren? Når dere i dag gjør opprør mot Herren, vil han i morgen bli vred på hele Israels menighet.
19 Hvis det land dere har fått er urent, så kom over til det landet som tilhører Herren, hvor Herrens telt står, og ta en eiendom blant oss. Men gjør ikke opprør mot Herren, og gjør ikke opprør mot oss ved å bygge dere et annet alter enn Herrens, vår Guds, alter.
23 de skal sannelig ikke se det landet jeg sverget å gi deres fedre, og ingen av dem som har provosert meg skal se det.
11 Sannelig, ingen av mennene som kom opp fra Egypt, fra tjue år gamle og oppover, skal se landet som jeg sverget å gi til Abraham, Isak og Jakob; fordi de ikke har fulgt meg fullt ut,
10 Og jeg sa til dere: Jeg er Herren deres Gud; frykt ikke amorittenes guder, i hvis land dere bor. Men dere har ikke lystret min røst.»
41 Og Moses sa: Hvorfor utfordrer dere nå Herrens bud? Dette vil ikke lykkes.
26 Men Herren var vred på grunn av dere, og ville ikke høre meg. Og Herren sa til meg: Det er nok for deg; tal ikke mer til meg om denne saken.
29 Deres døde kropper skal falle i denne ørkenen; og alle dere som ble talt, hele deres tall, fra tjue år og oppover, dere som har knurret mot meg,
30 sannelig, dere skal ikke komme inn i det landet som jeg sverget å la dere bo i, unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
12 For de lød ikke Herrens, deres Guds, stemme, men brøt hans pakt, og alt det Moses, Herrens tjener, hadde befalt, hørte de ikke eller gjorde det.
21 Og videre var Herren vred på meg for deres skyld, og sverget at jeg ikke skulle gå over Jordan, og heller ikke skulle gå inn i det gode landet som Herren din Gud gir deg som arvedel.
39 Men våre fedre ville ikke lyde ham; de skjøv ham fra seg, og i sine hjerter vendte de seg tilbake til Egypt,
9 For dere har ennå ikke kommet til hvilen og til den arven som Herren deres Gud gir dere.
26 Likevel var de ulydige og gjorde opprør mot deg, kastet din lov bak sin rygg, drepte dine profeter som vitnet mot dem for å vende dem til deg, og fremprovoserte store utfordringer.
6 For Israels barn vandret i ørkenen i førti år, inntil hele folket, krigerne som kom ut av Egypt, var borte, fordi de ikke adlød Herrens røst. Til dem hadde Herren sverget at han ikke ville la dem se landet, som han hadde sverget til deres fedre å gi oss, et land som flyter med melk og honning.
11 Og Herren sa til Moses: Hvor lenge skal dette folket forakte meg? Og hvor lenge vil de ikke tro på meg, til tross for alle de tegn jeg har gjort blant dem?
9 Bare sett dere ikke opp mot Herren, og vær ikke redd for folket i landet, for de er brød for oss; deres vern er fjernet fra dem, og Herren er med oss: frykt dem ikke.
5 og hva han gjorde for dere i ørkenen, frem til dere kom til dette stedet;